Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man skal passe på andres hunder


ipadda

Recommended Posts

Vi passer jo endel hunder igjennom året. Som oppdretter føler vi at vi må stille opp for valpe kjøperene våre innimellom.

Men nå er jeg egentlig ganske drittlei. På de to årene jeg har vært her, så har vi ikke hatt fri fra andre sine hunder NOEN ferier.

I tillegg er det nesten ingen som betaler for seg. Det er mega sjeldent at de overhodet sender med fôr engang...

Så da kommer spørsmålet. Om dere hadde passet hunder jevnlig (nesten hver ferie) , hadde dere da tatt betaling for det? Dette er folk som aldri hadde passet hund hvis vi hadde spurt om en gjenngjeld på tjenesten..

Virker nesten som folk tror vi egentlig er "pliktet" til å passe hundene - fordi de har kjøpt hund av oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Det kommer helt an på. Som oppdretter ville jeg nok passet hunder fra eget oppdrett, men det forutsetter at det passer slik så klart og det hadde nok vært så som så med aktivivsering(kun et minimum). For synes jeg de kan ta med selv med mindre jeg hadde sagt noe annet, det blir jo faktisk en utgift for den som passer og det blir jo feil. Evt dyrlege osv under oppholde skulle de også fått stått for selv, med mindre jeg hadde gjort en grov tabbe. Utover det så hadde jeg nok ikke tatt noe for det, men det kommer kanskje litt an på hvor ofte de kommer og hvor mange som vil ha pass. Har noen kommet til høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie, sommerferie osv så hadde jeg nok vurdert en liten avgift ja, men kanskje litt mindre enn en kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså. Jeg mener ikke at vi skal ta like mye som en kennel. Men vi er tross alt ingen kennel, og det koster oss faktisk ekstra i fôr når vi har hunder inne til alle tider som ikke får medsendt fôr.

Problemet er at de fleste tar det som en selvfølge at vi skal passe deres hunder. Det var til og med noen som spurte om vi ikke kunne ha med oss en ekstra hund til World dog show fordi de skulle på ferie akkurat da og hadde "satset" på at vi kunne passe hunden.

Når vi har 12 hunder hjemme selv, så sier det seg egentlig at vi kanskje har nok med de vi har? Om vi i tillegg får inn hunder som jokker på tispene, markerer inne, bjeffer til alle døgnets tider osv, så blir det veldig slitsomt.

Jeg har ikke sovet skikkelig på 5 døgn jeg... fordi vi har en hannhund her som bare skriker, bjeffer, vokter, markerer, osv.

Som oppdretter så plikter du faktisk ikke til å passe hunder i tide og utide. Og det irriterer meg at folk safer på oss, uten å spørre på forhånd om det faktisk passer å ha hunden de ukene i sommerferien osv.

Dere andre som driver oppdrett, tar dere inn hunder i tide og utide?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du burde sette litt klarere grenser? Det er jo dessverre slik at det er lett og ta snille folk for gitt. Selv om man er oppdretter så er det lov og si til folk at man ikke vil passe uoppdragne og høylytte hunder, eller at de får ta med mat selv eller betale for det foret du bruker i den perioden. Eller at dere skal bort og har nok med deres egne hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta betalt, såklart.

Da er det en jobb dere gjør - valpekjøperen må betale for tjenesten og det tror jeg ikke noen vil "stusse" på engang. Mine gjør ikke det, og jeg sier klart ifra at jeg passer de så gjerne hvis det passer for meg (prøver å unngå å ha 3 ekstrahunder når man skal på utst. i Danmark, liksom..), og tar betalt for det også.

En kennel koster nå 200-250,- pr døgn, eller?

Tar man ca halvparten føles det ikke såååå ille å sitte med den hunden i alle fall. For korte opphold (en helg i ny og ne) tar jeg ikke noe, da.

