I tvil

[studenten]

Vi har valgt oss ut Berner Sennenhund på bakgrunn av rasens gemytt, og dels også at den må ha en viss størrelse (trenger trygghetsfølelsen fordi jeg er en del alene). VI er en familie på fire, men ansvaret for hunden vil nok falle mye på meg. I tillegg til gemytt - liker jeg hundens utseende veldig godt.

Valget av hunderase har vi vært ganske sikre på, men jeg har begynt å få litt prestasjonsangst for å ikke klare å dressere hunden slik at vi får en som ikke trekker i båndet med oss på tur eller setter oss i veldige strevsomme situasjoner. Størrelsen gjør jo også at å få andre til å gå tur enn en selv dersom en trenger hjelp, vil være litt problematisk - om den ikke er godt oppdratt i alle fall.

Min mann har ikke erfaring med hund. Selv har jeg hatt en for en del år siden, hatt hund i nesten samme størrelse(3/4 dobermann og 1/4 Shæfer) -denne var for meg spesielt vanskelig. Jeg fikk han som omplassert 3-åring, nærmest uten oppdragelse. Etter en serie med angrep på andre hunder og et par personer, -til tross for to dressurkurs, og svært tunge daglige lufteturer (som han fikk masse av) valgte jeg, med stor sorg, å omplassere den etter et par års tid. Jeg stiller meg selvsagt lagelig til for hugg her, men andres betraktninger er verdifulle i vurderingen, for å unngå å komme opp i en uønsket situasjon med ny hund.

Noen som har noen tanker om rasene i forhold til hverandre, det med evne til å dressere en hund og i hvilken grad jeg bør vektlegge min tidligere opplevelse med hund? Andre betraktninger som er relevante?

[Bernerbamse]

Vi har også falt på Berner Sennehund, ei vakker tispe som vi får over påske.

Når det kommer til bekymringene dine, så synes jeg du skal ta kontakt med en hundeklubb i nærheten av der du bor, og begynne på dessurkurs fra valpen er liten. Da får du riktig utgangspunkt og det vil bli lettere å lære hunden. Fra andre erfarne berner-eiere (som også har hatt andre raser), har jeg fått et veldig inntrykk av at berner`n er lettlært, lærervillig og generelt veldig grei å ha i hus.

I tillegg bør du gå i anskaffelse av forskjellige bøker, da får du et godt innblikk i hundens atferd og hvordan man lettest kommer på talefot med hunden din.

Ellers tror jeg ikke du bør bekymre deg så mye. Med god sosialisering, valpekurs og litt bakgrunn fra bøker tror jeg du vil ha et veldig godt utgangspunkt

[studenten]

Takk for svar.

Ja, jeg har snakket med to kenneler, har lest lest to bøker om hundeadferd (en av dem som kun tar for seg rasen) og generelt suger til meg alt som er å få tak i om info om rasen og forhold rundt den. Jeg har lagt i planene det med valpekurs. Det er bare noe med det når en føler en har "mislykkes" før - så er jeg så redd for å oppleve det igjen. Men, jeg vil så gjerne ha hund igjen. ...

[Guest Jonna]

Det hjelper også mye å finne seg en seriøst oppdretter som kanskje ikke er alt for langt unna. De stiller ofte med ideer og hjelp om ting er vanskelig

[Malamuten]

Dette tror jeg går helt bra. Doberman/schæfer blanding trenger nok ikke og være verdens enkleste hund, i tilegg til at den var voksen når du fikk den, så den erfaringa ville jeg ikke tatt så tungt.

Undersøk litt om forskjellige hundeskoler rundt der du bor og meld deg på valpekurs (og evt fortsettelseskurs) hos de du liker best. Har man en hund fra den er valp og legger litt i det så klarer de aller fleste det, forutsat at hunden er frisk/normal.

Til sist så gjelder det og finne rett oppdretter. Noen som er seriøse med tanke på hva de avler på og noen som stiller opp om du trenger noen gode råd.

Dette tror jeg går helt fint Lykke til med valp!

