Gå til innhold
Hundesonen.no

Soppen og Powers solskinnshistorie!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Det skvulpet og bølget, men grisen holdt seg over vannet, som den hadde lovet. Da de var vel over, trillet pannekakejenta ned fra grisen, og skulle til å takke. Grisen så på henne med store øyne. "Er det noe galt?" lurte jenta på. "Jeg ble så sulten av svømmeturen!" sa grisen. Jenta begynte å skjønne hvor dette skulle ende, men akkurat da grisen jafsa til, så ble pannekaka ei jente igjen! Det gikk så fort at grisen mistet alle tennene sine, og begynte å gråte. Jenta fikk litt dårlig samvittighet, men grisen hadde jo tross alt tenkt til å spise henne! Jenta unnskyldte seg, la igjen den siste kanelsnurringsen som var, og ruslet videre. Det regnet ikke så kraftig lenger heller. Hun kunne se en liten lysning i skogen, et stykke fremme, og småløp for å få igjen varmen. Da hun kom frem, befant hun seg i en perfekt sirkel, midt inne i den tette skogen. Det var helt åpent, og her skinte også sola! Hun la seg ned for å slappe av litt, men det tok ikke lang tid før hun hørte noen som snakket til henne. Da hun åpnet øynene så hun en veldig bleik, men allikevel ganske kjekk ung mann. Det som var rart med han var at han glitret i sola! Jenta trodde ikke det var mye som kunne overraske henne noe mer, men der tok hun feil! Ved siden av han stod det en hund som jenta kjente igjen. "Dette er hunden min, Jacob, sa han. Og jeg er Edward." Jenta blunket og stirret på hunden. "Men er ikke det der Argyr fra sonen, da?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Jo, visst var det Argyr, men hvilken rolle spilte det? Jenten bråsnudde så og kastet seg over Edward("Candy on legs" ropte hun samtidig). Men, men? Hun rev og slet i Edward, og huden begynte å løsne, akkurat som på en slange som skifter skinn. Eeew! Ikke mye eyecandy over skapningen nå lengre. Og ut av skinnet kom, intet mindre enn, geiten Børjan?! Han senket hodet, og løp mot jenten, klar for å stange rumpestumpen hennes. Hun løp og løp, og registrerte et kort øyeblikk at hun var i fritt fall, for hun hadde løpt utfor et stup. Men fallet varte ikke lenge, for plutselig landet hun i... fanget til Hugh Hefner!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hugh Hefner satt i kongestolen sin med ingen annen påkledning enn sin sedvanlige morgenkåpe. Jenta syns dette var litt.. ubehagelig, men Hugh Hefner bare lo og sa "Wow, I got what I wanted for X-mas, now you shall join us in the Playboy Mansion!" Jenta følte at hun ikke hadde noe annet valg enn å bli med, enda hun følte seg veldig ukomfortabel. "You look uncomfortable," bemerket Hefner, og jenta bekreftet at ja, det lå ikke i hennes natur å være kaninen til noen. Hefner forsikret henne om at hun kom til å bli vandt til det på rekordtid, og da de ankom på Playboy Mansion, så ble noen lettkledde tjenere bedt om å gjøre jenta mer komfortabel, og mer "kaninaktig". Veldig skeptisk og motvillig ble jenta med de blonde tuppene inn på et digert rom med en rund seng midt i, og før hun visste ordet av det var hun kledd som en ekte playboykanin - rosa, hårete, heldekkende kanindrakt! Jenta følte seg mer komfortabel med en gang, det vil si, frem til hun innså at hun var allergisk for kanindrakten! Hun fikk den ikke av, for hun nådde ikke frem til glidelåsen, og hun klarte ikke stoppe å nyse. Hun nøys så mye at hun hadde øynene mer lukket enn åpne, og hun vandret rundt blandt de ekte playboyjentene og visste ikke hva hun skulle gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pepperkaker og fake healing, der har dere meg i et nøtteskall :icon_redface:

Likte best avsnittet hvor jeg var ond :icon_redface:

Også likte jeg denne rødhetteversjonen myyye bedre enn orginalen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Grrr"

"Slurp"

*Blunk*

En mann i brun heldekkende kanindrakt hadde sett henne.

"You wanna go for a ride?"

"Eeeeeew! Get lost mister!"

"Ehm, jeg lurte bare på om du ville være med på kjøretur? Bilen min står utenfor."

"Oi, ops, vel, nei takk. Jeg skal komme meg bort herfra på egen hånd."

