Gå til innhold
Hundesonen.no

What to choose?


xxx12345

Recommended Posts

kooiker.jpg

phalene.jpg

Ikke sånn utrolig like synes jeg. Skulle det være noen tvil så er phalene nederst. :)

Jeg har aldri møtt en Phalene som ser sånn ut.. den er utrolig pelsete. Og aldri møtt en Kooiker med så tynn pels.. Men det er vel bare jeg som har møtt ekstremt rare hunder, beklager det. Min ligner ihvertfall på de Kooikeren jeg har møtt.

Tenkte akkurat det samme :) Det kommer vel kanskje an på øyet som ser? ;)

Ikke øyet som ser, men hundene jeg har møtt, og utseende på min egen.

Har møtt endel Papilloner, og alle disse har laget MYE lyd

Ok, da er jeg bare utrolig heldig, og har møtt mange. Men mest Phalene som ikke har bråket da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Men Tinka-Tequilla, du har vel selv skrevet at du ikke er helt sikker på om hunden din er renraset? Da er det vel ikke så rart om hun skiller seg ut isåfall, både fysisk og mentalt.

Enig i at den kooikeren nok var litt korthåret, tok det første og beste. Men likevel synes jeg nå ikke de to rasene er så like. Begge er langhårede med hengeører. Men jeg kan jo se hva du mener når du sammenligner dem også, men likevel synes jeg de er veldig forskjellige hunder.

Phalenen ser nå ut som de fleste jeg har vært borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri møtt en Phalene som ser sånn ut.. den er utrolig pelsete. Og aldri møtt en Kooiker med så tynn pels.. Men det er vel bare jeg som har møtt ekstremt rare hunder, beklager det. Min ligner ihvertfall på de Kooikeren jeg har møtt.

Ikke øyet som ser, men hundene jeg har møtt, og utseende på min egen.

Halloo! Snakker om Phalene da, ikke Papillon (selvom jeg ikke har møtt mange som bråker mye der heller). Er min liksom the odd one out?

Du vet jo ikke om din er ren phalene. Jeg syns din ser ut som den er blandet med noe kooiker. Den er ihvertfall litt for stor til å være ren phalene sånn som jeg har fått med meg uti fra det du har sagt. Og den Phalenen på bildet har fin pels den. Ikke for mye der. Min papillon har så mye pels, og de har da samme rasestander, så regner med de skal se like ut bortsett fra ørene. Og jeg nevnte papillon lengre oppe så kanskje Victoria mente det. Min papillon bjeffer nemlig en del, ihvertfall om kvelden da hun er mørkredd og liker å si hei med et boff til fremmede :) Ikke noe fiendlig, hun logrer og alt, det er bare sånn hun sier hei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, ja ja.. da er det bare mine rare møter med andre hunder. Har jo ikke møtt alle andre så er jo fullt mulig at jeg kun har møtt de som skiller seg ut.

Joda, hun er renraset, det har jeg fått bekreftet. Men var usikker en periode ja. Men søstrene jeg har fått kontakt med veier 3,5kg og har snakket med Phalene-oppdretter som fortalte meg at det av og til ble en stor en i et kull, samme som i nakenhundkullene fødes det noen med hår, og boksere føder noen hvite.

Men hun er jo ganske korthåret så det kan jo hende jeg bare går utifra at de ser sånn ut :) Men men, argumentet mitt var jo også lyden til Kooikeren da. Også at den stiller i samme utseendesklasse liksom.

Som, liker du ikke Vorsther så er det ikke så stor sjanse for å like Weimaraner heller liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte akkurat det samme :) Det kommer vel kanskje an på øyet som ser? :)

Noe må det være...

Hun utelukker Phalenen pga utseende, er Kooikeren da så mye bedre? Poenget er vel å finne én rase som passer best, ikke ørti som passer til henne.

Og etter hva jeg har hørt og møtt så er også Kooiker en hund som varsler og har lyd iseg.

Ja, vi har sikkert forskjellig syn på det - men for meg ser kooikeren mye mer ut som en spaniel enn en phalene - og ja, jeg har møtt begge rasene.

Nå er vel ikke kooikeren på lista til linkr, men jeg er rimelig sikker på at det IKKE er fordi den, i følge deg, ser ut som en phalene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, veldig søte! Den står på lista mi over mulig rase for min alderdom. Men jeg tror pelsen er en handfull.

Pelsen er nok ikke stort verre enn på briard og beardis egentlig - forskjellen er vel helst størrelsen på hundene :)

Ok, det med utseende respekter jeg fullt. Men har aldri møtt noen som har problemer med lyd i sin, og min har jeg knapt hørt boffe, aldri gneldret og knurrer kun på kommando.

