Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Veninna mi har lyst på Finsk lapphund valp om et par år, og i den forbindelse ville jeg sjekke ut litt i miljøet. Hvordan er lapphund miljøet her i landet og i Sverige? Plages rasen med noen sykdommer. Rasen har jo økt mye i popularitet de siste årene, så er redd for at det skal være noe svakheter i gemytt eller helse i linjer, så jeg vil gjerne vite om det, hvis det er noe.

Og er det noen som har gode oppdrettere å anbefale i Norge eller Sverige?

Thanks! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen vokser fort i Norge og ikke minst i Sverige. Det er kommet mange nye oppdrettere og man skal vite at ikke alle er like seriøse. Det er fortsatt lett å få tak i en finsk lapphund med godt gemytt og god helse, men man bør sjekke litt rundt kombinasjonen og oppdretteren...

Helse:

Noen oppdrettere bryr seg lite om HD, så det er lurt å sjekke foreldrene og deres søsken, foreldre, tidligere avkom(om det er finske hunder i nær slekt kan man sjekke HD-indeks i koiranet).

Det finnes tilfeller av katarakter på lapphund, så foreldrene bør være øyelyst før parring.

PRA, en øyesykdom som lapphund har gentest for. Så minst en av foreldrene bør være gentestet fri, slik at man er sikker på at valpen ikke utvikler sykdommen. Seriøse oppdrettere gjør sjelden parringer hvor de ikke kan garantere friske valper fra denne sykdommen, så om begge foreldrene ikke er testet ville jeg styrt unna...

Forøvrig hører Finsk Lapphund til i klasse 1 hos Agria. Agria deler inn hunderaser i 6 grupper, der 1 er de friskeste og 6 er de sykeste, så rasen er meget frisk fortsatt...

Gemytt:

Jeg har møtt en hel del Finske Lapphunder, og bort imot alle har hatt et utmerket gemytt. Sosiale, uredde, snille hunder. MEN her er det noen unntak, dette går på noen få useriøse oppdrettere som aldeles ikke vet hva sosialisering er. Men her gjelder det som men alle andre raser, spør oppdretter om hvor valpene vokser opp, og hva oppdretteren lar de oppleve mens de er der. I fjøs eller hundegård bør unngåes. En lapphund blir sjelden aggressiv av dårlig sosialisering, men redd...

Lapphundmiljøet i Norge:

Jeg synes de ligger litt etter når det gjelder å få kontroll på avlen, men det snakkes om å sette inn resurser ang det. Uansett er de flest(med unntak av noen), såpass seriøse at de øyelyser hundene. I Norge er det veldig lett å få solgt finske lapphundvalper, siden etterspørselen er større enn produksjonen. Det har medført at mange nå ønsker å avle på hunden sin selv om den egentlig ikke holder mål...

Lapphundmiljøet i Sverige:

Sverige har hatt eksplosjonen i registreringstall noen år før Norge, og det finnes over 70 kennler i Sverige nå. Det sier seg selv at man da kan være uheldig om man ikke sjekker litt før man velger oppdretter. Markedet i Sverige begynner å bli litt mettet da noen av disse kennlene kan ha opptil 10 kull i året, mange kennler selger derfor mye til Norge.

Helse og Gemytt har holdt seg bra foreløbig etter min mening. Men den eksteriøre kvaliteten har stort sett ikke vært et tema, mange avler på hunder med kort tynn pels og har en anatomi som ikke er riktig.

Det finnes noen seriøse oppdrettere både i Norge og Sverige som tenker på både eksteriør helse og gemytt, så det er absolutt mulig å få tak i en god finsk lapphund, men jeg ville ikke hoppet på det første jeg kom over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar! :icon_cry: Flott!

Jeg er ikke kjent i miljøet, og som du skriver er det mange oppdrettere, så hvis du har noen tips om oppdrettere jeg kan sjekke mer ut, hadde jeg blitt svært takknemmelig! Send meg gjerne PM hvis du ikke vil skrive navn her.

Veninna mi er ikke "så nøye" når det kommer til å skaffe hund, hvis jeg kan si det på den måten og ville vel egentlig ha fått fra første "og beste" oppdretter. Så derfor har jeg sagt meg villig til å sjekke ut litt i miljøet og tipse om oppdrettere, sånn for å ihvertfall guide i litt riktig retning. :whistle:

Har møtt noen lapphunder som sliter med helsa (HD, leddproblemer), og jeg unner jo ingen syke hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare drar denne litt opp ettersom jeg selv er på jakt etter oppdrettere nordover i landet. Skal flytte til Tromsø i april og syntes det er greit og sjekke ut muligheten rundt der ettersom jeg kun har tatt for meg de på østlandet hittil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare drar denne litt opp ettersom jeg selv er på jakt etter oppdrettere nordover i landet. Skal flytte til Tromsø i april og syntes det er greit og sjekke ut muligheten rundt der ettersom jeg kun har tatt for meg de på østlandet hittil.

Da kan du også sjekke nord i Finnland og Sverige. Her i Nord-Norge tror jeg det er dårlig med lapphundoppdrettere, men jeg har hørt det er noen av de finske (og kanskje de svenske?) samene som fortsatt bruker dem til gjeting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...