"Nei, du skal INGEN STEDER!" brølte kaninmannen. Og skrekk og gru, mannen i kanindrakten viste seg å være Hugh Hefner, og nå hadde han røsket av seg kanindrakten, og beltet på morgenkåpen hadde løsnet... EEEEEEEW! Synet gav henne arr på sjelen...! Hun kastet gulroten hun hadde tygget på i hodet på Hef, og la på sprang i den kløende kanindrakten, hun måtte bare komme seg vekk herfra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kastet seg inn i bilen som faktisk viste seg å vente utenfor, med nøklene i tenningen, for en flaks! Hun trampet på gassen så det hvinte i dekkene, og spant avgårde rundt svingen og vekk fra området. Hun kjørte hit og dit, uten mål og mening, hun bare visste at hun måtte vekk, langt vekk, og håpe hun fikk se noe veldig rart, noe som kunne fungere som plaster på sjelen hennes. Hun kom til en liten landsby, med leirvegger og stråtak, og hun kom dit ridene til hest! Mustangen hadde faktisk blitt til en mustang! "Curiouser and curiouser!" tenkte hun, men så kom hun på at hun er jo norsk, så nå må hun tenke på norsk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...men alt hun klarte å tenke på, var gamle pølser som hadde skrumpet inn i solsteken. Ugh.

Solen var stekende het, og hun befant seg på et gårdstun. Jenten hørte en irriterende lyd ved øret. Bzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz! Bzzzzzzzzzzzzzzz! Bzzzz! Pokkers insekt! Hun slo rundt seg etter knotten som svirret i luften, da hun hørte et hjerteskjærende hyl.

"Neeeeeeeei! Knoooott!" Der kom en ung kone løpende ut av huset. Stakkers, det var nok hardt å bo her med insektsplagen.

"Ikke slå ihjel Knott!" Huh?

"Det er gjeterknotten min. Ikke plag henne!". Okeeei, denne stakkers konen var nok ikke helt ved sine fulle fem.

"Hei. Beklager. Det var ikke meningen. Jeg har visst gått meg bort."

"Hei. Jeg heter Aya. Jeg er nygift!"(Sistnevnte ord etterfulgt av et bredt smil) "Mannen min sa at det er lett for tilreisende og rote seg bort."

"Kan du fortelle meg hvor jeg er?" spurte jenten.

"Hvor du er? Dette skulle mannen min hørt! Mannen min sa at..."

"Men hvor er jeg?"

"Åh, jo, mannen min kaller dette det blide Sørland!"

"Åh, er jeg på Sørlandet? Da er kanskje ikke dette en mustang?" Jenten tittet ned på hesten hun satt på.

"Hehe, nå skulle mannen min vært her! En mustang? Nei, det der er en shetlandsponni! Mannen min sa at de er skikkelig trivelige."

"Shetlandsponni?" Jo, så sannelig, benene hennes subbet jo i bakken der hun satt.

"Jaha. Vil du kanskje komme inn på en kopp te? Mannen min kommer sikkert snart hjem. Mannen min sa at han ikke skulle være sen."

"Tusen takk, det vil jeg gjerne!" Så fulgte jenten etter bondekonen inn i huset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenta satt og sippet te og hørte på Aya som kvitret videre om mannen sin, om byllupet, om forberedelsene, og om knotten. Jenta fikk presset inn noen "mm?" innimellom, slik at Aya skulle forstå at hun faktisk fulgte med (og det gjorde hun). Etter litt kom mannen til Aya hjem, og jenta, som ikke trodde noen kunne bli blidere, observerte et stort smil bli revnende stort. Mannen var veldig hyggelig, og de satt lenge og vel og skravlet, alle tre. Jenta fikk fortalt om alt som hadde hendt henne, og Aya og mannen fortalte jenta hvor glade de var i hverandre. "Ekte kjærlighet! Det håper jeg jeg finner en gang!" tenkte jenta. Etter en stund var det på tide å dra videre, og jenta lot Aya beholde shetlandsponnien, hun ville gå videre til fots. Hun gikk innover i landsbyen, og kom etter litt frem til et marked! Det var yrende folkeliv der, og jenta kunne aldri forestille seg at alle disse menneskene bodde i denne lille landsbyen! Hun gikk rundt og kikket på alle tingene som ble solgt, og stoppet i forundring da hun kom til en sykkel. Hvorfor skulle det være en sykkel blant leirhusene med stråtak, folkene som hadde klær som var laget av striesekker og der transportmiddelet var hest? Hun ble dratt ut av funderingene sine av en stemme som spurte henne hva hun drev med, og om det var noe hun trengte hjelp til. Da hun kikket opp, stod det en blid dame med kamera rundt halsen foran henne. Kamera? Er det... "Siri..?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uæææ! Nå kom det en yeti løpende! Hjelp! Hvor mye skulle en stakkers jente tåle på kort tid?! Iiiik, yetien stormet rett mot Siri!

Nei, forresten, det var jo bare Willy! Og der stod Siri klar med forhudsrensen! Ugh!

