Gå til innhold
Hundesonen.no

Vis meg rosett samlingen din!


ipadda

Recommended Posts

Samlingen på kennelen her er jo gigantisk etterhvert.

Starter med Norsk Vinner slufsene:

IMG_6338.JPG

Disse to har fått hedersplass - sånn at alle kan de se når de kommer på besøk :ahappy:

Championater:

IMG_6346.JPG

Det skal høre til å være en til, men ingen av oss vet hvor den har blitt av.

Oppdretter klasser og BIG plasseringer:

IMG_6348.JPG

BIR:

IMG_6355.JPG

CERT:

IMG_6356.JPG

BIM:

IMG_6357.JPG

Nederst her kan man også se hp sløyfene vi har kjøpt, men det blir egentlig aldri kjøpt inn lengre..

Også Betty sin samling:

IMG_6358.JPG

1.vegg

IMG_6359.JPG

2.vegg

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får vel slenge inn Kita sine også da :ahappy: Ikke så mange som RTL sine, men vi jobber med saken og har stilt i ett år nå :)

Foreløbig er de gjeveste CK'ene :) Håper det vil komme CERT og CACIB nå som ho går over i UH :)

Begynner å bli trangt om plassen på den tavla, kjøpe større :)

RosettenetilKita.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er samlingen vår etter hun gikk over til junior (valperosettene er pakket ned. Men innebar 4 BIR og 1 BIG3) Mangler par CK der. Har ikke giddi å kjøpt Ck'ene bestandig de gangene hun har tatt cert :ahappy: Håper vi får fyllt opp veggen litt mer utover sommeren :)

Er mest stolt over caciben og NKK certet. .Og selvfølgelig Crufts kvalifiseringen :)

26042010175404K39L31tiMmq1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat pakket ned samlingen før flytting men den inneholder 5 CK (3 fra NKK), 1 CERT (NKK), 1 Cacib, 1 res. Cacib og 1 BIR (NKK) BIR rosetten er jeg mest stolt over der Marco vant på NKK Drammen i fjor for Marja Talvitie, rasespesialist som er president for den finske lapphund klubben i Finland og selv har drevet noe oppdrett med rasen og har kjent rasen siden den fikk sin egen rasestandard. Akkurat den sløyfa er jeg enormt stolt over... og på den utstillinge ble det delt ut både flere 3.premier og 0.premier! Sånn utseendemessig så synes jeg at res.Caciben er finest :ahappy:

Ellers så skulle jeg også hatt 4 HP'er i samlingen, men de har jeg ikke kjøpt. Og fra valp har vi 2 stk BIM, men de gidder jeg ikke å ha oppe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mine sløyfer da... Eller, de to siste bildene inneholder mine sløyfer (betty sine) de andre er jo sånn som Helene har samlet opp igjennom noen år. Men alt er fra Gårdshund da, ingen juksing med de forrige hundene her nei :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Her er vår lille samling:

sloyfer.JPG

Ikke så imponerende, men så drar vi heller ikke på så mange utstillinger pr år. Ser faktisk at det mangler noen der da, Zuma sitt siste cert+cacib+bir+championat fra NKK Trøndelag'09, samt 2 res.cacib og cert+championatrosetten til BlÅndi :ahappy: Har mange HP som ikke henger der også og CK har vi sluttet å kjøpe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da bare en hunde rosett. Men kun for moro skyld slenger jeg med to av mine større katterosetter (har en hel pose liggendes et sted, men kun noen få oppe). Jeg la faktisk merke til at det er STOR forskjell på katterosett og hunderosett, må vel innrømme at de til kattene er større og finere (nå tenker jeg på vanlig utstilling og ikke BIS sløyfer). :ahappy:

001.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da bare en hunde rosett. Men kun for moro skyld slenger jeg med to av mine større katterosetter (har en hel pose liggendes et sted, men kun noen få oppe). Jeg la faktisk merke til at det er STOR forskjell på katterosett og hunderosett, må vel innrømme at de til kattene er større og finere (nå tenker jeg på vanlig utstilling og ikke BIS sløyfer). :ahappy:

