Gå til innhold
Hundesonen.no

I tvil


studenten

Recommended Posts

Vi har valgt oss ut Berner Sennenhund på bakgrunn av rasens gemytt, og dels også at den må ha en viss størrelse (trenger trygghetsfølelsen fordi jeg er en del alene). VI er en familie på fire, men ansvaret for hunden vil nok falle mye på meg. I tillegg til gemytt - liker jeg hundens utseende veldig godt.

Valget av hunderase har vi vært ganske sikre på, men jeg har begynt å få litt prestasjonsangst for å ikke klare å dressere hunden slik at vi får en som ikke trekker i båndet med oss på tur eller setter oss i veldige strevsomme situasjoner. Størrelsen gjør jo også at å få andre til å gå tur enn en selv dersom en trenger hjelp, vil være litt problematisk - om den ikke er godt oppdratt i alle fall.

Min mann har ikke erfaring med hund. Selv har jeg hatt en for en del år siden, hatt hund i nesten samme størrelse(3/4 dobermann og 1/4 Shæfer) -denne var for meg spesielt vanskelig. Jeg fikk han som omplassert 3-åring, nærmest uten oppdragelse. Etter en serie med angrep på andre hunder og et par personer, -til tross for to dressurkurs, og svært tunge daglige lufteturer (som han fikk masse av) valgte jeg, med stor sorg, å omplassere den etter et par års tid. Jeg stiller meg selvsagt lagelig til for hugg her, men andres betraktninger er verdifulle i vurderingen, for å unngå å komme opp i en uønsket situasjon med ny hund.

Noen som har noen tanker om rasene i forhold til hverandre, det med evne til å dressere en hund og i hvilken grad jeg bør vektlegge min tidligere opplevelse med hund? Andre betraktninger som er relevante?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også falt på Berner Sennehund, ei vakker tispe som vi får over påske.

Når det kommer til bekymringene dine, så synes jeg du skal ta kontakt med en hundeklubb i nærheten av der du bor, og begynne på dessurkurs fra valpen er liten. Da får du riktig utgangspunkt og det vil bli lettere å lære hunden. Fra andre erfarne berner-eiere (som også har hatt andre raser), har jeg fått et veldig inntrykk av at berner`n er lettlært, lærervillig og generelt veldig grei å ha i hus.

I tillegg bør du gå i anskaffelse av forskjellige bøker, da får du et godt innblikk i hundens atferd og hvordan man lettest kommer på talefot med hunden din.

Ellers tror jeg ikke du bør bekymre deg så mye. Med god sosialisering, valpekurs og litt bakgrunn fra bøker tror jeg du vil ha et veldig godt utgangspunkt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ja, jeg har snakket med to kenneler, har lest lest to bøker om hundeadferd (en av dem som kun tar for seg rasen) og generelt suger til meg alt som er å få tak i om info om rasen og forhold rundt den. Jeg har lagt i planene det med valpekurs. Det er bare noe med det når en føler en har "mislykkes" før - så er jeg så redd for å oppleve det igjen. Men, jeg vil så gjerne ha hund igjen. ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det hjelper også mye å finne seg en seriøst oppdretter som kanskje ikke er alt for langt unna. De stiller ofte med ideer og hjelp om ting er vanskelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg går helt bra. Doberman/schæfer blanding trenger nok ikke og være verdens enkleste hund, i tilegg til at den var voksen når du fikk den, så den erfaringa ville jeg ikke tatt så tungt.

Undersøk litt om forskjellige hundeskoler rundt der du bor og meld deg på valpekurs (og evt fortsettelseskurs) hos de du liker best. Har man en hund fra den er valp og legger litt i det så klarer de aller fleste det, forutsat at hunden er frisk/normal.

Til sist så gjelder det og finne rett oppdretter. Noen som er seriøse med tanke på hva de avler på og noen som stiller opp om du trenger noen gode råd.

