Gå til innhold
Hundesonen.no

merkedag for min del.


bjartulf

Recommended Posts

Det er da så mange småhundeiere her på sonen som tar seg nær av at noen snakker nedlatende om små hunder som faktisk er reale drittbikkjer.. :wub: Fordi om noen nevner en hund, som faktisk alle er enige i at er teit, så betyr ikke det at absolutt alle småhunder er drittbikkjer. Men jeg er enig i at de ofte kommer unna med ting pga størrelse.. Og vet selv om noen som har smp hunder som bare for lov til å bjeffe og kjefte å styre på som de vil.. Frodi den bare er liten å søt når den oppfører seg sånn.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Tyra er litt skeptisk til små hunder som bjeffer så hun satt seg fint ned ved siden av meg. Den lille reken sto og bjeffet opp mot Tyra og var stresset til tusen, 300 meter unna så jeg en diger bingokjerring i rolig lunting mot oss mens hun gaulet "amadeus" AMADEUS". Jeg prøvde å få Tyra til å bli med meg å tusle videre mens "amadeus" fulgte etter oss så vi stoppet igjen for å gi "braffebeistet" en mulighet til å ta oss igjen. Tyra begynte å knurre litt mot dustehunden og vise at dette var ukult. Eieren prøvde seg på en innkalling helt uten hell og måtte komme å hente bikkjen sin. Jeg mumlet noe om å ha kontroll på dyret sitt selv om ikke det er båndtvang og fikk høre at "han er bare litt kosete" til svar. Jeg tenkte i mitt stille sinn at om min gode gamle tjenestehund hadde vært med oss så hadde bingokjerringen vært heldig om hun hadde armer å bære restene av hunden sin med seg hjem. Men satt opp ett stivt smil og tok med elghunden retning hjem.

Etter to minutter hørte jeg den sinnsyke "yappingen" til tibetaneren igjen, rett bak oss og før jeg rakk å reagere beit den Tyra i baken. Tyra så ut som om hun bare ville vekk, men jeg kommanderte hun i "ligg" og løftet opp den teite lille bikkjen på brøytekanten. Eieren løp (eller, vagget kjempefort) og ropte "Neeei, han kan døøøøø om han faller ned fra brøytekanten". Jeg svarte at han kunne dø om jeg trampet på den også, men var snill å løftet hunden ned, og prøvde å holde den i halsbåndet til hun kom. Tyra var kjempestresset, jeg begynte å bli litt lei hele greien og plutselig kjente jeg noen små spisse tenner i håndleddet.

Med tidenes mest ynkelige bittsår satte jeg den lille rakkeren fra meg i løssnøen, prøvde å roe ned Tyra og ba eieren av mongohunden sette dyret i bånd. Hun svarte at det hadde hun ikke med seg, og at hun ville anmelde meg for dyremishandling for å ha satt hunden opp på brøytekanten. Hun ville ha navn og adresse. Hun fikk det og jeg ba samtidig om å få det samme slik at jeg kunne begjære hunden avlivet eller anmelde damen for farlig hundehold. jeg fikk da høre at "Du kan ikke si at hunden min er farlig, Han er jo bare 2600g og søøøøt"

Seriøst, er det sånn folk holder bonsaihundene sine eller har jeg hatt max uflaks? og var jeg virkelig så slem som fikk hunden hennes under kontroll siden hunden ikke gikk i bånd?

uansett. måtte bare ventilere litt frustrasjon.

Jeg hadde tatt kontakt med lensmann/politi og fortalt om hendelsen. Denne gangen var det deg det gikk utover, og det var kanskje bare et ynkelig bittsår, men hva om denne hunden løper på en unge som bare vil "kosemose" litt. Dette er en liten hund, men små hundetenner kan forårsake store skader om de treffer på rette plass i et barneansikt.

Jeg ville som sagt tatt kontakt med lensmann/politi og bedt de om å snakke med damen ang båndtvang og kontroll over løs hund. Da hadde jeg vist at hvis hunden biter noen senere så vet lensmann/politi at denne hunden har bitt før, og damen kan ikke komme å si at "jammen han er jo så liten, søt, snill..."og "han har aldri bitt før".