001.jpg

Men så er det også en valperosett på bildet ditt da. Valperosetter eller rosetter fra små hundeklubber er ofte mindre. Ut i fra bildet ditt syntes jeg katte rosettene lignet veldig mye på nkk sine jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så er det også en valperosett på bildet ditt da. Valperosetter eller rosetter fra små hundeklubber er ofte mindre. Ut i fra bildet ditt syntes jeg katte rosettene lignet veldig mye på nkk sine jeg da.

hehe, ok..jeg viste jo ikke det. Tenkte liksom bare "jøss så liten?" når jeg fikk den :ahappy: Men slike sløyfer får man uansett hvor liten utstillingen er, men såklart, på katteutstilling er alle utstillinger offesielle/NRR utstilling. Men det spørs helt på hvilken klubb som arrangerer, i forhold til utsenne på de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en skikkelig opprydning/omøblering hvor jeg plukka ned alle rosettene.

har begynt å henge opp, men så gikk jeg tom for plass. :ahappy::)

Har 3 bananesker på loftet med Cert, CK, Cacib, BIR, BIM rosetter.

Her er da noen av de få jeg hang opp igjen:

Dette er de gjeveste

DSC03194.jpg

Fra Spesialutstilling.: Internasjonal Ch (Finland) Beste Handler, Beste bevegelser, Beste unghund, Beste bevegelser, BIM, Beste hode og en NKK BIG4.

DSC03197.jpg

BIR, BIS Veteran og 4 BIG (pluss noen av pokalene)

DSC03200.jpg

Svenske Ch diplomer og Finsk Ch diplom (Med rosettene for de resektive utstillingene hvor vi fikk titlene. Ser at BIM rosetten og BIR rosetten fra Sverige mangler på begge to)

DSC03206.jpg

Diverse BIG, 2BIG, 3BIG og ResverveBIG og BIS valp rosetten) Hang disse opp fort og gæli, men har en bunke til med div BIG rosetter liggende i en haug på soverommet. Må bare planlegge litt hvor de skal henges opp.

DSC03210.jpg

BIR og BIR veteran fra Søndagen og BIS2 Veteran fra Lørdagen i Stange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrytevegg nr. 1, på soverommet mitt. Her er de så langt gjeveste og peneste rosettene, samt sølvhunden til Saeta fra utstillingskonkurransen 2009.

Fra venstre mot høyre: 2 BIS voksen (1 år gammel), Finsk juniorvinner og Finsk vinner 2009, Nordisk juniorvinner og Nordisk vinner 2009, BIS valp, BIS valp, 3 BIS valp i Sverige, BIS valp og reserve Festivalvinner (alle disse Tíbrá sine), Årets unghund 2008 (Villa), Championat i Sverige, Danmark og Norge (Saeta) og klassevinnersløyfen fra Crufts (Tíbrá igjen). Under sees sølvhunden og premiekortet fra Crufts ved siden av noen av yndlingsbøkene mine :wub:

2010-04-26101.jpg

Også på soverommet, oppå kommoden min, flesteparten av disse ble vunnet i fjor. Der jeg kan unngå pokaler gjør jeg det, men de jeg har må liksom vises fram da :)

2010-04-26103.jpg

Skryteveggen i stua. Mangler noe som ikke er pakket opp etter flytting, derav minst 3 cacib (siden Saeta har 5 og Villa 1). Syns ikke det er verst av 3 hunder i løpet av 4 år! Alle deltagerrosetter er fjernet og CK har jeg ikke kjøpt de 2 siste årene..

2010-04-26102.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gjeveste rosett er en CK (pluss 2 førstepremier der alle som kommer blir dritimponert og tror jeg har vunnet hele sjiten. Har sluttet å forklare utstillingsreglene :wub: ) :D synes det er kjempestas jeg, men skjønner jo at den kanskje ikke når helt opp når jeg ser disse samlingene. Men satser på noe nasjonalfarget etterhvert, minst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange imponerende samlinger her gitt! :wub:

Jepp, derfor er det kanskje på tide med et bilde fra noen av oss "dødelige" også, hehe...

Her er de få jeg har oppe på rommet mitt;

rosetter.jpg

CK og HP har blitt pælma i en boks. Det går bare ikke å kjøpe/spare på de om man stiller jevnlig. Skal gjøre plass til en eventuell grønn og rød med tiden (om den kommer) utenom disse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...