[Gjest]

Når dere har så god evne til å reflektere over nettopp egne evner, er dere nok mer skikket til å ha hund enn mange i Norges langstrakte land

[jma]

hvis du har en hundeklubb i nærheten med gode instruktører, så ville jeg alliert meg med dem. gå på valpekurs og lydighetskurs osv, og ikke slutt å tren når utfordringene kommer. følg opp treninga fra hunden er valp, til den er helt voksen. da tror jeg det vil gå veldig fint

[studenten]

Kennelene vi har kontaktet virker svært dyktige og har begge "krav" om å få følge hundene og om å få bidra med råd og veiledning ved behov. Så den kennelen vi ender med å kjøpe valp fra, tror jeg vil bli brukt mye.

Og det med hundeklubb er også en greie - har forsøkt to forskjellige og jeg er veldig opptatt av at en skal kunne håndtere hunden uten å måtte være hard eller for fysisk. Har skjønt at Berner Sennen er en myk rase, men med utgangspunkt i Oslo, er det jo en del å velge mellom. Det blir nok en liten vurderingsjobb der.

Nok en gang, takk for svar og betraktninger fra alle :-) :-)

[SFX]

En berner er en flott familiehund, rolig og vennlig - men også anvendelig og brukandes for de som ønsker å aktivisere hunden på ulike måter. Den er gjerne både lærenem og arbeidsvillig, og raskere enn mange forventer med tanke på størrelsen.

Og det er en stor hund, har du en hund på mellom 40 og 60 kilo som får bestemme selv og lage sine egne regler, får du et problem - det er løgn å si noe annet. Alle raser kan være problemhunder, men problemene blir mer synlige når hunden veier 55 og ikke 5.5 kilo.

Dere virker reflekterte - så snakk på forhånd om hvilke regler dere vil ha i huset, og lær hunden de med en gang. Det er et råd som burde gjelde alle raser, ikke bare bedårende bernervalper på åtte uker som det er lett å smelte helt for og glemme hva en egentlig ønsket i hverdagen

Vær litt frampå og to steg foran - det som er søtt som valp, kan være mindre søtt når hunden er 70 cm høy og 60 kilo tung.

Gå valpekurs, sosialiser valpen på varierte måter så den lærer å oppføre seg i ulike situasjoner, finn et hundemiljø dere trives i (Norsk Berner Sennenhundklubb har lokalavdelinger over hele landet, som møtes jevnlig for å gå tur, trene, skravle, utveksle erfaringer, og ellers være et bernermiljø) og som kan være til hjelp de to første årene hvor et godt grunnlag skal legges, senk skuldrene, vær kritisk til råd og litteratur og finn ut hva som fungerer for dere. Velg en oppdretter dere kan kommunisere med, som dere stoler på at stiller opp selv om valpen er kjøpt og betalt.

Lykke til!

[Nano]

Jeg regner i grunn med at du vet at en hund ikke skal overstimuleres heller. Jeg bare ser du får mange råd om å aktivisere og stimulere, begynne tidlig osv. Men ha i hodet at hunden også skal ha en av-knapp og ikke presses. Du virker veldig reflektert, så jeg tror det skal gå bra. Som noen sa, var det en omplasseringshund du fikk, og jeg vet selv hvor vanskelig det kan være, så den erfaringen ville ikke jeg lagt så mye vekt på heller. Om ikke annet, har du lært hvor viktig båndtrening er.

[SFX]

Jeg regner i grunn med at du vet at en hund ikke skal overstimuleres heller. Jeg bare ser du får mange råd om å aktivisere og stimulere, begynne tidlig osv. Men ha i hodet at hunden også skal ha en av-knapp og ikke presses. Du virker veldig reflektert, så jeg tror det skal gå bra. Som noen sa, var det en omplasseringshund du fikk, og jeg vet selv hvor vanskelig det kan være, så den erfaringen ville ikke jeg lagt så mye vekt på heller. Om ikke annet, har du lært hvor viktig båndtrening er.

Alt kan begynnes tidlig med - om en ønsker at innendørs er rolig-sone uten vilter lek, så kan en ikke tillate at valpen herjer og har aktiviseringsløype innendørs til den er seks måneder, for så å sette foten ned og si NEI! Det er i hvert fall det jeg mente med å begynne tidlig - grenser og regler kan innføres tidlig, så slipper en unødvendige reforhandlinger på et senere tidspunkt. Det går an, uten at det blir et voksenregime hvor valpen ikke får være valp.