Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundehold


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

Sto og las i den "fisefine dassboka" på jobb idag, og kom over denne:

Hundus Idiotus (latin for hundehold) er en sykdom med langtrukkent sykdomsforløp.

Den kan ramme alle, uansett kjønn, alder eller tidligere samfunnsstatus. Studier tyder på at den i visse tilfeller er arvelig. Langtidsstudier har vist at få blir helt friske igjen.

Symptomer: Det første symptomet er et ofte skjult ønske om egen hund, ofte en hund med diffus bakgrunn. Når sykdommen har slått ut for alvor og den syke har kjøpt hund, kan han eller hun bli sett ute sent og tidlig, i all slags vær, snøstorm og haglvær, til og med, i beste sendetid på TV, vandrende omkring som en Zombie med sin firebente "venn".

Et annet vanlig symptom er at den syke blir observert løpende omkring alene i skogen, med et tomt kobbel i hånden samt en ansiktsfarge som kan skifte fra høyrød til blåaktig, skrikende i vilden sky: "kooooooomme daaaaaaaa!" Erfaringen tilsier at man ikke bør prøve å få kontakt med den hysteriske hundeeieren, da dette er helt meningsløst i de tilfeller beskrevet ovenfor.

Ellers blir hundeeieren ofte sett stående i gatekryss og på fortau i samtale med andre hundeeiere, selv om de beviselig aldri har møtt hverandre eller blitt presentert for hverandre tidligere.

Presanger: På merkedager kjøper pasienten ofte gulrøtter og hamburgere i plast (som piper når man trykker på dem), pakker dem pent inn i lekkert innpakningspapir og gjemmer dem under stort hemmelighetskremmeri. Så, til foreksemel jul eller fødselsdager, tas pakken fram med stor høytidelighet for så og foræres en - naturligvis- ganske uforstående hund.

Endret sykdomsbilde: I et senere stadium endres sykdomsbildet til å blant annet omfatte søvnproblemer samt en lettsindig omgang med penger. Tidlige morgener, fortrinnsvis lørdags- og søndagsmorgener, ses den overlessede bilen stappet med matpakker, ekstra kaffetermos, ryggsekker, små feltstoler, hundeteppe, hund(er), søvninge unger samt motstrebende livsledsager.

Etter et varierende antall timers bilkjøring, tilbringes dagen ofte på følgende måte (den vitenskapelige betegnelsen er plastofili):

Den syke sitter på den medbragte feltstolen i flere timer, intenst stirrende på lidelsesfeller som løper rundt på en firkantet bane. Deretter løper hundeeieren selv et par runder med hunden og får de kulørte plastbåndene, som den uttrykker stundoms glede, stundom skuffelse over. Anslått verdi på plastbåndene er 10-15 øre. Anslåtte utgifter på en slik dag er 500-800 kr.

Andre symptomer: Den syke kan foreksempel ses løpende omkring i skog og mark med en lang snor mellom seg og hunden (noe som i og for seg virker sunnere enn å løpe rundt med et tomt kobbel). Hvis hunden nå og da stopper ved en pinne, kan hundeeieren vise stor glede og tilfredsstillelse.

Behandling: Når symptomene som er beskrevetovenfor oppdages, er det ingen tvil om at sykdommen er langt fremskreden, og at behandling kan være nytteløst. Den beste muligheten for å kurere en person som er rammet av hundehold har man om man setter i gang med samtaleterapi straks de første varselsignalene viser seg.

Umyndiggjøring er ikke å anbefale, selv om det har vært vanlig fram til våre dager. Vitenskapelige undersøkelser har vist at hundeeierne selv ikke opplever sykdommen som spesielt plagsom. Siden de som regel er ganske glade og fornøyde, kan man med god samvittighet la dem holde på med sitt og betrakte dem som et pittoresk innslag i hverdagen.

Dr. psychol. Besse R Wisser.

  • 5 weeks later...
  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...