Gå til innhold
Hundesonen.no

What to choose?


xxx12345

Recommended Posts

Lundehunder er flotte, men vet ikke helt - de har ikke helt fanget oppmerksomheten min.

Lundehunder har nok en diskret sjarm som kun riktige connoisseurer vet å verdsette, men som alle smaker som krever tilvenning, er det de som gir størst nytelse når man endelig har opplevd de gledene de kan gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Har du spørsmål om MT'en må du bare spørre. Bestevennen til bikkja mi er en mt på 3år. Har fulgt den siden 1årsalderen. Også vært borti endel valper. Elsker rasen, men den er for liten for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudler slår meg å ha enda mer pelsstell enn DS, spesielt om de skal holdes i utstillingskondosjon.

Nå bruker de å la småtassene i gr 2 gå samlet heller enn alfabetisk, men at de er tregere har vel en sammenheng med 50 cm kortere bein *flir* Schnaffetangen kjenenr jeg til very briefly, men snoke litt på hjemmesiden kanskje..

Ellers kom Rak inn på sidelinjen her med tibetansk terrier. Kom gjerne med innspill om noen kjenenr rasen, for de er jo skrekkelig søte..

Tibetansk terrier er en herlig rase synes jeg, har aldri hatt en, men har vært endel venner og bekjente som har hatt opp igjennom årene. Det er vel egentlig ikke en terrier, men en gjeterhund, derfor har den ikke gneldregemyttet jeg synes mange terriere har (ok, dårlig formuering.), men er litt lyd i dem da, men myyye mindre enn de ds'ene jeg kjenner :) En glad rase, veldig bestemte, energiske og morsomme. Vet ikke hvordan det er med pelstellet, de fleste jeg har vært borti har vært halveis nedklippt, men de må iallefall børstes jevnlig så de ikke får floker.

Det var det lille jeg hadde å si om dem, jeg liker iallefall rasen veldig godt. så kanskje noe som faktisk har den kan si noe mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner MT'en jeg, men likte dårlig tilbakemeldingene (eller mangel på tilbakemelding) så da utgår den (ref tidligere innlegg).

To dårlige tilbakemeldinger? Attpå til fra en utenlandsk klubb? Hva med å prøve Norge først? :) Jeg har et kjempeinntrykk, veninna mi er aktivt i kontakt med oppdretteren sin, mange oppdrettere på tvers har gode forhold i utstillingsringen og hver gang det er NKK utstilling møtes alle og er veldig hyggelige og sosiale med hverandre. Helt annen kultur enn mange andre raser... Men it's a free world of course.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor? Har du møtt noen? Eller er det kun utseendet du ikke liker?

Er det relevant da? Jeg har faktisk ingen ønsker om å trampe noen på tærne her :)

Edit:

To dårlige tilbakemeldinger? Attpå til fra en utenlandsk klubb? Hva med å prøve Norge først? ;) Jeg har et kjempeinntrykk, veninna mi er aktivt i kontakt med oppdretteren sin, mange oppdrettere på tvers har gode forhold i utstillingsringen og hver gang det er NKK utstilling møtes alle og er veldig hyggelige og sosiale med hverandre. Helt annen kultur enn mange andre raser... Men it's a free world of course.

Fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det relevant da? Jeg har faktisk ingen ønsker om å trampe noen på tærne her :)

For meg er det det ja. Både fordi jeg ønsker å vite hvorfor du misliker rasen min, og fordi det vil gi meg et bedre bilde av hva du ønsker for å komme med videre tips.

Er ikke det det du ønsker med denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og stemmer for Papillon. Mindre pelsstell enn på din DS ihvertfall. Må børstes en gang i blandt, bade rumpen sin til tid og annen, men ellers er det ikke noe. De røyter lite da de ikke har underull. De kan fint brukes til spor, det er mange papilloner som liker dette.

Men om du ikke liker rasen så er den jo utelukket. Og da ender jeg også opp med Parson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers kom Rak inn på sidelinjen her med tibetansk terrier. Kom gjerne med innspill om noen kjenenr rasen, for de er jo skrekkelig søte..

Ja, veldig søte! Den står på lista mi over mulig rase for min alderdom. Men jeg tror pelsen er en handfull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det det ja. Både fordi jeg ønsker å vite hvorfor du misliker rasen min, og fordi det vil gi meg et bedre bilde av hva du ønsker for å komme med videre tips.

Er ikke det det du ønsker med denne tråden?

Siden du spør så får jeg svare så diplomatisk jeg kan: jeg synes de er mindre pene og har litt for mye lyd.

Hva med basenjien?

Som nevnt tidligere, det kommer nok i hus engang men ikke nå.

Edit:

Fox terrier? Litt mer info?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo allerede sneket inn innspill på sidelinjen, men jeg har veldig sansen for tibetansk terrier, de få eksemplarene jeg har vært borti har vært artige små sprettballer. Pelsen kan nok være en utfordring, det er en "gjevnere" pels å stelle enn dspelsene da.

Ellers er jo jeg veldig glad i parsons da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit:

Fox terrier? Litt mer info?

Er vel noen her inne som har fox, tror jeg. Jeg går på ringtrening for en som har to fox terriere. Veldig kjekke hunder separerte, men de sloss som fillene fyker med hverandre dersom de er sammen. Men det kan jo være en greie mellom de. Uansett en rase som virker veldig ok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du spør så får jeg svare så diplomatisk jeg kan: jeg synes de er mindre pene og har litt for mye lyd.

Ok, det med utseende respekter jeg fullt. Men har aldri møtt noen som har problemer med lyd i sin, og min har jeg knapt hørt boffe, aldri gneldret og knurrer kun på kommando. Så vet du det, at selvom mange sier at de er gneldrete, så stemmer ikke det altså! Og jeg har jo møtt ganske mange individer, men det er jo mulig at Phalenen er stillere enn Papillonen, og jeg syntes jo førstnevnte er penere da.. (ikke for å tråkke på tær her heller, liker jo heller andre raser utseendemessig :))

Men ville nok utelukket Koikeren om jeg var deg, da de ser veldig like ut som Phalenene.

Ellers vil jeg også si PRT de virker råkule!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker tibetansk terrier veldig godt, har faktisk vokst opp med en som mine foreldre hadde. Husker ikke så altfor godt, siden det er noen år siden :) , men han var ikke verdens enkleste hund og hanskes med. Mye skyldes nok dårlig oppdragelse, vil jeg tro, da han hadde en tendens til å stikke av titt og ofte. Ellers er det en del pelsstell da de må børstes ganske så ofte for å holde seg flokefri, den jeg vokste opp med var jevnlig nedklippet da han ikke ble stilt ut.

Hilste for et par dager siden på en liten en på 12 uker - herremin, nesten til å spise opp! :)

Parson er en herlig liten nappehund, har hatt rasen siden 1994, både hanner og tisper. Har tispe nå, og jeg vil tro de er "noe enklere" enn hannhundene, det er hvertfall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er kun tispe som er aktuelt. Jeg har to fertile tisper i hus pr i dag, og pusler jo også med tanken om valpekull - hannhund gjør begge deler vanskelig.

Parson og Tibbe seiler opp som favoritter her nå (sammen med DS), men kom gjerne med flere forslag.

Noen som kan si noe om helsesituasjonen på de to rasene forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...