Puss, puss, så får du en suss! Nei, DET kunne hun få holde på med alene.

Det var på tide å komme seg avsted. Hun grep tak i sykkelen som stod der og tråkket avsted. Nå måtte hun komme seg vekk fra dette gudsforlatte stedet. Hun satt opp farten gjennom markedet, men brått skar en stemme gjennom luften.

"HEEEY! Stopp sykkeltyven!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenta kikket forundret rundt seg, men kunne ikke se noen. Hun stanset, og ventet, men alt var stille. Hun ville ikke stjele tingene til noen, og hun fikk dårlig samvittighet da noen tydeligvis ville ha tilbake sykkelen, men siden hun ikke kunne se noen, så hoppet hun på sykkelen igjen, og syklet videre. "STOPP, SA JEG!" var det noen som skrek rett ved henne. Jenta skvatt så hun falt av sykkelen. "Men.. Hvem er du?" spurte hun. "Er du BLIND? Jeg er HER!" svarte stemmen. Jenta kikket rundt seg nok en gang, men alt hun kunne se var en vakker sommerfugl.

"Her, ja!"

Jenta stirret på sommerfuglen. "Er dette virkelig din sykkel?"

Sommerfuglen satte beina/armene i sidene. "JA, dette er MIN sykkel, er det et problem?"

"Nei, for all..."

"Hvorfor ville du stjele sykkelen?!"

"Jeg mente ikke, jeg ville bare.."

"Bare glem det! Gi meg sykkelen og fortsett videre til FOTS!"

"Ehm, ja, selvf..."

"Ja, GÅ, da!"

"Vil du ikke ha litt hj...."

"NEItakk, farvel!"

Jenta reiste seg og børstet støvet av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun begynte å gå bortover landeveien. Hun gikk og gikk og gikk, uten å komme til noe som kunne minne om bebyggelse. Etter hvert gikk veien utover en tørr slette, hvor hun kunne skimte noe i det fjerne. Hun gikk mot det, og da hun kom nærmere, så hun at det var en vegg med en dør i. Hun gikk rundt på andre siden, og der var også døren. Det var en enkel vegg, ikke noe hus. Så merkelig!

Jenten forsøkte å åpne døren. Jovisst, den lot seg åpne, men hun så bare sletten på andre siden også. Snåle greier.

Hun tok skrittet over gjennom døren, og vips, befant hun seg i spisevognen på et tog!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Skal du ha noe?" spurte en langneset middelaldrene.. dame? dverg?

"Skynd deg, da! Vi må ta på oss skoleuniformen!" sa en gutt med runde briller.

"Skoleuniformen?" spurte jenta.

"Jaaa? Du vet, den med røde og gule tegninger på, den som hører til Griffing?"

"Hva?"

"Vi er straks fremme på skolen! På Galtvort!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hun registrerte ikke hva gutten med runde briller og arr i pannen sa, for akkurat da så hun HAM. Han kunne best beskrives som "Perfection". Robin Hood bleknet i forhold til denne manne-mann-mann-mannen. Det var som om tiden stod stille. Drømmeprinsen, hun hadde funnet ham! *Sikle*

En rødhåret gutt knipset henne i bakhodet, sikkert på grunn av hennes fårete og lengselsfulle uttrykk. Hun løsnet tungen fra gulvet, og tørket sikkelet fra haken. Hun registrerte knapt at en konduktør i NSB-uniform passerte henne. Hun hvisket til den rødhårede gutten. "Hvem er DET?"

"Åh, det er rektoren vår, professor Dumbledore."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toget gikk saktere og saktere, før det til slutt stanset. Jenta kjente panikken bre seg, hun hadde ikke fått på skoleuniformen enda! Hva om Dumbledore så henne slik? Det knitret i høyttalerene, etterfulgt av en stemme som sa "Jeg må dessverre meddele at det er feil i det elektriske, og det vil derfor være buss mellom Drammen og Oslo. Drammen er togets endestasjon, og det vil være bussforbindelse videre til Oslo."

"NSB er ALLTID forsinket!" var det noen som utbrøt.

NSB? Drammen? Oslo? Hvor ble det av de to maseguttene, og HVOR ble det av drømmeprinsen?! Panikken hun tidligere hadde kjent, kjentes nå ut som et kyss fra en flue. Panikken som NÅ spredte seg kunne ikke vært verre om toget hadde hoppet av linja og rast ned en 400 meter lang skråning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen satt det ikke en flue på leppene hennes også. Fy, som det kilte å bli kysset av en flue. Hun gispet, det kilte sånn, og der føk fluen bak i halsen.

"Host, hark, host, hark!"

