Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med svarte hunder, har dere merket misfarging i pelsen


Stripa

Recommended Posts

I det siste har jeg hørt om flere tricolor og blue merle sheltier som av en eller annen grunn har fått et brunt/kobber skjær i pelsen. Dette er hunder fra flere forskjellige linjer så arvelighet er på en måte utelukket, og innenfor samme linjer så er det noen som har blitt brune, andre er perfekte i fargen. På blue merle blir de brune i det svarte, så det kan tyde på at hva dette nå enn er, så påvirker det det svarte i fargen. Noen hunder er unge, og kan være i pelsskifte når dette inntrer, andre hunder er både 8 og 10 år når dette plutselig inntreffer, tidligere har de alltid hatt korrekt farge.

En hypotese som er ute og går er at dette er relatert til fôret de får, mer presist at maisen som er tilsatt i fôret er årsaken til misfarging av pelsen. Mais er billig, og ser man på innholdsfortegnelsen på de fleste tørrfôr så inneholder de mais, ofte i relativt store mengder. Det er noe vanskelig å finne tørrfôr som ikke inneholder mais i det hele tatt.

En blue merle hannhund jeg kjenner til som hadde blitt flekkvis brun, gikk over fra å få Eukanuba kylling til Eukanuba lam og ris, på noen få uker merket man merkbar forskjell på fargen på hundens pels. Eukanuba lam og ris inneholder riktignok mais det også, men etter som jeg har forstått mindre mais og en annen type mais. Alle hundene i dette hundeholdet gikk over til Eukanuba lam og ris, og fargen ble merkbart bedre på de som hadde dette problemet. Men nå, ca ett år etter, har også flere hunder enn de opprinnelige begynt å bli misfarget igjen. Man har mistanker om at Eukanuba kan ha tilsatt mer mais i fôret siden det er billig. Dette er såklart bare mistanker uten noen som helst dekning, men de som lever med disse hundene daglig merker en forskjell i hvert fall. Eukanuba på sin side avviser at mais i fôret i det hele tatt kan føre til misfarging av svarte hunder.

Spørsmålet mitt blir om noen av dere har hørt om dette fenomenet eller kanskje har hunder som har blitt misfarget? Kanskje noen andre har også noen tanker rundt det?

Det er ihvert fall veldig kjedelig at ellers gode hunder får dette problemet, og dermed hindres f.eks. fra å bli stilt. Særlig hvis løsningen er så enkel som å forandre på fôret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder ikke bare svarte hunder, men kan jo være relevant likevel. :rolleyes2: Jeg vet om flere med forskjellige raser som ikke vil gi hundene sine gulerot, frolic og lignende med masse fargestoffer, for å hindre at hunden blir misfarget. Hvis det er snakk om sheltier, kan jeg tenke meg de blir trent innimellom; får de da noe som kan ha noe å si på fargen? Altså godis med endel fargestoffer i? Det hender seg også at brune og sorte hunder blir solbleiket om sommeren, og dermed kan få et rødskjær i pelsen; vanligvis vil man da se at det er tuppene som er misfarget, mens pelsen innerst mot huden fremdeles kan være korrekt farge. Det finnes forøvrig solkrem for hunder, og jeg vet om flere som bruker dette (utstillingshunder selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår fikk alltid brunskjær i pelsen på sommeren, men det kan jo være det var fordi det var lysere og man la lettere merke til det, men han var en sort hund altså.

Vet om flere som ikke gir frolic til sin dalmatiner, fordi de blir gule i pelsen. Selv har ikke jeg merket noe på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok mye med hvordan sort hunden er. Kahlo er kullsort - på henne kan man enkelte ganger se blåskjær i pelsen, men ser aldri brunskjær annet enn i skjegget om hun har rotet i rød jord.

Kasko er en helt annen type sort - han har mer brun/rødskjær i pelsen sin, ikke den blåsorte fargen som kahlo har.

Begge er jo sorte, men jeg vil tro at om man ser på genetikken bak det, så er de forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok mye med hvordan sort hunden er. Kahlo er kullsort - på henne kan man enkelte ganger se blåskjær i pelsen, men ser aldri brunskjær annet enn i skjegget om hun har rotet i rød jord.

Kasko er en helt annen type sort - han har mer brun/rødskjær i pelsen sin, ikke den blåsorte fargen som kahlo har.

Begge er jo sorte, men jeg vil tro at om man ser på genetikken bak det, så er de forskjellige.