Heller ikke hvis jeg maser meg til å få låne med hunden på utstillinger, vil ha den hjemme for å trene den, selvsagt.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og oppdretteren til Blondie har et veldig godt forhold, og er mere venninner å regnes.. Nå har jo Blondie vært forhund, så vi har hatt mye med hverandre å gjøre oppover. Hun er som regel grei å passer Blondie om jeg skal bort, men jeg ville da aldri i livet KREVE dette! :D Passer det ikke, så passer det ikke.. Og för er en selvfølge å sende med, også litt griseører og snacks..Jeg har aldri betalt henne (men har aldri vært borte mange dagene heller) men jeg kjøper med en vinflaske eller noe til henne som takk :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ikke dere skal passe så mange at det blir slitsomt for dere.

Om noen spør en sjelden gang, er det sikkert noe helt annet - enn sånn som nå at dere passer noen i ett sett.

Jeg tror også hundene har det bedre enten på kennel eller hos noen andre, enn hos dere hvis det bare blir problemer og dere ser på passhunden som en møkkabikkje..utifra hva du skrev i akkurat nå tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Selvsagt tar man betalt! Nå er ikke jeg hundeoppdretter, men knainoppdretter, og har da en del feriepass av kaniner solgt fra mitt oppdrett. Har f.eks nå to kaniner her på påskeferie. Men de får ikke benytte seg av dette gratis. Det koster, men ikke like stiv pris som på en kennel/pensjonat. Det er en service jeg yter, det er jo en veldig enkel løsning for kanineierne, men jeg har jo både utgifter på disse kaninene mens de er her, samt at det tar ekstra tid. Så jeg vil ha dekket utgiftene og ha litt for arbeidet.

Det er likevel en service som kjøperne setter pris på, da de vet at kaninene har det bra her, jeg har nok kunnskap til å påse at de har det bra, og de slipper smittefare og risiko det er å sette dyret på et pensjonat de ikke kjenner.

Jeg ville mene det samme når det gjaldt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg hadde tatt betalt om summen av hundepass ble såpass stor - forutsatt at vi ikke hadde en fungerende "bytteordning" som ga også meg "fri" ca. like ofte som de jeg hjalp.

Man sender med fôr og bæsjeposer osv. Folk blir gjerne frekke hvis man er "for snill" de første gangene, for da tenker de jo at du syns det er helt greit. Så da er det bare å forklare den nye ordningen på en fornuftig måte.

Det går nok bra til slutt! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbød meg å betale da oppdrette passet knøttis en uke for meg. Hun nektet både det og at jeg skulle sende med mat, så da kjøpte jeg noen fine skinnhalsbånd til alle hundene hennes som takk for hjelpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har snakket en del om dette med oppdretter i det siste.. Hun passer gjerne hunder fra sitt oppdrett så lenge det passer. Og jeg vet at jeg gjerne kan sette Bridie og Gry der om vi skal på reise, men for meg er det da en selvfølge å sende med mat til hundene, og kjøpe et eller annet som takk for hjelpen.

MEN, det må jo selvfølgelig også passe for henne.

Men, så har man jo selvfølgelig de som ikke skjønner at hunden spiser når den ikke er hjemme osv da. Og det er vel fler som har brent seg på dette, og som kanskje ikke helt vil være hyggelig å ta på seg sånn lenger. Men tja, jeg vet ikke jeg.

Det er jo ålreit at en oppdretter kan ta på seg å passe hunden, men man burde jo ikke akkurat se på det som noen selvfølge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter har passet Demi for meg en gang og hun sier hun gjerne kan gjøre det igjen.

Jeg hadde aldri regnet med at oppdretter skulle passe hunden min for meg. Trodde hun hadde nok med sine egne men det er selvfølgelig deilig å sende hunden ett sted man vet den har det godt.

Jeg tilbød meg å betale men det ville hun ikke vite av så jeg sendte med for og kjøpte masse Anton Berg sjokolade fra taxfree'en :aww:

Jeg synes ikke det virker som du RTL synes det er noe ålreit å passe disse hundene du passer så da er det vel greiere å si nei. For hundene sin skyld også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke missforstå meg. Hundene får selvsagt tur - kos - mat og det de trenger selv om jeg ikke akkurat er glad for at de er der.

