Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsklær


ipadda

Recommended Posts

HM-fashion-studiocircuit.jpg

Og dette er Circuit-varianten :getlost: . Samme jakka, men med mer sommerlig kjole :wub: Circuitene er jo utendørs. Og vi satser på varm og deilig Danmark-sommer!

Får en kjøpt de lange og smekre brune beina også?

Og må en gå med slike pretzelsaker på huet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Takk! Men jeg får ikke til å kjøpe noen av klærne jeg designer på damen :getlost: Finner det ikke i nettbutikken heller :wub:

Å? Det var jo dumt da!

Får en kjøpt de lange og smekre brune beina også?

Og må en gå med slike pretzelsaker på huet?

Hun har strømpebukser på :D

Før kunne man faktisk "forme" modellen litt som man ville. Gjøre den større for eksempel. Jeg klarte å lage en modell som ligna ganske mye på meg selv faktisk. Det var litt kult, for da kunne man se litt hvordan klærne ble på seg selv. Kanskje den funksjonen er der ennå en plass? Jeg finner den ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som har forslag til farger?

Jeg ville unngått sort, grått og hvitt - bruk farger som er kontrast til hunden og gjør den synlig, uten at du selv blir glorete (rosa latextights og sitrongul helsetrøye med grønn BH, for eksempel - det er glorete). Det er faktisk ingen regler for klær i ringen eller oppskrift for hva en skal ha på seg - men ekvipasjen virker penere og mer harmonisk om eier er pent kledd, i hvert fall med rene og hele klær. Bruk også klær som passer til rasen og dens løpesett - ikke høye hæler og trangt skjørt om du skal løpe veldig fort. Ikke kort skjørt og dyp utringning om du skal bøye deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville unngått sort, grått og hvitt - bruk farger som er kontrast til hunden og gjør den synlig, uten at du selv blir glorete (rosa latextights og sitrongul helsetrøye med grønn BH, for eksempel - det er glorete). Det er faktisk ingen regler for klær i ringen eller oppskrift for hva en skal ha på seg - men ekvipasjen virker penere og mer harmonisk om eier er pent kledd, i hvert fall med rene og hele klær. Bruk også klær som passer til rasen og dens løpesett - ikke høye hæler og trangt skjørt om du skal løpe veldig fort. Ikke kort skjørt og dyp utringning om du skal bøye deg.

Da har du nettopp utelukket hele min garderobe :getlost: Takk for tips :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du nettopp utelukket hele min garderobe :getlost: Takk for tips :wub:

Har du bare rosa latextights og sitrongule helsetrøyer?????

Neida, men få noen til å ta bilde av deg mens du stiller opp hunden kledd i grått eller sort, og sammenligne med bildet hvor han har hvit bakgrunn - du vil se at han er mye tydeligere og lettere å se i ringen, han drukner ikke i dine bein.

Hvitt er ikke fy, jeg synes bare det er en usannsynlig upraktisk farge å bruke...

Hvitt er fy hvis hunden selv har hvit farge, da hvitt på klær gjerne er renere og hvitere enn hunden, altså virker den både skitten og dårlig i fargen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du bare rosa latextights og sitrongule helsetrøyer?????

Neida, men få noen til å ta bilde av deg mens du stiller opp hunden kledd i grått eller sort, og sammenligne med bildet hvor han har hvit bakgrunn - du vil se at han er mye tydeligere og lettere å se i ringen, han drukner ikke i dine bein.

Hvitt er ikke fy, jeg synes bare det er en usannsynlig upraktisk farge å bruke...

Hvitt er fy hvis hunden selv har hvit farge, da hvitt på klær gjerne er renere og hvitere enn hunden, altså virker den både skitten og dårlig i fargen.

Nettopp :getlost:

Men det går mye i sort, grått og ellers mørk grønn og blått og sånn. Hvitt og andre lyse farger finnes vel omtrent ikkje i skapet mitt. Vurderer halvmørke jeans sammen med en tunika som er sort/grå/hvit-mønstrete. Dette er vel en fin unnskyldning til å shoppe litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

,"v":0.7,"view":"f"}]Link

Hm, ble linken riktig da?

Edit: :getlost: Litt rart navn på linken, men den funker jo.

Oi genialt, det skal jeg leke med. Hehe.

gucci-at-kirkaldy.jpg

Jeg leter etter en jakke som dette! Den ser så fin ut i formen og jeg liker fargen. Men tror dere den fargen vil bli litt for "hei se på meg isteden for hunden" jakke eller går den greit? Den er jo tross alt ikke helt knallrosa, men litt toned ned, litt mere fersken farge kanskje?

