Gå til innhold
Hundesonen.no

What to choose?


xxx12345

Recommended Posts

Lundehunder er flotte, men vet ikke helt - de har ikke helt fanget oppmerksomheten min.

Lundehunder har nok en diskret sjarm som kun riktige connoisseurer vet å verdsette, men som alle smaker som krever tilvenning, er det de som gir størst nytelse når man endelig har opplevd de gledene de kan gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Har du spørsmål om MT'en må du bare spørre. Bestevennen til bikkja mi er en mt på 3år. Har fulgt den siden 1årsalderen. Også vært borti endel valper. Elsker rasen, men den er for liten for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudler slår meg å ha enda mer pelsstell enn DS, spesielt om de skal holdes i utstillingskondosjon.

Nå bruker de å la småtassene i gr 2 gå samlet heller enn alfabetisk, men at de er tregere har vel en sammenheng med 50 cm kortere bein *flir* Schnaffetangen kjenenr jeg til very briefly, men snoke litt på hjemmesiden kanskje..

Ellers kom Rak inn på sidelinjen her med tibetansk terrier. Kom gjerne med innspill om noen kjenenr rasen, for de er jo skrekkelig søte..

Tibetansk terrier er en herlig rase synes jeg, har aldri hatt en, men har vært endel venner og bekjente som har hatt opp igjennom årene. Det er vel egentlig ikke en terrier, men en gjeterhund, derfor har den ikke gneldregemyttet jeg synes mange terriere har (ok, dårlig formuering.), men er litt lyd i dem da, men myyye mindre enn de ds'ene jeg kjenner :) En glad rase, veldig bestemte, energiske og morsomme. Vet ikke hvordan det er med pelstellet, de fleste jeg har vært borti har vært halveis nedklippt, men de må iallefall børstes jevnlig så de ikke får floker.

Det var det lille jeg hadde å si om dem, jeg liker iallefall rasen veldig godt. så kanskje noe som faktisk har den kan si noe mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner MT'en jeg, men likte dårlig tilbakemeldingene (eller mangel på tilbakemelding) så da utgår den (ref tidligere innlegg).

To dårlige tilbakemeldinger? Attpå til fra en utenlandsk klubb? Hva med å prøve Norge først? :) Jeg har et kjempeinntrykk, veninna mi er aktivt i kontakt med oppdretteren sin, mange oppdrettere på tvers har gode forhold i utstillingsringen og hver gang det er NKK utstilling møtes alle og er veldig hyggelige og sosiale med hverandre. Helt annen kultur enn mange andre raser... Men it's a free world of course.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor? Har du møtt noen? Eller er det kun utseendet du ikke liker?

Er det relevant da? Jeg har faktisk ingen ønsker om å trampe noen på tærne her :)

Edit:

To dårlige tilbakemeldinger? Attpå til fra en utenlandsk klubb? Hva med å prøve Norge først? ;) Jeg har et kjempeinntrykk, veninna mi er aktivt i kontakt med oppdretteren sin, mange oppdrettere på tvers har gode forhold i utstillingsringen og hver gang det er NKK utstilling møtes alle og er veldig hyggelige og sosiale med hverandre. Helt annen kultur enn mange andre raser... Men it's a free world of course.

Fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det relevant da? Jeg har faktisk ingen ønsker om å trampe noen på tærne her :)

For meg er det det ja. Både fordi jeg ønsker å vite hvorfor du misliker rasen min, og fordi det vil gi meg et bedre bilde av hva du ønsker for å komme med videre tips.

Er ikke det det du ønsker med denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og stemmer for Papillon. Mindre pelsstell enn på din DS ihvertfall. Må børstes en gang i blandt, bade rumpen sin til tid og annen, men ellers er det ikke noe. De røyter lite da de ikke har underull. De kan fint brukes til spor, det er mange papilloner som liker dette.

Men om du ikke liker rasen så er den jo utelukket. Og da ender jeg også opp med Parson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers kom Rak inn på sidelinjen her med tibetansk terrier. Kom gjerne med innspill om noen kjenenr rasen, for de er jo skrekkelig søte..

Ja, veldig søte! Den står på lista mi over mulig rase for min alderdom. Men jeg tror pelsen er en handfull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det det ja. Både fordi jeg ønsker å vite hvorfor du misliker rasen min, og fordi det vil gi meg et bedre bilde av hva du ønsker for å komme med videre tips.

Er ikke det det du ønsker med denne tråden?

Siden du spør så får jeg svare så diplomatisk jeg kan: jeg synes de er mindre pene og har litt for mye lyd.

Hva med basenjien?

Som nevnt tidligere, det kommer nok i hus engang men ikke nå.

Edit:

Fox terrier? Litt mer info?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo allerede sneket inn innspill på sidelinjen, men jeg har veldig sansen for tibetansk terrier, de få eksemplarene jeg har vært borti har vært artige små sprettballer. Pelsen kan nok være en utfordring, det er en "gjevnere" pels å stelle enn dspelsene da.

Ellers er jo jeg veldig glad i parsons da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit:

Fox terrier? Litt mer info?

Er vel noen her inne som har fox, tror jeg. Jeg går på ringtrening for en som har to fox terriere. Veldig kjekke hunder separerte, men de sloss som fillene fyker med hverandre dersom de er sammen. Men det kan jo være en greie mellom de. Uansett en rase som virker veldig ok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du spør så får jeg svare så diplomatisk jeg kan: jeg synes de er mindre pene og har litt for mye lyd.

Ok, det med utseende respekter jeg fullt. Men har aldri møtt noen som har problemer med lyd i sin, og min har jeg knapt hørt boffe, aldri gneldret og knurrer kun på kommando. Så vet du det, at selvom mange sier at de er gneldrete, så stemmer ikke det altså! Og jeg har jo møtt ganske mange individer, men det er jo mulig at Phalenen er stillere enn Papillonen, og jeg syntes jo førstnevnte er penere da.. (ikke for å tråkke på tær her heller, liker jo heller andre raser utseendemessig :))

Men ville nok utelukket Koikeren om jeg var deg, da de ser veldig like ut som Phalenene.

Ellers vil jeg også si PRT de virker råkule!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker tibetansk terrier veldig godt, har faktisk vokst opp med en som mine foreldre hadde. Husker ikke så altfor godt, siden det er noen år siden :) , men han var ikke verdens enkleste hund og hanskes med. Mye skyldes nok dårlig oppdragelse, vil jeg tro, da han hadde en tendens til å stikke av titt og ofte. Ellers er det en del pelsstell da de må børstes ganske så ofte for å holde seg flokefri, den jeg vokste opp med var jevnlig nedklippet da han ikke ble stilt ut.

Hilste for et par dager siden på en liten en på 12 uker - herremin, nesten til å spise opp! :)

Parson er en herlig liten nappehund, har hatt rasen siden 1994, både hanner og tisper. Har tispe nå, og jeg vil tro de er "noe enklere" enn hannhundene, det er hvertfall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er kun tispe som er aktuelt. Jeg har to fertile tisper i hus pr i dag, og pusler jo også med tanken om valpekull - hannhund gjør begge deler vanskelig.

Parson og Tibbe seiler opp som favoritter her nå (sammen med DS), men kom gjerne med flere forslag.

Noen som kan si noe om helsesituasjonen på de to rasene forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...