Jeg lurer på om ikke småhundeiere har en særdeles selektiv hørsel ? Jeg synes det er myyyye lyd i de fleste små hunder jeg har møtt... :)

Parson og Tibbe seiler opp som favoritter her nå (sammen med DS), men kom gjerne med flere forslag.

Tibbene er vel generelt friske hunder, men de har jo selvsagt noe øyeproblemer som LL (linseluksasjon) og PRA. De har vel så vidt jeg husker fått DNA-tester for begge sykdommene, så her er det iallefall muligheter for å holde det i sjakk. Det er vel også såvidt noe HD på rasen, men det er vel ikke det jeg ville vært mest bekymret for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan si noe om helsesituasjonen på de to rasene forresten?

Tibetanske terrieren kan jeg ikke si så mye om annet enn det lille jeg har hørt fra eiere selv, og de sier det er en frisk rase som ikke plages av noe særsklit.

Parson, etter min erfaring, som begynner bli noen år, er en sunn rase. Tispen jeg har nå, snart 11 år og en hardbarket agilityutøver siden ettårsalder, har jeg knapt vært til veterinær med (forutenom vaksiner). Måtte kastereres i fjor pga syster i eggstokken, men det er jo ganske "vanlig" på en så "voksen" (liker ikke kalle henne gammel :) ) hund uansett rase. Har hatt en hannhund som jeg dessverre måtte avlive bare 2 1/2 år gammel pga epilepsi, men det er ingen rasetypisk plage, hvis du skjønner. Har knapt hørt om andre med den diagnosen, men klart det kan dukke opp slikt uansett rase.

Lykke til i søken etter hund - gleder meg å høre hva du ender opp med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så artig at så mange nevner Parson Russell terrieren! :) Folk begynner å få øynene opp for rasen i Norge og det er på tide :)

En av grunnene til at jeg valgte rasen selv var jo det at den er så frisk og sunn som den er. Det er ingen spesielle sykdommer som er vanlig hos rasen. Eneste syke parson jeg har hørt om er en med Calvé-Legg-Perthes, men det sies at det kom av miljø og ikke arv.

Napping kjenner du jo til fra før. Rasen nappes ned rundt to, tre ganger i året. Om du vil ha hunden i utstillingskondisjon kan det være greit å nappe litt oftere, men da trenger du jo ikke å neppe helt ned hver gang. Selma er broken (en mellomting mellom glatt og stri) og trenger egentlig ganske lite pelsstell vil jeg si. Det er lett å holde henne fin.

Ellers er Parson Russell terrieren aktiv og glad. Tror den trenger litt faste rammer og konsekvent oppdragelse, men det gjelder vel alle raser?

Spør gjerne hvis du lurer på noe spesielt, jeg elsker å snakke om rasen!

Og hvis du venter ett år med å kjøpe valp så kunne du kanskje fått et avkom etter Selma ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibbene er vel generelt friske hunder, men de har jo selvsagt noe øyeproblemer som LL (linseluksasjon) og PRA. De har vel så vidt jeg husker fått DNA-tester for begge sykdommene, så her er det iallefall muligheter for å holde det i sjakk. Det er vel også såvidt noe HD på rasen, men det er vel ikke det jeg ville vært mest bekymret for.

Med DNAtest så er det jo ikke store problemet - da bør man jo klare å unngå det om man er noenlunde seriøs. Hvor store/tunge er de egentlig? *lete opp info*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, ferdig med den Phalene diskusjonen. Jeg skal ihvertfall ikke ha en til, har hatt nok flaks med Tinka når det gjelder lyd skjønner jeg. For jeg har ikke selektiv hørsel, kun en hund som ikke lager lyd.

PS Phalene er en spaniel :)

Men jeg syntes virkelig at PRT virker flotte og du har jo ikke noe imot litt pelsstell virker det som.

Ellers har jeg møtt en haug med Tibetanske terriere, en oppdretter på tur. Og det var alle aldre.. virket som flotte balanserte hunder. Dog litt større en jeg trodde, men ikke for store til at man kunne løfte de opp.

Også er det jo mye forskjellige farger er det ikke? Eller kombinasjoner (flekker altså)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå syns jeg det er trist at alle småhunder automatisk er bråkebøtter, bare fordi de veier under 5kg..

Av mine hunder er det My som bjeffer lettest og mest. Emma bjeffer bare når det kommer folk eller hvis hun skal jage bort elg osv :) Jeg hører henne aldri bjeffe ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av grunnene til at jeg valgte rasen selv var jo det at den er så frisk og sunn som den er. Det er ingen spesielle sykdommer som er vanlig hos rasen. Eneste syke parson jeg har hørt om er en med Calvé-Legg-Perthes, men det sies at det kom av miljø og ikke arv.

