Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavl?


dropsen88

Recommended Posts

Vi har vel i utgangspunkte gått å trodd at det ikke er noe innavl med mopsen vår. For vi hadde ikke goe greie på stamtavle osv når vi kjøpte, fikk vite at det ikke var noe spesielt gale. Men nå i ettertid har vi funnet ut at 4 generasjoner bak er det noe innavl.. Det tilsvarte 1,416 %

Har dette mye å si for oss som vil parre han vekk? Er det veldig mye, og negativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg synes ikke at en innavlsgrad på 1,416% er mye. Min raseklubb anbefaler max 3% som innavlsgrad. Men man må jo se på videre bak hunden også og ikke se seg blindt på akkurat det kullet.

F.eks. vår eldste tispe har en innavlsgrad på ca 1,9% mens begge våre kull (hvor hun er mamma) har grad på 0%. Så jeg synes det er viktig at man ikke ser seg blind å de generasjonene som vises på stamtavla men også videre bakover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv ei bikkje med 6% eller 12% innavl (alt etter hvor mange ledd bakover du ser) Så jeg synst ikke det var så mye du hadde på din, men så er kjent at beaglen har en del innavl. Så kanskje det du har på din tilsvarer mye for din rase?

Personlig tror ikke 1% er så mye, men så har ikke jeg mye peiling på slikt. Du får sikkert bedre og mer utfyllende svar av andre. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Kullsøsken har 50% slektskap, så innavlskoeffesienten blir 25 (innavlsgraden på avkommet).

Jeg vet ikke om det er foreldredyras slektskap eller innavlskoeffesienten NKK snakker om? Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullsøsken har 50% slektskap, så innavlskoeffesienten blir 25 (innavlsgraden på avkommet).

Jeg vet ikke om det er foreldredyras slektskap eller innavlskoeffesienten NKK snakker om? Noen som vet?

Nkk snakker om innavlskoeffisienten. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her og klør meg litt i hodet og prøver å forstå tallene deres her. Beklager om jeg spør skikkelig dumt her (er litt syk så om det er superteit så kommer jeg til å skylde på det! *advare* :whistle: ), men kan noen forklare meg hvordan denne innavlsgraden regnes ut? Kullsøsken vil vel komme fra nøyaktig samme genpol, burde ikke denne være 100% da? Og hva er forskjellen på slektskap og inavlskoeffisient?

Om helsøsken fikk barn og disse fikk barn igjen og disse barn igjen osv (det er da man ender opp med "ting" fra Wrong turn og sånt! :blink: ), vil da denne innavlsgraden forandres eller forbli den samme, siden alt i utgangspkt kom fra samme gener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullsøsken har kun samme foreldre, bak foreldrene kan det være helt forskjellige hunder.

Men jeg skjønner ikke noe mer enn det da :blink:

Hehe, har ikke foreldrene de samme foreldrene da...?? Neeeeh, jeg skjønner ikke enda jeg... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, har ikke foreldrene de samme foreldrene da...?? Neeeeh, jeg skjønner ikke enda jeg... :whistle:

Ikke med mindre foreldrene også er søsken. :blink:

Kullsøsken blir brukt i avl, de har samme foreldre. Men, bak foreldrene kan det være helt ulike hunder som det ble sagt. Min hannhund har en innavlkoeffisient på 1,184 på 5 generasjoner. Han og ev kullsøster ville fått innavlsgrad på 25,391 på 5 generasjoner. Faren og moren gir 12,5 hver. Bak der igjen er det en tipp-tipp oldemor som er felles. Hun gir 0,391 (er å finne 4 ganger som tipp-tipp oldemor). Ellers er det helt ulike hunder bak foreldrene til dette kullet.

Og hvilke gener som nedarves varierer jo fra hund til hund i kullet, de får jo ikke de nøyaktig samme genene.

Edit: la til litt. Vet ikke om det ble mer forståelig nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke med mindre foreldrene også er søsken. :P

Kullsøsken blir brukt i avl, de har samme foreldre. Men, bak foreldrene kan det være helt ulike hunder som det ble sagt. Min hannhund har en innavlkoeffisient på 1,184 på 5 generasjoner. Han og ev kullsøster ville fått innavlsgrad på 25,391 på 5 generasjoner. Faren og moren gir 12,5 hver. Bak der igjen er det en tipp-tipp oldemor som er felles. Hun gir 0,391 (er å finne 4 ganger som tipp-tipp oldemor). Ellers er det helt ulike hunder bak foreldrene til dette kullet.

