Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva forventer dere av tispen deres under løpetid


Debbie

Recommended Posts

Skrevet

Min tispe blir en helt annen under løpetid. Fra å være kosete, aktiv, leken, krevende så blir hun: asosial, trøtt, ingen matlyst og uengasjert.

Og i fjor fikk hun løpetid 2 juni, i begynnelsen av september begynte hun å bli seg selv. Da hadde hun selvfølgelig vært innbilt også..

Jeg har lyst til å bare stappe ho i et bur og gi ho mat, vann og luftetur, og ta ho frem etter tre mnd.. Sukk..

Skal jeg presse ho litt, eller bare la ho være helt i fred?

Hva gjør dere under løpetid?

Skrevet

Jeg forventer at Tulla skal funke under løpetid ja. Hun skal kunne trenes, også løs i kontrollerte omgivelser (hundeklubben feks) uten å stikke av. Akkurat det siste kravet slakker jeg på under stådagene, men hun fungerer da stort sett likevel. Jeg forventer akkurat det jeg gjør av henne nettopp fordi jeg vet hun kan, og hun vil - ikke minst! Etter løpetid derimot, da forventer jeg utrolig mye mindre. Hun har vært innbilt etter de fleste løpetidene, men jeg forventer likevel at hun skal kunne trenes ja.

Tulla er seg selv lik under løpetid, men mat fungerer bedre enn lek da, dvs hun er mer matgal enn hun vanligvis er (hvordan det er mulig forstår ikke jeg), og dermed faller lek et hakk ned på lista. Hun er fokusert på meg uansett, men kommer det en kjekkas veldig nært sier hun ikke alltid neitakk. Var på kurs med henne under stådagene, og hun fungerte supert som vanlig, men da det kom en ung BC-hann jokkende, syntes hun han var veldig kjekk da. Men det var mer problematisk for han å få fokus igjen etterpå enn for Tulla.

Aynï forventer jeg så lite av uansett, haha, så om det går på rævva dauer jeg ikke av det, sånt er man vant til når man har terrier.. :icon_redface:

Skrevet

Kita oppfører seg forholdsvis likt under løpetid, som når hun ikke løper. Hun er litt mer klengete og vil mer ut :getlost:

Men jeg krever det samme inne og ute som når hun ikke løper :( Det fungerer fint for begge parter det :P Sliter ikke med inbilt og slike ting :P

Så vi trener som vanlig :P

Skrevet

Nå har mine to tisper vært forholdvis normale under løpetidene. Eneste jeg har hatt problemer med de på, er at begge hadde doble løpetider, og det ble de faktisk sliten av (de har løpt i 6 uker, med to ståperioder). Men ellers har de vært like "på" før, etter og under løpetidene, og jamne og jobbe med. Så jeg har forventet det samme som jeg forventer av de ellers og.

En jeg trener med har prøvd homopati på sin tispe som har forandret seg veldig i løpetidene, med stort hell. Så hadde kanskje vært et forsøk med hunder som sliter veldig?

Skrevet

Nå har ikke mine løpetider lenger, men med Cita forventet jeg det samme på trening, selv om jeg hadde i bakhodet at hun har løpetid.

Men man må jo se an hver enkelt hund, for med Tia kunne jeg bare droppe all form for trening i 3mnd. Hun hadde løpetid med lang innbilt og var helt ugjenkjennelig i disse månedene. Hun var frustrert, men slapp. Ville ikke gjøre noe, men altfor frustrert til å ligge i ro allikevel. Pep konstant, bet i klærne mine og begynte å ri på alt og det var tydelig at hun hadde det ganske fælt egentlig. Sånn treningsmessig så ga jeg opp tilslutt, fordi hun på denne tiden var en hund som kunne hele LP1-programmet og mere til. Når hun hadde løpetid hadde hun problemer med å sette seg i utgangsstilling, og å gå mer enn 1 meter fri ved fot var uakseptabelt. Hun ville ikke engang leke, noe hun vanligvis elsker. Så jeg så ikke poenget med å gå såpass langt tilbake i treningen at man kun trener på utgangsstilling, for å automatisk kunne gå et helt lp-program med en gang løpetiden/inbilte er ferdig.