Betryggende.

Napping kjenner du jo til fra før. Rasen nappes ned rundt to, tre ganger i året. Om du vil ha hunden i utstillingskondisjon kan det være greit å nappe litt oftere, men da trenger du jo ikke å neppe helt ned hver gang. Selma er broken (en mellomting mellom glatt og stri) og trenger egentlig ganske lite pelsstell vil jeg si. Det er lett å holde henne fin.

Det er vel kanskje en liten forskjell på DS pg parson der, men jeg er ganske overbevist om at det er mer pelsstell på DS enn parson.

Ellers er Parson Russell terrieren aktiv og glad. Tror den trenger litt faste rammer og konsekvent oppdragelse, men det gjelder vel alle raser?

De er vel ikke helt ulike DS inni hodet sånn egentlig..

Spør gjerne hvis du lurer på noe spesielt, jeg elsker å snakke om rasen!

Og hvis du venter ett år med å kjøpe valp så kunne du kanskje fått et avkom etter Selma :)

Jeg får vel ørene fulle på kurset til helga nå tenker jeg *flir* Kan du ikke parre Selma nå da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.. her er det noe jeg tydeligvis ikke har fått med meg.. Skal du ikke parre C eller stille henne noe mere? Hva har skjedd??

Ellers ville jeg sett litt nærmere på pumi jeg.. Kontakt Aashild på kennel Niwigga.. Hun har både pumi og hvit og sort/sølv DS, og kan sikkert fortelle deg litt om likheter og forskjeller på de to rasene..

Samme med Schnaffentangen.. Hun driver jo også oppdrett av hvit DS i tilegg til affenpincher :)

Andre små raser jeg har vurdert er norwich terrier og australsk terrier.. Ellers er jeg veldig forelsket i Cesky terrieren.. De er jo noe lik DS'en bortsett fra lenger skjørter. .men disse skal ikke nappes, men barberes, noe som enkler pelstellet endel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.. her er det noe jeg tydeligvis ikke har fått med meg.. Skal du ikke parre C eller stille henne noe mere? Hva har skjedd??

C er øyelyst med katarakt, og siden jeg da nå har to stk som ikke kan avles på pga øyeproblematikk vurderer jeg å bytte rase. Ikke bestemt meg ennå da :)

Ellers ville jeg sett litt nærmere på pumi jeg.. Kontakt Aashild på kennel Niwigga.. Hun har både pumi og hvit og sort/sølv DS, og kan sikkert fortelle deg litt om likheter og forskjeller på de to rasene..

Samme med Schnaffentangen.. Hun driver jo også oppdrett av hvit DS i tilegg til affenpincher ;)

Funnet om pumi: "En glad, nysgjerrig og spontan hund. Pumien kan være høylydt, og har et bra vaktinnstinkt."

Not for me..

Andre små raser jeg har vurdert er norwich terrier og australsk terrier.. Ellers er jeg veldig forelsket i Cesky terrieren.. De er jo noe lik DS'en bortsett fra lenger skjørter. .men disse skal ikke nappes, men barberes, noe som enkler pelstellet endel :)

Er ikke noe pluss at de er mer kortbeinte enn de jeg har, men australsk kan kanskje være verdt å se nærmere på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, forresten. Om du liker rasen. Bedlintonterrier! De er herlige vesener. Og en facebook venn av meg skal parre tispa si nå. Hun er en av norges mestvinnende tisper og hanhunden hans er en russisk import som er int ch og vunnet rubbel og bit. Så valpene blir nok knall :)

Edit: ups.... Postet litt her jeg gitt... sorry.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje en liten forskjell på DS pg parson der, men jeg er ganske overbevist om at det er mer pelsstell på DS enn parson.

Jeg tror nok også det er litt mer pelsstell på DS ja, men som sagt er Selma broken så kan jo være jeg hadde følt det anderledes om jeg hadde hatt en strihåret.

De er vel ikke helt ulike DS inni hodet sånn egentlig..

Nå kjenner jeg ikke DS SÅ godt, men jeg ser for meg faktisk at de ikke er så alt for ulike mentalt.

Jeg får vel ørene fulle på kurset til helga nå tenker jeg *flir* Kan du ikke parre Selma nå da? :)

;)

Parre nå ja :P Kullbroren til Selma har nettopp blitt pappa da. De valpene er helt sinnsykt søte! Selma skal bli voksen og så skal jeg sjekke litt hd, ad, øyelyse,evt baer-teste og litt sånt. Også er det vanskeligere å finne en hanne jeg liker enn jeg trodde også. Så kan vel ta litt tid dette. Men ellers har Selma veldig fine linjer og tilfører absolutt noe nytt og bra til Norge om hun får valper :) (Begge foreldrene er jo importer også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...