Gå til innhold
Hundesonen.no

atferdsforværring (?) de siste 2 dagene


Kaja

Recommended Posts

Ja, han er valp, ja han er hannhund og nå har han antaglivis kommet inn i en trassperiode :D

Problemet er bare at han biter, å han biter så innigranskauenfantastisksinnsykt hardt. om noen vet hva jeg mener.

Han har bitt "hele" tiden mens jeg har hatt han, men det har vært rolig biting som gir seg om jeg sier "au".

Nå blir han super gira, henger seg i bukseben, belter, skjærf you name it! Han klikker i vinkel om man prøver å si au, og får dette utrykket :( om han får kjeft. Han kan stirre meg rett i øya og bite løst alt han har.. (basenjifakter?) :(

Overser jeg driter han langt i det, han henger seg bare i buksa alikevel. Går jeg ut døra å lar han være alene høres det ut som han dør på seg (han takler egentlig fint å være alene). Han kan roe seg helt ned og sove. Med en gang ejg eller noen andre kommer inn igjen er det påan igjen :blink:

Altså, han er ikke sånn hele tiden. Han er stort sett værdens skjønneste. Men han har disse gale øyeblikkene et par ganger omdagen.

Jeg har prøvd mer trim/hjernetrim, mindre av begge deler, kutte ned den ene og litt mer av den andre. Vi leker kun ute og å tvinge han til å slappe av som pleier å hjelpe med andre valper fungerer ikke og jeg får bare vondt.

skal nevnes at han har vært slik de siste 2 dagene bare..

hjeelp? Kan ikke huske at forige valpen var så ille.. Og han har jo egentlig blitt så flink til å slutte å bite når man sier det. Sukk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... med fare for å være en som ødelegger alle dine ilusjoner :blink: Alle valper er slik rett og slett. Har ikke noe med trass å gjøre eller noe, det er som overtrøtte unger om kvelden. Da går det en kule varmt i dem og da må det rases. Valpen her i huset (han er ett par uker yngre enn din) har slike raptuser titt og ofte. Da er det bare å krype helt øverst i sofaen, dra bordet inntil og håpe det går over. ELLER finne frem noe å tygge på. Ett griseøre, en flaske med maten i, bare ett eller annet som får roet han ned igjen. Det som også går an er å ha ett bånd på han og binne han til ett eller annet i nærheten av deg, så han roer seg automatisk. Jeg synes det er en del av valpetiden jeg da, og fniser godt når valpen her kjører vannskål (tom etter bading) over gulvet her. Så han får rase en liten stund, og så får han noe å roe seg på.

Ang bitingen har jeg vel bare ett råd å komme med; AU, reis deg å gå, kan ikke han oppføre seg så gidder ikke du leke med han heller! Det tar litt tid og han vil nok komme etter deg som ett lyn, men gi deg ikke. AU, og gå din vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig kom jeg på mange av de teite valpegreiene til Chessea! Hehe. Jeg som har gått rundt og tenkt at hun aldri var noe rampevalp overhode.

Hun;

- Var borti vannskåla si og dyttet labben nedi omtrent hvert femte minutt i mange måneder. For det var så sinnsykt morsomt å sprute vann over alt for tenk!

- Snuste fram alt av skittentøy og tygget det ihjel

- Fikk raptusanfall og hang i buksebeina og var helt vill i blikket hver eneste gang vi gikk litt fort rundt inne/ute

- Tygde på sko

- Tygde i stykker det meste hun ellers kunne finne - spesielt båndene sine på tur

Kunne fortsatt i evigheter når jeg først er igang...

Så jeg tror ikke du skal bekymre deg for umormal valp, som Margrete sier. Det vil nok gå over. Nå er min hund nesten kjedelig snill i en alder av fem år. Aldri noe bøll.. (ehm... jeg korrigerer meg selv der, men myyye mindre i hvertfall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt glad hver gang noen forteller om sin gale valp, for hver gang er jeg enda mindre alene om å ha en sånn liten dustetulling selv :blink:

Nansens hobbyer:

- løpe tulling fram og tilbake i leiligheten, mose inn i møbler, tryne gjennom bordet, kræsje inni tørkestativet så det velter, osv osv

- drepe sko. Helst når jeg har dem på meg, aller helst når jeg går, evt prøver å knyte skolisser, og det går litt sport i å "bomme" på skoene og treffe bein eller fingre, for de kan nemlig lage lyd hvis man biter hardt nok og overraskende nok! Tøfler er forresten best, for de er lettere å ødelegge, og det er også lettere å bite helt inn til føttene som er inni.

- drepe bein generelt, og de bør helst gå. men de er fine å bite på når de står stille også, altså.

- ri på alt og alle, og aller helst folk som kommer på besøk. Spesielt hvis det er menn, da.

