Gå til innhold
Hundesonen.no

problemer med omplassering av hund


PsychoLynx

Recommended Posts

En bekjent av meg driver med elghunder og jakt. Han har 3 hunder, hvorav den ene ikke funker på jakt, ei heller er avlsmateriale pga linjer. Siden dette er en hund han ikke kunne bruke til noe selv, valgte han å omplassere hunden i fjor vår. Som et alternativ til å avlive.

Avtalen var at ny eier skulle ha hunden på prøve en liten periode, og sterlisere hunden som "betaling" for å overta den. Da dette var en hund som ikke skulle gå videre i avl.

Etter ca en måned får min bekjent beskjed om at den nye eieren ville beholde hunden, og at h*n skulle sterilisere den og få papirene i orden.

Månedene gikk, men ingenting skjedde. Min bekjent snakket med ny eier flere ganger, og denne lovet å ta tak i saken, men ja... Tilsynelatende hadde hunden det helt fint på nytt sted.

Nå derimot har det kommet frem at hunden har fått et kull med valper som er blitt gitt bort til venner av "ny eier". EIER av hunden har ikke fått vite NOE om dette, før valpene er i nye hjem osv.

Min bekjent har nå hentet hunden tilbake da han ikke stoler på "ny eier", og vurderer heller avliving av hunden. Hunden har jo for det første gjennomgåt fødsel hos noen som ikke har noe som helst erfaring eller kunnskap om drektighet/valper, og den som fortsatt står som eier av hunden har ikke fått vite noenting.

Hva kan eier her kreve av "ny eier"?

Desverre hadde de ingen skriftlig avtale på at hunden skulle steriliseres, og andre papirer er jo ikke skrevet siden dette skulle skje ETTER sterilisering. Men det var muntlig, og "ny eier" har aldri nektet på dette. Vedkommende sier det er tyvparring.

Kan eier kreve noe som helst erstatning fra "ny eier"? Eller skal han bare være fornøyd med å nå ha fått hunden tilbake?

Hvordan ville du reagert i en sånn situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av grunnen her lå vel i at om "ny eier" ikke ville ha hunden, så var avlivning neste alternativ. Og da forstår jeg godt at man ikke koster på 5-6000 kr på en hund som muligens skal avlives.... Derfor prøveperioden, og SÅ sterilisering...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av grunnen her lå vel i at om "ny eier" ikke ville ha hunden, så var avlivning neste alternativ. Og da forstår jeg godt at man ikke koster på 5-6000 kr på en hund som muligens skal avlives.... Derfor prøveperioden, og SÅ sterilisering...

I min verden er avlivning av friske hunder ikke noe alternativ, så derfor mitt svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var jo kjipt da, og jeg skjønner at han ble irritert, men det er nok ingenting han kan gjøre. Valpene er født, de har kommet til nye hjem, og han hadde ikke skrevet noenting. Jeg er enig med Ida her, og synes det er uaktuelt å avlive en frisk hund pga at den ikke kan brukes til jakt og avl. Dette er sikkert en fullverdig familiehund som kan få et godt og langt liv. Selv om det er surt for han som gav henne bort at hun ble parret, så er det ikke akkurat noen hemmelighet at noen synes det er veldig hyggelig med valper og ikke gidder å passe så godt på når tispa har løpetid. Ooops, tyvparring gikk, ja det var jo synd... Nei, her må han bare dra skjegget ut av postkassen og glemme det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, ja.. Skjønner sidene dere sier godt egentlig. Og jeg er enig selv i at friske hunder ikke avlives. Men, jegere er OFTE (merk dette) en rase for seg selv :P Så et forsøk på å omplassere da, holder liksom somregel. Og er vel kanskje ofte mer enn mange andre hunder får :P

MEN, jeg er vel ikke enig i at "ny eier" skal slippe unna med dette så enkelt? Ehh og ja. "ny eier" har beholdt en valp selv også.

Denne har ergo fått seg en gratis valp. Selv om det ikke er etter anbefalte linjer. Bare ved å "låne en annen manns hund og parre den".

