Gå til innhold
Hundesonen.no

Pippin gjorde utfall.


Symra&Pippin

Recommended Posts

For kort tid siden skrøt jeg i akkurat-nå-tråden av at Pippin var så grei under passeringer. I går da gubben gikk tur, skjedde det noe dumt. Symra hadde bæsja, gubben sto og plukket opp da en dame kom gående i raskt tempo med barnevogn. Pippin skvatt og styrtet mot damen mens han bjeffet sint. Han kom jo ikke langt, han ble stoppet av båndet et par meter før han kom bort til henne. Gubben sa at damen virket ikke skremt, snarere sur. Jeg sier ikke noe på at hun ble sur jeg, kanskje hun ikke så at han hadde bånd på en gang.

Dette synes jeg var både skuffende og nokså uventet. Uventet på den måten at det ikke har skjedd før, det er Symra som bruker å lage spetakkolo i passeringssituasjoner, men samtidig rimer det med det at han har en tendens til å prøve å skremme de som han selv blir skremt av. Jeg mener at han ikke er noen nervøs hund, men han er kanskje litt vel jumpy? Han er liksom ikke redd av seg, men kan være utagerende i situasjoner der han plutselig skvetter til. Det er forskjell på å være nervøs av gemytt og å ikke ha innlært gode måter å avreagere på når man skvetter, for å si det på den måten.

Jeg får en sånn intens følelse av å være en dustete hundeeier når sånt skjer. Tar det personlig, gjør jeg. :icon_confused:

Burde jeg bestille en time med en adferdsterapeut? Eller er det å overreagere? Andre tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For kort tid siden skrøt jeg i akkurat-nå-tråden av at Pippin var så grei under passeringer. I går da gubben gikk tur, skjedde det noe dumt. Symra hadde bæsja, gubben sto og plukket opp da en dame kom gående i raskt tempo med barnevogn. Pippin skvatt og styrtet mot damen mens han bjeffet sint. Han kom jo ikke langt, han ble stoppet av båndet et par meter før han kom bort til henne. Gubben sa at damen virket ikke skremt, snarere sur. Jeg sier ikke noe på at hun ble sur jeg, kanskje hun ikke så at han hadde bånd på en gang.

Dette synes jeg var både skuffende og nokså uventet. Uventet på den måten at det ikke har skjedd før, det er Symra som bruker å lage spetakkolo i passeringssituasjoner, men samtidig rimer det med det at han har en tendens til å prøve å skremme de som han selv blir skremt av. Jeg mener at han ikke er noen nervøs hund, men han er kanskje litt vel jumpy? Han er liksom ikke redd av seg, men kan være utagerende i situasjoner der han plutselig skvetter til. Det er forskjell på å være nervøs av gemytt og å ikke ha innlært gode måter å avreagere på når man skvetter, for å si det på den måten.

Jeg får en sånn intens følelse av å være en dustete hundeeier når sånt skjer. Tar det personlig, gjør jeg. :icon_confused:

Burde jeg bestille en time med en adferdsterapeut? Eller er det å overreagere? Andre tips?

Denne setningen må jeg bare kommentere, for det er en ganske utbredt misforståelse; En hund kan ikke lære å avreagere. Det er genetisk hvor kort eller lang tid hunden bruker på å avreagere.

Jeg oppfatter hunden din som en hund som er opptatt med sitt og når noe kommer for fort eller tett på så får han en reaksjon som gjør at han må prøve å skremme vekk det han blir skremt av. Det kan være lurt å trene på sladretrening med han slik at han får positive forventninger til deg når han ser noe han egentlig ikke liker framfor å prøve å lære han at alle mennesker er ok, for det syns han sannsynligvis ikke, siden dette ikke er første gangen skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne setningen må jeg bare kommentere, for det er en ganske utbredt misforståelse; En hund kan ikke lære å avreagere. Det er genetisk hvor kort eller lang tid hunden bruker på å avreagere. Jeg oppfatter hunden din som en hund som er opptatt med sitt og når noe kommer for fort eller tett på så får han en reaksjon som gjør at han må prøve å skremme vekk det han blir skremt av. Det kan være lurt å trene på sladretrening med han slik at han får positive forventninger til deg når han ser noe han egentlig ikke liker framfor å prøve å lære han at alle mennesker er ok, for det syns han sannsynligvis ikke, siden dette ikke er første gangen skjer.

