Gå til innhold
Hundesonen.no

Pippin gjorde utfall.


Symra&Pippin

Recommended Posts

For kort tid siden skrøt jeg i akkurat-nå-tråden av at Pippin var så grei under passeringer. I går da gubben gikk tur, skjedde det noe dumt. Symra hadde bæsja, gubben sto og plukket opp da en dame kom gående i raskt tempo med barnevogn. Pippin skvatt og styrtet mot damen mens han bjeffet sint. Han kom jo ikke langt, han ble stoppet av båndet et par meter før han kom bort til henne. Gubben sa at damen virket ikke skremt, snarere sur. Jeg sier ikke noe på at hun ble sur jeg, kanskje hun ikke så at han hadde bånd på en gang.

Dette synes jeg var både skuffende og nokså uventet. Uventet på den måten at det ikke har skjedd før, det er Symra som bruker å lage spetakkolo i passeringssituasjoner, men samtidig rimer det med det at han har en tendens til å prøve å skremme de som han selv blir skremt av. Jeg mener at han ikke er noen nervøs hund, men han er kanskje litt vel jumpy? Han er liksom ikke redd av seg, men kan være utagerende i situasjoner der han plutselig skvetter til. Det er forskjell på å være nervøs av gemytt og å ikke ha innlært gode måter å avreagere på når man skvetter, for å si det på den måten.

Jeg får en sånn intens følelse av å være en dustete hundeeier når sånt skjer. Tar det personlig, gjør jeg. :icon_confused:

Burde jeg bestille en time med en adferdsterapeut? Eller er det å overreagere? Andre tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For kort tid siden skrøt jeg i akkurat-nå-tråden av at Pippin var så grei under passeringer. I går da gubben gikk tur, skjedde det noe dumt. Symra hadde bæsja, gubben sto og plukket opp da en dame kom gående i raskt tempo med barnevogn. Pippin skvatt og styrtet mot damen mens han bjeffet sint. Han kom jo ikke langt, han ble stoppet av båndet et par meter før han kom bort til henne. Gubben sa at damen virket ikke skremt, snarere sur. Jeg sier ikke noe på at hun ble sur jeg, kanskje hun ikke så at han hadde bånd på en gang.

Dette synes jeg var både skuffende og nokså uventet. Uventet på den måten at det ikke har skjedd før, det er Symra som bruker å lage spetakkolo i passeringssituasjoner, men samtidig rimer det med det at han har en tendens til å prøve å skremme de som han selv blir skremt av. Jeg mener at han ikke er noen nervøs hund, men han er kanskje litt vel jumpy? Han er liksom ikke redd av seg, men kan være utagerende i situasjoner der han plutselig skvetter til. Det er forskjell på å være nervøs av gemytt og å ikke ha innlært gode måter å avreagere på når man skvetter, for å si det på den måten.

Jeg får en sånn intens følelse av å være en dustete hundeeier når sånt skjer. Tar det personlig, gjør jeg. :icon_confused:

Burde jeg bestille en time med en adferdsterapeut? Eller er det å overreagere? Andre tips?

Denne setningen må jeg bare kommentere, for det er en ganske utbredt misforståelse; En hund kan ikke lære å avreagere. Det er genetisk hvor kort eller lang tid hunden bruker på å avreagere.

Jeg oppfatter hunden din som en hund som er opptatt med sitt og når noe kommer for fort eller tett på så får han en reaksjon som gjør at han må prøve å skremme vekk det han blir skremt av. Det kan være lurt å trene på sladretrening med han slik at han får positive forventninger til deg når han ser noe han egentlig ikke liker framfor å prøve å lære han at alle mennesker er ok, for det syns han sannsynligvis ikke, siden dette ikke er første gangen skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne setningen må jeg bare kommentere, for det er en ganske utbredt misforståelse; En hund kan ikke lære å avreagere. Det er genetisk hvor kort eller lang tid hunden bruker på å avreagere. Jeg oppfatter hunden din som en hund som er opptatt med sitt og når noe kommer for fort eller tett på så får han en reaksjon som gjør at han må prøve å skremme vekk det han blir skremt av. Det kan være lurt å trene på sladretrening med han slik at han får positive forventninger til deg når han ser noe han egentlig ikke liker framfor å prøve å lære han at alle mennesker er ok, for det syns han sannsynligvis ikke, siden dette ikke er første gangen skjer.

