Gå til innhold
Hundesonen.no

atferdsforværring (?) de siste 2 dagene


Kaja

Recommended Posts

Ja, han er valp, ja han er hannhund og nå har han antaglivis kommet inn i en trassperiode :D

Problemet er bare at han biter, å han biter så innigranskauenfantastisksinnsykt hardt. om noen vet hva jeg mener.

Han har bitt "hele" tiden mens jeg har hatt han, men det har vært rolig biting som gir seg om jeg sier "au".

Nå blir han super gira, henger seg i bukseben, belter, skjærf you name it! Han klikker i vinkel om man prøver å si au, og får dette utrykket :( om han får kjeft. Han kan stirre meg rett i øya og bite løst alt han har.. (basenjifakter?) :(

Overser jeg driter han langt i det, han henger seg bare i buksa alikevel. Går jeg ut døra å lar han være alene høres det ut som han dør på seg (han takler egentlig fint å være alene). Han kan roe seg helt ned og sove. Med en gang ejg eller noen andre kommer inn igjen er det påan igjen :blink:

Altså, han er ikke sånn hele tiden. Han er stort sett værdens skjønneste. Men han har disse gale øyeblikkene et par ganger omdagen.

Jeg har prøvd mer trim/hjernetrim, mindre av begge deler, kutte ned den ene og litt mer av den andre. Vi leker kun ute og å tvinge han til å slappe av som pleier å hjelpe med andre valper fungerer ikke og jeg får bare vondt.

skal nevnes at han har vært slik de siste 2 dagene bare..

hjeelp? Kan ikke huske at forige valpen var så ille.. Og han har jo egentlig blitt så flink til å slutte å bite når man sier det. Sukk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... med fare for å være en som ødelegger alle dine ilusjoner :blink: Alle valper er slik rett og slett. Har ikke noe med trass å gjøre eller noe, det er som overtrøtte unger om kvelden. Da går det en kule varmt i dem og da må det rases. Valpen her i huset (han er ett par uker yngre enn din) har slike raptuser titt og ofte. Da er det bare å krype helt øverst i sofaen, dra bordet inntil og håpe det går over. ELLER finne frem noe å tygge på. Ett griseøre, en flaske med maten i, bare ett eller annet som får roet han ned igjen. Det som også går an er å ha ett bånd på han og binne han til ett eller annet i nærheten av deg, så han roer seg automatisk. Jeg synes det er en del av valpetiden jeg da, og fniser godt når valpen her kjører vannskål (tom etter bading) over gulvet her. Så han får rase en liten stund, og så får han noe å roe seg på.

Ang bitingen har jeg vel bare ett råd å komme med; AU, reis deg å gå, kan ikke han oppføre seg så gidder ikke du leke med han heller! Det tar litt tid og han vil nok komme etter deg som ett lyn, men gi deg ikke. AU, og gå din vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig kom jeg på mange av de teite valpegreiene til Chessea! Hehe. Jeg som har gått rundt og tenkt at hun aldri var noe rampevalp overhode.

Hun;

- Var borti vannskåla si og dyttet labben nedi omtrent hvert femte minutt i mange måneder. For det var så sinnsykt morsomt å sprute vann over alt for tenk!

- Snuste fram alt av skittentøy og tygget det ihjel

- Fikk raptusanfall og hang i buksebeina og var helt vill i blikket hver eneste gang vi gikk litt fort rundt inne/ute

- Tygde på sko

- Tygde i stykker det meste hun ellers kunne finne - spesielt båndene sine på tur

Kunne fortsatt i evigheter når jeg først er igang...

Så jeg tror ikke du skal bekymre deg for umormal valp, som Margrete sier. Det vil nok gå over. Nå er min hund nesten kjedelig snill i en alder av fem år. Aldri noe bøll.. (ehm... jeg korrigerer meg selv der, men myyye mindre i hvertfall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt glad hver gang noen forteller om sin gale valp, for hver gang er jeg enda mindre alene om å ha en sånn liten dustetulling selv :blink:

Nansens hobbyer:

- løpe tulling fram og tilbake i leiligheten, mose inn i møbler, tryne gjennom bordet, kræsje inni tørkestativet så det velter, osv osv

- drepe sko. Helst når jeg har dem på meg, aller helst når jeg går, evt prøver å knyte skolisser, og det går litt sport i å "bomme" på skoene og treffe bein eller fingre, for de kan nemlig lage lyd hvis man biter hardt nok og overraskende nok! Tøfler er forresten best, for de er lettere å ødelegge, og det er også lettere å bite helt inn til føttene som er inni.

- drepe bein generelt, og de bør helst gå. men de er fine å bite på når de står stille også, altså.

- ri på alt og alle, og aller helst folk som kommer på besøk. Spesielt hvis det er menn, da.