Skrevet

Kjempefine innlegg! Jeg "sliter" litt med første løpetid nå, og synes det kan være litt frustrende til tider. Nala er absolutt ikke vanskelig å ha med å gjøre, men hun har noen personlighetsforandringer. Hun blir veldig fort fornærmet, og demper meg ved hver minste lille ting. Å ha henne løs kan jeg nesten bare glemme - hun som ellers er såå flink har nå blitt rimelig "tunghørt".

Jeg synes det er vanskelig å ikke la henne få løpe løs og få "rast" fra seg litt, men det er kanskje vanskeligere for meg enn for henne - som så mye annet, hehe :P

Setter stor pris på denne siden, og fine og seriøse innlegg! :getlost:

Skrevet

Takk for mange fine svar.. Jeg vurderer sterkt å sterilisere henne, da hun er ganske ufyslig i tre mnd rett og slett. Det går utover vårt forhold oss imellom,og hun liker ikke andre noe særlig heller..

Og dere som har løpetidstisper er det vanlig å la de løpe løs??

Jeg har aldri min løs på tre uker, selv ikke når hun er i hagen å tisser- jeg er kanskje hysterisk, men jeg vil ikke ta noen sjanser.

Hørte noe som hjalp mot innbilt, var det bringebærblad montro??

Skrevet

Min tispe blir en helt annen under løpetid. Fra å være kosete, aktiv, leken, krevende så blir hun: asosial, trøtt, ingen matlyst og uengasjert.

Og i fjor fikk hun løpetid 2 juni, i begynnelsen av september begynte hun å bli seg selv. Da hadde hun selvfølgelig vært innbilt også..

Jeg har lyst til å bare stappe ho i et bur og gi ho mat, vann og luftetur, og ta ho frem etter tre mnd.. Sukk..

Skal jeg presse ho litt, eller bare la ho være helt i fred?

Hva gjør dere under løpetid?

Jeg skulle ønske at noen bare kunne sette meg i et bur og gi meg sjokolade og vann uken før tante rød kommer på besøk.... :getlost:

Skrevet

Jeg har laget en ganske liknende tråd fordi jeg sliter veldig med Dina under løpetiden. Dvs vi sliter i fire fem mnd i forbindelse med løpetiden. Jeg får ikke til noe i forbindelse med trening, hun er fullstendig ufokusert, og klarer ikke å konsentrere seg. Hun er trøtt og slapp, og piper. Hun virker så utilpass og i dårlig form når hun har løpetid. Hun vil ikke på tur heller. Jeg er veldig usikker på hvor mye jeg kan forvente av henne, siden hun er såpass dårlig form. Jeg vurderer faktisk å sterilisere henne hvis denne løpetiden blir like tung for henne som den forrige.

Skrevet

En jeg trener med har prøvd homopati på sin tispe som har forandret seg veldig i løpetidene, med stort hell. Så hadde kanskje vært et forsøk med hunder som sliter veldig?

Det har jeg også erfaring med, og jeg har også hørt om noen som hadde god effekt av akupunktur. Det er i mine øyne et mye enklere og billigere skritt å ta enn å gå til steget å sterilisere (kastrere heter det jo).

Takk for mange fine svar.. Jeg vurderer sterkt å sterilisere henne, da hun er ganske ufyslig i tre mnd rett og slett. Det går utover vårt forhold oss imellom,og hun liker ikke andre noe særlig heller..

Og dere som har løpetidstisper er det vanlig å la de løpe løs??

Jeg har aldri min løs på tre uker, selv ikke når hun er i hagen å tisser- jeg er kanskje hysterisk, men jeg vil ikke ta noen sjanser.

Hørte noe som hjalp mot innbilt, var det bringebærblad montro??

Se mitt svar til Nirm; prøv homeopati eller akupunktur. Bringebærblad er vel mot melk, eller husker jeg feil nå?

Jeg skulle ønske at noen bare kunne sette meg i et bur og gi meg sjokolade og vann uken før tante rød kommer på besøk.... :P

:getlost:

Skrevet

Nå merker ikke jeg kjempe stor forskjell på mine, selvom de kanskje blir litt mer surrete. Så jeg forventer så og si det samme av dem, men presser de kanskje ikke like mye, og unngår å begynne med noe nytt akkurat i den perioden. Heldigvis sliter ikke mine med innbilt, så det gjør jo helt klart ting enklere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...