Der lærte jeg noe nytt. :icon_confused: Med sladretrening mener du altså at han skal lære å si fra til menneskene sine og stole på at vi ordner opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være barnevognen som skremte han i det tilfellet?

Han bruker ikke å være skeptisk til slikt. Min teori er at han syntes det var han som hadde ansvaret siden Symra og gubben sto nedi grøfta og drev på med sine ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er jo ikke noe redd hund. Og tror nok ikke noe gjorde han redd i den situasjonen heller. Men han har jo litt vokt i seg, eller hva jeg skal kalle det. Han er jo litt opptatt av "vårt" "oss" "vi" "MEG" osv..Enig mams?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der lærte jeg noe nytt. :icon_confused: Med sladretrening mener du altså at han skal lære å si fra til menneskene sine og stole på at vi ordner opp?

Sladretrening slik jeg har forstått, er at bikkja lærer at om den ser noe den reagerer på (i alle forskjellige former, f.eks min hund som ELSKER andre hunder og bare MÅÅÅÅÅ bort til dem for å LEEEEKE :wub: ) - så skal den "sladre til deg". Dette skjer ved at du gir godbit om hunden ser på påvirkningen. Dermed vil hunden da sladre om den ser en hund - den ser på den og deretter på deg fordi den har lært at "om jeg ser en hund får jeg en godbit hos mor".

Sånn sett passer det jo fint, at om Pippin har ting han reagerer på så får de en positiv betydning om dere trener sladretrening. I stedet for å gjøre utfall vil han til slutt reagere med å se på / gå mot deg, for å "sladre" om at her kommer det noen. "hunden ser ting hunden reagerer på" = "matmor gir godbit/oppmerksomhet av en eller annen sort".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sladretrening slik jeg har forstått, er at bikkja lærer at om den ser noe den reagerer på (i alle forskjellige former, f.eks min hund som ELSKER andre hunder og bare MÅÅÅÅÅ bort til dem for å LEEEEKE :icon_confused: ) - så skal den "sladre til deg". Dette skjer ved at du gir godbit om hunden ser på påvirkningen. Dermed vil hunden da sladre om den ser en hund - den ser på den og deretter på deg fordi den har lært at "om jeg ser en hund får jeg en godbit hos mor".

Sånn sett passer det jo fint, at om Pippin har ting han reagerer på så får de en positiv betydning om dere trener sladretrening. I stedet for å gjøre utfall vil han til slutt reagere med å se på / gå mot deg, for å "sladre" om at her kommer det noen. "hunden ser ting hunden reagerer på" = "matmor gir godbit/oppmerksomhet av en eller annen sort".

Aha. Da har vi program for treningen framover. Takk for alle gode innspill! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin skvatt og styrtet mot damen mens han bjeffet sint.

Gjør han slikt om han IKKE blir overrasket ? Altså - bjeffer han på barnevogner eller ting som kommer om han SER dem på avstand, eller er det kun når han blir overrasket at han gjør utfall og bjeffer ? Om han reagerer med utfall bare dersom han blir overrasket, synes jeg det kan høres ut som om han er en sånn som handler før han tenker - hvilket betyr at det kanskje er vanskelig å trene bort (adferden kommer automatisk og er en slags reflekshandling). Da må man være flink hundeeier og være obs i situasjoner der han kan handle litt hodeløst.

Han må altså lære seg å overlate ansvaret til oss menneskefolk ...

