Gå til innhold
Hundesonen.no

problemer med omplassering av hund


PsychoLynx

Recommended Posts

En bekjent av meg driver med elghunder og jakt. Han har 3 hunder, hvorav den ene ikke funker på jakt, ei heller er avlsmateriale pga linjer. Siden dette er en hund han ikke kunne bruke til noe selv, valgte han å omplassere hunden i fjor vår. Som et alternativ til å avlive.

Avtalen var at ny eier skulle ha hunden på prøve en liten periode, og sterlisere hunden som "betaling" for å overta den. Da dette var en hund som ikke skulle gå videre i avl.

Etter ca en måned får min bekjent beskjed om at den nye eieren ville beholde hunden, og at h*n skulle sterilisere den og få papirene i orden.

Månedene gikk, men ingenting skjedde. Min bekjent snakket med ny eier flere ganger, og denne lovet å ta tak i saken, men ja... Tilsynelatende hadde hunden det helt fint på nytt sted.

Nå derimot har det kommet frem at hunden har fått et kull med valper som er blitt gitt bort til venner av "ny eier". EIER av hunden har ikke fått vite NOE om dette, før valpene er i nye hjem osv.

Min bekjent har nå hentet hunden tilbake da han ikke stoler på "ny eier", og vurderer heller avliving av hunden. Hunden har jo for det første gjennomgåt fødsel hos noen som ikke har noe som helst erfaring eller kunnskap om drektighet/valper, og den som fortsatt står som eier av hunden har ikke fått vite noenting.

Hva kan eier her kreve av "ny eier"?

Desverre hadde de ingen skriftlig avtale på at hunden skulle steriliseres, og andre papirer er jo ikke skrevet siden dette skulle skje ETTER sterilisering. Men det var muntlig, og "ny eier" har aldri nektet på dette. Vedkommende sier det er tyvparring.

Kan eier kreve noe som helst erstatning fra "ny eier"? Eller skal han bare være fornøyd med å nå ha fått hunden tilbake?

Hvordan ville du reagert i en sånn situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av grunnen her lå vel i at om "ny eier" ikke ville ha hunden, så var avlivning neste alternativ. Og da forstår jeg godt at man ikke koster på 5-6000 kr på en hund som muligens skal avlives.... Derfor prøveperioden, og SÅ sterilisering...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av grunnen her lå vel i at om "ny eier" ikke ville ha hunden, så var avlivning neste alternativ. Og da forstår jeg godt at man ikke koster på 5-6000 kr på en hund som muligens skal avlives.... Derfor prøveperioden, og SÅ sterilisering...

I min verden er avlivning av friske hunder ikke noe alternativ, så derfor mitt svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var jo kjipt da, og jeg skjønner at han ble irritert, men det er nok ingenting han kan gjøre. Valpene er født, de har kommet til nye hjem, og han hadde ikke skrevet noenting. Jeg er enig med Ida her, og synes det er uaktuelt å avlive en frisk hund pga at den ikke kan brukes til jakt og avl. Dette er sikkert en fullverdig familiehund som kan få et godt og langt liv. Selv om det er surt for han som gav henne bort at hun ble parret, så er det ikke akkurat noen hemmelighet at noen synes det er veldig hyggelig med valper og ikke gidder å passe så godt på når tispa har løpetid. Ooops, tyvparring gikk, ja det var jo synd... Nei, her må han bare dra skjegget ut av postkassen og glemme det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, ja.. Skjønner sidene dere sier godt egentlig. Og jeg er enig selv i at friske hunder ikke avlives. Men, jegere er OFTE (merk dette) en rase for seg selv :P Så et forsøk på å omplassere da, holder liksom somregel. Og er vel kanskje ofte mer enn mange andre hunder får :P

MEN, jeg er vel ikke enig i at "ny eier" skal slippe unna med dette så enkelt? Ehh og ja. "ny eier" har beholdt en valp selv også.

Denne har ergo fått seg en gratis valp. Selv om det ikke er etter anbefalte linjer. Bare ved å "låne en annen manns hund og parre den".