Og blir hunden "lunsj" for en hund i bånd, så kan ikke eier av hunden i bånd klandres, siden "bingodamen" har fått beskjed fra lensmann/politi ang båndbruk evt. bedre kontroll på sin egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tatt kontakt med lensmann/politi og fortalt om hendelsen. Denne gangen var det deg det gikk utover, og det var kanskje bare et ynkelig bittsår, men hva om denne hunden løper på en unge som bare vil "kosemose" litt. Dette er en liten hund, men små hundetenner kan forårsake store skader om de treffer på rette plass i et barneansikt.

Jeg ville som sagt tatt kontakt med lensmann/politi og bedt de om å snakke med damen ang båndtvang og kontroll over løs hund. Da hadde jeg vist at hvis hunden biter noen senere så vet lensmann/politi at denne hunden har bitt før, og damen kan ikke komme å si at "jammen han er jo så liten, søt, snill..."og "han har aldri bitt før".

Og blir hunden "lunsj" for en hund i bånd, så kan ikke eier av hunden i bånd klandres, siden "bingodamen" har fått beskjed fra lensmann/politi ang båndbruk evt. bedre kontroll på sin egen hund.

Jeg gjetter at (dessverre!) ville dette føre til humring og ingen handling på lensmannskontoret... Stor, sterk mann spist på av liten lommehund, liksom... Men jeg kan ta feil, jeg! Det burde jo være likhet for loven og alt det der, men er redd for at det bare er i teorien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjetter at (dessverre!) ville dette føre til humring og ingen handling på lensmannskontoret... Stor, sterk mann spist på av liten lommehund, liksom... Men jeg kan ta feil, jeg! Det burde jo være likhet for loven og alt det der, men er redd for at det bare er i teorien...

Kan godt være at det blir en del humring.. om ikke gapskratt..

MEN navnet på "bingodamen" og hendelsen med hunden havner i arkivet, og kan dermed plukkes frem HVIS noe skulle skje senere som innvolverer "bingodamen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver morsomt, måtte le litt her..selv om det selvfølgelig ikke er noe særlig å bli bitt...

Personlig har jeg møtt fler useriøse eiere av store raser som dobermann og rottweiler enn eiere av små ullvotter...så i så måte kan jeg ikke si meg helt enig i stereotypene! Men useriøse eiere av alle slag er utrolig irriterende for seriøse eiere av både små og store :lol:

Selv var jeg ute på tur i går og ble møtt av en frådende labrador. Jeg ble rimelig redd fordi jeg har opplevd å bli angrepet før av to gærne schäferblandinger (med useriøse eiere forresten), og det gikk ikke så bra med hunden min den gangen. Det gikk heldigvis bra i går fordi min egen hund forholdt seg rolig, men jeg må innrømme at jeg fikk et ganske ukontrollert sinneutbrudd etterpå, da jeg følte meg trygg igjen. Hvis man ikke har kontroll på hunden sin, får man søren meg ha den i bånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har snakket med en bekjent i hundepatruljen som skulle ta kontakt når han hadde tid så vi får registrert det, da slipper jeg å gå som dere sier med mine 188 cm og "hundredeogpilogbue" kg inn på kontoret å anmelde å ha blitt herjet med av en liten knott.

Ellers var det virkelig ikke meningen å trampe på noens tær, jeg vet at det finnes store drittbikkjer også, men udugelige eiere av drittbikkjer pleier vel å oppdage fort hva beist de har, eieren til "amadeusen" hadde ikke noe nært forhold til virkeligheten tror jeg, og ihvertfall ikke oversikt over hundens gemytt. Som sagt, jeg mener ikke at alle små hunder er dårlig oppdratt og teite, selv drømmer jeg om en liten kingwanasbasselusk endag. men jeg har en oppfatning av at det er flere mongohunder i kategorien bitteliten. dette kan være jeg som har flaks og unngår de irske ulvehundene med tilsvarende humør eller at det er noe i det.

og takk for dere som kommenterer skrivingen, er ikke helt min greie med sånne forumting, men man lærer stadig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjetter at (dessverre!) ville dette føre til humring og ingen handling på lensmannskontoret... Stor, sterk mann spist på av liten lommehund, liksom... Men jeg kan ta feil, jeg! Det burde jo være likhet for loven og alt det der, men er redd for at det bare er i teorien...