Og hvilke gener som nedarves varierer jo fra hund til hund i kullet, de får jo ikke de nøyaktig samme genene.

Edit: la til litt. Vet ikke om det ble mer forståelig nå?

Mejaaaeeei... ehe... tror jeg er tungnem! Hva hvis de HAR det da, altså samme foreldre. Om man parrer helsøsken så vil jo disse ha nøyaktig samme foreldre. Besteforeldrene vil jo også være de samme, samme med oldeforeldre osv bakover. Nødvendigvis. Er ikke disse valpene fullstendig i slekt med hverandre? Har de bare 50% samme genpol selv om de kom ut samme sted, samtidig...? Hva om disse to helsøsknene ble parret, ville avkommet også ha like mye gener til felles eller ville det vannes ut likevel?

Hvis søsken hadde nøyaktig samme gener, så ville jo alle sett like ut :lol:

Gener

Ja, det er et av livets store mysterier det der! :blink: Hvorfor er jeg og min søster så ulike? Men hvordan VET man hvor stor del felles gener man får? Kunne man ikke fått tilfeldig mengde likt...? Men er det sånn at helsøsken har 50% like gener da...? *klø seg litt mer i hodet* Vil da min halvsøster og jeg ha 25%...? Og ville det blitt like mye om jeg og min bror fikk et barn (hmmm... dette ble skikkelig creepy når det ikke ble hunder lengre... *grøsse*)?

Okei, ser selv at jeg spør dumt her (men liker ikke å skjønne... :aww: ), men jeg er altså syk og har dumhetsalibi! Nemmli'! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullsøsken har 50% slektskap, så innavlskoeffesienten blir 25 (innavlsgraden på avkommet).

Sitter her og klør meg litt i hodet og prøver å forstå tallene deres her. Beklager om jeg spør skikkelig dumt her (er litt syk så om det er superteit så kommer jeg til å skylde på det! *advare* :whistle: ), men kan noen forklare meg hvordan denne innavlsgraden regnes ut? Kullsøsken vil vel komme fra nøyaktig samme genpol, burde ikke denne være 100% da? Og hva er forskjellen på slektskap og inavlskoeffisient?

Om helsøsken fikk barn og disse fikk barn igjen og disse barn igjen osv (det er da man ender opp med "ting" fra Wrong turn og sånt! :blink: ), vil da denne innavlsgraden forandres eller forbli den samme, siden alt i utgangspkt kom fra samme gener?

Søsken har 50% slektskap, dvs de har halvt om halvt av gener fra begge foreldrene. Men ikke nøyaktig de SAMME genene. Derfor vil de da få en innavlsprosent på 25 % . Om man parrer disse søsknenes avkom med hverandre igjen, vil selvsagt innavlsprosenten øke, for de får dobbelt opp av den samme genpoolen igjen. Og slik fortsetter det til det blir en innavlsdepresjon og hundene blir sterile eller valpenen rett og slett dør i mors liv. Det er derfor det er så viktig å se lengst mulig bakover i en stamtavle når man sjekker for innavl, for to hunder med innavlsprosent på 25 hver kan få avkom med 0 DERSOM de ikke har en eneste hund felles i stamtavla BAKOVER! Og er denne valpen med 0 da verdt å avle videre på? Den har da dobbelt sett med innavl i "gave" fra foreldrene, selv om dens egen prosent er 0..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mejaaaeeei... ehe... tror jeg er tungnem! Hva hvis de HAR det da, altså samme foreldre. Om man parrer helsøsken så vil jo disse ha nøyaktig samme foreldre. Besteforeldrene vil jo også være de samme, samme med oldeforeldre osv bakover. Nødvendigvis. Er ikke disse valpene fullstendig i slekt med hverandre? Har de bare 50% samme genpol selv om de kom ut samme sted, samtidig...? Hva om disse to helsøsknene ble parret, ville avkommet også ha like mye gener til felles eller ville det vannes ut likevel?

:whistle:

Joda, men de vises i prosenttallet 12,5 som besteforeldrene gir på begge sidene (innavlsgraden). Æsj, jeg aner ikke helt hvordan det skal forklares, så dreven er jeg ikke på det. Tulip syns jeg oppklarer mye med % slektskap og nedarving. Mitt svar ble i det hele tatt litt forvirrende, for klart det er de samme hundene bak, men det er det som vises i 12,5. Forklaringen min ble diktert ut fra hvordan innavlen blir markert i dogweb, og da ble det ikke så oppklarende som jeg først tenkte. :blink: Og innavlsgraden blir forskjellig ut fra hvor mange generasjoner man går ut fra.