Der lærte jeg noe nytt. :icon_confused: Med sladretrening mener du altså at han skal lære å si fra til menneskene sine og stole på at vi ordner opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være barnevognen som skremte han i det tilfellet?

Han bruker ikke å være skeptisk til slikt. Min teori er at han syntes det var han som hadde ansvaret siden Symra og gubben sto nedi grøfta og drev på med sine ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er jo ikke noe redd hund. Og tror nok ikke noe gjorde han redd i den situasjonen heller. Men han har jo litt vokt i seg, eller hva jeg skal kalle det. Han er jo litt opptatt av "vårt" "oss" "vi" "MEG" osv..Enig mams?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der lærte jeg noe nytt. :icon_confused: Med sladretrening mener du altså at han skal lære å si fra til menneskene sine og stole på at vi ordner opp?

Sladretrening slik jeg har forstått, er at bikkja lærer at om den ser noe den reagerer på (i alle forskjellige former, f.eks min hund som ELSKER andre hunder og bare MÅÅÅÅÅ bort til dem for å LEEEEKE :wub: ) - så skal den "sladre til deg". Dette skjer ved at du gir godbit om hunden ser på påvirkningen. Dermed vil hunden da sladre om den ser en hund - den ser på den og deretter på deg fordi den har lært at "om jeg ser en hund får jeg en godbit hos mor".

Sånn sett passer det jo fint, at om Pippin har ting han reagerer på så får de en positiv betydning om dere trener sladretrening. I stedet for å gjøre utfall vil han til slutt reagere med å se på / gå mot deg, for å "sladre" om at her kommer det noen. "hunden ser ting hunden reagerer på" = "matmor gir godbit/oppmerksomhet av en eller annen sort".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sladretrening slik jeg har forstått, er at bikkja lærer at om den ser noe den reagerer på (i alle forskjellige former, f.eks min hund som ELSKER andre hunder og bare MÅÅÅÅÅ bort til dem for å LEEEEKE :icon_confused: ) - så skal den "sladre til deg". Dette skjer ved at du gir godbit om hunden ser på påvirkningen. Dermed vil hunden da sladre om den ser en hund - den ser på den og deretter på deg fordi den har lært at "om jeg ser en hund får jeg en godbit hos mor".

Sånn sett passer det jo fint, at om Pippin har ting han reagerer på så får de en positiv betydning om dere trener sladretrening. I stedet for å gjøre utfall vil han til slutt reagere med å se på / gå mot deg, for å "sladre" om at her kommer det noen. "hunden ser ting hunden reagerer på" = "matmor gir godbit/oppmerksomhet av en eller annen sort".

Aha. Da har vi program for treningen framover. Takk for alle gode innspill! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin skvatt og styrtet mot damen mens han bjeffet sint.

Gjør han slikt om han IKKE blir overrasket ? Altså - bjeffer han på barnevogner eller ting som kommer om han SER dem på avstand, eller er det kun når han blir overrasket at han gjør utfall og bjeffer ? Om han reagerer med utfall bare dersom han blir overrasket, synes jeg det kan høres ut som om han er en sånn som handler før han tenker - hvilket betyr at det kanskje er vanskelig å trene bort (adferden kommer automatisk og er en slags reflekshandling). Da må man være flink hundeeier og være obs i situasjoner der han kan handle litt hodeløst.

Han må altså lære seg å overlate ansvaret til oss menneskefolk ...