Lommehund - lommemann .... Skumle greier uansett vil jeg tro...

Men ja, lo godt her jeg også nå gitt, og hadde lille Amadeus oppført seg sånn mot Bridie kan det hende han hadde blitt lunsj, dessverre... :lol: Noen hunder tåler bare ikke små bikkjer som gneldrer dem i trynet. Og jeg kan dessverre ikke pårope meg stålkontroll på Ugla i slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke særlig fornermet over myten om at småhunder er gærne, for det er veldig ofte sant, bare så det er sagt før jeg "forsvarer" oss småhund eiere.

Jeg mener det er letter å oppdra en stor bikkje til å ikke løpe bort til andre hunder og mennesker nettopp pga den reaksjonen hunden da får ved møte av den andre hunden og eieren. De fleste vil da reagere negativt og trekke seg unna, ergo, hunden får ingen belønning for å løpe bort til personen og hunden, men heller belønning for å komme tilbake til eieren når eieren da roper. Mens om en liten hund gjør det samme så reagerer de fleste ved å si : "Ååå for en søt liten hund, å så skal vi klappe og kose og rose deg full så du blir glad". Dermed for småhunder en posetiv reaksjon/belønning for å løpe bort å hilse på dette mennesket og hunden eventuelt. I tillegg er det jo nesten ingen som tar seg nær av det heller at hunden løper bort, og da kan man kanskje lett glemme at dette er noe man bør trene på.

Nå forsvarer ikke dette jeg sa det eksempelet du gav. Men kanskje i andre tilfeller. Jeg sier heller ikke at man ikke bør trene på dette selv om man har liten hund, men at man kanskje har det en smule vanskeligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke særlig fornermet over myten om at småhunder er gærne, for det er veldig ofte sant, bare så det er sagt før jeg "forsvarer" oss småhund eiere.

Jeg mener det er letter å oppdra en stor bikkje til å ikke løpe bort til andre hunder og mennesker nettopp pga den reaksjonen hunden da får ved møte av den andre hunden og eieren. De fleste vil da reagere negativt og trekke seg unna, ergo, hunden får ingen belønning for å løpe bort til personen og hunden, men heller belønning for å komme tilbake til eieren når eieren da roper. Mens om en liten hund gjør det samme så reagerer de fleste ved å si : "Ååå for en søt liten hund, å så skal vi klappe og kose og rose deg full så du blir glad". Dermed for småhunder en posetiv reaksjon/belønning for å løpe bort å hilse på dette mennesket og hunden eventuelt. I tillegg er det jo nesten ingen som tar seg nær av det heller at hunden løper bort, og da kan man kanskje lett glemme at dette er noe man bør trene på.

Nå forsvarer ikke dette jeg sa det eksempelet du gav. Men kanskje i andre tilfeller. Jeg sier heller ikke at man ikke bør trene på dette selv om man har liten hund, men at man kanskje har det en smule vanskeligere.

Uff kjenner meg litt igjen der..

"Nei Tinka! Ikke hopp!"-roper jeg med streng stemme.

"Det går så bra det, hun er jo bare sååå søt, hva heter hun?"-sier damen.

"Tinka"

"Åja, det var jo et utrolig pent navn, passet henne godt, hun var veldig vakker, Oisann, skal du slikke meg litt i ansiktet, jaja, la gå.. du biter da vel ikke?"-sier damen.

Og der skulle jeg nesten ønske at hun gjorde det! Dessuten skal jeg love deg at hvis hun møter på den utrolige sosiale rottweileren som kommer bak meg er det stor sannsynlighet for et:

"Usj, få den siklebikkjen vekk!"