Jeg har jo selv overtatt to hunder, gratis, inntakte, men med avtale om at de ikke skulle avles på. På Bridie står vel dette i kontrakten mener jeg å huske. På gry har vi ikke skrevet kontrakt enda. (hun er dog reg på meg). Det kunne jo ikke falle meg inn å avle på noen av disse. Og da langt mindre avle på en hund som enda ikke er skrevet over på meg, som jeg strengt tatt fortsatt kun har "på prøve"....

Litt imponert over at folk syns dette er ok jeg bare :P Litt skummelt faktisk... :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er hos noen på prøve og hvor papirer ikke er underskrevet tilhører vel fremdeles gammel eier, eller...?? Isåfall så kan man jo se det sånn at valpene også tilhører gammel eier, denne skal ha betalingen for disse. Om valpene ble gitt bort gratis så har jo ny eier hatt kun utgifter på parringen og da er det vel ikke så mye mer å snakke om kanskje..? Nå er vel hunder sett på som varer i lov og rett (vet ikke om dette er saken alltid?) og isåfall så ville det vel kanskje kunne ses på som om noen har gitt bort noe som ikke er deres...? Ikke lett dette!

(jeg har tydeligvis kun spørsmål å komme med så burde vel helst holdt min munn.. kanskje?? :yawn: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten noen skriftelig avtale, så blir det jo bare ord mot ord. Den nye eieren kan jo si at han fikk hunden (og det kan jo virke som om det er tilfelle, i og med at han kalles "ny eier"), mens gamle eieren sier at avtalen var at hunden skulle være der på prøve og betales senere (dvs steriliseres).

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner dilemmaet her, da :yawn: Altså, man har en hund man ikke vil ha sjøl, som man gir bort, som man har tenkt å avlive om man får igjen.. Og det er mye bedre enn å ha et kull på den fordi?

Konklusjonen min er at hverken ny eller gammel eier er spesielt heldige for denne hunden, og at ingen av de burde få lov til å bestemme hva slags skjebne den skal få..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten noen skriftelig avtale, så blir det jo bare ord mot ord. Den nye eieren kan jo si at han fikk hunden (og det kan jo virke som om det er tilfelle, i og med at han kalles "ny eier"), mens gamle eieren sier at avtalen var at hunden skulle være der på prøve og betales senere (dvs steriliseres).

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner dilemmaet her, da :icon_redface: Altså, man har en hund man ikke vil ha sjøl, som man gir bort, som man har tenkt å avlive om man får igjen.. Og det er mye bedre enn å ha et kull på den fordi?

Konklusjonen min er at hverken ny eller gammel eier er spesielt heldige for denne hunden, og at ingen av de burde få lov til å bestemme hva slags skjebne den skal få..

"Ny eier" vurderte å overta hunden, men skulle ha den på prøve først. Siden den ikke var god jakthund, og ikke avlshund, så manglet det vel kanskje noe på den perfekte familiehund også, eg vet ikke. Men i min verden er det normalt å ha en hund på prøve, før man bestemmer seg.

"Ny eier" (kunne kanskje like gjerne kalt denne X) skal altså få hunden for bekostning av sterilisering, fordi den ABSOLUTT IKKE burde gå i avl. (fare for virkelig ikke bra avkom liksom). "Ny eier" var en "siste sjanse" liksom for hunden, om man kan si det sånn.

"Ny eier" sier ok til avtalen, har hunden på prøve, sier etter ca 1 mnd at denne vil ha hunden, og at sterilisering skal bestilles og ordnes.

Eier purrer på dette flere ganger, men får alltid samme svar "ja, snart". På bakgrunn av dette blir jo heller ikke omreg papirer skrevet, og hunden tilhører fortsatt Eier.

Så er det plutselig kommet valper osv...

Er dette virkelig ok? :innocent: Hmm, ja, jeg er fortsatt litt sjokkert jeg da.

Hum....