- hoppe opp og henge seg fast i skjørt, gensere, jakker, osv, sånn at de revner når han lander. Spesielt gøy med dyre skalljakker.

- pipebjeffe lenge, høyt og skingrene når det er noe galt (f.eks. at han skøyv bitebeinet sitt under sofaen og ikke gidder å hente det ut selv, at han ikke får lov til å gå hvor han vil på tur (feks ut i veien eller inn på matbutikker), eller at han midt på natta finner ut at han ikke får plass under senga mi lenger...)

- finne fram de av bøkene i bokhylla som er lånt på biblioteket, og tygge opp permen. De bøkene jeg eier, er liksom ikke like kule.

- spise opp briller

Noen ganger er jeg glad fordi det gradvis blir bittelittegranne bedre, andre ganger er jeg oppgitt fordi det ingen ende vil ta... men jeg tenker at jeg er over det verste når jeg nå syns han vokser altfor fort, og merker at jeg gleder meg litt til neste gang jeg skal ha valp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oh! Shit, haha... jeg tenkte fortsatt at; "hmm.. Har jeg vært forferdelig heldig når det gjelder valpestreker? For Chantie har aldri gjort noe av dette!" -før jeg kom til de to siste punktene på "Nansen" sin liste :D

Hun var en jævel på å tygge istykker ting... Og da gjerne bøker... Hun tygde istykker permen på såååå mange av skolebøkene mine... :( Etter dette lærte jeg å legge bøkene et sted utenfor rekkevidde... Men om en bok var glemt i sengen - var den makulert når jeg kom tilbake..

Hun spiste forresten alt mulig også... Noe ble jeg veldig, veldig bekymret for, men det var jo veldig ofte jeg ikke merket det før hun fikk det ut igjen andre veien... Hun har spist deler av ballonger, strømpebukser, UTALLIGE sokker, plast-ting, papp-ting - and so on...

Men sier som de andre, at du trenger nok ikke bekymre deg! Det er helt normal valpe-oppførsel! :blink: Men jeg ville nok også satt grenser her - for noen ting vokser de av seg, mens andre forblir, og blir ikke bedre når valpen blir voksen... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sambo har egentlig alltid vært heldig med valpene vi :( Ulrik var en drøm når han var liten, Bamse også for den saks skyld.

Men nå får vi føle ekte valp her med Shensi! Og jeg må si jeg digger det litt :D

Om kveldene når vi har lagt oss er hun helt gal! Raser rundt, biter på alt, hyler og bjeffer osv osv. men det er jo fantastisk søtt da :blink:

Om dagen er hun egentlig ganske grei. Skal jo smake på det meste da, og bite litt på oss å sånt, men som Margrete sier, det er en del av valpetiden. Nyt det mens det varer :( De blir fort nok store :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå får vi føle ekte valp her med Shensi! Og jeg må si jeg digger det litt :blink:

Om kveldene når vi har lagt oss er hun helt gal! Raser rundt, biter på alt, hyler og bjeffer osv osv. men det er jo fantastisk søtt da :(

Jeg er stadig imponert over hvordan du beskriver hvordan Shensi kan bli HELT gal - og så bare si at det er søtt! :D Jeg holder på å gå litt på veggen hver gang Nansen klikker i vinkel. Så det der skal du jaggu ha kudos for :(

(men så er jo Shensi helt galskap søt, da :()

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nansen: Ja folk blir litt sjokkert over alt jeg synes er søtt med disse dyra :( Men det er jo fantastisk søtt da, hun ser jo helt merkelig ut der hun springer rundt. Haha, holdt på å le meg fillete av a jeg :D Og jeg elsker dyr som har en pøbelpersonlighet :blink: Og det også er hun ekstrem på ja, henge i buksebeina. Men det er jo også såååå sjarmerende. :(

For meg kunne hun godt ha vært sånn som dette leeenge. Jeg elsker valpetiden :(

mm, jeg vet jeg er litt rar :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooooh, biting, ja... *mimre* Carma (schæferdama) var en gal biter som valp! Tror jeg har hullete fingre enda om jeg kjenner ekstra godt etter, og nå er hun 3,5... :D Da hun mistet første valpetanna (ca 4mnd) så tok jeg bilde og sendte jubelmelding rundt til alle jeg kjente! Tror mange mente jeg var noe gal som sendte bilde av "tannhull" til dem og "jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa!!".... :( Men det var vondt og ille ei stund, spesielt fra ca 3mnd! Men med nye tenner blir alt så mye bedre! Kløing i tenna går over etterhvert og de nye gjør ikke like vondt! Verste perioden er når tennene har blitt "for små" og de står der som synåler med langt mellomrom.... *grøsse*

Kose deg med valp som bare er litt gal innimellom og trøste deg med at det går over etterhvert! Kjøp inn plaster og tålmodighet og hold ut! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...