Jeg har jo selv overtatt to hunder, gratis, inntakte, men med avtale om at de ikke skulle avles på. På Bridie står vel dette i kontrakten mener jeg å huske. På gry har vi ikke skrevet kontrakt enda. (hun er dog reg på meg). Det kunne jo ikke falle meg inn å avle på noen av disse. Og da langt mindre avle på en hund som enda ikke er skrevet over på meg, som jeg strengt tatt fortsatt kun har "på prøve"....

Litt imponert over at folk syns dette er ok jeg bare :P Litt skummelt faktisk... :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er hos noen på prøve og hvor papirer ikke er underskrevet tilhører vel fremdeles gammel eier, eller...?? Isåfall så kan man jo se det sånn at valpene også tilhører gammel eier, denne skal ha betalingen for disse. Om valpene ble gitt bort gratis så har jo ny eier hatt kun utgifter på parringen og da er det vel ikke så mye mer å snakke om kanskje..? Nå er vel hunder sett på som varer i lov og rett (vet ikke om dette er saken alltid?) og isåfall så ville det vel kanskje kunne ses på som om noen har gitt bort noe som ikke er deres...? Ikke lett dette!

(jeg har tydeligvis kun spørsmål å komme med så burde vel helst holdt min munn.. kanskje?? :yawn: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten noen skriftelig avtale, så blir det jo bare ord mot ord. Den nye eieren kan jo si at han fikk hunden (og det kan jo virke som om det er tilfelle, i og med at han kalles "ny eier"), mens gamle eieren sier at avtalen var at hunden skulle være der på prøve og betales senere (dvs steriliseres).

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner dilemmaet her, da :yawn: Altså, man har en hund man ikke vil ha sjøl, som man gir bort, som man har tenkt å avlive om man får igjen.. Og det er mye bedre enn å ha et kull på den fordi?

Konklusjonen min er at hverken ny eller gammel eier er spesielt heldige for denne hunden, og at ingen av de burde få lov til å bestemme hva slags skjebne den skal få..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten noen skriftelig avtale, så blir det jo bare ord mot ord. Den nye eieren kan jo si at han fikk hunden (og det kan jo virke som om det er tilfelle, i og med at han kalles "ny eier"), mens gamle eieren sier at avtalen var at hunden skulle være der på prøve og betales senere (dvs steriliseres).

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner dilemmaet her, da :icon_redface: Altså, man har en hund man ikke vil ha sjøl, som man gir bort, som man har tenkt å avlive om man får igjen.. Og det er mye bedre enn å ha et kull på den fordi?

Konklusjonen min er at hverken ny eller gammel eier er spesielt heldige for denne hunden, og at ingen av de burde få lov til å bestemme hva slags skjebne den skal få..

"Ny eier" vurderte å overta hunden, men skulle ha den på prøve først. Siden den ikke var god jakthund, og ikke avlshund, så manglet det vel kanskje noe på den perfekte familiehund også, eg vet ikke. Men i min verden er det normalt å ha en hund på prøve, før man bestemmer seg.

"Ny eier" (kunne kanskje like gjerne kalt denne X) skal altså få hunden for bekostning av sterilisering, fordi den ABSOLUTT IKKE burde gå i avl. (fare for virkelig ikke bra avkom liksom). "Ny eier" var en "siste sjanse" liksom for hunden, om man kan si det sånn.

"Ny eier" sier ok til avtalen, har hunden på prøve, sier etter ca 1 mnd at denne vil ha hunden, og at sterilisering skal bestilles og ordnes.

Eier purrer på dette flere ganger, men får alltid samme svar "ja, snart". På bakgrunn av dette blir jo heller ikke omreg papirer skrevet, og hunden tilhører fortsatt Eier.

Så er det plutselig kommet valper osv...

Er dette virkelig ok? :innocent: Hmm, ja, jeg er fortsatt litt sjokkert jeg da.

Hum....