Det er ikke så enkelt å forstå (og enda vanskeligere å forklare syns jeg :aww: ).

Har du forresten tittet i kompendiet som det er lagt link til? Der forklares det ganske greit. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsken har 50% slektskap, dvs de har halvt om halvt av gener fra begge foreldrene. Men ikke nøyaktig de SAMME genene. Derfor vil de da få en innavlsprosent på 25 % . Om man parrer disse søsknenes avkom med hverandre igjen, vil selvsagt innavlsprosenten øke, for de får dobbelt opp av den samme genpoolen igjen. Og slik fortsetter det til det blir en innavlsdepresjon og hundene blir sterile eller valpenen rett og slett dør i mors liv. Det er derfor det er så viktig å se lengst mulig bakover i en stamtavle når man sjekker for innavl, for to hunder med innavlsprosent på 25 hver kan få avkom med 0 DERSOM de ikke har en eneste hund felles i stamtavla BAKOVER! Og er denne valpen med 0 da verdt å avle videre på? Den har da dobbelt sett med innavl i "gave" fra foreldrene, selv om dens egen prosent er 0..

Litt følelsen av at dette var en dårlig dag å forstå sånt på, men.... Mamma x1 og pappa y1 er ikke i slekt(0% felles gener og 0% innavlsgrad?) og får to barn x2 og y2 . Disse er helsøsken og får 50% samme gener (rett meg om jeg har misforstått her). Om x2 og y2 får barn, får de da 50% eller 25% (eller noe annet?) samme gener? Og jeg skjønner at innavlsprosenten skulle øke, men jeg skjønner ikke hvorfor den er 25 hos mine x og y2...? Om jeg er håpløst dum her så be meg gå og legge meg så skal jeg prøve igjen i morgen... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Innavlskoeffesient er som jeg skrev innavlsgraden til individet. Slektskap er hvor mye i slekt to individer er. Innavlskoeffesienten er halvparten av slektskapet til individets foreldre. Dvs. helsøsken har 50% slektskap. Pares to slike har de slektskap på 50%, og avkommet får da innavlskoeffesient på 25.

Innavlskoeffesienten halveres per generasjon. Så er det ingen generasjon mellom individene man parer (dvs avkom på forelder og mellom helsøsken) er tallet 25. Er det en generasjon mellom individene man parer (dvs avkom tilbake på besteforelder, onkel/tante eller mellom halvsøsken) er tallet 12.5 osv. Er det innavl i flere ledd i stammen summeres de så tallet kan bli ganske stort. F.eks ved linjeavl.

Søsken har 50% slektskap, dvs de har halvt om halvt av gener fra begge foreldrene. Men ikke nøyaktig de SAMME genene. Derfor vil de da få en innavlsprosent på 25 % . Om man parrer disse søsknenes avkom med hverandre igjen, vil selvsagt innavlsprosenten øke, for de får dobbelt opp av den samme genpoolen igjen. Og slik fortsetter det til det blir en innavlsdepresjon og hundene blir sterile eller valpenen rett og slett dør i mors liv. Det er derfor det er så viktig å se lengst mulig bakover i en stamtavle når man sjekker for innavl, for to hunder med innavlsprosent på 25 hver kan få avkom med 0 DERSOM de ikke har en eneste hund felles i stamtavla BAKOVER! Og er denne valpen med 0 da verdt å avle videre på? Den har da dobbelt sett med innavl i "gave" fra foreldrene, selv om dens egen prosent er 0..

Her er jeg absolutt ikke enig. 0 i innavl er akkurat det, 0 i innavl. Individet har da like høy heteroseandel som "hvilken som helst hund", og har absolutt ingen "doble gener i gave fra foreldrene". Siden hundens foreldre ikke er beskeltet gir de sammen akkurat det samme til sine valper som en hvilken som helst paring mellom to ikke-innavlede hunder. Brytes innavlsgraden til 0, så blir alle negative effekter av innavlen (og samtidig alle de positive eventuelt..) borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kikket på linken som ligger over her. Veldig kompliserte greier dette! Og skjønner hvorfor det er viktig å kikke langt bak i linjene før man velger hvilke hunder som skal parres... Tror ikke hjernen min greier å forstå alt dette i kveld gitt, vil IKKE ta på meg å regne ut innavlsgrad på noe som helst! :whistle: Begynte plutselig å lure på hvor stor innavlsgrad det er på meg selv... min ex var min tremenning på ene siden og min firemenning på andre siden. Sannsynligvis bra det ble slutt.... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Litt følelsen av at dette var en dårlig dag å forstå sånt på, men.... Mamma x1 og pappa y1 er ikke i slekt(0% felles gener og 0% innavlsgrad?) og får to barn x2 og y2 . Disse er helsøsken og får 50% samme gener (rett meg om jeg har misforstått her). Om x2 og y2 får barn, får de da 50% eller 25% (eller noe annet?) samme gener? Og jeg skjønner at innavlsprosenten skulle øke, men jeg skjønner ikke hvorfor den er 25 hos mine x og y2...? Om jeg er håpløst dum her så be meg gå og legge meg så skal jeg prøve igjen i morgen... :whistle:

Hund x2 og y2 pares (ergo er de ikke av samme kjønn) og da vil avkom få 25% på innavlskoffesient.

Om en hannhund, som er sønn av hund "A", bli paret med en kullsøster av hund "A", så vil koffesienten bli 12,5%. Dette kan dere se om dere søker på hunden med regnr 15018/97 inne på DogWeb. Der er mor og farfar kullsøsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe god forklaring*

Her er jeg absolutt ikke enig. 0 i innavl er akkurat det, 0 i innavl. Individet har da like høy heteroseandel som "hvilken som helst hund", og har absolutt ingen "doble gener i gave fra foreldrene". Siden hundens foreldre ikke er beskeltet gir de sammen akkurat det samme til sine valper som en hvilken som helst paring mellom to ikke-innavlede hunder. Brytes innavlsgraden til 0, så blir alle negative effekter av innavlen (og samtidig alle de positive eventuelt..) borte.

Så klarte har hunden med 0 i et slikt dobbel innavl i "gave" fra foreldrene! Den har fått et utvalg av positive eller negative oppsamlede gener i dobbelt dose, og det er slett ikke sikkert at dette er verdt å avle videre på ! Man må se på hva partneren også bringer med seg, har den de samme genene (lengre bak)vil valpene få en høyere innavlsprosent enn hva de fleste tror, da de bare sjekker 5-6 gen bakover. Om den derimot parres med en hund som ikke finnes i slekt på 15-20 gen, så vil heteroseandelen være lik en "hvilken som helst hund"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er enkelt, men vanskelig! Og jeg tar forbehold om at jeg ikke har sovet på et døgn. :whistle:

Man får halvparten av genene sine fra mor, og halvparten fra far. Men hvilke man får fra mor og hvilke man får fra far er jo helt tilfeldig, med mindre man er eneggede tvillinger (da har man fått alle de samme genene - men disse cellene skal jo også dele seg, og der kan det faktisk oppstå forskjeller, for å komplisere det hele).

Altså, to helsøsken/kullsøsken kan i teorien ha alt fra 0 til 100% like gener (kanskje fikk din søster , stastistisk sett ca. 50. Alle celler har 46 kromosomer, men kjønnsceller har 23, bare et halvt genpar. Kanskje din søster fikk en halvpart fra hver forelder, men du fikk "den andre halvparten"? Nå fungerer jo ikke verden sånn, og det er vel en slags statistisk umulighet, men der er forklaringen.

Se her, så blir du kanskje klokere: http://www.thetech.org/genetics/ask.php?id=138

Her er jeg absolutt ikke enig. 0 i innavl er akkurat det, 0 i innavl. Individet har da like høy heteroseandel som "hvilken som helst hund", og har absolutt ingen "doble gener i gave fra foreldrene". Siden hundens foreldre ikke er beskeltet gir de sammen akkurat det samme til sine valper som en hvilken som helst paring mellom to ikke-innavlede hunder. Brytes innavlsgraden til 0, så blir alle negative effekter av innavlen (og samtidig alle de positive eventuelt..) borte.

Det er ikke jeg enig i, fordi vi snakker raseavl der genene i utgangspunktet har felles opphav. I dag er de aller fleste raser svært homogene og har veldig like gener, og en eventuell opphopning av dårlige gener i en hund på grunn av innavl gir større risiko for avkommene.

La oss ta et tenkt eksempel. Norsk nakenhund (som naturligvis ikke finnes) er en selskapshundrase som har hatt en del matadoravl og linjeavl og i realiteten ikke har en veldig bred avslbase (veldig sant for mange raser).

Hos norsk nakenhund så finnes blant annet sykdom X, som er utrivelig men ikke dødelig, og den debuterer sent. Den er ikke så veldig vanlig heller. Det finnes ingen gentest og man kan ikke vite om en hund er syk før den faktisk blir det. Sykdommen er recessiv, men man vet ikke helt om den er polygen (flere involverte gener).