Slik er det med mine og. Emma er gråsort i pelsen på ryggen, og My har et rød/brun skjær i pelsen i riktig lys. Spesielt om sommeren (blekes nok litt)

My er antagelig rød bærer (red factored) - lurer på om det kan ha noe å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foret på eukanuba en god stund på min svarte malamute. Jaktforet riktig nok da, men han er svart han :rolleyes2: Har ikke hørt om noen som har det problemet du beskriver her, men har hørt om dette med fargestoffer i foret og at spesielt hvite hunder kan bli gulaktige. Snedig fenomen.. Har du noen bilder slik at vi kan se og sammenligne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg har alltid fôret på RC, ymse typer innenfor samme merke, men for tiden går de på vanlig puppy/adult. Jeg har flest soble, men også Villa som er tricolour og Tíbrá som er blue merle, og ingen av dem er misfargede/brune hverken før eller etter røyting. De får også frolic under trening samt at Tíbrá får et tilskudd for pigment på nesa som inneholder tangmel og nesle, uten at jeg tror det har noen betydning for pelsfarge i hverken den ene eller andre retningen. Hun er like klar blå som hun alltid har vært, men unntak av den ene lille diluteflekken hun har.

Edit: Tricolour shelties er forøvrig aldri bærere av sobelt/brunt, mens soble kan være bærere av tricolour :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vår "svarting" blir litt rødlig i forbindelse med pelsskifte, om jeg da går over med furminator ser jeg tydelig at de døde hårene blir rødere enn de andre. Vi forer på Husse høy-energi, (husker ikke navnet nå, men det er de man får i 20 kg sekker) og han er normalt blåsvart når han ikke er i røytingen.

Det med mat med fargestoffer er ganske interessant, jeg har hørt at folk med rotweiler blir anbefalt å gi gulrot, siden da blir tan-områdene av pelsen mer rød og ikke så gul...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sort pyrretispe som blir merkbar brun ved fòring av Eukanuba (alle typer, faktisk). Jeg fòrer ikke Eukanuba til vanlig, men jeg konkurrerer en del og vinner ofte fòr fra Eukanuba, og det går ikke lang tid før hun går fra svart til "brunish" i pelsen. Det forsvinner derimot fort når jeg fòrer med annet - i mitt tilfelle bruker jeg Pro Plan til vanlig.

Når det er sagt er det kun fargeforandringen jeg merker med Eukanuba, alle tre hundene (en hvit og en harlekin i tillegg til den sorte) liker fòret veldig godt og de er blanke og fine i pelsen, selv hun som bruner beholder glansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen min er svart på ørene og litt i ansiktet. Jeg tror ikke vi har foret med Eukanuba før så jeg kan ikke si noe om den delen. Vi har foret med RC og forer nå med ... Svart fargen hennes er ikke noe rød i det hele tatt. Jeg vil heller si det skimrer i blått av den når solen lyser på. Jeg merker heller ikke noe forskjell om sommeren, og pelsskifte har hun ikke.

I tillegg har vi en sort Cocker Spaniel i huset. Jeg tror hun har vært litt brunaktig i pelsen til tider, men aldri fort med Eukanuba på henne heller. Det har gått i Labb og nyrefor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svart pels blekes i sollys og blir brunere. Man ser det ikke alltid like godt der og da (blir også brunere jo lenger utover sommer/høst man kommer), men det blir mer synlig når hunden røyter. Da kommer den nye ublekede svarte pelsen frem som kontrast mot den solblekede brune pelsen. Jeg tror det er derfor hundene ser brunere ut når de røyter, selv om de egentlig har vært brune en stund.

Jeg så det veldig tydelig på en svart kanin jeg hadde tidligere. Når hun hadde vært ute hele sommeren ble hun brun i pelsen, men når vinterpelsen kom ut var den svart. Nå er ikke alle hunder like mye ute som en kanin som bor ute hele døgnet, men jeg tror nok pelsen kan bli merkbart brunene etter en lang sommer med mye aktivitet ute.

