Student + hund?

[Jubel]

Her kommer en student-med-hund-dilemma-tråd!

Jeg er en jente på 19 år som har blitt fryktelig valpesyk! Dermed går det en del tid med til å tenke og planlegge (og dagdrømme litt mye ), er det mulig å ha hund som student?

Jeg har tenkt mye og lenge, lest argumenter for og imot rundt omkring på nettet og diskutert med meg selv. Skal jeg skaffe meg hund, må det være gjennomtenkt og godt planlagt, jeg har ikke lyst å oppleve at det ikke går og så måtte gi den fra meg igjen.

Her er hva jeg har tenkt:

Jeg er snart ferdig på folkehøgskole, hvor jeg har gått hestelinje. Neste skoleår har jeg og en venninne mulighet til å være "praktikant"/gårdsdreng/slave på gården til hestelæreren hvor hesteundervisninga foregår. Vi vil da bo i en hytte der og trene og fore hester dagen lang. Jeg vil ha god tid og mulighet til å legge opp dagen min som det passer og dermed være fri til å tilpasse den til en valps behov. Valpen vil ha masse plass til å være ute på, hester, katter og evt andre dyr å sosialiseres med og, tar man turen til selve folkehøgskolen, mye folk å hilse på. På ettermiddagstid vil jeg ha mulighet til å kjøre et stykke og gå på valpekurs, evt trening og slikt. Dette tenker jeg er ideelt og et meget godt tidspunkt for meg å skaffe meg hund på, fordi hunden da vil være over et år gammel når jeg året etter flytter til Trondheim for å studere. Da kan jeg "gjøre unna" valpetiden på et sted hvor det er lett å ta den ut på do, trene på ting i ro og fred, for så å ta det i gradvis vanskeligere situasjoner. Da vil den forhåpentligvis være veloppdragen og ok å bo med når jeg blir student.

Men så kommer de fleste motargumentene: Dette med å finne passe sentral og billig bolig i Trondheim hvor hund er tillatt, at en ikke kan være lenge borte, vet ikke hvor tungt studiet blir, blir vanskeligere med transport rundt omkring, hvordan komme seg hjem i ferier, økonomi, blir det nok tid til hunden, osv. Og da blir jeg litt motløs og tenker at dette er egentlig en skikkelig dårlig idé

Men så tenker jeg på alle de positive tingene ved å ha hund. Å ha en som alltid er superhappy for å se meg, selskap og avveksling på lange lesedager, en som drar meg ut på tur i frisk luft, en som er myk og god å ha i armkroken og under dynen. Og da skjønner jeg ikke hvordan jeg skal klare meg uten hund i 5-6 år fremover

Rasen jeg har tenkt mest på, er nok whippet Familien har en manchester terrier hjemme som har mange herlig sider, men også noen litt mindre herlig. Jeg tror ikke jeg vil ha det som min første egne hund. Manchesteren og whippeten har en del fellestrekk, såvidt jeg kan forstå, kanskje fordi det er whippet i manchesteren? Jeg vil ha en hund som røyter lite, som ikke lukter, som er sporty ute og sofagris inne, som er relativt lettdressert, som ikke bjeffer for mye, som ikke er hissig på andre hunder og de fleste dyr ellers, som tåler litt varierende aktivitetsmengde. Whippeten høres ut som en slik rase. Tror dere den kan være en god førstegangshund? Vil jeg (med valpekurs-hjelp og nilesing på forhånd ) kunne få til en veloppdragen og grei whippet? Kan noen anbefale en god og seriøs oppdretter som planlegger valper som vil bli leveringsklare i sommer/tidlig høst? Jeg setter godt gemytt høyere enn utseende.

Er jeg naiv og litt tullete som tror at dette kan gå bra? Enkelte i min omgangskrets synes nemlig at det ville være en megatabbe å skaffe seg hund i studenttiden. Meget takknemlig for innspill

Hilsen valpesyk

[Gjest]

Å få hund før du begynner å studere kan helt sikkert gå bra:) Du må bare vurdere hvor mye en hund er verdt for deg, om du er villig til å ofre en del, bo i en dårlig leilighet langt fra skolen, og gå glipp av en del sosialt i forbindelse med oppstart av studiet, for å ha en hund.