ADVARSEL: Dette dekker ikke allmenheten, men er et eksempel på noen menneskers oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er letter å oppdra en stor bikkje til å ikke løpe bort til andre hunder og mennesker nettopp pga den reaksjonen hunden da får ved møte av den andre hunden og eieren. De fleste vil da reagere negativt og trekke seg unna, ergo, hunden får ingen belønning for å løpe bort til personen og hunden, men heller belønning for å komme tilbake til eieren når eieren da roper. Mens om en liten hund gjør det samme så reagerer de fleste ved å si : "Ååå for en søt liten hund, å så skal vi klappe og kose og rose deg full så du blir glad". Dermed for småhunder en posetiv reaksjon/belønning for å løpe bort å hilse på dette mennesket og hunden eventuelt. I tillegg er det jo nesten ingen som tar seg nær av det heller at hunden løper bort, og da kan man kanskje lett glemme at dette er noe man bør trene på.

Nå forsvarer ikke dette jeg sa det eksempelet du gav. Men kanskje i andre tilfeller. Jeg sier heller ikke at man ikke bør trene på dette selv om man har liten hund, men at man kanskje har det en smule vanskeligere.

Dette er jeg faktisk ikke enig i jeg da! Det er fremdeles i dag MANGE som smatter og roper og oier seg over Buffy og som mer enn gjerne vil at hun skal komme bort og hilse! Da hun var valp var hun en nusselig fluffball som tydeligvis var nærmest uimotståelig for veldig mange. Schæfertispa jeg hadde var også av den typen da hun var mindre! Og dette er HELT sikkert noe som ikke bare gjelder mine hunder! Dette gir heller ikke mindre belønning enn for en liten hund, tvert imot kan det være vanskeligere å forhindre at folk faktisk kommer bort til hunden pga ren størrelse... Har nok mest med innstilling og hva en selv ser på som viktig er jeg redd... JEG setter ikke pris på småhunder som kommer bort mer enn jeg gjør med store! Når jeg har hunder med selv vil jeg gjerne bestemme selv hvilke andre hunder de skal hilse på og da spiller ikke størrelsen på den andre hunden noen rolle...

Uff kjenner meg litt igjen der..

"Nei Tinka! Ikke hopp!"-roper jeg med streng stemme.

"Det går så bra det, hun er jo bare sååå søt, hva heter hun?"-sier damen.

"Tinka"

"Åja, det var jo et utrolig pent navn, passet henne godt, hun var veldig vakker, Oisann, skal du slikke meg litt i ansiktet, jaja, la gå.. du biter da vel ikke?"-sier damen.

Og der skulle jeg nesten ønske at hun gjorde det! Dessuten skal jeg love deg at hvis hun møter på den utrolige sosiale rottweileren som kommer bak meg er det stor sannsynlighet for et:

"Usj, få den siklebikkjen vekk!"

ADVARSEL: Dette dekker ikke allmenheten, men er et eksempel på noen menneskers oppførsel.

Jeg kjenner også igjen denne oppførselen dessverre... Hopping i seg selv er selvforsterkende fordi det fører til oppmerksomhet... Buffy er ikke skremmende for "noen" og selv om folk kan dytte henne ned og si "nei, ikke hoppp" så får hun likevel klapp og oppmerksomhet etterpå - vinn for henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også igjen denne oppførselen dessverre... Hopping i seg selv er selvforsterkende fordi det fører til oppmerksomhet... Buffy er ikke skremmende for "noen" og selv om folk kan dytte henne ned og si "nei, ikke hoppp" så får hun likevel klapp og oppmerksomhet etterpå - vinn for henne!

Men da får hun belønning for å være på bakken. Ikke for at hun hoppet opp på mennesket.

