Pippin gjorde utfall.

[Symra&Pippin]

For kort tid siden skrøt jeg i akkurat-nå-tråden av at Pippin var så grei under passeringer. I går da gubben gikk tur, skjedde det noe dumt. Symra hadde bæsja, gubben sto og plukket opp da en dame kom gående i raskt tempo med barnevogn. Pippin skvatt og styrtet mot damen mens han bjeffet sint. Han kom jo ikke langt, han ble stoppet av båndet et par meter før han kom bort til henne. Gubben sa at damen virket ikke skremt, snarere sur. Jeg sier ikke noe på at hun ble sur jeg, kanskje hun ikke så at han hadde bånd på en gang.

Dette synes jeg var både skuffende og nokså uventet. Uventet på den måten at det ikke har skjedd før, det er Symra som bruker å lage spetakkolo i passeringssituasjoner, men samtidig rimer det med det at han har en tendens til å prøve å skremme de som han selv blir skremt av. Jeg mener at han ikke er noen nervøs hund, men han er kanskje litt vel jumpy? Han er liksom ikke redd av seg, men kan være utagerende i situasjoner der han plutselig skvetter til. Det er forskjell på å være nervøs av gemytt og å ikke ha innlært gode måter å avreagere på når man skvetter, for å si det på den måten.

Jeg får en sånn intens følelse av å være en dustete hundeeier når sånt skjer. Tar det personlig, gjør jeg.

Burde jeg bestille en time med en adferdsterapeut? Eller er det å overreagere? Andre tips?

[Guest Gråtass]

For kort tid siden skrøt jeg i akkurat-nå-tråden av at Pippin var så grei under passeringer. I går da gubben gikk tur, skjedde det noe dumt. Symra hadde bæsja, gubben sto og plukket opp da en dame kom gående i raskt tempo med barnevogn. Pippin skvatt og styrtet mot damen mens han bjeffet sint. Han kom jo ikke langt, han ble stoppet av båndet et par meter før han kom bort til henne. Gubben sa at damen virket ikke skremt, snarere sur. Jeg sier ikke noe på at hun ble sur jeg, kanskje hun ikke så at han hadde bånd på en gang.

Dette synes jeg var både skuffende og nokså uventet. Uventet på den måten at det ikke har skjedd før, det er Symra som bruker å lage spetakkolo i passeringssituasjoner, men samtidig rimer det med det at han har en tendens til å prøve å skremme de som han selv blir skremt av. Jeg mener at han ikke er noen nervøs hund, men han er kanskje litt vel jumpy? Han er liksom ikke redd av seg, men kan være utagerende i situasjoner der han plutselig skvetter til. Det er forskjell på å være nervøs av gemytt og å ikke ha innlært gode måter å avreagere på når man skvetter, for å si det på den måten.

Jeg får en sånn intens følelse av å være en dustete hundeeier når sånt skjer. Tar det personlig, gjør jeg.

Burde jeg bestille en time med en adferdsterapeut? Eller er det å overreagere? Andre tips?

Denne setningen må jeg bare kommentere, for det er en ganske utbredt misforståelse; En hund kan ikke lære å avreagere. Det er genetisk hvor kort eller lang tid hunden bruker på å avreagere.

Jeg oppfatter hunden din som en hund som er opptatt med sitt og når noe kommer for fort eller tett på så får han en reaksjon som gjør at han må prøve å skremme vekk det han blir skremt av. Det kan være lurt å trene på sladretrening med han slik at han får positive forventninger til deg når han ser noe han egentlig ikke liker framfor å prøve å lære han at alle mennesker er ok, for det syns han sannsynligvis ikke, siden dette ikke er første gangen skjer.

[Symra&Pippin]

Denne setningen må jeg bare kommentere, for det er en ganske utbredt misforståelse; En hund kan ikke lære å avreagere. Det er genetisk hvor kort eller lang tid hunden bruker på å avreagere. Jeg oppfatter hunden din som en hund som er opptatt med sitt og når noe kommer for fort eller tett på så får han en reaksjon som gjør at han må prøve å skremme vekk det han blir skremt av. Det kan være lurt å trene på sladretrening med han slik at han får positive forventninger til deg når han ser noe han egentlig ikke liker framfor å prøve å lære han at alle mennesker er ok, for det syns han sannsynligvis ikke, siden dette ikke er første gangen skjer.

