Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres første utstilling


Karris

Recommended Posts

Jeg var 32, og hunden min gjorde fra seg inne i ringen. Jeg var overbevist om at jeg kom til å DØØØ!

Rett før vi var inne hadde enn annen hund av samma rase gjort fra seg. Da sto jeg og små-lo, og sa at: "hahaha...Det der kunne Ronja også funnet på å gjøre!"

Og det gjorde hun så klart. :oops:

(Og det var ikke akkurat noen liten utstilling heller...hehe... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 32, og hunden min gjorde fra seg inne i ringen. Jeg var overbevist om at jeg kom til å DØØØ!

Rett før vi var inne hadde enn annen hund av samma rase gjort fra seg. Da sto jeg og små-lo, og sa at: "hahaha...Det der kunne Ronja også funnet på å gjøre!"

Og det gjorde hun så klart. :oops:

(Og det var ikke akkurat noen liten utstilling heller...hehe... )

:D Hahaha, Dritbra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 32, og hunden min gjorde fra seg inne i ringen. Jeg var overbevist om at jeg kom til å DØØØ!

Rett før vi var inne hadde enn annen hund av samma rase gjort fra seg. Da sto jeg og små-lo, og sa at: "hahaha...Det der kunne Ronja også funnet på å gjøre!"

Og det gjorde hun så klart. :oops:

(Og det var ikke akkurat noen liten utstilling heller...hehe... )

*Knis* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år gammel og stillte Pito på manger...det var både hennes og min første gang :D Gikk faktisk veldig fint! Bortsett fra at jeg entret ringen i joggebukse og joggesko for jeg hadde fått beskjed om å ta på meg klær som var gode å jogge med i ringen :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år gammel og stillte Pito på manger...det var både hennes og min første gang :D Gikk faktisk veldig fint! Bortsett fra at jeg entret ringen i joggebukse og joggesko for jeg hadde fått beskjed om å ta på meg klær som var gode å jogge med i ringen :oops:

Hehe, mange morsomme historier om folks første gang som utstillere! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg var 19 år gammel, første gangen jeg løp i ringen, husker ikke helt hvor gammel jeg var første utstillingen jeg var og så på.

Nå kunne jeg jo vært på utstilling hver helg :-) Veldig koselig med det sosiale, og jeg elsker og vise hund :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 32, og hunden min gjorde fra seg inne i ringen. Jeg var overbevist om at jeg kom til å DØØØ!

Rett før vi var inne hadde enn annen hund av samma rase gjort fra seg. Da sto jeg og små-lo, og sa at: "hahaha...Det der kunne Ronja også funnet på å gjøre!"

Og det gjorde hun så klart. :oops:

(Og det var ikke akkurat noen liten utstilling heller...hehe... )

:D:P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, jeg var 4 år gammel når jeg stilte hund for første gang :oops: :D Det søsteren til Boris på et valpeshow her i Bergen, hvor hun var den eneste valpen, og utstillingen var liten :P Etter det begynte jeg å stille i barn og hund på hver eneste utstilling vi drog på. Først og fremst newfoundlandshunder.. Så ble jeg eldre, og begynte å stille raser fra alle de forskjellige gruppene, både i eksteriør og barn og hund, og nå i JH og eksteriør :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :D

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
    • Berges Hundeassistanse (Kristiansands-området). https://www.hundeassistanse.no/
    • Det er det som er litt trist med valpetiden, de blir så raskt store😄 Her blir det kanskje litt størrelse også, ganske store poter😍 Treningstips for sommeren: start på skiltene i RL, ta ett og ett om gangen. Sånn, trenings-sommeren er i boks😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...