Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med svarte hunder, har dere merket misfarging i pelsen


Stripa

Recommended Posts

Skrevet

I det siste har jeg hørt om flere tricolor og blue merle sheltier som av en eller annen grunn har fått et brunt/kobber skjær i pelsen. Dette er hunder fra flere forskjellige linjer så arvelighet er på en måte utelukket, og innenfor samme linjer så er det noen som har blitt brune, andre er perfekte i fargen. På blue merle blir de brune i det svarte, så det kan tyde på at hva dette nå enn er, så påvirker det det svarte i fargen. Noen hunder er unge, og kan være i pelsskifte når dette inntrer, andre hunder er både 8 og 10 år når dette plutselig inntreffer, tidligere har de alltid hatt korrekt farge.

En hypotese som er ute og går er at dette er relatert til fôret de får, mer presist at maisen som er tilsatt i fôret er årsaken til misfarging av pelsen. Mais er billig, og ser man på innholdsfortegnelsen på de fleste tørrfôr så inneholder de mais, ofte i relativt store mengder. Det er noe vanskelig å finne tørrfôr som ikke inneholder mais i det hele tatt.

En blue merle hannhund jeg kjenner til som hadde blitt flekkvis brun, gikk over fra å få Eukanuba kylling til Eukanuba lam og ris, på noen få uker merket man merkbar forskjell på fargen på hundens pels. Eukanuba lam og ris inneholder riktignok mais det også, men etter som jeg har forstått mindre mais og en annen type mais. Alle hundene i dette hundeholdet gikk over til Eukanuba lam og ris, og fargen ble merkbart bedre på de som hadde dette problemet. Men nå, ca ett år etter, har også flere hunder enn de opprinnelige begynt å bli misfarget igjen. Man har mistanker om at Eukanuba kan ha tilsatt mer mais i fôret siden det er billig. Dette er såklart bare mistanker uten noen som helst dekning, men de som lever med disse hundene daglig merker en forskjell i hvert fall. Eukanuba på sin side avviser at mais i fôret i det hele tatt kan føre til misfarging av svarte hunder.

Spørsmålet mitt blir om noen av dere har hørt om dette fenomenet eller kanskje har hunder som har blitt misfarget? Kanskje noen andre har også noen tanker rundt det?

Det er ihvert fall veldig kjedelig at ellers gode hunder får dette problemet, og dermed hindres f.eks. fra å bli stilt. Særlig hvis løsningen er så enkel som å forandre på fôret.

Skrevet

Dette gjelder ikke bare svarte hunder, men kan jo være relevant likevel. :rolleyes2: Jeg vet om flere med forskjellige raser som ikke vil gi hundene sine gulerot, frolic og lignende med masse fargestoffer, for å hindre at hunden blir misfarget. Hvis det er snakk om sheltier, kan jeg tenke meg de blir trent innimellom; får de da noe som kan ha noe å si på fargen? Altså godis med endel fargestoffer i? Det hender seg også at brune og sorte hunder blir solbleiket om sommeren, og dermed kan få et rødskjær i pelsen; vanligvis vil man da se at det er tuppene som er misfarget, mens pelsen innerst mot huden fremdeles kan være korrekt farge. Det finnes forøvrig solkrem for hunder, og jeg vet om flere som bruker dette (utstillingshunder selvsagt).

Skrevet

Hunden vår fikk alltid brunskjær i pelsen på sommeren, men det kan jo være det var fordi det var lysere og man la lettere merke til det, men han var en sort hund altså.

Vet om flere som ikke gir frolic til sin dalmatiner, fordi de blir gule i pelsen. Selv har ikke jeg merket noe på det.

Skrevet

Det har nok mye med hvordan sort hunden er. Kahlo er kullsort - på henne kan man enkelte ganger se blåskjær i pelsen, men ser aldri brunskjær annet enn i skjegget om hun har rotet i rød jord.

Kasko er en helt annen type sort - han har mer brun/rødskjær i pelsen sin, ikke den blåsorte fargen som kahlo har.

Begge er jo sorte, men jeg vil tro at om man ser på genetikken bak det, så er de forskjellige.

Skrevet

Ja, som Raksha nevner; genetikk har sikkert også noe å si. Svarte hunder som er bærere for brunt kan sikkert bli lettere brune enn de som kun bærer svart.

Skrevet

Luna får også av og til brune skjær i pelsen. Spesielt i solen og når hun røyter. Jeg har ikke tenkt på det som misfarging, bare noe naturlig liksom. Men dere sier kanskje noe.

Skrevet

Det har nok mye med hvordan sort hunden er. Kahlo er kullsort - på henne kan man enkelte ganger se blåskjær i pelsen, men ser aldri brunskjær annet enn i skjegget om hun har rotet i rød jord.

Kasko er en helt annen type sort - han har mer brun/rødskjær i pelsen sin, ikke den blåsorte fargen som kahlo har.

Begge er jo sorte, men jeg vil tro at om man ser på genetikken bak det, så er de forskjellige.