Edit: Hun bruker den jo til Beagle, regner med at den da vil gå greit til en som er hvit og rød?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hadde du hatt helsvart hund, kunne jo hvitt vært en idé. Men du har svart og hvit, og da er nok ikke det det beste. Det meste går fint med svart, så egentlig kan du vel gå med det du har lyst til. Bare det ikke er altfor flagrete, spraglete og stjeler mye oppmerksomhet fra hunden. Nøytrale, duse farger er nok fint. :D

Selv sliter jeg med klær til rød hund, leiter etter noe fint grønt noe å ha på meg, men finner jo ingenting. Så nå vurderer jeg å konvertere til grått eller svart i stedet, selv om grønt jo er det riktigste til rød hund. (i følge mer kompetente personer enn meg) :getlost:

Men, grønt er tydeligvis ut i vår, så jeg finner ingenting på nettbutikker. :wub:

Da tror jeg at jeg går for mørke jeans og pen nøytral topp.

Glad oppdretter skal i ringen med han de første gangene altså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kupper" tråden litt eg... Er veldig usikker på hva eg skal ha på meg når eg stiller gutten på NKK. Hva ville dere gått med (av farger) når en stiller en ulvegrå gutt?

Untitled+1.jpg

Har desverre ikkje så mange oppstillingsbilder, så det ble med slufse, gitt...

Blått, en rolig mellomblå (mener at den ikke skal være skrikende, men heller ikke for mørk) . Det ville jeg valgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

En kompis sverger til rød bukse, og mener det går dritt når de buksene ligger hjemme - og han har gjort det mye bra i de buksene. Han har dog gjort det bra uten buksene også... Men han mener jeg må kjøpe røde bukser om X'en skal bli champion :)

Stiller han i bare trusa da eller? :P:)

---------

Jeg sliter med å finne noe som passer til meg og Zuma. Hun er jo sort med tegninger, tidligere har jeg brukt en litt mørk blå dongeribukse og en hvit topp (WDS 2008), men nå er jeg jammen meg ikke sikker. Synes ikke jeg skal være for pyntet heller, det er en bruksrase og da ser jeg liksom ikke for meg at jeg stiller i skjørt (noe som jeg forøvrig aldri kommer til å eie engang :) ). Jeg er en "bukse-person". Har en fin penbukse, men den er sort med striper i og det synes jeg ikke "passer seg" til en hoffe med den fargen Zuma har :) (dessuten så liker jeg ikke midjen til den buksa heller, "trang-i-halsen-bukse").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blått, en rolig mellomblå (mener at den ikke skal være skrikende, men heller ikke for mørk) . Det ville jeg valgt.

Takk for tips :P

Det spørs litt hvilke farger du vil fremheve. Dersom det skal fremheves at han er grå ville jeg brukt noe med brun- eller rødtoner.

Litt usikker på hva som bør fremheves med han. Har bare stilt han en gang tidligere, og da var kritikken at alt var bra, bortsett fra at han er i største laget (i følge dommeren, han er innenfor standarden). Så om det finnes en farge som "krymper" hunden litt? Røde klær får du meg ikkje inn i :) Enkelte farger ser bare helt fælt ut på meg. Vet det er hunden som skal dømmes, men regner med at inntrykket dommeren får av personen spiller litt inn også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :P

Litt usikker på hva som bør fremheves med han. Har bare stilt han en gang tidligere, og da var kritikken at alt var bra, bortsett fra at han er i største laget (i følge dommeren, han er innenfor standarden). Så om det finnes en farge som "krymper" hunden litt? Røde klær får du meg ikkje inn i :) Enkelte farger ser bare helt fælt ut på meg. Vet det er hunden som skal dømmes, men regner med at inntrykket dommeren får av personen spiller litt inn også.

Hvis hunden skal virke mindre må du bli større. Eventuellt få en kraftigere person/mann til å handle han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingidano: Jeg ville også ha tenkt noe brunt, evt beige. Du har en hund med nøytrale farger, og brunt/beige vil kunne fremheve den grå pelsen hans og du vil se ganske nøytral ut selv.

Beige og bruntoner kan like gjerne gjøre at fargene virker blassere. Bruker man en klarere farge vil kontrastene komme bedre frem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på hva som bør fremheves med han. Har bare stilt han en gang tidligere, og da var kritikken at alt var bra, bortsett fra at han er i største laget (i følge dommeren, han er innenfor standarden). Så om det finnes en farge som "krymper" hunden litt? Røde klær får du meg ikkje inn i :) Enkelte farger ser bare helt fælt ut på meg. Vet det er hunden som skal dømmes, men regner med at inntrykket dommeren får av personen spiller litt inn også.