Der lærte jeg noe nytt. Med sladretrening mener du altså at han skal lære å si fra til menneskene sine og stole på at vi ordner opp?

[Guest Dratini]

Kan det være barnevognen som skremte han i det tilfellet?

[Symra&Pippin]

Kan det være barnevognen som skremte han i det tilfellet?

Han bruker ikke å være skeptisk til slikt. Min teori er at han syntes det var han som hadde ansvaret siden Symra og gubben sto nedi grøfta og drev på med sine ting.

[SaraS]

Han er jo ikke noe redd hund. Og tror nok ikke noe gjorde han redd i den situasjonen heller. Men han har jo litt vokt i seg, eller hva jeg skal kalle det. Han er jo litt opptatt av "vårt" "oss" "vi" "MEG" osv..Enig mams?

[Symra&Pippin]

Jo, jeg tror du har rett i at det har noe med vokting å gjøre Sara. Hvordan skal jeg få han til å bli mindre voktende da tro?

Han må altså lære seg å overlate ansvaret til oss menneskefolk ...

[Gjest]

Der lærte jeg noe nytt. Med sladretrening mener du altså at han skal lære å si fra til menneskene sine og stole på at vi ordner opp?

Sladretrening slik jeg har forstått, er at bikkja lærer at om den ser noe den reagerer på (i alle forskjellige former, f.eks min hund som ELSKER andre hunder og bare MÅÅÅÅÅ bort til dem for å LEEEEKE ) - så skal den "sladre til deg". Dette skjer ved at du gir godbit om hunden ser på påvirkningen. Dermed vil hunden da sladre om den ser en hund - den ser på den og deretter på deg fordi den har lært at "om jeg ser en hund får jeg en godbit hos mor".

Sånn sett passer det jo fint, at om Pippin har ting han reagerer på så får de en positiv betydning om dere trener sladretrening. I stedet for å gjøre utfall vil han til slutt reagere med å se på / gå mot deg, for å "sladre" om at her kommer det noen. "hunden ser ting hunden reagerer på" = "matmor gir godbit/oppmerksomhet av en eller annen sort".

[Symra&Pippin]

Sladretrening slik jeg har forstått, er at bikkja lærer at om den ser noe den reagerer på (i alle forskjellige former, f.eks min hund som ELSKER andre hunder og bare MÅÅÅÅÅ bort til dem for å LEEEEKE ) - så skal den "sladre til deg". Dette skjer ved at du gir godbit om hunden ser på påvirkningen. Dermed vil hunden da sladre om den ser en hund - den ser på den og deretter på deg fordi den har lært at "om jeg ser en hund får jeg en godbit hos mor".

Sånn sett passer det jo fint, at om Pippin har ting han reagerer på så får de en positiv betydning om dere trener sladretrening. I stedet for å gjøre utfall vil han til slutt reagere med å se på / gå mot deg, for å "sladre" om at her kommer det noen. "hunden ser ting hunden reagerer på" = "matmor gir godbit/oppmerksomhet av en eller annen sort".

Aha. Da har vi program for treningen framover. Takk for alle gode innspill!

[Siri]

Pippin skvatt og styrtet mot damen mens han bjeffet sint.

Gjør han slikt om han IKKE blir overrasket ? Altså - bjeffer han på barnevogner eller ting som kommer om han SER dem på avstand, eller er det kun når han blir overrasket at han gjør utfall og bjeffer ? Om han reagerer med utfall bare dersom han blir overrasket, synes jeg det kan høres ut som om han er en sånn som handler før han tenker - hvilket betyr at det kanskje er vanskelig å trene bort (adferden kommer automatisk og er en slags reflekshandling). Da må man være flink hundeeier og være obs i situasjoner der han kan handle litt hodeløst.

Han må altså lære seg å overlate ansvaret til oss menneskefolk ...

Egentlig må DERE lære dere til å TA ansvaret . Dette er noe man kanskje må gjennomføre i mange ting i hverdagslige sysler slik at det blir en rød tråd i det hele. Han skal ikke få lov til å være førstemann inn i en situasjon (f eks når noen ringer på døra så får ikke han være med ut i gangen for å åpne, det er DERE som tar i mot besøket - dette er en tenkt situasjon og det er ikke sikkert denne situasjonen er et problem for dere altså, men ved å gjøre dette kan dere vise at dere faktisk tar ansvaret for dagliglivet også). Dere må rett og slett bestemme mer - styre ham i flere situasjoner - og det kan helt sikkert være en god start med slik sladretrening.