For meg var det aller største savnet da jeg begynte å studere det å ha en hund. Men jeg er veldig glad for at jeg ventet tre år før jeg skaffet meg en, for jeg tror at hvis jeg hadde hatt en hund hadde jeg hele tiden bekymret meg for om den fikk nok oppmerksomhet, om jeg fikk nok mulighet til å være "sosial" og bli kjent med de andre studentene, om hva jeg skulle gjøre i de tøffeste eksamensperiodene osv. Jeg skaffet meg hund i mitt tredje år som student(med to år igjen). Da var jeg ferdig med alle "valg", var enig med meg selv om at jeg ikke ville studere i utlandet (og hadde hatt nok tid til å la meg selv vurdere det), hadde en etablert vennekrets, var ferdig med å bo i kollektiv (det er vanskelig nok å finne leilighet der man kan bo alene... om man ikke har en hund også). Etter tre år er man også som regel ferdig med de fleste obligatoriske fag (ivertfall på mitt studie) og kan legge opp dagen ganske fritt, perfekt for å få en liten valp. Det kan være lurt å kunne ta de valgene du vil, uten å måtte tenke på en valp, eller evt. dra med deg en valp/hund på et av dine valg som kanskje ikke er optimalt for den.

Når det er sagt er jeg helt sikker på at uansett om du skaffer deg en hund nå eller senere, så kommer du ikke til å tenke så mye på de ulempene når du først har hunden. Hundene våre har en utrolig evne til ¨å gjøre seg selv verdt det;)

Det er kanskje derfor det er lurt å være litt streng med deg selv nå, slik at du ikke ødelegger, eller gjør det vanskelig, for deg selv senere. Studietiden SKAL jo være en tid da man kan være litt spontan, gjøre det man har lyst til, bo i utlandet, ikke har så mye ansvar og gjør ting man ikke får mulighet til seinere. Ofte tenker man på forhånd at JEG har jo ikke lyst til å gjøre alle de tingene der, og JEG vil ikke flytte til utlandet jeg. Men så vil man plutselig det allikevel. Dessuten er det sosiale ekstremt viktig del av studietiden og en stor del av det nettverket du bruker når du kommer ut i jobb. OG det er faktisk ganske viktig. En hund kan gi deg nesten alt men ikke helt alt. Jeg KUNNE ha kjøpt hund på timen når jeg flyttet hjemmefra, men er veldig glad jeg ikke gjorde det. Nå føler jeg ikke at jeg har gått glipp av noe OG jeg har en hund som jeg kan si at jeg har gitt en god start på livet og MYE tid:)

[Artemis]

Hmmm. Jeg har selv studert i Trondheim, og er glad jeg ikke skaffet meg hund mens jeg bodde der. Det ville for det første være upraktisk å reise med hund til Bergen for min del(buss tar evigheter, tog også. Uaktuelt å reise via Oslo for å komme seg hjem en helgetur...), så der var fly eneste mulighet. Ellers så er det travelt i begynnelsen med fadderuke osv, som er veldig sosialt å være med på, men ikke alltid er lett å kombinere med hund. Jeg savnet å ha hund der oppe, men reiseproblematikken var vel en av de tingene som veide mest imot. Foruten det å finne seg et sted med lov til hund. Det er mange studenter i Trondheim, og ikke alltid lett å finne seg et ok sted å bo, og som da i tillegg tillater hund...

Da jeg begynte var jeg forresten fast bestemt på at jeg ikke skulle til utlandet, men nå skal jeg visst til utlandet de neste fem årene likevel gitt...

Alt er mulig vis man bare har lyst og ork, men det kan være lurt å vente til man har begynt å studere og vet hvordan hverdagen blir, før man skaffer seg hund.

[Aya]

Applaus til deg! Hadde alle tatt et like gjennomtenkt valg når det gjelder å skaffe seg hund, så hadde hundenorge vært et bedre sted Jeg synes du sier veldig mye fornuftig i innlegget ditt, og må bare begynne med å si at jeg tror whippet er en ypperlig rase for deg! Det eneste negative er at jeg har fått forståelsen av at endel av de kan være litt vanskelige å ha løse (stor aksjonsradius og endel jaktlyst). Hvis det ikke er noe problem for deg, så er det virkelig en helt vidunderlig rase virker det som. Men her kan nok noen whippeteiere komme med mer info!

