Gå til innhold
Hundesonen.no

What to choose?


xxx12345

Recommended Posts

Lundehunder er flotte, men vet ikke helt - de har ikke helt fanget oppmerksomheten min.

Lundehunder har nok en diskret sjarm som kun riktige connoisseurer vet å verdsette, men som alle smaker som krever tilvenning, er det de som gir størst nytelse når man endelig har opplevd de gledene de kan gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Har du spørsmål om MT'en må du bare spørre. Bestevennen til bikkja mi er en mt på 3år. Har fulgt den siden 1årsalderen. Også vært borti endel valper. Elsker rasen, men den er for liten for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudler slår meg å ha enda mer pelsstell enn DS, spesielt om de skal holdes i utstillingskondosjon.

Nå bruker de å la småtassene i gr 2 gå samlet heller enn alfabetisk, men at de er tregere har vel en sammenheng med 50 cm kortere bein *flir* Schnaffetangen kjenenr jeg til very briefly, men snoke litt på hjemmesiden kanskje..

Ellers kom Rak inn på sidelinjen her med tibetansk terrier. Kom gjerne med innspill om noen kjenenr rasen, for de er jo skrekkelig søte..

Tibetansk terrier er en herlig rase synes jeg, har aldri hatt en, men har vært endel venner og bekjente som har hatt opp igjennom årene. Det er vel egentlig ikke en terrier, men en gjeterhund, derfor har den ikke gneldregemyttet jeg synes mange terriere har (ok, dårlig formuering.), men er litt lyd i dem da, men myyye mindre enn de ds'ene jeg kjenner :) En glad rase, veldig bestemte, energiske og morsomme. Vet ikke hvordan det er med pelstellet, de fleste jeg har vært borti har vært halveis nedklippt, men de må iallefall børstes jevnlig så de ikke får floker.

Det var det lille jeg hadde å si om dem, jeg liker iallefall rasen veldig godt. så kanskje noe som faktisk har den kan si noe mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner MT'en jeg, men likte dårlig tilbakemeldingene (eller mangel på tilbakemelding) så da utgår den (ref tidligere innlegg).

To dårlige tilbakemeldinger? Attpå til fra en utenlandsk klubb? Hva med å prøve Norge først? :) Jeg har et kjempeinntrykk, veninna mi er aktivt i kontakt med oppdretteren sin, mange oppdrettere på tvers har gode forhold i utstillingsringen og hver gang det er NKK utstilling møtes alle og er veldig hyggelige og sosiale med hverandre. Helt annen kultur enn mange andre raser... Men it's a free world of course.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor? Har du møtt noen? Eller er det kun utseendet du ikke liker?

Er det relevant da? Jeg har faktisk ingen ønsker om å trampe noen på tærne her :)

Edit:

To dårlige tilbakemeldinger? Attpå til fra en utenlandsk klubb? Hva med å prøve Norge først? ;) Jeg har et kjempeinntrykk, veninna mi er aktivt i kontakt med oppdretteren sin, mange oppdrettere på tvers har gode forhold i utstillingsringen og hver gang det er NKK utstilling møtes alle og er veldig hyggelige og sosiale med hverandre. Helt annen kultur enn mange andre raser... Men it's a free world of course.

Fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det relevant da? Jeg har faktisk ingen ønsker om å trampe noen på tærne her :)

For meg er det det ja. Både fordi jeg ønsker å vite hvorfor du misliker rasen min, og fordi det vil gi meg et bedre bilde av hva du ønsker for å komme med videre tips.

Er ikke det det du ønsker med denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og stemmer for Papillon. Mindre pelsstell enn på din DS ihvertfall. Må børstes en gang i blandt, bade rumpen sin til tid og annen, men ellers er det ikke noe. De røyter lite da de ikke har underull. De kan fint brukes til spor, det er mange papilloner som liker dette.

Men om du ikke liker rasen så er den jo utelukket. Og da ender jeg også opp med Parson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers kom Rak inn på sidelinjen her med tibetansk terrier. Kom gjerne med innspill om noen kjenenr rasen, for de er jo skrekkelig søte..

Ja, veldig søte! Den står på lista mi over mulig rase for min alderdom. Men jeg tror pelsen er en handfull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det det ja. Både fordi jeg ønsker å vite hvorfor du misliker rasen min, og fordi det vil gi meg et bedre bilde av hva du ønsker for å komme med videre tips.

Er ikke det det du ønsker med denne tråden?

Siden du spør så får jeg svare så diplomatisk jeg kan: jeg synes de er mindre pene og har litt for mye lyd.

Hva med basenjien?

Som nevnt tidligere, det kommer nok i hus engang men ikke nå.

Edit:

Fox terrier? Litt mer info?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo allerede sneket inn innspill på sidelinjen, men jeg har veldig sansen for tibetansk terrier, de få eksemplarene jeg har vært borti har vært artige små sprettballer. Pelsen kan nok være en utfordring, det er en "gjevnere" pels å stelle enn dspelsene da.

Ellers er jo jeg veldig glad i parsons da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit:

Fox terrier? Litt mer info?

Er vel noen her inne som har fox, tror jeg. Jeg går på ringtrening for en som har to fox terriere. Veldig kjekke hunder separerte, men de sloss som fillene fyker med hverandre dersom de er sammen. Men det kan jo være en greie mellom de. Uansett en rase som virker veldig ok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du spør så får jeg svare så diplomatisk jeg kan: jeg synes de er mindre pene og har litt for mye lyd.

Ok, det med utseende respekter jeg fullt. Men har aldri møtt noen som har problemer med lyd i sin, og min har jeg knapt hørt boffe, aldri gneldret og knurrer kun på kommando. Så vet du det, at selvom mange sier at de er gneldrete, så stemmer ikke det altså! Og jeg har jo møtt ganske mange individer, men det er jo mulig at Phalenen er stillere enn Papillonen, og jeg syntes jo førstnevnte er penere da.. (ikke for å tråkke på tær her heller, liker jo heller andre raser utseendemessig :))

Men ville nok utelukket Koikeren om jeg var deg, da de ser veldig like ut som Phalenene.

Ellers vil jeg også si PRT de virker råkule!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker tibetansk terrier veldig godt, har faktisk vokst opp med en som mine foreldre hadde. Husker ikke så altfor godt, siden det er noen år siden :) , men han var ikke verdens enkleste hund og hanskes med. Mye skyldes nok dårlig oppdragelse, vil jeg tro, da han hadde en tendens til å stikke av titt og ofte. Ellers er det en del pelsstell da de må børstes ganske så ofte for å holde seg flokefri, den jeg vokste opp med var jevnlig nedklippet da han ikke ble stilt ut.

Hilste for et par dager siden på en liten en på 12 uker - herremin, nesten til å spise opp! :)

Parson er en herlig liten nappehund, har hatt rasen siden 1994, både hanner og tisper. Har tispe nå, og jeg vil tro de er "noe enklere" enn hannhundene, det er hvertfall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er kun tispe som er aktuelt. Jeg har to fertile tisper i hus pr i dag, og pusler jo også med tanken om valpekull - hannhund gjør begge deler vanskelig.

Parson og Tibbe seiler opp som favoritter her nå (sammen med DS), men kom gjerne med flere forslag.

Noen som kan si noe om helsesituasjonen på de to rasene forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...