Men det enkleste for oss, som tross alt noen ganger skal ha hunden her i både 2 og 3 uker, er hvis hunden ikke har så forferdelig mye bagasje med seg. Og at den faktisk kan gå sammen med de andre hundene. Vår flokk er veldig fleksible og har ingen problemer med å ønske en ny hund velkommen, hannhund eller tispe spiller ingen rolle. Men det er klart det blir bråk hvis denne hunden jokker på de andre tispene, ypper seg til det ytterste med hannhundene, plager livet av Lillemor (pleier å være standard..) eller hvis de vokter sånn at hvis et menneske TENKER på å gå utføre gjerdet så er det full alarm.

Jeg sier ikke at våre egne ikke kan finne på å bjeffe, men der kan jeg korrigere, og vett akkurat hvordan jeg skal "ta" de.

Det hjelper liksom lite å si nei, hvis hunden er blottet øre anyway.

Problemet mitt, er at jeg ikke har noe akutt behov for å passe hunder som er så slitsomme at jeg ikke sover på 4-5 dager. Jeg har ikke akutt behov for å tørke piss hele tiden, eller lufte hundene regelmessig når alt vi har å eier er gjort opp til hundene, slik at de skal ha det best mulig. Jeg synes det er slitsomt å feks: måtte ta inn alle hundene, fordi den ene hunden bruker 50 minutter på å drite, fordi hun er vandt til at hvis det regner så kan hun jo drite på en matte i stuen :rolleyes2: Her finnes det ingen dritematte... og hundene SKAL gjøre ifra seg ute, så enkelt er det med den saken, liksom.

Det finnes mange hunder vi gladelig passer på, uten noen form for problemer. Men dette er hunder med oppdragelsen innabords. Som vet at det ikke er lov å gå på do inne, og som ikke har noe markeringsbehov i en flokk hvor den automatisk vil falle nederst i rangstigen.

U see my point?

Vi passer hunder, og vi passer dem gratis. Men det går en grense, liksom :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passer hunder,noe de fleste her inne sikkert har fått med seg.Det aller viktigste da er at de fungerer sammen med resten av gjengen,krangel i "flokken" gidder jeg ikke.

Går det ikke greit på første forsøk får de ikke komme tilbake,alle som er her har med egen mat.Da er det minst mulighet for at eier får tilbake en hund med diare,jeg spør alltid om det er noe de IKKE tåler av hundegodis.

De jeg har ekstra jobb med(markerer inne,kan ikke være alene uten meg,osv.)tar jeg hundre kroner døgnet for... Det synes eierne det er verdt,og for flere av eierne kommer tilvenning til katt som et stort pluss :):P

Hundene som er her lever sammen med oss hele døgnet,er så klart med på tur og sover på soverommet.

Gjenpass spør jeg aldri om...sette bort fem katter kommer liksom ikke på tale :rolleyes2:

Nå er jeg ikke oppdretter av noe som helst da :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Then you let these people know. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt ganske forbanna om noen hadde sagt ja til å passe hunden min, men kaller den en møkkabikkje over et forum. Man skal ikke ta på seg mer ansvar enn man selv klarer å takle.

Nå var det vel egentlig ikke det tråden handlet om. Jeg lurte på om det var frekkt å kreve litt i betaling for å passe - når det blir opp til flere ganger i året?

Jeg har heller aldri snakket spesifikt om en hund, men nevner dilemmaer som gjør at vi ønsker å ta oss litt betalt for jobben vi tross alt gjør :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Then you let these people know. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt ganske forbanna om noen hadde sagt ja til å passe hunden min, men kaller den en møkkabikkje over et forum. Man skal ikke ta på seg mer ansvar enn man selv klarer å takle.

What she said...

Jeg har selv passet hund som jeg etterhvert syns var mer pes enn glede - og måtte til slutt si nei da de spurte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å betale for fôringsutgifter er da en selvfølge i min verden. Enten ved at man sender med mat til hundene, eller man betaler litt og den som passer hundene fôrer fra eget "lager".

