Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så fine hunder og bilder! :D

Fine Tia og søte Cita :wub:

Takk :D

@ : Tusen takk! Jeg er laangt ifra noe supermenneske altså, det skal jeg love deg :P Men jeg har det veldig bra og trives godt med tilværelsen :D
  • 4 months later...
  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får ikke oppdatert her så ofte, da motivasjonen til å trene dyrene er veldig lav etter at Ikke døde. Både Tia og Cita er flinke hunder, men de kan ikke sammenlignes med den arbeidsmaskinen jeg en gang

Kloke, gamle Cita! Jeg er så glad for at hun er i så utrolig fin form til tross for alderen sin. Hun er alltid den som henter tøyleker for å ha drakamp, maser om kos, viser frem triks på eget initiati

Tia og Cita har vært med på jakt igjen. Er veldig glad for at Tia som egentlig er skuddredd fungerer fint på jakt. Om skuddet er 30-40 meter unna så reagerer de ikke overhodet. Er de helt oppi skuddet

Posted Images

Skrevet

10153227_10152389898421303_2626062272064

1236935_10152389898271303_71229430037892

10251993_10152389897986303_6492976950977

1496633_10152389898491303_87544882768085

Tia, 7 år gammel :)

Cita blir 12 år gammel i juli og er fortsatt vill som en valp! Hun er treig på joggeturer og sykkelturer og gidder ikke å løpe like raskt lengre, men ellers er hun helt gal. Hun er veldig barnslig og leken og viser ingen andre aldringstegn :)

Fordi Cita opererte ut jursvulst for mange år siden så har jeg nøye fulgt med etter kuler på henne, og det var det første jeg sjekket når jeg nå møtte henne igjen etter at hun har vært i Bergen mens vi hadde valpekullet her. Da fant jeg noe ukjent vev helt bak mellom lårene hennes ved de bakerste pattene, men det var ingen typisk kul og det ligger heller ikke i selve kjertelvevet, men lengre inn.

Jeg fikk veterinæren til å se på det, og han kunne heller ikke si helt hva det kunne være. Det kunne kjennes ut som en lymfeknute, men den må i så fall være mer forstørret enn den var tidligere. Hun har ingen andre sår eller infeksjoner i kroppen om dagen. Vi tok uansett en celleprøve av den som er sendt inn til Laboklin, så jeg håper jeg får svar på den innen en ukes tid! :)

I samme slengen tok jeg et nytt røntgenbilde av ryggen hennes for å følge med på hvordan spondylosen utvikler seg. Den har blitt verre, men hun viser heldigvis fortsatt ingen tegn til stivhet eller smerter, så hun fortsetter å gå på mobility-fôr og få glykoflex-tilskudd :)

10269651_10152390060791303_5569359676763

10172774_10152390060946303_2629918165763

10251893_10152390060966303_6807925423410

10150713_10152390061051303_1211464891330

  • Like 3
Skrevet

Søøte jentene! :D synes dog det er helt feil at de har blitt så mange år. Minner meg bare på at Turbo faktisk er over 8 år nå. Godt de holder seg unge til sinns!

Skrevet

Søøte jentene! :D synes dog det er helt feil at de har blitt så mange år. Minner meg bare på at Turbo faktisk er over 8 år nå. Godt de holder seg unge til sinns!

Ja, tiden har gått så utrolig fort! :o Tia er jo faktisk snart veteran. Hun som er sååå gærn :D

  • Like 1
Skrevet

De er så fine, de ser ut som at de har det godt! :wub: Cita var blitt en del gråere siden sist jeg så bilder av henne her inne, men like vakker okke som!

  • 3 months later...
Skrevet

10457853_10152600086051303_8912801230264

10352929_10152600107916303_8653640805535

10568973_10152600107651303_6880827995836

10516860_10152600107771303_3061935238676

Gratulerer med dagen, Cita! :heart:

Tenk, for 12 år siden kom verdens beste hund til verden! :wub: Og tenk, Cita har vært med meg over halve livet mitt! Hunder som Cita tror jeg man bare får en gang i livet, og jeg håper hun lever i minst 12 år til! :ahappy:

  • Like 2
  • 2 months later...
Skrevet

Kloke, gamle Cita! Jeg er så glad for at hun er i så utrolig fin form til tross for alderen sin. Hun er alltid den som henter tøyleker for å ha drakamp, maser om kos, viser frem triks på eget initiativ (hun vet at vi har veldig lav terskel for å synes at hun er så søt at hun må få godbiter) og danser rundt med båndet i munnen når vi skal ut på tur :ahappy:

  • Like 8
  • 10 months later...
Skrevet

Hver gang hun blir ett år eldre, så sier jeg til meg selv at det er neste år hun har planer om å bli voksen, men det skjer aldri :P

Tia! :wub::wub::wub:

De er evigunge disse aussiene :wub: Merker ingen forskjell på My nå og da hun var 4år. :D Litt rundere i kantene kanskje, men dett er dett. :innocent:

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Takk for fine kommentarer dere :) De aussien er evige unge, ja :wub: Cita virker forøvrig bedre nå. Hun har vært litt stiv i det siste, men de siste ukene har jeg nesten ikke sett noe til stivheten i bakparten. Aner ikke hva det kan komme av! Vi har byttet fra Cosequin til Aptus glycoflex, men jeg tror ikke det skal ha så mye å si :P

Og selv om Tia er skuddredd, så er hun heldigvis ikke det ved praktisk jakt, og det er det viktigste for meg akkurat nå :) Hun blir så gira når hun ser fugl at hun glemmer at hun egentlig skal være redd :lol: Det gjør at hun (og er andre hundene) kan være med på lange, koselige turer i fjellet i jaktsesongen :)

post-80-0-05943500-1441963976_thumb.png

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...