Slik er det med mine og. Emma er gråsort i pelsen på ryggen, og My har et rød/brun skjær i pelsen i riktig lys. Spesielt om sommeren (blekes nok litt)

My er antagelig rød bærer (red factored) - lurer på om det kan ha noe å si?

Skrevet

Jeg har foret på eukanuba en god stund på min svarte malamute. Jaktforet riktig nok da, men han er svart han :rolleyes2: Har ikke hørt om noen som har det problemet du beskriver her, men har hørt om dette med fargestoffer i foret og at spesielt hvite hunder kan bli gulaktige. Snedig fenomen.. Har du noen bilder slik at vi kan se og sammenligne?

Skrevet

Tja.. Jeg har alltid fôret på RC, ymse typer innenfor samme merke, men for tiden går de på vanlig puppy/adult. Jeg har flest soble, men også Villa som er tricolour og Tíbrá som er blue merle, og ingen av dem er misfargede/brune hverken før eller etter røyting. De får også frolic under trening samt at Tíbrá får et tilskudd for pigment på nesa som inneholder tangmel og nesle, uten at jeg tror det har noen betydning for pelsfarge i hverken den ene eller andre retningen. Hun er like klar blå som hun alltid har vært, men unntak av den ene lille diluteflekken hun har.

Edit: Tricolour shelties er forøvrig aldri bærere av sobelt/brunt, mens soble kan være bærere av tricolour :rolleyes2:

Skrevet

vår "svarting" blir litt rødlig i forbindelse med pelsskifte, om jeg da går over med furminator ser jeg tydelig at de døde hårene blir rødere enn de andre. Vi forer på Husse høy-energi, (husker ikke navnet nå, men det er de man får i 20 kg sekker) og han er normalt blåsvart når han ikke er i røytingen.

Det med mat med fargestoffer er ganske interessant, jeg har hørt at folk med rotweiler blir anbefalt å gi gulrot, siden da blir tan-områdene av pelsen mer rød og ikke så gul...

Skrevet

Jeg har en sort pyrretispe som blir merkbar brun ved fòring av Eukanuba (alle typer, faktisk). Jeg fòrer ikke Eukanuba til vanlig, men jeg konkurrerer en del og vinner ofte fòr fra Eukanuba, og det går ikke lang tid før hun går fra svart til "brunish" i pelsen. Det forsvinner derimot fort når jeg fòrer med annet - i mitt tilfelle bruker jeg Pro Plan til vanlig.

Når det er sagt er det kun fargeforandringen jeg merker med Eukanuba, alle tre hundene (en hvit og en harlekin i tillegg til den sorte) liker fòret veldig godt og de er blanke og fine i pelsen, selv hun som bruner beholder glansen.

Skrevet

Papillonen min er svart på ørene og litt i ansiktet. Jeg tror ikke vi har foret med Eukanuba før så jeg kan ikke si noe om den delen. Vi har foret med RC og forer nå med ... Svart fargen hennes er ikke noe rød i det hele tatt. Jeg vil heller si det skimrer i blått av den når solen lyser på. Jeg merker heller ikke noe forskjell om sommeren, og pelsskifte har hun ikke.

I tillegg har vi en sort Cocker Spaniel i huset. Jeg tror hun har vært litt brunaktig i pelsen til tider, men aldri fort med Eukanuba på henne heller. Det har gått i Labb og nyrefor.

Skrevet

Svart pels blekes i sollys og blir brunere. Man ser det ikke alltid like godt der og da (blir også brunere jo lenger utover sommer/høst man kommer), men det blir mer synlig når hunden røyter. Da kommer den nye ublekede svarte pelsen frem som kontrast mot den solblekede brune pelsen. Jeg tror det er derfor hundene ser brunere ut når de røyter, selv om de egentlig har vært brune en stund.

Jeg så det veldig tydelig på en svart kanin jeg hadde tidligere. Når hun hadde vært ute hele sommeren ble hun brun i pelsen, men når vinterpelsen kom ut var den svart. Nå er ikke alle hunder like mye ute som en kanin som bor ute hele døgnet, men jeg tror nok pelsen kan bli merkbart brunene etter en lang sommer med mye aktivitet ute.

Dersom pelsen blir misfarget på vinterstid kan det jo ha noe med fôr/genetikk å gjøre. Også bunnfarge (fargen helt innerst på hårstråene) har med genetikk å gjøre som nevnt over her. Interessant at flere merker så stor forskjell mellom fôrtypene. Det er ikke så ulogisk når jeg tenker meg om, mange hunder får jo oransje avføring av fôr så skulle bare mangle at pelsen ble litt oransje også. Pels inneholder vel stor andel avfallsprodukter fra kroppen? Er mye fargestoffer o.l i tørrfôr som på et eller annet vis må ut av kroppen igjen.

Skrevet

Min hund er veldig sort, heller ikke fått noe brunskjær på sommeren. Får voh og brokkoli som fast for (og litt troll tørrfor i perioder) + ca 1 kg frolic i uka som godis. Han spiser og vel 0.5 kg rå gulrot i uka som snaks. Han var ganske brunish da jeg fikk han, men tror det mest var død pels og skit.