Jeg har vært student i tre år, i to forskjellige byer, og har hatt hund hele tiden. Jeg synes det har vært veldig, veldig greit. Som student (litt avhengig av studie) har man ofte en relativt fleksibel hverdag, og jeg synes det har vært problemfritt å kombinere studentliv med hundeliv. Litt kjedelig å gå glipp av hele velkomstuken pga valp (kunne ikke være borte både på dagen og kvelden), og man blir jo bundet ift fester på kvelden og så videre. Må du ha en deltidsjobb (som jeg hadde) blir det jo enda flere ting å sy sammen. Men alt i alt har det bare vært positivt for meg å være student med hund! Det er herlig å ha noe som drar deg ut etter lange dager i klasserommet/lesesalen!

Når det gjelder å skaffe seg leilighet blir det selvsagt vanskeligere. Sett inn annonse selv, det gir ofte respons, og legg gjerne vekt på at du er en rolig jente som driver aktivt med hund, at du har en snill hund og skaff deg gjerne referanser! Har du bil, og mulighet til å bo litt utenfor byen, vil det nok gjøre det enda lettere (det har jeg gjort).

Masse lykke til- håper det blir valp på deg jeg

[Shilamon]

Jeg skaffet meg hund i mitt første studier grunnet ulike omstendigheter og ett stor behov for hund. Første året jeg studerte lå skolen midt i skogen med friluftsliv, jakt, fiske og hundetrening som omtrent eneste interessefelt og fritidsaktivtet hos studentene ved siden av sosiale samlinger her og der (med hunder med om man vil) og studier. Her var det fantastisk å h ahund, og jeg tror ikke jeg hadde klart meg uten det året, men de tre årene etter har det ha hund vært begrensende i mange situasjoner. Der andre kan bli med på alt de vil av studieaktiviteter, turer, fester og andre sosiale ting blir man som hundeeier avhengig av hundepass, å kunne ta med hunden eller tidsbegrensning på aktivitetene. Å finne seg bolig er også en stor utfordring, spesielt i de større studentbyene. Det tar mye tid å ha hund, men det vet du jo sikkert. Alikevel er det noe å tenke over. De fleste studenter må jobbe ved siden av studiene for å ha råd til å bo og leve, som hundeeier må du jobbe enda mer for å kunne fôre, vaksinere og reise med hunden (en ikke ubetydelig utgift på ett studentbudsjett...). Med ekstra jobb, studier og hundetrening blir det liten tid til å være sosial og jeg har iallefall følt det slik til tider at jeg har gått glipp av en god del som følge av at jeg har hatt en hund. På Lillehammer var jeg heldig og fikk en leilighet midt i byen, som ga meg mulighet for å ha vors ol. Men likefullt var det vasnkelig å være med på turer og andre sosiale aktiviteter.

Hund er koselig og gir mye, men jeg tror jeg ville ventet med hund til etter studiene om jeg skulle tenkt på nytt. Hadde jeg studert på samme sted i tre år, der jeg studerte første året, hadde det vært noe annet. Men som normal student tror jeg man får mer igjen for å vente med hunden og heller få med seg alt det sosiale og morsomme studentlivet har å by på. Både økonomisk og sosialt tror jeg studentlivet gir mer uten hund, både av kunnskap og vennskap:)

Men jeg har klart det og mange andre klarer det også, så om man virkelig vil klarer man å ha hund mens man er student, men jeg vil nok anbefale deg å tenke virkelig nøye igjennom om det er vært det sosiale offeret. Og har du nettverket rundt deg av hundepassere om du må reise bort?

[Benedicte]

Hmmm. Jeg har selv studert i Trondheim, og er glad jeg ikke skaffet meg hund mens jeg bodde der. Det ville for det første være upraktisk å reise med hund til Bergen for min del(buss tar evigheter, tog også. Uaktuelt å reise via Oslo for å komme seg hjem en helgetur...), så der var fly eneste mulighet.

Jeg hadde to hunder når jeg bodde i Trondheim med familie i Bergen, så det handler som vanlig om prioritering. Tok både fly nedover med hund, fant pass til hundene og tok fly alene eller tok tog i 16 timer når det var langhelger. Det ble ikke mange besøk i Bergen akkurat, men igjen, det handler om å prioritere. Er man villig til å ofre slikt så er det ikke noe problem

Selv er jeg student og venter min 3. hund. Nå i eksamenstiden er det lite tid, men heldigvis har jeg folk rundt meg som hjelper meg med hundene når jeg har det travelt.