Jeg merker det de dagene jeg har gått tur med Blondie løs på sauegården rett ved siden av huset. Så går jeg like så gjerne rundt hushjørnet med henne løs da også, men om hun ser mennesker i gaten løper hun bort og hilser. Helst vil jeg si at de ikke skal hilse på henne, men det virker litt frekt. Noen ganger får jeg henne til å snu, men andre ganger ikke. Vanskeligere blir det om de bøyer seg ned og roper enda mer og gleder seg over den stormløpende småttisen som kommer mot dem. Nå er ikke dette noe som mine naboer bryr seg om ihvertfall. Til og med folk som passerer med hunder bryr seg ikke. Og hun driver ikke med sånt andre steder, sånn at det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da får hun belønning for å være på bakken. Ikke for at hun hoppet opp på mennesket.

Nei, det får hun ikke. Hun kjeder! Hoppe opp, bli dyttet ned, noen sier noe jeg ikke trenger å bry meg om, jeg får kos! Mao er uansett "hoppe opp" det som utløser "kos" til slutt og den atferden som blir forsterket.

Helst vil jeg si at de ikke skal hilse på henne, men det virker litt frekt. Noen ganger får jeg henne til å snu, men andre ganger ikke. Vanskeligere blir det om de bøyer seg ned og roper enda mer og gleder seg over den stormløpende småttisen som kommer mot dem. Nå er ikke dette noe som mine naboer bryr seg om ihvertfall. Til og med folk som passerer med hunder bryr seg ikke. Og hun driver ikke med sånt andre steder, sånn at det er sagt.

Jeg oppdaget da jeg hadde min første hund at man rett og slett må velge om man vil gjøre seg selv lykkelig (ved å greie å få den hunden man har lyst på) eller å gjøre alle andre lykkelige der og da. Jeg valgte det første... har vært fra avvisende til direkte uhøflig mot folk som ikke skjønner at min hund ikke får hilse! Har fortalt folk i klartekst at "nei, hun får IKKE hilse", på hyggelig måte som regel, men også på mindre hyggelig måte. "Vi trener på å ikke hilse på alle vi møter" er ofte en grunn som godtas av de fleste. Litt nysgjerrig på hvordan du har greid å få en hund som hilser på andre på steder hvor det er ok, men ikke på steder hvor du ikke synes det er ok da...? Hvordan har du lært henne forskjellen...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det får hun ikke. Hun kjeder! Hoppe opp, bli dyttet ned, noen sier noe jeg ikke trenger å bry meg om, jeg får kos! Mao er uansett "hoppe opp" det som utløser "kos" til slutt og den atferden som blir forsterket.

Jeg oppdaget da jeg hadde min første hund at man rett og slett må velge om man vil gjøre seg selv lykkelig (ved å greie å få den hunden man har lyst på) eller å gjøre alle andre lykkelige der og da. Jeg valgte det første... har vært fra avvisende til direkte uhøflig mot folk som ikke skjønner at min hund ikke får hilse! Har fortalt folk i klartekst at "nei, hun får IKKE hilse", på hyggelig måte som regel, men også på mindre hyggelig måte. "Vi trener på å ikke hilse på alle vi møter" er ofte en grunn som godtas av de fleste. Litt nysgjerrig på hvordan du har greid å få en hund som hilser på andre på steder hvor det er ok, men ikke på steder hvor du ikke synes det er ok da...? Hvordan har du lært henne forskjellen...?

Jeg har ikke lært henne forskjellen. Det er kanskje litt mer spennende lukter på andre tur steder enn akkurat den samme svingen rundt huset vårt og hun vil kanskje kose seg med luktene der isteden for å løpe bort til fremmede. I tillegg er jeg kanskje også strengere med henne på tur andre steder nettopp fordi jeg ikke vet reaksjonen demmes like godt som vet reaksjonen til naboene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lommehund - lommemann .... Skumle greier uansett vil jeg tro...

*fniiiiiis*

Du Bjartulf! Du skriver bra! :lol:

Joh du! Skriv mer! :lol:

Bare for å si det: Dette støttes til det fulle. Skriv mer, Bjartulf!

Heia Bjartulf!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signe dagen, dere som har oppfordret til mer skriving fra min side... Lykketreff. Var på tur i Myrdalen igjen tidligere i dag og gjett hvem jeg traff...