Egentlig må DERE lære dere til å TA ansvaret :icon_confused:. Dette er noe man kanskje må gjennomføre i mange ting i hverdagslige sysler slik at det blir en rød tråd i det hele. Han skal ikke få lov til å være førstemann inn i en situasjon (f eks når noen ringer på døra så får ikke han være med ut i gangen for å åpne, det er DERE som tar i mot besøket - dette er en tenkt situasjon og det er ikke sikkert denne situasjonen er et problem for dere altså, men ved å gjøre dette kan dere vise at dere faktisk tar ansvaret for dagliglivet også). Dere må rett og slett bestemme mer - styre ham i flere situasjoner - og det kan helt sikkert være en god start med slik sladretrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør han slikt om han IKKE blir overrasket ? Altså - bjeffer han på barnevogner eller ting som kommer om han SER dem på avstand, eller er det kun når han blir overrasket at han gjør utfall og bjeffer ? Om han reagerer med utfall bare dersom han blir overrasket, synes jeg det kan høres ut som om han er en sånn som handler før han tenker - hvilket betyr at det kanskje er vanskelig å trene bort (adferden kommer automatisk og er en slags reflekshandling). Da må man være flink hundeeier og være obs i situasjoner der han kan handle litt hodeløst.

Egentlig må DERE lære dere til å TA ansvaret :icon_confused:. Dette er noe man kanskje må gjennomføre i mange ting i hverdagslige sysler slik at det blir en rød tråd i det hele. Han skal ikke få lov til å være førstemann inn i en situasjon (f eks når noen ringer på døra så får ikke han være med ut i gangen for å åpne, det er DERE som tar i mot besøket - dette er en tenkt situasjon og det er ikke sikkert denne situasjonen er et problem for dere altså, men ved å gjøre dette kan dere vise at dere faktisk tar ansvaret for dagliglivet også). Dere må rett og slett bestemme mer - styre ham i flere situasjoner - og det kan helt sikkert være en god start med slik sladretrening.

Han bjeffer ikke på sånne ting vanligvis, det er akkurat som om han handler før han tenker ja. Tror nok dessverre du har rett i at det er en slags reflekshandling. Og det har sikkert ikke blitt noe bedre av at han er førstegangshund og prøveklut. Vi får sette igang med sladretrening, og ellers ha kontroll over situasjoner der folk kan komme brått på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han bjeffer ikke på sånne ting vanligvis, det er akkurat som om han handler før han tenker ja. Tror nok dessverre du har rett i at det er en slags reflekshandling. Og det har sikkert ikke blitt noe bedre av at han er førstegangshund og prøveklut. Vi får sette igang med sladretrening, og ellers ha kontroll over situasjoner der folk kan komme brått på.

Det klar dere helt fint. Det er en vanesak å se hva som kommer rundt hjørnet før det vet at det kommer selv :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det klar dere helt fint. Det er en vanesak å se hva som kommer rundt hjørnet før det vet at det kommer selv :whistle:

Jeg har en velutviklet intuisjon, for tenk! :whistle:

(Men vi har faktisk blitt ganske flinke til å forutse situasjoner som Pippin ikke burde havne midt i. Han står ikke i langline utenfor campingvogna når vi er på utstilling, liksom).

Føler ellers litt behov for å presisere at Pippin ikke er noen utrivelig hund. Jeg kjenner mennesker som er mye mer utrivelig, uten at de står på dødslisten til noen veterinær av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør han slikt om han IKKE blir overrasket ? Altså - bjeffer han på barnevogner eller ting som kommer om han SER dem på avstand, eller er det kun når han blir overrasket at han gjør utfall og bjeffer ? Om han reagerer med utfall bare dersom han blir overrasket, synes jeg det kan høres ut som om han er en sånn som handler før han tenker - hvilket betyr at det kanskje er vanskelig å trene bort (adferden kommer automatisk og er en slags reflekshandling). Da må man være flink hundeeier og være obs i situasjoner der han kan handle litt hodeløst.

Høres ut som Pippin ja.

Jeg har en velutviklet intuisjon, for tenk! :whistle:

(Men vi har faktisk blitt ganske flinke til å forutse situasjoner som Pippin ikke burde havne midt i. Han står ikke i langline utenfor campingvogna når vi er på utstilling, liksom).

Føler ellers litt behov for å presisere at Pippin ikke er noen utrivelig hund. Jeg kjenner mennesker som er mye mer utrivelig, uten at de står på dødslisten til noen veterinær av den grunn.

Pippin er aller besteste bisse :D Men kanskje aller helst for oss...Han er fryktelig glad i flokken sin, andre er ikke så viktige liksom :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...