Man tar hund A, som er frisk som en fisk, og parrer den med hund B (kull C), som også er frisk som en fisk. A og B er nært beslektet og er begge bærere av sykdom X uten at noen vet det. Man parrer også B med faren til A (kull D) . I disse to kullene er alle tilsynelatende friske, eller man har ihvertfall ikke fått høre noe annet, men så er jo hundene enda unge og et par valpekjøpere har man ikke hørt noe fra.

I virkeligheten er halvparten bærere av sykdomsgenet for X og en fjerdedel av dem har dobbelt opp og kan bli syke (de vil også produsere kun bærere).

Så parrer man en hund fra kull D med faren til B (altså en besteforelder) og innen dette kullet fyller fem år har tre av de seks valpene fått sykdom X.

Men såklart, innen kull D er fem år har allerede to av dem gått i avl, og de var jo friske, så da var det ikke noe problem, sant? Dessuten ble jo disse paret med ubeslektede linjer, så de syke genene har jo på magisk vis forsvunnet? Nei. Man aner ingenting om hvem i kull D som har hvilke gener og så lenge man snakker om raseavl så vet man heller ikke om "utavlen" har de samme defekte genene.

Dessuten er ikke utavl utavl så lenge man snakker om så få generasjoner der hundene lengre bakover er de samme, kanskje har defekten vært tilstede i genene fra starten av, men ikke vært noe problem hittil (det kan være så enkelt som at noen få av de opprinnelige dyrene hadde defekten og man har klart å holde linjene forholdsvis separate).

Dette er jo nettopp årsaken til at man "linjeavler", man forsøker faktisk å gjøre genene så like som overhodet mulig (og dermed luker man ut en hel masse gener) for å kunne forutsi hvordan valpene blir. Det kan man bare gjøre dersom foreldrene har de samme genene for hårlag, farger, pelslengde, pelsstruktur, lengde, høyde, snuteform, osv. Ulempen er at de også har en god del av de samme defekte genene (alle individer har defekte gener) og dermed får vi sykdommer som følger raser. Ved å innavle videre på individer som allerede ER svært like skrumper genbasen til ingenting og man må ta det man får.

Jeg er veldig, veldig imot innavl (eller linjeavl som det så pent kalles). Det er en grusom sannhet at en del raser er avlet inn i et hjørne og ikke kan komme ut igjen uten svært bevisste og ansvarlige oppdrettere og/eller utkrysninger. Når bortimot alle individene i en rase har samme genfeil, så blir hele begrepet om "utparing" en ren fantasi.

Jeg har også etterhvert kommet til den konklusjonen at svært bevisste og ansvarlige oppdrettere er i fåtall og står ganske alene når de først finnes - "ingen" har sykdom på sine linjer og det er alltid noen andre sin skyld (eier man tispa så er det hannen, eier man hannen så er det tispa, eller så ble man ikke informert i tide, eller eller).

Av og til får jeg lyst til å kjøpe meg en F1-blanding (altså rene foreldre av forskjellig rase) av to totalt ubeslektede raser (for jo - det ER mindre sannsynlig at de har de samme recessive defektene fordi de IKKE har samme genbase - HD og allergier er sannsynligvis et par av unntakene). :blink:

Når jeg så er ferdig med denne avhandlingen - nei, en innavlsprosent på 1 er ikke noe å bli skjelven av. Vi er nå engang i den situasjonen at "alle" linjeavler bare littegrann (de skal selvsagt avle ut igjen, men så gjør jo alle det samme og gjerne med de mest populære hannene), og da følger det med på kjøpet.

Innavlsprosenten i seg selv sier i utgangspunktet ikke så mye, spørsmålet er genbasen i sin helhet og HVA det er man har doblet (og det vet man jo ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Argyros! Du får sagt det jeg har inni hodet mitt du :blink:

Og da er du enig med meg i at et individ som har 0 i innavlsprosent slett ikke trenger å være et egnet avlsindivid om hver av forelder har 25 ?

Det var godt det ga mening, sier jeg bare. :aww:

Du mener at foreldrene har 25 men avkommet har 0? Nei, sånt er aldri positivt i min verden. Det sier nemlig noe om avlspolitikken til de som har forvaltet avlen bakover, og som nevnt så er jeg anti-innavl. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var godt det ga mening, sier jeg bare. :whistle:

Du mener at foreldrene har 25 men avkommet har 0? Nei, sånt er aldri positivt i min verden. Det sier nemlig noe om avlspolitikken til de som har forvaltet avlen bakover, og som nevnt så er jeg anti-innavl. :blink:

Jepp, da er vi så enige så enige :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...