[Artemis]

Jeg hadde to hunder når jeg bodde i Trondheim med familie i Bergen, så det handler som vanlig om prioritering. Tok både fly nedover med hund, fant pass til hundene og tok fly alene eller tok tog i 16 timer når det var langhelger. Det ble ikke mange besøk i Bergen akkurat, men igjen, det handler om å prioritere. Er man villig til å ofre slikt så er det ikke noe problem

Selv er jeg student og venter min 3. hund. Nå i eksamenstiden er det lite tid, men heldigvis har jeg folk rundt meg som hjelper meg med hundene når jeg har det travelt.

Alt går, men for meg var det viktig å prioritere og reise hjem til Bergen ca. hver 4-6. uke(måtte jo stilne hundelengselen med familiehunden ), og det er upraktisk med hund. Nå vet jeg ikke hvor trådstarter bor, men

Edit: Men hadde jeg begynt i Oslo til høsten, så regner jeg med at jeg hadde skaffet hund snart, for da er det jo helt greit å ta toget hjem synes jeg.

[minstemann]

Jeg fikk min første egne hund når jeg gikk siste året på videregående, og har klart meg ypperlig gjennom et studie med bikkjen(e) på slep. Som andre har vært inne på; det handler om prioriteringer. Men det gjør det egentlig uansett når du velger å skaffe deg hund. Helt ærlig, jeg syns jeg hadde bedre tid til bikkjene når jeg var student, enn det jeg tidvis har nå når jeg jobber.

Det er selvsagt en helt annen diskusjon da, men etter studier venter jo ofte familie og barn -det er jo noe de fleste av oss ikke trenger å ta hensyn til som studenter.

I forhold til å finne sted å bo, jeg har alltid satt inn annonser selv -så ringer de som er interessert i å leie ut til noen som har hund. Så slipper man å ringe på hundreogørten annonser selv bare for å få avslag. Jeg har alltid fått napp på mine annonser første dagen de har ligget ute, og har aldri vært på visning uten å fått leiligheten etterpå -selv om jeg tidvis har hatt tre hunder.

Jeg tenker som så, at om du virkelig vil ha hund -så er det ingen grunn til å vente til du er ferdig med å studere, hopp i det. Men om du ikke er like sikker, så tror jeg at du vil syns det er mye ekstraarbeid, men da er det kanskje like greit å vente litt.

[Gjest]

Tja det er en del ting jeg ville spurt meg selv, f.eks "Er jeg interessert i tur eller byen" - dvs, verdsetter du skogsturer mer enn fuktige nattetimer på byen? Verdsetter du tid alene med deg og bikkja foran sosiale lag med venner og venninner? (for det er ingen garanti mot at noen av dem er allergiske, ikke kan ha hund på besøk, og så videre)

Skolearbeidet har jeg aldri hatt problemer med å få tid til, og jeg fikk meg VALP det aller første semesteret på universitetet. Vil påstå jeg har et relativt krevende studium, men jeg klarte to matematikkfag og ett kjemifag uten problemer. Det jeg fikk mindre tid til var å sitte på skolen og "tulle", jobbet mye hjemme med fagene. Det gjør jeg den dag i dag, men jeg har alltid vært en "hjemmearbeider" i stedet for en skolearbeider - dermed har det ikke vært noe tap for meg.

Ville iallefall tenkt over slike ting, det går nok bra uansett - men å sitte å angre etterpå er kinkig, bra at du tenker over det

[Pim]

Jeg studerer og har valp i Trondheim, og det er ikke så gæernt. Det spørs selvsagt litt hvilket studie du skal begynne på, og hvor gammel hunden er når du begynner. Jeg går på et av de tyngste studiene her, så jeg tar bare ett fag nå mens jeg har liten valp, men det kommer til å gå helt fint når jeg kommer i gang igjen, jeg har alltids mulighet til å stikke hjem og gå en liten svingom eller trene litt i løpet av dagen. Nå har jeg til og med mulighet til å ha med meg hunden på instituttet jeg, da, men det er jo egentlig ikke lov så det kan man absolutt ikke regne med!