Skrevet

Vår gamle blandingshund var kullsort og han ble foret på Pedigree fra nærbutikken. Vi fikk mange kommentarer på hvor sort og blank har var i pelsen. Men da Pedigree gjorde om til varianten med små,hvite benformede biter sammen med en ny type brune biter (dette var kanskje tidlig på 90-tallet), så ble han brunish....

Så på enkelte hunder kan for påvirke farge.(Min påstand, basert på egne erfaringer)

Ellers har jeg en hvit akita som på flere forvarianter blir gul/nesten rød over ryggen...

Og som ringsekretær på flere elghundutstillinger har det kommet frem at flere gråhunder får gulskjær i pelsen av et spesielt for... Har opplevd dommere som har spurt utstillere av "gule" hunder hva de forer med, og da har alle svart det samme.

Skrevet

Jeg har ikke lest hva andre har svart før meg her.

Men sorte mops har forskjellige sorte farger. Da de er blåsort (skinnende blått "preg" i pelsen) og sort, som lett blir brunlige i for mye lys. Dette preges på min rase av foret ja. Jeg er så heldig at jeg har en blåsort en, Han har blålig hud. Jeg ser at hvis jeg forer med ett for som er mindre fett i enn det jeg forer med nå så blir pelsen mattere og mister glans og farge. Mens andre mops som har denne brunlig sorte fargen ofte er født med den.

Skrevet

Min er kullsort og har ikke lagt merke til noen endringer i pelsen. Det eneste jeg har lagt merke til iforhold til foring, er at pelsen kan bli mattere, ved "dårligere" for, men nå er den hel blank og skinnende. Så maten har vel mye å si på pels kvaliteten.

Skrevet

Jeg har ikke lest hva andre har svart før meg her.

Men sorte mops har forskjellige sorte farger. Da de er blåsort (skinnende blått "preg" i pelsen) og sort, som lett blir brunlige i for mye lys. Dette preges på min rase av foret ja. Jeg er så heldig at jeg har en blåsort en, Han har blålig hud. Jeg ser at hvis jeg forer med ett for som er mindre fett i enn det jeg forer med nå så blir pelsen mattere og mister glans og farge. Mens andre mops som har denne brunlig sorte fargen ofte er født med den.

Bahh! Hvorfor kunne ikke Brumlemann ha arvet denne fargen :blink:?

Brumlemann blir fort ganske brunaktig i pelsen, vet ikke om det har så mye å si på foret. forer RC.

Skrevet

Takk for svar folkens! :blink:

Hundene det gjelder blir kun fôret med Eukanuba tørrfôr, ikke noe annet, verken godbiter, frolic, gulrøtter eller noe annet. Solbleking er det nok heller ikke da et par-tre av dem har fått denne misfargingen i vinter, og der de bor finnes det knapt nok sol om vinteren.

Ser også at det er flere som nevner at det kan være genetisk og medfødt, men for meg virker det som lite sannsynlig da en hund på 10 år som har hatt korrekt farge hele sitt lit nå plutselig har blitt brunlig, det samme gjelder en hund på 8 år. Før det så har de alltid hatt korrekt svart farge, om det har vært blåsort (som jeg aldri har sett før tror jeg) eller vanlig sort, det vet jeg rett og slett ikke.

Ser at Linepip har hatt samme erfaring med Eukanuba, interessant. Det skal også sies at hundene er friske og fine i pelsen ellers, det er kun fargen som blir påvirket.

Til Inu:

Veldig interessant det du skriver om at hunden din fungerte fint på Pedrigree inntil de tilsatte noe ekstra i fôret, og at det påvirket fargen til en ellers sort hund. Når det gjelder det fôret som de "gule" elghundene ble fôret med, kan jeg spørre hva slags fôr det var?

Skrevet

Vi har veldig mye gulrøtter på gården hjemme. Jeg merket at Yippie har fått et rødskjær i det hvite, nå som hun stadig knasker noen røtter (blir fort 10-15 gulrøtter om dagen tror jeg). Hun er allikevel nesten blåsort på resten av kroppen. Om sommeren for hun et tydelig brunskjær, men det er nok fordi hun elsker å sole seg!

Skrevet

Dette er et ganske kjent problem at pelsen kan bli brun/oransje aktig av mais og gulrøtter. Da jeg hadde BM Collie så ble jeg anbefalt av oppdretter å unngå fór som innehold mye av dette. Tror nok også solen kan spille inn.

Skrevet

Chicka ble brunere og blassere i pelsen av Eukanuba, hun har alltid hatt helt sort og blank pels, da vi skiftet mat fikk hun tilbake den fine pelsen.

Skrevet

Hunden min (gordonsetter) blir alltid rødlig/kobber/ brun i pelsen på denne tiden av året. Grunnen tror jeg rett og slett er røyting og overgang fra vinterpels til sommerpels, for både sommer og vinter er han sort som kull;)

Skrevet

Chicka ble brunere og blassere i pelsen av Eukanuba, hun har alltid hatt helt sort og blank pels, da vi skiftet mat fikk hun tilbake den fine pelsen.

Hvilket for hbruker du nå da?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...