Og ja, vi er vel alle enige om at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, er vi ikke?? :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ok av ny eier å sette valper på tispa, men gammeleieren har jo hatt sjans til å hente hunden tilbake i lengre tid virker det som? Istedet for å ta til takke med "ja, snart" kunne han selv fått urført kastreringa og fått penga av ny eier. Uansett, hva skal han ha erstatning for? Han har jo ikke hatrt andre utgifter eller ulemper enn etpar tlfsamtaler? At han nå har henta hunden hjem igjen er så, men da får han kastrere og ev ta kontakt med proffe som omplasserer, ev sette en annonse på finn.

Og som jeger vet han vel alt om skånsom avliving

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, muntlige avtaler er jo i utgangspunktet like bindende, men det er jo heller vanskelig og bevise slike avtaler og dermed blir det ord mot ord. Jeg må si meg enig med tulip her, greit er det ikke, men når han må purre flere ganger på og få hunden kastrert og ingenting skjer så skulle han enten tatt tilbake hunden eller tatt den med til vet selv.

Og siden han da ikke helt har gjort det han kunne for og unngå situasjonen så tor jeg ikke han stiller så sterkt. Og jeg mener personlig at han har litt skyld i dette selv, selv om det ikke var intensjonen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom gammel eier fortsatt er registrert som eier på hunden kan han ihvertfall i teorien kreve erstatning for påkjenningen "ny eier" har utsatt hunden for, og muligens avtalebrudd. Reelt sett tror jeg arbeidsmengden for å få gjennom dette er større enn gevinsten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ny eier" vurderte å overta hunden, men skulle ha den på prøve først. Siden den ikke var god jakthund, og ikke avlshund, så manglet det vel kanskje noe på den perfekte familiehund også, eg vet ikke. Men i min verden er det normalt å ha en hund på prøve, før man bestemmer seg.

"Ny eier" (kunne kanskje like gjerne kalt denne X) skal altså få hunden for bekostning av sterilisering, fordi den ABSOLUTT IKKE burde gå i avl. (fare for virkelig ikke bra avkom liksom). "Ny eier" var en "siste sjanse" liksom for hunden, om man kan si det sånn.

"Ny eier" sier ok til avtalen, har hunden på prøve, sier etter ca 1 mnd at denne vil ha hunden, og at sterilisering skal bestilles og ordnes.

Eier purrer på dette flere ganger, men får alltid samme svar "ja, snart". På bakgrunn av dette blir jo heller ikke omreg papirer skrevet, og hunden tilhører fortsatt Eier.

Så er det plutselig kommet valper osv...

Er dette virkelig ok? :frantics: Hmm, ja, jeg er fortsatt litt sjokkert jeg da.

Hum....

Og ja, vi er vel alle enige om at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, er vi ikke?? :P

Jeg sa ikke at det var OK å avle på ei bikkje som hverken er din egen eller bør gå i avl, men jeg syns jo ikke gamle eieren er spesielt bedre, som syns det er bedre å avlive bikkja enn å bruke litt tid på å finne en egnet eier - for det var denne eieren eller ingen, ut fra det jeg kan lese i denne tråden.. Om det var så innmari viktig for han at bikkja ikke skulle gå i avl, så kunne han sterilisert først, så solgt henne for den prisen det kosta - da slipper man sånne overraskelser i ettertid..

Og ja, muntlige avtaler er like bindene som skriftlige, men de er pittelitt vanskelig å bevise - og da blir det ofte ord mot ord. Jeg kan f.eks hevde at du og jeg har en muntlig avtale om at du skal la meg få ha et kull på Gry, kan du motbevise det liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, ja skjønner. Og joda, enig i at eier burde hentet igjen hunden (eller selv tatt den til veterinær for sterilisering, på ny eiers kostnad siden denne sa h*n ville ha hunden). Da hadde ikke denne situasjonen skjedd liksom.