Det vanskeligste var å få seg et sted å bo, men det ordna seg på en måned, gitt... Nå vil jeg si at hovedutfordringa er transport (koster 45 kr hver vei når man har med hund - men langdistansebuss og tog er jo helt greit, og jeg tror ikke det koster noe ekstra, så lenge man har øvd på det på forhånd og hunden er rolig så lenge man reiser, ellers blir man visst kasta ut av lavprisekspressen og nsb...), å ha nok penger til både hunden og meg selv (jeg jobber ikke), og glasskår overalt i sentrum. Ellers syns jeg det går helt greit, jeg syns det er et utrolig bra hundemiljø i Trondheim, og jeg tror ikke jeg hadde hatt problemer med å bli kjent med noen på studiet heller selv om jeg hadde hatt hund fra starten, men så er vi jo et veldig lite institutt med bittesmå klasser, så jeg er kanskje litt heldig stilt sånn sett. Og så er det alltid mulig å få venner gjennom hundetreff og -kurs som det er massevis av i byen!

Men utenlandsopphold, flytting (for mange flytter ofte flere ganger som student, har jeg funnet ut...) og evt skifte av studium bør du tenke godt gjennom før du skaffer deg en hund. Likevel er jeg ganske sikker på at det er lettere å få hund i din situasjon nå, enn når du er ferdigutdanna, skal begynne i jobb og ikke kan ta deg fri som du selv vil, og kanskje har familie, osv. Men så har ikke jeg prøvd det siste, da

Uansett, det er opp til deg, og legger du nok omsorg, tid og krefter i det, så går det sikkert veldig bra!

[Symra&Pippin]

Kanskje det går an å få til en avtale med en oppdretter om pass? Mange oppdrettere er jo interessert i avtaler med valpekjøperne sine om gjensidig hundepass. Jeg vet det finnes iallefall en oppdretter av whippet her i Trondheim. Så om du finner en oppdretter her som tilfredsstiller dine krav forøvrig, så kunne jo det være en tanke.

[Midas]

Jeg studerer og har en hund og venter på min andre. For meg er det prioritering og det er for meg så viktig å ha hund, at jeg velger bort ting som andre studenter kan gjøre. F.eks så sitter jeg mye hjemme å leser istede for å sitte på lesesal hele dager. Jeg kan ikke reise utenlands og studere der, og kan heller ikke være veldig spontan når det gjelder reiser og sånn. Jeg tror kanskje det har litt med alder å gjøre. Jeg er 27år, og går på et bachelor studie nå, og skal begynne å jobbe når jeg er ferdig med det. Jeg har ikke de store behovene for å feste mange dager i uken. Det jeg tenker er at det kommer litt an på hva du skal studere. Er det et veldig krevende studie? Hvor har du tenkt til å bo? Jeg vil anbefale deg å flytte til byåsen siden, så du lett kan komme deg ut i skogen med hunden. Der kan du kanskje finne et lite sted hvor du kan ha hunden litt ute også. Legg inn annonse på finn og skriv litt om deg selv og hva du skal gjøre og hva du ønsker deg. Jeg tror at hvis du er villig til å velge vekk sosiale sammenkomster med de andre studentene for å trene hund og være sammen med hunden din, så kommer det til å gå helt fint.

[Guest Snusmumrikk]

Det finnes en lang, god diskusjon her inne om det å være student med hund, så søk opp den så får du nok mange tips

Jeg er student med hund, og tror aldri senere jeg vil få så god tid til hund og som hunden må være så lite alene hjemme som den er nå. Så jeg vil si det er en ypperlig kombinasjon. Men, jeg er glad jeg ikke fikk hund før andre studieåret mitt. Da fikk jeg mulighet til å være med på debutuke, bli kjent med folk, bli kjent med studiet, bestemme meg for at jeg heller ville ha hund enn å ta praksis eller fag i utlandet osv før jeg fikk hund. Å ha hund betyr ikke at du ikke kan gå ut på byn og treffe venner mer og sånt, men du binder deg litt mer og det er grenser for hvor lenge hunden kan være alene. Også er det det med å finne et billig nok, bra sted å bo med hund da. Men det er ikke umulig, så det ville jeg ikke droppa hund for, bare pass på å være tidlig ute og du kan stort sett glemme studenthybler.

Jeg hadde to hunder når jeg bodde i Trondheim med familie i Bergen, så det handler som vanlig om prioritering. Tok både fly nedover med hund, fant pass til hundene og tok fly alene eller tok tog i 16 timer når det var langhelger. Det ble ikke mange besøk i Bergen akkurat, men igjen, det handler om å prioritere. Er man villig til å ofre slikt så er det ikke noe problem

Og jeg har bodd i Tromsø som student med familie i Oslo-området. Fra Tromsø er det jo ikke noe alternativ med fly uansett, men hun på fly er stort sett problemfritt. Det koster litt ekstra og med et bur i str xl, stor hund, ski, sekk osv måtte jeg hentes på gardemoen (og svingdører med den oppakningen er vanskelige ), men ellers er ikke det noe jeg ville bekymra meg for. Fra Trondheim kan jeg kjøre på besøk til familie på omtrent samme tida som toget. Så akkurat det kommer litt an på hvor ts er fra da.