Og ja, vi er vel alle enige om at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, er vi ikke?? :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ok av ny eier å sette valper på tispa, men gammeleieren har jo hatt sjans til å hente hunden tilbake i lengre tid virker det som? Istedet for å ta til takke med "ja, snart" kunne han selv fått urført kastreringa og fått penga av ny eier. Uansett, hva skal han ha erstatning for? Han har jo ikke hatrt andre utgifter eller ulemper enn etpar tlfsamtaler? At han nå har henta hunden hjem igjen er så, men da får han kastrere og ev ta kontakt med proffe som omplasserer, ev sette en annonse på finn.

Og som jeger vet han vel alt om skånsom avliving

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, muntlige avtaler er jo i utgangspunktet like bindende, men det er jo heller vanskelig og bevise slike avtaler og dermed blir det ord mot ord. Jeg må si meg enig med tulip her, greit er det ikke, men når han må purre flere ganger på og få hunden kastrert og ingenting skjer så skulle han enten tatt tilbake hunden eller tatt den med til vet selv.

Og siden han da ikke helt har gjort det han kunne for og unngå situasjonen så tor jeg ikke han stiller så sterkt. Og jeg mener personlig at han har litt skyld i dette selv, selv om det ikke var intensjonen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom gammel eier fortsatt er registrert som eier på hunden kan han ihvertfall i teorien kreve erstatning for påkjenningen "ny eier" har utsatt hunden for, og muligens avtalebrudd. Reelt sett tror jeg arbeidsmengden for å få gjennom dette er større enn gevinsten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ny eier" vurderte å overta hunden, men skulle ha den på prøve først. Siden den ikke var god jakthund, og ikke avlshund, så manglet det vel kanskje noe på den perfekte familiehund også, eg vet ikke. Men i min verden er det normalt å ha en hund på prøve, før man bestemmer seg.

"Ny eier" (kunne kanskje like gjerne kalt denne X) skal altså få hunden for bekostning av sterilisering, fordi den ABSOLUTT IKKE burde gå i avl. (fare for virkelig ikke bra avkom liksom). "Ny eier" var en "siste sjanse" liksom for hunden, om man kan si det sånn.

"Ny eier" sier ok til avtalen, har hunden på prøve, sier etter ca 1 mnd at denne vil ha hunden, og at sterilisering skal bestilles og ordnes.

Eier purrer på dette flere ganger, men får alltid samme svar "ja, snart". På bakgrunn av dette blir jo heller ikke omreg papirer skrevet, og hunden tilhører fortsatt Eier.

Så er det plutselig kommet valper osv...

Er dette virkelig ok? :frantics: Hmm, ja, jeg er fortsatt litt sjokkert jeg da.

Hum....

Og ja, vi er vel alle enige om at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, er vi ikke?? :P

Jeg sa ikke at det var OK å avle på ei bikkje som hverken er din egen eller bør gå i avl, men jeg syns jo ikke gamle eieren er spesielt bedre, som syns det er bedre å avlive bikkja enn å bruke litt tid på å finne en egnet eier - for det var denne eieren eller ingen, ut fra det jeg kan lese i denne tråden.. Om det var så innmari viktig for han at bikkja ikke skulle gå i avl, så kunne han sterilisert først, så solgt henne for den prisen det kosta - da slipper man sånne overraskelser i ettertid..

Og ja, muntlige avtaler er like bindene som skriftlige, men de er pittelitt vanskelig å bevise - og da blir det ofte ord mot ord. Jeg kan f.eks hevde at du og jeg har en muntlig avtale om at du skal la meg få ha et kull på Gry, kan du motbevise det liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, ja skjønner. Og joda, enig i at eier burde hentet igjen hunden (eller selv tatt den til veterinær for sterilisering, på ny eiers kostnad siden denne sa h*n ville ha hunden). Da hadde ikke denne situasjonen skjedd liksom.