- hoppe opp og henge seg fast i skjørt, gensere, jakker, osv, sånn at de revner når han lander. Spesielt gøy med dyre skalljakker.

- pipebjeffe lenge, høyt og skingrene når det er noe galt (f.eks. at han skøyv bitebeinet sitt under sofaen og ikke gidder å hente det ut selv, at han ikke får lov til å gå hvor han vil på tur (feks ut i veien eller inn på matbutikker), eller at han midt på natta finner ut at han ikke får plass under senga mi lenger...)

- finne fram de av bøkene i bokhylla som er lånt på biblioteket, og tygge opp permen. De bøkene jeg eier, er liksom ikke like kule.

- spise opp briller

Noen ganger er jeg glad fordi det gradvis blir bittelittegranne bedre, andre ganger er jeg oppgitt fordi det ingen ende vil ta... men jeg tenker at jeg er over det verste når jeg nå syns han vokser altfor fort, og merker at jeg gleder meg litt til neste gang jeg skal ha valp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oh! Shit, haha... jeg tenkte fortsatt at; "hmm.. Har jeg vært forferdelig heldig når det gjelder valpestreker? For Chantie har aldri gjort noe av dette!" -før jeg kom til de to siste punktene på "Nansen" sin liste :D

Hun var en jævel på å tygge istykker ting... Og da gjerne bøker... Hun tygde istykker permen på såååå mange av skolebøkene mine... :( Etter dette lærte jeg å legge bøkene et sted utenfor rekkevidde... Men om en bok var glemt i sengen - var den makulert når jeg kom tilbake..

Hun spiste forresten alt mulig også... Noe ble jeg veldig, veldig bekymret for, men det var jo veldig ofte jeg ikke merket det før hun fikk det ut igjen andre veien... Hun har spist deler av ballonger, strømpebukser, UTALLIGE sokker, plast-ting, papp-ting - and so on...

Men sier som de andre, at du trenger nok ikke bekymre deg! Det er helt normal valpe-oppførsel! :blink: Men jeg ville nok også satt grenser her - for noen ting vokser de av seg, mens andre forblir, og blir ikke bedre når valpen blir voksen... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sambo har egentlig alltid vært heldig med valpene vi :( Ulrik var en drøm når han var liten, Bamse også for den saks skyld.

Men nå får vi føle ekte valp her med Shensi! Og jeg må si jeg digger det litt :D

Om kveldene når vi har lagt oss er hun helt gal! Raser rundt, biter på alt, hyler og bjeffer osv osv. men det er jo fantastisk søtt da :blink:

Om dagen er hun egentlig ganske grei. Skal jo smake på det meste da, og bite litt på oss å sånt, men som Margrete sier, det er en del av valpetiden. Nyt det mens det varer :( De blir fort nok store :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå får vi føle ekte valp her med Shensi! Og jeg må si jeg digger det litt :blink:

Om kveldene når vi har lagt oss er hun helt gal! Raser rundt, biter på alt, hyler og bjeffer osv osv. men det er jo fantastisk søtt da :(

Jeg er stadig imponert over hvordan du beskriver hvordan Shensi kan bli HELT gal - og så bare si at det er søtt! :D Jeg holder på å gå litt på veggen hver gang Nansen klikker i vinkel. Så det der skal du jaggu ha kudos for :(

(men så er jo Shensi helt galskap søt, da :()

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nansen: Ja folk blir litt sjokkert over alt jeg synes er søtt med disse dyra :( Men det er jo fantastisk søtt da, hun ser jo helt merkelig ut der hun springer rundt. Haha, holdt på å le meg fillete av a jeg :D Og jeg elsker dyr som har en pøbelpersonlighet :blink: Og det også er hun ekstrem på ja, henge i buksebeina. Men det er jo også såååå sjarmerende. :(

For meg kunne hun godt ha vært sånn som dette leeenge. Jeg elsker valpetiden :(

mm, jeg vet jeg er litt rar :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooooh, biting, ja... *mimre* Carma (schæferdama) var en gal biter som valp! Tror jeg har hullete fingre enda om jeg kjenner ekstra godt etter, og nå er hun 3,5... :D Da hun mistet første valpetanna (ca 4mnd) så tok jeg bilde og sendte jubelmelding rundt til alle jeg kjente! Tror mange mente jeg var noe gal som sendte bilde av "tannhull" til dem og "jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa!!".... :( Men det var vondt og ille ei stund, spesielt fra ca 3mnd! Men med nye tenner blir alt så mye bedre! Kløing i tenna går over etterhvert og de nye gjør ikke like vondt! Verste perioden er når tennene har blitt "for små" og de står der som synåler med langt mellomrom.... *grøsse*

Kose deg med valp som bare er litt gal innimellom og trøste deg med at det går over etterhvert! Kjøp inn plaster og tålmodighet og hold ut! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...