Egentlig må DERE lære dere til å TA ansvaret :icon_confused:. Dette er noe man kanskje må gjennomføre i mange ting i hverdagslige sysler slik at det blir en rød tråd i det hele. Han skal ikke få lov til å være førstemann inn i en situasjon (f eks når noen ringer på døra så får ikke han være med ut i gangen for å åpne, det er DERE som tar i mot besøket - dette er en tenkt situasjon og det er ikke sikkert denne situasjonen er et problem for dere altså, men ved å gjøre dette kan dere vise at dere faktisk tar ansvaret for dagliglivet også). Dere må rett og slett bestemme mer - styre ham i flere situasjoner - og det kan helt sikkert være en god start med slik sladretrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør han slikt om han IKKE blir overrasket ? Altså - bjeffer han på barnevogner eller ting som kommer om han SER dem på avstand, eller er det kun når han blir overrasket at han gjør utfall og bjeffer ? Om han reagerer med utfall bare dersom han blir overrasket, synes jeg det kan høres ut som om han er en sånn som handler før han tenker - hvilket betyr at det kanskje er vanskelig å trene bort (adferden kommer automatisk og er en slags reflekshandling). Da må man være flink hundeeier og være obs i situasjoner der han kan handle litt hodeløst.

Egentlig må DERE lære dere til å TA ansvaret :icon_confused:. Dette er noe man kanskje må gjennomføre i mange ting i hverdagslige sysler slik at det blir en rød tråd i det hele. Han skal ikke få lov til å være førstemann inn i en situasjon (f eks når noen ringer på døra så får ikke han være med ut i gangen for å åpne, det er DERE som tar i mot besøket - dette er en tenkt situasjon og det er ikke sikkert denne situasjonen er et problem for dere altså, men ved å gjøre dette kan dere vise at dere faktisk tar ansvaret for dagliglivet også). Dere må rett og slett bestemme mer - styre ham i flere situasjoner - og det kan helt sikkert være en god start med slik sladretrening.

Han bjeffer ikke på sånne ting vanligvis, det er akkurat som om han handler før han tenker ja. Tror nok dessverre du har rett i at det er en slags reflekshandling. Og det har sikkert ikke blitt noe bedre av at han er førstegangshund og prøveklut. Vi får sette igang med sladretrening, og ellers ha kontroll over situasjoner der folk kan komme brått på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han bjeffer ikke på sånne ting vanligvis, det er akkurat som om han handler før han tenker ja. Tror nok dessverre du har rett i at det er en slags reflekshandling. Og det har sikkert ikke blitt noe bedre av at han er førstegangshund og prøveklut. Vi får sette igang med sladretrening, og ellers ha kontroll over situasjoner der folk kan komme brått på.

Det klar dere helt fint. Det er en vanesak å se hva som kommer rundt hjørnet før det vet at det kommer selv :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det klar dere helt fint. Det er en vanesak å se hva som kommer rundt hjørnet før det vet at det kommer selv :whistle:

Jeg har en velutviklet intuisjon, for tenk! :whistle:

(Men vi har faktisk blitt ganske flinke til å forutse situasjoner som Pippin ikke burde havne midt i. Han står ikke i langline utenfor campingvogna når vi er på utstilling, liksom).

Føler ellers litt behov for å presisere at Pippin ikke er noen utrivelig hund. Jeg kjenner mennesker som er mye mer utrivelig, uten at de står på dødslisten til noen veterinær av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør han slikt om han IKKE blir overrasket ? Altså - bjeffer han på barnevogner eller ting som kommer om han SER dem på avstand, eller er det kun når han blir overrasket at han gjør utfall og bjeffer ? Om han reagerer med utfall bare dersom han blir overrasket, synes jeg det kan høres ut som om han er en sånn som handler før han tenker - hvilket betyr at det kanskje er vanskelig å trene bort (adferden kommer automatisk og er en slags reflekshandling). Da må man være flink hundeeier og være obs i situasjoner der han kan handle litt hodeløst.

Høres ut som Pippin ja.

Jeg har en velutviklet intuisjon, for tenk! :whistle:

(Men vi har faktisk blitt ganske flinke til å forutse situasjoner som Pippin ikke burde havne midt i. Han står ikke i langline utenfor campingvogna når vi er på utstilling, liksom).

Føler ellers litt behov for å presisere at Pippin ikke er noen utrivelig hund. Jeg kjenner mennesker som er mye mer utrivelig, uten at de står på dødslisten til noen veterinær av den grunn.

Pippin er aller besteste bisse :D Men kanskje aller helst for oss...Han er fryktelig glad i flokken sin, andre er ikke så viktige liksom :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...