Før jeg opplyser om resultatet av sammenstøtet føler jeg meg forpliktet til å opplyse om ett par ting:

1. Jeg liker å kverulere og er ofte mer opptatt av å dissekre motpartens argumenter framfor å fremme egne.

2. Jeg har en sykdom som heter Krohn's syndrom, det er ikke (om noen skulle tro det) ett "gal i hodet" syndrom, det er en funksjonsfeil i tarmen som ofte fører til smerter, når jeg har en dårlig dag er jeg sur og tverr i utgangspunktet, i dag var en dårlig dag.

aaaaanyways, PÅ vei hjem fra halvskaret inners i myrdal så jeg en kortesje jeg dro kjennesel på. En liten hund (Husk, jeg har ingenting i mot små hunder, i den perfekte verden kunne polvotter, bonsaibikkjer og boerbuller levd i perfekt harmoni og med god innkalling, så slipper vi å ta den diskusjonen i dag også) og en diger dame. Hun var ganske rask å feste hunden i bånd når hun så meg. Hun tok kontakt, spurte om jeg husket henne og virket i utgangspunktet å være ved sine fulle fem. Jeg forventet meg en beklagelse, jeg innrømmer det.

Hun åpnet med å fortelle at hun hadde tenkt litt på det som skjedde og kommet fram til at kanskje det ble sagt og gjort litt ting som ikke var helt bra...!... Hun mente at vi begge kunne legge fra oss alle ideer om politi og slikt å heller innse at begge hadde handlet feil... Jeg ble litt satt ut, men summet meg og svarte veloverveid: Nei!...(hah, der fikk hun den) Jeg forklarte at skaden var allerede registrert hos politiet sammen med min forklaring og at hun kunne forvente å bli kontaktet av ordensmakten i den forbindelse, jeg opplyste videre om at jeg ikke oppfattet at jeg hadde gjort noe feil, og at om hun ville anmelde min framferd så sto hun fritt til de, presiserte at mellomnavnet mitt staves med to x L og at jeg ikke ønsket så mye mer med vedkommende å gjøre. Hun presterte da å fortelle meg at hun opplevde meg som truende og at det kanskje ikke var så trivelig gjort. Jeg tok ett kjapt overblikk over meg selv, henda i lommen, likbleik i ansiktet og rosa flexi og ønsket henne en god helg.

Nå merker jeg at jeg er lei hele damen og kommer til å prøve å treffe henne så ofte som mulig på tur. Og holde meg på matten til enten bikkjen hennes biter igjen eller damen klikker helt i vinkel å angriper med paraploksen sin.

Nå tror jeg at jeg skal sette på liveDvDen av The Highwaymen og roe humøret med litt godkøntri, roe tarmen med litt biola og hunden med ett bein. God helg folkens

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk!

Så bra at du svarte til henne, du fullførte det jeg ofte skulle ønske jeg turte gjøre selv!

Kjenner at jeg føler med litt tilfreds nå, fordi damen fikk tilbake i trynet. Men må jo si at det var positivt at hun hadde funnet frem båndet og klikket det på hunden sin.. og i det minste mente at det hun gjorde var litt dumt.. selvom det var drøyt at hun mente det samme om deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hun endelig skjønte poenget med et bånd, men fy for en ekkel oppførsel! Jeg som blir flau bare jeg merker at Frøya er på vei til å ville hilse på noen. Ikke alltid jeg klarer å stoppe henne, men vi trener nå på det. Jeg synes det er merkelig hvor mange som blir fornærmet når jeg stopper henne fra å hoppe eller å løpe bort til dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også igjen denne oppførselen dessverre... Hopping i seg selv er selvforsterkende fordi det fører til oppmerksomhet... Buffy er ikke skremmende for "noen" og selv om folk kan dytte henne ned og si "nei, ikke hoppp" så får hun likevel klapp og oppmerksomhet etterpå - vinn for henne!

:aww:

Og GO BJARTULF!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...