*klipp*

Nå vil jeg si at hovedutfordringa er transport (koster 45 kr hver vei når man har med hund - men langdistansebuss og tog er jo helt greit, og jeg tror ikke det koster noe ekstra, så lenge man har øvd på det på forhånd og hunden er rolig så lenge man reiser, ellers blir man visst kasta ut av lavprisekspressen og nsb...),

*klipp*

Hund på tog koster tilsvarende barnebillett, altså halparten av din. Så billig er det ikke. Det koster noen hundrelapper med hund på fly også. Ellers mener jeg en togtur bør være uproblematisk for en trygg, grei hund.

Edit:

Her er tråden jeg tenkte på, men tar du et søk selv finner du enda flere.

[Tonje]

Jeg har en whippet(har hatt to) samtidig som jeg studerer i Trondheim. Nada problema! Men såklart,jeg er ikke lenger interessert i å feste hver helg å få med meg absolutt alt som skjer av det sosiale, og de gangene jeg er det har jeg familie og oppdretter her som kan passe hunden om det blir krise.

Det virker som om du har tenkt nøye gjennom dette og virker godt forberedt. Noe upratisk og negativt vil det alltids være med å ha hund som student( lite penger,reising til hjemsted,boplass osv), men det går mest på hva man er villig til å ofre tror jeg. Og den gangen jeg skulle ha bosted her i Tr.heim med to hunder la jeg ut annonse selv,og fikk faktisk flere svar.

Og jeg tror whippeten vil passe deg utrolig godt utifra de ønsker du har om hund også

[SiriEveline]

Her kommer et enkelt svar, som fungerte utmerket for meg.

Har du virkelig virkelig lyst, så går det helt fint. Altså du må bare finne ut om du virkelig vil ha en hund, og om sånn og sånn er riktig rase og det rent praktiske.

Det eneste problemet jeg har fått nå, er at jeg skal et år på folkehøgskole (høyst sannsynlig ihvertfall) og da må jeg sette henne bort det året.

[Lola Pagola]

Enda et enkelt svar, student + hund er knall.

Og tenker at whippet må være en utmerket førstegangshund jeg, har iallefall fått et positivt inntrykk av rasen av folk her inne.

[Zoey]

Jeg er student,og gjorde som deg, fikk hund 1 år før jeg begynte å studere..

Jeg har også Whippet, og synes det er en fantsatisk "studenthund" Min henger med på det meste, og er grei å ha med, og er også veldig grei å ha løs. Det er litt jobb å få en innkalling til å sitte, men med litt oppfinnsomhet og tålmodighet går det fint:)

Som sagt så må mange ting prioriteres når man har hund. Jeg lar aldri min hund være alene mer en 8-9 timer i løpet av en hel dag, og derfor blir kveldsaktiviteter uten hund uaktuelt etter 8 timers skoledag.. Men for meg er det helt klart verd det..! Det er ingen ting som er så godt som å komme hjem til en hund som lyser av glede over å se deg

[Jubel]

Mange takk for svar, kjekt å få så stor respons! Oppmuntrende at de fleste mener det er gjennomførbart, da

Familien min bor i Stavanger, så de kan ikke hjelpe med hundepass og så er det jo et stykke å reise når en skal hjem.. Jeg har bodd hjemmefra de siste tre årene og er vant til akkurat det, da, reiser normalt ikke hjem utenom ferier. Ang. festing og uteliv, jeg er riktignok bare 19, men for meg er det ikke noe stort offer å ikke kunne gå på byen hver helg. Jeg har bodd tett på andre mennesker på internat i 3 år og føler jeg på en måte har gjort unna mesteparten av det hypersosiale livet (nå er jeg bare sosial, hehe ) Jeg har tenkt at det kan være lurt å få noen til å passe hunden (som da vil være rundt året gammel) i noen uker, kanskje en måned, helt i begynnelsen slik at jeg har mulighet til å bli kjent med medstudenter og ikke minst byen (har aldri vært i Trondheim før ) før jeg henter hunden dit. Da vil jeg kjenne noen fra studiet, en del av vennene mine fra fhs vil studere der og forhåpentligvis vil jeg kunne bli kjent med andre hundemennesker i byen, slik at jeg har en viss omgangskrets å spille på. Jeg er også en person som liker meg godt alene i perioder. Siden hunden ikke vil være valp lenger, tenker jeg at jeg blir litt mer fleksibel ettersom den forhåpentligvis er vant til og tåler å være alene noen timer. Jeg har tenkt å studere materialteknologi eller marin teknikk, jeg vet ikke hvor mye obligatoriske ting det blir og det er dette som er et av de større motargumentene: at jeg ikke vet hvor mye tid jeg kommer til å ha hjemme.

