Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Veninna mi har lyst på Finsk lapphund valp om et par år, og i den forbindelse ville jeg sjekke ut litt i miljøet. Hvordan er lapphund miljøet her i landet og i Sverige? Plages rasen med noen sykdommer. Rasen har jo økt mye i popularitet de siste årene, så er redd for at det skal være noe svakheter i gemytt eller helse i linjer, så jeg vil gjerne vite om det, hvis det er noe.

Og er det noen som har gode oppdrettere å anbefale i Norge eller Sverige?

Thanks! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen vokser fort i Norge og ikke minst i Sverige. Det er kommet mange nye oppdrettere og man skal vite at ikke alle er like seriøse. Det er fortsatt lett å få tak i en finsk lapphund med godt gemytt og god helse, men man bør sjekke litt rundt kombinasjonen og oppdretteren...

Helse:

Noen oppdrettere bryr seg lite om HD, så det er lurt å sjekke foreldrene og deres søsken, foreldre, tidligere avkom(om det er finske hunder i nær slekt kan man sjekke HD-indeks i koiranet).

Det finnes tilfeller av katarakter på lapphund, så foreldrene bør være øyelyst før parring.

PRA, en øyesykdom som lapphund har gentest for. Så minst en av foreldrene bør være gentestet fri, slik at man er sikker på at valpen ikke utvikler sykdommen. Seriøse oppdrettere gjør sjelden parringer hvor de ikke kan garantere friske valper fra denne sykdommen, så om begge foreldrene ikke er testet ville jeg styrt unna...

Forøvrig hører Finsk Lapphund til i klasse 1 hos Agria. Agria deler inn hunderaser i 6 grupper, der 1 er de friskeste og 6 er de sykeste, så rasen er meget frisk fortsatt...

Gemytt:

Jeg har møtt en hel del Finske Lapphunder, og bort imot alle har hatt et utmerket gemytt. Sosiale, uredde, snille hunder. MEN her er det noen unntak, dette går på noen få useriøse oppdrettere som aldeles ikke vet hva sosialisering er. Men her gjelder det som men alle andre raser, spør oppdretter om hvor valpene vokser opp, og hva oppdretteren lar de oppleve mens de er der. I fjøs eller hundegård bør unngåes. En lapphund blir sjelden aggressiv av dårlig sosialisering, men redd...

Lapphundmiljøet i Norge:

Jeg synes de ligger litt etter når det gjelder å få kontroll på avlen, men det snakkes om å sette inn resurser ang det. Uansett er de flest(med unntak av noen), såpass seriøse at de øyelyser hundene. I Norge er det veldig lett å få solgt finske lapphundvalper, siden etterspørselen er større enn produksjonen. Det har medført at mange nå ønsker å avle på hunden sin selv om den egentlig ikke holder mål...

Lapphundmiljøet i Sverige:

Sverige har hatt eksplosjonen i registreringstall noen år før Norge, og det finnes over 70 kennler i Sverige nå. Det sier seg selv at man da kan være uheldig om man ikke sjekker litt før man velger oppdretter. Markedet i Sverige begynner å bli litt mettet da noen av disse kennlene kan ha opptil 10 kull i året, mange kennler selger derfor mye til Norge.

Helse og Gemytt har holdt seg bra foreløbig etter min mening. Men den eksteriøre kvaliteten har stort sett ikke vært et tema, mange avler på hunder med kort tynn pels og har en anatomi som ikke er riktig.

Det finnes noen seriøse oppdrettere både i Norge og Sverige som tenker på både eksteriør helse og gemytt, så det er absolutt mulig å få tak i en god finsk lapphund, men jeg ville ikke hoppet på det første jeg kom over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar! :icon_cry: Flott!

Jeg er ikke kjent i miljøet, og som du skriver er det mange oppdrettere, så hvis du har noen tips om oppdrettere jeg kan sjekke mer ut, hadde jeg blitt svært takknemmelig! Send meg gjerne PM hvis du ikke vil skrive navn her.

Veninna mi er ikke "så nøye" når det kommer til å skaffe hund, hvis jeg kan si det på den måten og ville vel egentlig ha fått fra første "og beste" oppdretter. Så derfor har jeg sagt meg villig til å sjekke ut litt i miljøet og tipse om oppdrettere, sånn for å ihvertfall guide i litt riktig retning. :whistle:

Har møtt noen lapphunder som sliter med helsa (HD, leddproblemer), og jeg unner jo ingen syke hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare drar denne litt opp ettersom jeg selv er på jakt etter oppdrettere nordover i landet. Skal flytte til Tromsø i april og syntes det er greit og sjekke ut muligheten rundt der ettersom jeg kun har tatt for meg de på østlandet hittil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare drar denne litt opp ettersom jeg selv er på jakt etter oppdrettere nordover i landet. Skal flytte til Tromsø i april og syntes det er greit og sjekke ut muligheten rundt der ettersom jeg kun har tatt for meg de på østlandet hittil.

Da kan du også sjekke nord i Finnland og Sverige. Her i Nord-Norge tror jeg det er dårlig med lapphundoppdrettere, men jeg har hørt det er noen av de finske (og kanskje de svenske?) samene som fortsatt bruker dem til gjeting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...