"Pføy!" Hun spyttet ut fluen, og begynte å snufse i ren fortvilelse. Strandet i harrybyen Drammen, og drømme-manne-mann-mann-mannen hadde forduftet som dugg for solen. Hun var sår i halsen etter å ha satt fast en flue, og hun var helt alene.

Bortover på perrongen på Drammen stasjon, travet det et prikkete dyr. Nei, det var ingen leopard, det var en dalmatiner! Dalmatineren la hodet på fanget til jenten, der hun satt på en benk. "Casper" stod det på halsbåndet. Men nå begynte Casper å dytte med snuten på armen hennes, og dra henne i hånden. Hunden ville tydeligvis ta henne med et sted, og hva kunne hun vel gjøre, annet enn å følge etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper hadde visst dårlig tid, så han begynte å hoppe og danse og løpe. Ørene flagret i alle kanter, og langt der borte så jenta ei annen jente, og den andre jenta ropte "Batdoooooooog!" Casper ble ellevill, og satte avårde, jenta hadde problemer med å holde følge. Da de kom fram, så var jenta så andpusten at ho måtte ha noen sekunder på å ta seg sammen.

"Hei!" sa den fremmede jenta. "Jeg er LolaPagolaBatman, og dette er hunden min, CasperBatdog!"

Jenta syns det var fryktelig rart å hete alt det, og da hun kikket opp, så hun at LolapagolaBatman faktisk hadde på seg Batmankostymet! Ihvertfall noe som kunne ligne en kappe, og Batman-flaggermusaktige ører som også skjulte halve ansiktet. CasperBatdog hadde plutselig fått seg vinger! Flaggermusvinger! Eller, var det...? Ja, det var undulatvinger! Og undulathode? En hel undulat satt på ryggen til Casper. BatUndulaten Ludde!

LolaPagolaBatman tok jenta på ryggen og begynte å løpe bortover den siste resten av perrong i harrybyen Drammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra enden av perrongen i harrybyen Drammen, fløy jenten, CasperBatdog, LolaPagolaBatwoman og Batundulaten Ludde avsted. De så harrybyen forsvinne i det fjerne, men snart så de konturene av en annen by. Bergen City. De landet på toppen av Wayne Enterprises, og der fant de Christian Bale! Glemt var alle tanker om manne-mann-mann-mannen Dumbledore, for i hånden hadde Mr. Bale en rosa flexiline, og i andre enden av flexilinen var en elghundsnuppedullik, som var så stiv og støl at den hadde problemer med å gå. Mr. Bale så litt hjulbent ut selv, og i den ene hånden hadde han et gapende sår etter nærkontakt med en fryktinngytende tibetansk spaniel. Kunne dette være Christian Bales alter ego, den fantastiske manne-mann-mann-mann-mannen selv, selveste bjartulf?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenta så storøyd på manne-mann-mann-mann-mannen som måtte være bjartulf. LolaPagolaBatman, CasperBatdog og Batundulaten Ludde forsvant i en mystisk røyksky, men alt jenta kunne se var manne-mann-mann-mann-mannen. Hun var fortapt. Hun hadde glemt alt om Mr.Darcy, Robin Hood, Dumbledore, ja, til og med Hugh Hefner var et vagt minne, nesten ferdig fortrengt. Alt hun kunne se nå, tenke på nå, og kjenne på nå, var manne-mann-mann-mann-mannen som stod foran henne. Hun holdt på å dåne, så fortapt var hun. Manne-mann-mann-mann-mannen stirret tilbake på henne med et blandet uttrykk. Det så ut som om han skulle til å si noe, noe som måtte være dypt og klokt og gjennomtenkt og tvers igjennom herlig, med et svakt hint av hans fabelaktige humor. Jenta stod på tå med munnen litt åpen, som for å mane det ut, det vidunderlige han nå skulle si. Dette, denne manne-mann-mann-mann-mannen som stod foran henne, var ekte kjærlighet. Endelig. Bjartulf begynte plutselig å dirre. Jenta tenkte at "nå, nå sier han det snart! Vi kan flytte inn i huset til MartineH sammen, og leve lykkelige alle våre dager, med jakthunder som ikke fungerer!" Manne-mann-mann-mann-mannen tviholdt i den rosa flexilina, og endelig kom det lyd ut mellom de perfekte leppene hans. Jenta sitret av forventning. Forventning som raskt ble knust og erstattet av målløs forvirring. Han.. Hylte? Som en forskremt jentunge? Også løp han? Noe hadde skremt manne-mann-mann-mann-mannen noe forferdelig, og da jenta oppdaget hva det var kunne hun ikke fatte hvorfor. Denne bingodamen som kom vraltende rundt svingen med en liten løs hund løpende foran henne, tilsynelatende helt uten kontroll og innkalling, kunne da ikke være så ille?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...