Jeg ville ikke nødvendigvis hengt meg opp i det med størrelsen med en gang - dommere er forskjellig, og hvilke andre hunder som stiller i samme klasse vil også påvirke om hunden din virker stor, liten eller passe. Tispa mi er stilt borti 40 ganger, og har fått på kritikken at hun er altfor stor, middels stor, liten, og med utmerket størrelse. Når hun står mellom to små tisper i klassen virker hun enda større - og da er det opp til dommer å vurdere om hun er stor eller de andre små, og hvem som er feil.

Men om du vil ha et knep i ringen for å gjøre ham mindre, så er det for eksempel dumt å sette seg på huk - da virker jo hunden enda større foran lave deg. Stå oppreist om du klarer å vise hunden ordentlig da. Og bruk sko med høye såler, om du klarer å løpe med det :P

Ellers synes jeg det er litt overdramatisert hvor stor betydning klær har. Jo, det er pent med en ekvipasje som begge er rene og velstelte, og det ser "proffere" ut med en viss type klær. Og en kan bruke klærne for at hunden synes bedre i ringen - men det hjelper ikke om hunden synes godt i ringen, om den er schtøgg. Da er det heller bedre å bruke sorte klær til den sorte hunden, for å skjule den dårlige rygglinja.

Dommere klarer å sette opp en god hund selv om eier har spjæret rumpebak eller sorte klær til den sorte hunden. Handler gjør noe med helhetsinntrykket, men en handler skal ikke bedømmes. En hund må være god for å vinne, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Da er det heller bedre å bruke sorte klær til den sorte hunden, for å skjule den dårlige rygglinja.

Dommere klarer å sette opp en god hund selv om eier har spjæret rumpebak eller sorte klær til den sorte hunden. Handler gjør noe med helhetsinntrykket, men en handler skal ikke bedømmes. En hund må være god for å vinne, uansett.

Det blir som eieren av pappaen til vårt b-kull. Hun stiller ofte med sorte benklær for å fremheve at hunden er skikkelig sort. Når hun stiller opp hunden så fristiller hun og står foran hunden.

Man bør vel strengt talt ha på seg ett antrekk som man føler seg komfortabel med, om det er skjørt eller bukse. Hvitt/grått/rødt/sort spiller mer rolle for eieren enn for hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers synes jeg det er litt overdramatisert hvor stor betydning klær har. Jo, det er pent med en ekvipasje som begge er rene og velstelte, og det ser "proffere" ut med en viss type klær. Og en kan bruke klærne for at hunden synes bedre i ringen - men det hjelper ikke om hunden synes godt i ringen, om den er schtøgg. Da er det heller bedre å bruke sorte klær til den sorte hunden, for å skjule den dårlige rygglinja.

Dommere klarer å sette opp en god hund selv om eier har spjæret rumpebak eller sorte klær til den sorte hunden. Handler gjør noe med helhetsinntrykket, men en handler skal ikke bedømmes. En hund må være god for å vinne, uansett.

Takk! Skulle jo nesten tro det var en vitenskap å kle seg til utstilling, liksom. Og jeg kjenner fra dypet i min sjel at jeg aldri noen gang kommer til å kjøpe klær for å fremheve bikkja - hvis DET skal være utslagsgivende for hvilken plassering vi får, så kan det være samme **** med hele greia..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden skal virke mindre må du bli større. Eventuellt få en kraftigere person/mann til å handle han.

Med min høyde og kropp burde han egentlig virke liten... Men han har mankehøyde på ca 60cm og mye pels, og vil nok virke stor uansett.

Jeg ville ikke nødvendigvis hengt meg opp i det med størrelsen med en gang - dommere er forskjellig, og hvilke andre hunder som stiller i samme klasse vil også påvirke om hunden din virker stor, liten eller passe. Tispa mi er stilt borti 40 ganger, og har fått på kritikken at hun er altfor stor, middels stor, liten, og med utmerket størrelse. Når hun står mellom to små tisper i klassen virker hun enda større - og da er det opp til dommer å vurdere om hun er stor eller de andre små, og hvem som er feil.

Men om du vil ha et knep i ringen for å gjøre ham mindre, så er det for eksempel dumt å sette seg på huk - da virker jo hunden enda større foran lave deg. Stå oppreist om du klarer å vise hunden ordentlig da. Og bruk sko med høye såler, om du klarer å løpe med det :)

*klippe*

Regner med at en annen dommer antagelig sier noe helt annet :P

Ailo blir fristilt, eg står foran han, sitter kun på huk når dommeren tar over han, siden bikkja har en tendens til å sette seg da... Klarer knapt å gå med høye hæler, så de skoene skal få stå igjen hjemme :)

Takk for innspill, dere andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...