[Symra&Pippin]

Gjør han slikt om han IKKE blir overrasket ? Altså - bjeffer han på barnevogner eller ting som kommer om han SER dem på avstand, eller er det kun når han blir overrasket at han gjør utfall og bjeffer ? Om han reagerer med utfall bare dersom han blir overrasket, synes jeg det kan høres ut som om han er en sånn som handler før han tenker - hvilket betyr at det kanskje er vanskelig å trene bort (adferden kommer automatisk og er en slags reflekshandling). Da må man være flink hundeeier og være obs i situasjoner der han kan handle litt hodeløst.

Egentlig må DERE lære dere til å TA ansvaret . Dette er noe man kanskje må gjennomføre i mange ting i hverdagslige sysler slik at det blir en rød tråd i det hele. Han skal ikke få lov til å være førstemann inn i en situasjon (f eks når noen ringer på døra så får ikke han være med ut i gangen for å åpne, det er DERE som tar i mot besøket - dette er en tenkt situasjon og det er ikke sikkert denne situasjonen er et problem for dere altså, men ved å gjøre dette kan dere vise at dere faktisk tar ansvaret for dagliglivet også). Dere må rett og slett bestemme mer - styre ham i flere situasjoner - og det kan helt sikkert være en god start med slik sladretrening.

Han bjeffer ikke på sånne ting vanligvis, det er akkurat som om han handler før han tenker ja. Tror nok dessverre du har rett i at det er en slags reflekshandling. Og det har sikkert ikke blitt noe bedre av at han er førstegangshund og prøveklut. Vi får sette igang med sladretrening, og ellers ha kontroll over situasjoner der folk kan komme brått på.

[ida]

Han bjeffer ikke på sånne ting vanligvis, det er akkurat som om han handler før han tenker ja. Tror nok dessverre du har rett i at det er en slags reflekshandling. Og det har sikkert ikke blitt noe bedre av at han er førstegangshund og prøveklut. Vi får sette igang med sladretrening, og ellers ha kontroll over situasjoner der folk kan komme brått på.

Det klar dere helt fint. Det er en vanesak å se hva som kommer rundt hjørnet før det vet at det kommer selv

[Symra&Pippin]

Det klar dere helt fint. Det er en vanesak å se hva som kommer rundt hjørnet før det vet at det kommer selv

Jeg har en velutviklet intuisjon, for tenk!

(Men vi har faktisk blitt ganske flinke til å forutse situasjoner som Pippin ikke burde havne midt i. Han står ikke i langline utenfor campingvogna når vi er på utstilling, liksom).

Føler ellers litt behov for å presisere at Pippin ikke er noen utrivelig hund. Jeg kjenner mennesker som er mye mer utrivelig, uten at de står på dødslisten til noen veterinær av den grunn.

[SaraS]

Gjør han slikt om han IKKE blir overrasket ? Altså - bjeffer han på barnevogner eller ting som kommer om han SER dem på avstand, eller er det kun når han blir overrasket at han gjør utfall og bjeffer ? Om han reagerer med utfall bare dersom han blir overrasket, synes jeg det kan høres ut som om han er en sånn som handler før han tenker - hvilket betyr at det kanskje er vanskelig å trene bort (adferden kommer automatisk og er en slags reflekshandling). Da må man være flink hundeeier og være obs i situasjoner der han kan handle litt hodeløst.

Høres ut som Pippin ja.

Jeg har en velutviklet intuisjon, for tenk!

(Men vi har faktisk blitt ganske flinke til å forutse situasjoner som Pippin ikke burde havne midt i. Han står ikke i langline utenfor campingvogna når vi er på utstilling, liksom).

Føler ellers litt behov for å presisere at Pippin ikke er noen utrivelig hund. Jeg kjenner mennesker som er mye mer utrivelig, uten at de står på dødslisten til noen veterinær av den grunn.

Pippin er aller besteste bisse Men kanskje aller helst for oss...Han er fryktelig glad i flokken sin, andre er ikke så viktige liksom