Dersom pelsen blir misfarget på vinterstid kan det jo ha noe med fôr/genetikk å gjøre. Også bunnfarge (fargen helt innerst på hårstråene) har med genetikk å gjøre som nevnt over her. Interessant at flere merker så stor forskjell mellom fôrtypene. Det er ikke så ulogisk når jeg tenker meg om, mange hunder får jo oransje avføring av fôr så skulle bare mangle at pelsen ble litt oransje også. Pels inneholder vel stor andel avfallsprodukter fra kroppen? Er mye fargestoffer o.l i tørrfôr som på et eller annet vis må ut av kroppen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er veldig sort, heller ikke fått noe brunskjær på sommeren. Får voh og brokkoli som fast for (og litt troll tørrfor i perioder) + ca 1 kg frolic i uka som godis. Han spiser og vel 0.5 kg rå gulrot i uka som snaks. Han var ganske brunish da jeg fikk han, men tror det mest var død pels og skit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår gamle blandingshund var kullsort og han ble foret på Pedigree fra nærbutikken. Vi fikk mange kommentarer på hvor sort og blank har var i pelsen. Men da Pedigree gjorde om til varianten med små,hvite benformede biter sammen med en ny type brune biter (dette var kanskje tidlig på 90-tallet), så ble han brunish....

Så på enkelte hunder kan for påvirke farge.(Min påstand, basert på egne erfaringer)

Ellers har jeg en hvit akita som på flere forvarianter blir gul/nesten rød over ryggen...

Og som ringsekretær på flere elghundutstillinger har det kommet frem at flere gråhunder får gulskjær i pelsen av et spesielt for... Har opplevd dommere som har spurt utstillere av "gule" hunder hva de forer med, og da har alle svart det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest hva andre har svart før meg her.

Men sorte mops har forskjellige sorte farger. Da de er blåsort (skinnende blått "preg" i pelsen) og sort, som lett blir brunlige i for mye lys. Dette preges på min rase av foret ja. Jeg er så heldig at jeg har en blåsort en, Han har blålig hud. Jeg ser at hvis jeg forer med ett for som er mindre fett i enn det jeg forer med nå så blir pelsen mattere og mister glans og farge. Mens andre mops som har denne brunlig sorte fargen ofte er født med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest hva andre har svart før meg her.

Men sorte mops har forskjellige sorte farger. Da de er blåsort (skinnende blått "preg" i pelsen) og sort, som lett blir brunlige i for mye lys. Dette preges på min rase av foret ja. Jeg er så heldig at jeg har en blåsort en, Han har blålig hud. Jeg ser at hvis jeg forer med ett for som er mindre fett i enn det jeg forer med nå så blir pelsen mattere og mister glans og farge. Mens andre mops som har denne brunlig sorte fargen ofte er født med den.

Bahh! Hvorfor kunne ikke Brumlemann ha arvet denne fargen :blink:?

Brumlemann blir fort ganske brunaktig i pelsen, vet ikke om det har så mye å si på foret. forer RC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens! :blink:

Hundene det gjelder blir kun fôret med Eukanuba tørrfôr, ikke noe annet, verken godbiter, frolic, gulrøtter eller noe annet. Solbleking er det nok heller ikke da et par-tre av dem har fått denne misfargingen i vinter, og der de bor finnes det knapt nok sol om vinteren.

Ser også at det er flere som nevner at det kan være genetisk og medfødt, men for meg virker det som lite sannsynlig da en hund på 10 år som har hatt korrekt farge hele sitt lit nå plutselig har blitt brunlig, det samme gjelder en hund på 8 år. Før det så har de alltid hatt korrekt svart farge, om det har vært blåsort (som jeg aldri har sett før tror jeg) eller vanlig sort, det vet jeg rett og slett ikke.

Ser at Linepip har hatt samme erfaring med Eukanuba, interessant. Det skal også sies at hundene er friske og fine i pelsen ellers, det er kun fargen som blir påvirket.

Til Inu:

Veldig interessant det du skriver om at hunden din fungerte fint på Pedrigree inntil de tilsatte noe ekstra i fôret, og at det påvirket fargen til en ellers sort hund. Når det gjelder det fôret som de "gule" elghundene ble fôret med, kan jeg spørre hva slags fôr det var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har veldig mye gulrøtter på gården hjemme. Jeg merket at Yippie har fått et rødskjær i det hvite, nå som hun stadig knasker noen røtter (blir fort 10-15 gulrøtter om dagen tror jeg). Hun er allikevel nesten blåsort på resten av kroppen. Om sommeren for hun et tydelig brunskjær, men det er nok fordi hun elsker å sole seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et ganske kjent problem at pelsen kan bli brun/oransje aktig av mais og gulrøtter. Da jeg hadde BM Collie så ble jeg anbefalt av oppdretter å unngå fór som innehold mye av dette. Tror nok også solen kan spille inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min (gordonsetter) blir alltid rødlig/kobber/ brun i pelsen på denne tiden av året. Grunnen tror jeg rett og slett er røyting og overgang fra vinterpels til sommerpels, for både sommer og vinter er han sort som kull;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...