Selv om man har drettet opp hundene, og stiller opp for valpekjøpere, så trenger dere ikke å sponse oppholdet med fôr etc.

I tillegg synes jeg dere burde vært litt mer ærlig ovenfor enkelte av valpeeieren. Om hundene irriterer dere såpass, så ville jeg som hundeeier ville vite dette, slik at jeg kunne ha funnet noen andre som kunne ha passet den faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det vel egentlig ikke det tråden handlet om. Jeg lurte på om det var frekkt å kreve litt i betaling for å passe - når det blir opp til flere ganger i året?

Jeg har heller aldri snakket spesifikt om en hund, men nevner dilemmaer som gjør at vi ønsker å ta oss litt betalt for jobben vi tross alt gjør

Tror egentlig du besvarte spørsmålet ditt selv, jeg. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor takker dere ja da? Jeg hadde reagert veldig om noen som passet mine hunder egentlig ikke ville, men gikk og irriterte seg over meg. Oppdretteren min har passet Tia en gang, dersom de hadde hatt mange hunder inne da og Tia bare hadde vært til stress, så hadde jeg hatt lyst til å få vite det slik at jeg kunne hatt hunden min et annet sted. Jeg vil heller ikke være et irritasjonsmoment :rolleyes2: Jeg har heller ikke alltid gitt penger for pass, men tatt med gave og tilbytt pass tilbake og mulighet til å gjengjelde tjenesten. Fôr sender jeg selvsagt med, men det hender faktisk at man glemmer slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke spurt oppdretter om dette, da det blir for langt unna til at det fungerer (Skåne). Jeg ville selvsakt sendt med fôr og annet nødvendig.

Tilbydt meg å betale, hvis ikke de vil ha, så kjøpe med en gave og tilby pass igjen :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en passefamilie til Gubben. De ønsker selv å ha en hund på besøk innimellom, og far i huset er godt vant med amstaffer og kunne ikke tenkt seg annen rase. Bla derfor har de ikke egen hund. Jeg betaler de ikke, men sender alltid med mer enn nok fôr og godis. De voksne får en flaske vin i ny og ne og barna får jule- og bursdagsgave av meg. Kun èn gang har jeg spurt de om de kan passe Gubben, ellers tar de kontakt når de vil ha ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om jeg kan sammenligne dere med oppdretteren til Aynï, jeg.. bortsett fra at hun faktisk driver et hundepensjonat da, så det blir jo litt annerledes. Slik hun gjør det i alle fall: hunder som er på fôr passes gratis. Hunder som er solgt, må betale, men de betaler endel mindre enn pensjonathunder. Fôrverthunder bor inne (i all hovedsak i alle fall), andre hunder bor i pensjonatet. Problemet hennes har vel vært at fôrverthunder (som hun har ganske mange av) bare blir "dumpet" hos henne, og at de tror hun er villig til å ta imot de i hytt og pine; ergo litt samme problem som dere. I tillegg tar de heller ikke alltid med seg fôr. Løsningen: prøv å forklar, prøv å si hvordan hunden har det (den trives nok ikke når den står og hyler sånn, eller føler behov for å forsvare ting ovenfor såpass mange andre hunder, dette bør eier skjønne), begrens ting: si fra når dere ikke kan, når det passer dårlig, når de gir beskjed for seint osv. Jeg kan tenke meg at som oppdretter av såpass mange hunder, så blir det mange å passe, og dere har jo ikke engang en kennel å avlaste dere med dersom det skulle bli for ille.. Og så en siste ting som kanskje er minst like viktig: gi beskjed om dette skriftlig til nye valpekjøpere! :rolleyes2: Skriv det på en hyggelig måte selvsagt, at dere kan være behjelpelige med pass, men at de må avtale dette i god tid, ta med mat, osv, og kanskje at det bør være i mer "krisesituasjoner"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...