Dette tror jeg går helt fint ;) Lykke til med valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis du har en hundeklubb i nærheten med gode instruktører, så ville jeg alliert meg med dem. gå på valpekurs og lydighetskurs osv, og ikke slutt å tren når utfordringene kommer. følg opp treninga fra hunden er valp, til den er helt voksen. da tror jeg det vil gå veldig fint ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennelene vi har kontaktet virker svært dyktige og har begge "krav" om å få følge hundene og om å få bidra med råd og veiledning ved behov. Så den kennelen vi ender med å kjøpe valp fra, tror jeg vil bli brukt mye.

Og det med hundeklubb er også en greie - har forsøkt to forskjellige og jeg er veldig opptatt av at en skal kunne håndtere hunden uten å måtte være hard eller for fysisk. Har skjønt at Berner Sennen er en myk rase, men med utgangspunkt i Oslo, er det jo en del å velge mellom. Det blir nok en liten vurderingsjobb der.

Nok en gang, takk for svar og betraktninger fra alle :-) :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En berner er en flott familiehund, rolig og vennlig - men også anvendelig og brukandes for de som ønsker å aktivisere hunden på ulike måter. Den er gjerne både lærenem og arbeidsvillig, og raskere enn mange forventer med tanke på størrelsen.

Og det er en stor hund, har du en hund på mellom 40 og 60 kilo som får bestemme selv og lage sine egne regler, får du et problem - det er løgn å si noe annet. Alle raser kan være problemhunder, men problemene blir mer synlige når hunden veier 55 og ikke 5.5 kilo.

Dere virker reflekterte - så snakk på forhånd om hvilke regler dere vil ha i huset, og lær hunden de med en gang. Det er et råd som burde gjelde alle raser, ikke bare bedårende bernervalper på åtte uker som det er lett å smelte helt for og glemme hva en egentlig ønsket i hverdagen ;)

Vær litt frampå og to steg foran - det som er søtt som valp, kan være mindre søtt når hunden er 70 cm høy og 60 kilo tung.

Gå valpekurs, sosialiser valpen på varierte måter så den lærer å oppføre seg i ulike situasjoner, finn et hundemiljø dere trives i (Norsk Berner Sennenhundklubb har lokalavdelinger over hele landet, som møtes jevnlig for å gå tur, trene, skravle, utveksle erfaringer, og ellers være et bernermiljø) og som kan være til hjelp de to første årene hvor et godt grunnlag skal legges, senk skuldrene, vær kritisk til råd og litteratur og finn ut hva som fungerer for dere. Velg en oppdretter dere kan kommunisere med, som dere stoler på at stiller opp selv om valpen er kjøpt og betalt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner i grunn med at du vet at en hund ikke skal overstimuleres heller. Jeg bare ser du får mange råd om å aktivisere og stimulere, begynne tidlig osv. Men ha i hodet at hunden også skal ha en av-knapp og ikke presses. Du virker veldig reflektert, så jeg tror det skal gå bra. Som noen sa, var det en omplasseringshund du fikk, og jeg vet selv hvor vanskelig det kan være, så den erfaringen ville ikke jeg lagt så mye vekt på heller. Om ikke annet, har du lært hvor viktig båndtrening er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner i grunn med at du vet at en hund ikke skal overstimuleres heller. Jeg bare ser du får mange råd om å aktivisere og stimulere, begynne tidlig osv. Men ha i hodet at hunden også skal ha en av-knapp og ikke presses. Du virker veldig reflektert, så jeg tror det skal gå bra. Som noen sa, var det en omplasseringshund du fikk, og jeg vet selv hvor vanskelig det kan være, så den erfaringen ville ikke jeg lagt så mye vekt på heller. Om ikke annet, har du lært hvor viktig båndtrening er.

Alt kan begynnes tidlig med - om en ønsker at innendørs er rolig-sone uten vilter lek, så kan en ikke tillate at valpen herjer og har aktiviseringsløype innendørs til den er seks måneder, for så å sette foten ned og si NEI! Det er i hvert fall det jeg mente med å begynne tidlig - grenser og regler kan innføres tidlig, så slipper en unødvendige reforhandlinger på et senere tidspunkt. Det går an, uten at det blir et voksenregime hvor valpen ikke får være valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...