Men hum, ja jo :frantics:

Og jeg er muligens både litt ond og nedlatende nå, men jeg ser ikke helt hva som gjør at gammel eier fortjener kompensasjon på noen måte. Hadde han ikke satt ut hunden til denne nye eieren, så hadde han jo avlivet den, ikke sant? Så på hvilken måte er han skadelidende, mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er muligens både litt ond og nedlatende nå, men jeg ser ikke helt hva som gjør at gammel eier fortjener kompensasjon på noen måte. Hadde han ikke satt ut hunden til denne nye eieren, så hadde han jo avlivet den, ikke sant? Så på hvilken måte er han skadelidende, mon tro?

Jeg tror grunnen til at hundens eier er irritert er vel egentlig det at han skjønner at det innerst inne er hans skyld at tispa ikke var sterilisert på forhånd. Eller at han ikke tok aksjon med en gang han måtte purre på sterilisering fra den nye eieren.

Og nå vil han liksom få tatt igjen! Jeg skjønner det godt, men det er ikke riktig. Det viktigste nå er at hunden får det best mulig. Og det er enkelt.. steriliser deretter selg til steriliseringspris!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Useriøst av begge parter, men jeg vet jaggu ikke hva jeg mener er verst: at en oppdretter planlegger å avlive en frisk hund eller at den som har hunden på prøve har kull på den. Ny eier kan kanskje skylde på uvitenhet, men oppdretter bør i alle fall vite bedre.

Det er vel ikke snakk om oppdretter er det?

Trodde det bare var snakk om en helt vanlig jeger med en helt vanlig elghund (som dog ikke funkerer til jakt eller avl).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke snakk om oppdretter er det?

Trodde det bare var snakk om en helt vanlig jeger med en helt vanlig elghund (som dog ikke funkerer til jakt eller avl).

Gikk ut i fra det jeg når den skulle omplasseres 1. fordi den ikke kunne brukes til jakt, 2. ikke kunne brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror vi mangler en side av denne saken kanskje?

Her ligger det mer bak, gammel eier har hentet hunden, og ny eier har ikke protestert - mest sannsynlig fordi de nå har en valp og ser ikke noe poeng i å skulle betale for steriliseringen av tispen - det er ikke viktig å få henne tilbake igjen. Dermed har gammel eier fått ett problem, han har en hund han ikke vil ha fordi den ikke virker, en ny eier som ikke lenger trenger den og da er det jo lett å tenke at han skal jaggu få??

Var kullet tispen fikk renraset?

(det er alltid like gøy når man tilfeldigvis treffer en likens rase og det blir tjuvparring liksom)

Om kullet var renraset så ville jeg bare sagt til "ny eier" (som jeg antar ikke stresser med å forsøke å få tilbake hunden fordi de har en valp) at fordi de nå har en valp og har hatt ett helt kull så får de betale for steriliseringen, få det skriftlig. Steriliser hunden, lever regning til "ny eier" og finn ett egnet hjem til den stakkars hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk ut i fra det jeg når den skulle omplasseres 1. fordi den ikke kunne brukes til jakt, 2. ikke kunne brukes i avl.

Har ikke sagt at eier ikke er oppdretter.. men vi vet jo ikke om han er oppdretter av denne spesifikke hunden. Mange som kjøper hunder fra andre kull, som de da bruker i sin egen avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sagt at eier ikke er oppdretter.. men vi vet jo ikke om han er oppdretter av denne spesifikke hunden. Mange som kjøper hunder fra andre kull, som de da bruker i sin egen avl.

Kjære vene - oppdretter som i "den som planlegger å avle på hunden" da - var det klart nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene - oppdretter som i "den som planlegger å avle på hunden" da - var det klart nå?

Herregud.. blir du irritert?? Det er jo veldig vanlig at man snakker med hundens oppdretter hvis man ikke kan ha den selv!

Har ihvertfall en sånn avtale med oppdretter av Tinka..

Beklager at jeg trodde du hadde misforstått.. tråden er vel egentlig ferdig da. Så jeg ser ikke noe poeng i å diskutere hvem er oppdretter av hvem osv osv osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...