Gå til innhold
Hundesonen.no

What to choose?


xxx12345

Recommended Posts

Lundehunder er flotte, men vet ikke helt - de har ikke helt fanget oppmerksomheten min.

Lundehunder har nok en diskret sjarm som kun riktige connoisseurer vet å verdsette, men som alle smaker som krever tilvenning, er det de som gir størst nytelse når man endelig har opplevd de gledene de kan gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Har du spørsmål om MT'en må du bare spørre. Bestevennen til bikkja mi er en mt på 3år. Har fulgt den siden 1årsalderen. Også vært borti endel valper. Elsker rasen, men den er for liten for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudler slår meg å ha enda mer pelsstell enn DS, spesielt om de skal holdes i utstillingskondosjon.

Nå bruker de å la småtassene i gr 2 gå samlet heller enn alfabetisk, men at de er tregere har vel en sammenheng med 50 cm kortere bein *flir* Schnaffetangen kjenenr jeg til very briefly, men snoke litt på hjemmesiden kanskje..

Ellers kom Rak inn på sidelinjen her med tibetansk terrier. Kom gjerne med innspill om noen kjenenr rasen, for de er jo skrekkelig søte..

Tibetansk terrier er en herlig rase synes jeg, har aldri hatt en, men har vært endel venner og bekjente som har hatt opp igjennom årene. Det er vel egentlig ikke en terrier, men en gjeterhund, derfor har den ikke gneldregemyttet jeg synes mange terriere har (ok, dårlig formuering.), men er litt lyd i dem da, men myyye mindre enn de ds'ene jeg kjenner :) En glad rase, veldig bestemte, energiske og morsomme. Vet ikke hvordan det er med pelstellet, de fleste jeg har vært borti har vært halveis nedklippt, men de må iallefall børstes jevnlig så de ikke får floker.

Det var det lille jeg hadde å si om dem, jeg liker iallefall rasen veldig godt. så kanskje noe som faktisk har den kan si noe mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner MT'en jeg, men likte dårlig tilbakemeldingene (eller mangel på tilbakemelding) så da utgår den (ref tidligere innlegg).

To dårlige tilbakemeldinger? Attpå til fra en utenlandsk klubb? Hva med å prøve Norge først? :) Jeg har et kjempeinntrykk, veninna mi er aktivt i kontakt med oppdretteren sin, mange oppdrettere på tvers har gode forhold i utstillingsringen og hver gang det er NKK utstilling møtes alle og er veldig hyggelige og sosiale med hverandre. Helt annen kultur enn mange andre raser... Men it's a free world of course.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor? Har du møtt noen? Eller er det kun utseendet du ikke liker?

Er det relevant da? Jeg har faktisk ingen ønsker om å trampe noen på tærne her :)

Edit:

To dårlige tilbakemeldinger? Attpå til fra en utenlandsk klubb? Hva med å prøve Norge først? ;) Jeg har et kjempeinntrykk, veninna mi er aktivt i kontakt med oppdretteren sin, mange oppdrettere på tvers har gode forhold i utstillingsringen og hver gang det er NKK utstilling møtes alle og er veldig hyggelige og sosiale med hverandre. Helt annen kultur enn mange andre raser... Men it's a free world of course.

Fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det relevant da? Jeg har faktisk ingen ønsker om å trampe noen på tærne her :)

For meg er det det ja. Både fordi jeg ønsker å vite hvorfor du misliker rasen min, og fordi det vil gi meg et bedre bilde av hva du ønsker for å komme med videre tips.

Er ikke det det du ønsker med denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og stemmer for Papillon. Mindre pelsstell enn på din DS ihvertfall. Må børstes en gang i blandt, bade rumpen sin til tid og annen, men ellers er det ikke noe. De røyter lite da de ikke har underull. De kan fint brukes til spor, det er mange papilloner som liker dette.

Men om du ikke liker rasen så er den jo utelukket. Og da ender jeg også opp med Parson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers kom Rak inn på sidelinjen her med tibetansk terrier. Kom gjerne med innspill om noen kjenenr rasen, for de er jo skrekkelig søte..

Ja, veldig søte! Den står på lista mi over mulig rase for min alderdom. Men jeg tror pelsen er en handfull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det det ja. Både fordi jeg ønsker å vite hvorfor du misliker rasen min, og fordi det vil gi meg et bedre bilde av hva du ønsker for å komme med videre tips.

Er ikke det det du ønsker med denne tråden?

Siden du spør så får jeg svare så diplomatisk jeg kan: jeg synes de er mindre pene og har litt for mye lyd.

Hva med basenjien?

Som nevnt tidligere, det kommer nok i hus engang men ikke nå.

Edit:

Fox terrier? Litt mer info?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo allerede sneket inn innspill på sidelinjen, men jeg har veldig sansen for tibetansk terrier, de få eksemplarene jeg har vært borti har vært artige små sprettballer. Pelsen kan nok være en utfordring, det er en "gjevnere" pels å stelle enn dspelsene da.

Ellers er jo jeg veldig glad i parsons da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit:

Fox terrier? Litt mer info?

Er vel noen her inne som har fox, tror jeg. Jeg går på ringtrening for en som har to fox terriere. Veldig kjekke hunder separerte, men de sloss som fillene fyker med hverandre dersom de er sammen. Men det kan jo være en greie mellom de. Uansett en rase som virker veldig ok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du spør så får jeg svare så diplomatisk jeg kan: jeg synes de er mindre pene og har litt for mye lyd.

Ok, det med utseende respekter jeg fullt. Men har aldri møtt noen som har problemer med lyd i sin, og min har jeg knapt hørt boffe, aldri gneldret og knurrer kun på kommando. Så vet du det, at selvom mange sier at de er gneldrete, så stemmer ikke det altså! Og jeg har jo møtt ganske mange individer, men det er jo mulig at Phalenen er stillere enn Papillonen, og jeg syntes jo førstnevnte er penere da.. (ikke for å tråkke på tær her heller, liker jo heller andre raser utseendemessig :))

Men ville nok utelukket Koikeren om jeg var deg, da de ser veldig like ut som Phalenene.

Ellers vil jeg også si PRT de virker råkule!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker tibetansk terrier veldig godt, har faktisk vokst opp med en som mine foreldre hadde. Husker ikke så altfor godt, siden det er noen år siden :) , men han var ikke verdens enkleste hund og hanskes med. Mye skyldes nok dårlig oppdragelse, vil jeg tro, da han hadde en tendens til å stikke av titt og ofte. Ellers er det en del pelsstell da de må børstes ganske så ofte for å holde seg flokefri, den jeg vokste opp med var jevnlig nedklippet da han ikke ble stilt ut.

Hilste for et par dager siden på en liten en på 12 uker - herremin, nesten til å spise opp! :)

Parson er en herlig liten nappehund, har hatt rasen siden 1994, både hanner og tisper. Har tispe nå, og jeg vil tro de er "noe enklere" enn hannhundene, det er hvertfall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er kun tispe som er aktuelt. Jeg har to fertile tisper i hus pr i dag, og pusler jo også med tanken om valpekull - hannhund gjør begge deler vanskelig.

Parson og Tibbe seiler opp som favoritter her nå (sammen med DS), men kom gjerne med flere forslag.

Noen som kan si noe om helsesituasjonen på de to rasene forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...