Whippeten blir jeg egentlig bare mer og mer forelsket i jo mer jeg leser om den.. Om jeg fant en god og passende oppdretter i nærheten av Trondheim ville det jo vært supert, siden det da ikke ville bli så langt å reise for å hente den heller. (Gården jeg skal jobbe på neste år ligger i Romsdal). Jeg føler at det er lurest om jeg får valpen på slutten av sommeren eller i løpet av høsten slik at den er blitt litt stor innen jeg begynner å studere, men det er jo ikke bare bare å finne en oppdretter som skal ha kull akkurat når det passer akkurat meg Kan noen anbefale noen oppdrettere? Finnes det forresten valpeformidler for whippeten? Kanskje jeg bare skal tråle alle oppdretterhjemmesidene jeg kan finne

[xxx12345]

Det finnes flere seriøse og dyktige whippetoppdrettere i Trondheim, så å finne en valp skal nok ikke by på veldig store problemer

[Midas]

Det koster ikke barnebillett om du reiser med en hund under 40cm. Hvor høy blir en whippet? Jeg bor i Oslo og reiser og besøker min familie forholdsvis ofte i Trondheim. Har aldri betalt en krone for å ha med Dina på toget. Eneste jeg må gjøre ekstra er å ringe å bestille billett så vi får sitte i hundevogna.

[Guest Snusmumrikk]

Det koster ikke barnebillett om du reiser med en hund under 40cm. Hvor høy blir en whippet? Jeg bor i Oslo og reiser og besøker min familie forholdsvis ofte i Trondheim. Har aldri betalt en krone for å ha med Dina på toget. Eneste jeg må gjøre ekstra er å ringe å bestille billett så vi får sitte i hundevogna.

Hehe sant det. Var ikke i min tanke engang at det hund kan være så liten at den ikke må betales for Nå vet jeg ikke hvor stor en Whippet blir, men er den over 40 cm er det barnebillett, og under er gratis (men må allikevel huske å bestille plass i hundevogna). Så var det oppklar selv om det ikke var det ts lurte på

[xxx12345]

Men på bussen her i Trondheim må man betale barnebillett for alle hunder, uansett størrelse.

[bardmand]

Etter standarden skal whippeten være mellom 44 og 51 cm. Jeg tror knappest jeg har sett en whippet som har vært så liten som 44 (men en hel del som har vært over 51).

[Benedicte]

Psht! Ikke uro deg for toget. Jeg har tatt utrolig mye tog med opptil 3 hunder alene, og jeg har reist langt over 100 regiontog med hund og kanskje enda mer lokaltog. Jeg har hunder på 50 og 52 cm, men har reist med større hunder også. EN ENESTE gang har jeg måtte betale for hund, og det var når jeg hadde med en veldig stor vorstehhundhannhund - og til og med han har gått gratis 90% av gangene han har kjørt tog. Så at du må betale for hund på tog bør du absolutt ikke uroe seg for. Bare vær litt smart og ikke kjøp billett til hunden på toget, og ha med et bur som hunden kan ligge i når konduktøren kommer forbi. Da ser ikke konduktøren hvor stor hunden er, og de fleste ser ikke engang at det er et bur med hund i (det kunne like gjerne vært annen bagasje). Betill billett i hundevognen, men kun billett for seg selv. Vær tidlig ute slik at du får plass til buret til. Ikke noe problem! Hadde jeg måtte betale for hundene hver gang jeg tok tog hadde jeg vært ganske fattig.

[Aya]

Jeg gjør det samme som labbis, og har aldri måttet betale. Jeg har ikke blitt spurt om høyde heller, men ville selvsagt betalt både bot og billett dersom jeg ble tatt