Men hum, ja jo :frantics:

Og jeg er muligens både litt ond og nedlatende nå, men jeg ser ikke helt hva som gjør at gammel eier fortjener kompensasjon på noen måte. Hadde han ikke satt ut hunden til denne nye eieren, så hadde han jo avlivet den, ikke sant? Så på hvilken måte er han skadelidende, mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er muligens både litt ond og nedlatende nå, men jeg ser ikke helt hva som gjør at gammel eier fortjener kompensasjon på noen måte. Hadde han ikke satt ut hunden til denne nye eieren, så hadde han jo avlivet den, ikke sant? Så på hvilken måte er han skadelidende, mon tro?

Jeg tror grunnen til at hundens eier er irritert er vel egentlig det at han skjønner at det innerst inne er hans skyld at tispa ikke var sterilisert på forhånd. Eller at han ikke tok aksjon med en gang han måtte purre på sterilisering fra den nye eieren.

Og nå vil han liksom få tatt igjen! Jeg skjønner det godt, men det er ikke riktig. Det viktigste nå er at hunden får det best mulig. Og det er enkelt.. steriliser deretter selg til steriliseringspris!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Useriøst av begge parter, men jeg vet jaggu ikke hva jeg mener er verst: at en oppdretter planlegger å avlive en frisk hund eller at den som har hunden på prøve har kull på den. Ny eier kan kanskje skylde på uvitenhet, men oppdretter bør i alle fall vite bedre.

Det er vel ikke snakk om oppdretter er det?

Trodde det bare var snakk om en helt vanlig jeger med en helt vanlig elghund (som dog ikke funkerer til jakt eller avl).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke snakk om oppdretter er det?

Trodde det bare var snakk om en helt vanlig jeger med en helt vanlig elghund (som dog ikke funkerer til jakt eller avl).

Gikk ut i fra det jeg når den skulle omplasseres 1. fordi den ikke kunne brukes til jakt, 2. ikke kunne brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror vi mangler en side av denne saken kanskje?

Her ligger det mer bak, gammel eier har hentet hunden, og ny eier har ikke protestert - mest sannsynlig fordi de nå har en valp og ser ikke noe poeng i å skulle betale for steriliseringen av tispen - det er ikke viktig å få henne tilbake igjen. Dermed har gammel eier fått ett problem, han har en hund han ikke vil ha fordi den ikke virker, en ny eier som ikke lenger trenger den og da er det jo lett å tenke at han skal jaggu få??

Var kullet tispen fikk renraset?

(det er alltid like gøy når man tilfeldigvis treffer en likens rase og det blir tjuvparring liksom)

Om kullet var renraset så ville jeg bare sagt til "ny eier" (som jeg antar ikke stresser med å forsøke å få tilbake hunden fordi de har en valp) at fordi de nå har en valp og har hatt ett helt kull så får de betale for steriliseringen, få det skriftlig. Steriliser hunden, lever regning til "ny eier" og finn ett egnet hjem til den stakkars hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk ut i fra det jeg når den skulle omplasseres 1. fordi den ikke kunne brukes til jakt, 2. ikke kunne brukes i avl.

Har ikke sagt at eier ikke er oppdretter.. men vi vet jo ikke om han er oppdretter av denne spesifikke hunden. Mange som kjøper hunder fra andre kull, som de da bruker i sin egen avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sagt at eier ikke er oppdretter.. men vi vet jo ikke om han er oppdretter av denne spesifikke hunden. Mange som kjøper hunder fra andre kull, som de da bruker i sin egen avl.

Kjære vene - oppdretter som i "den som planlegger å avle på hunden" da - var det klart nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene - oppdretter som i "den som planlegger å avle på hunden" da - var det klart nå?

Herregud.. blir du irritert?? Det er jo veldig vanlig at man snakker med hundens oppdretter hvis man ikke kan ha den selv!

Har ihvertfall en sånn avtale med oppdretter av Tinka..

Beklager at jeg trodde du hadde misforstått.. tråden er vel egentlig ferdig da. Så jeg ser ikke noe poeng i å diskutere hvem er oppdretter av hvem osv osv osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...