Gå til innhold
Hundesonen.no

problemer med omplassering av hund


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

En bekjent av meg driver med elghunder og jakt. Han har 3 hunder, hvorav den ene ikke funker på jakt, ei heller er avlsmateriale pga linjer. Siden dette er en hund han ikke kunne bruke til noe selv, valgte han å omplassere hunden i fjor vår. Som et alternativ til å avlive.

Avtalen var at ny eier skulle ha hunden på prøve en liten periode, og sterlisere hunden som "betaling" for å overta den. Da dette var en hund som ikke skulle gå videre i avl.

Etter ca en måned får min bekjent beskjed om at den nye eieren ville beholde hunden, og at h*n skulle sterilisere den og få papirene i orden.

Månedene gikk, men ingenting skjedde. Min bekjent snakket med ny eier flere ganger, og denne lovet å ta tak i saken, men ja... Tilsynelatende hadde hunden det helt fint på nytt sted.

Nå derimot har det kommet frem at hunden har fått et kull med valper som er blitt gitt bort til venner av "ny eier". EIER av hunden har ikke fått vite NOE om dette, før valpene er i nye hjem osv.

Min bekjent har nå hentet hunden tilbake da han ikke stoler på "ny eier", og vurderer heller avliving av hunden. Hunden har jo for det første gjennomgåt fødsel hos noen som ikke har noe som helst erfaring eller kunnskap om drektighet/valper, og den som fortsatt står som eier av hunden har ikke fått vite noenting.

Hva kan eier her kreve av "ny eier"?

Desverre hadde de ingen skriftlig avtale på at hunden skulle steriliseres, og andre papirer er jo ikke skrevet siden dette skulle skje ETTER sterilisering. Men det var muntlig, og "ny eier" har aldri nektet på dette. Vedkommende sier det er tyvparring.

Kan eier kreve noe som helst erstatning fra "ny eier"? Eller skal han bare være fornøyd med å nå ha fått hunden tilbake?

Hvordan ville du reagert i en sånn situasjon?

Skrevet

Jeg ville blitt sur på meg selv som ikke steriliserte først og så solgte for evt prisen av sterilisering.

Skrevet

Noe av grunnen her lå vel i at om "ny eier" ikke ville ha hunden, så var avlivning neste alternativ. Og da forstår jeg godt at man ikke koster på 5-6000 kr på en hund som muligens skal avlives.... Derfor prøveperioden, og SÅ sterilisering...

Skrevet

Noe av grunnen her lå vel i at om "ny eier" ikke ville ha hunden, så var avlivning neste alternativ. Og da forstår jeg godt at man ikke koster på 5-6000 kr på en hund som muligens skal avlives.... Derfor prøveperioden, og SÅ sterilisering...

I min verden er avlivning av friske hunder ikke noe alternativ, så derfor mitt svar.

Skrevet

Jeg tror nok han bare kan glemme erstatning iallefall. Enten burde han ha sterilisert hunden selv eller så skulle han hatt skriftlig kontrakt. Siden han ikke gjorde noe av det har han nok bare seg selv og takke. Dessverre.

Skrevet

Dette var jo kjipt da, og jeg skjønner at han ble irritert, men det er nok ingenting han kan gjøre. Valpene er født, de har kommet til nye hjem, og han hadde ikke skrevet noenting. Jeg er enig med Ida her, og synes det er uaktuelt å avlive en frisk hund pga at den ikke kan brukes til jakt og avl. Dette er sikkert en fullverdig familiehund som kan få et godt og langt liv. Selv om det er surt for han som gav henne bort at hun ble parret, så er det ikke akkurat noen hemmelighet at noen synes det er veldig hyggelig med valper og ikke gidder å passe så godt på når tispa har løpetid. Ooops, tyvparring gikk, ja det var jo synd... Nei, her må han bare dra skjegget ut av postkassen og glemme det.

Skrevet

Hmmm, ja.. Skjønner sidene dere sier godt egentlig. Og jeg er enig selv i at friske hunder ikke avlives. Men, jegere er OFTE (merk dette) en rase for seg selv :P Så et forsøk på å omplassere da, holder liksom somregel. Og er vel kanskje ofte mer enn mange andre hunder får :P

MEN, jeg er vel ikke enig i at "ny eier" skal slippe unna med dette så enkelt? Ehh og ja. "ny eier" har beholdt en valp selv også.

Denne har ergo fått seg en gratis valp. Selv om det ikke er etter anbefalte linjer. Bare ved å "låne en annen manns hund og parre den".

Jeg har jo selv overtatt to hunder, gratis, inntakte, men med avtale om at de ikke skulle avles på. På Bridie står vel dette i kontrakten mener jeg å huske. På gry har vi ikke skrevet kontrakt enda. (hun er dog reg på meg). Det kunne jo ikke falle meg inn å avle på noen av disse. Og da langt mindre avle på en hund som enda ikke er skrevet over på meg, som jeg strengt tatt fortsatt kun har "på prøve"....

Litt imponert over at folk syns dette er ok jeg bare :P Litt skummelt faktisk... :yawn:

Skrevet

En hund som er hos noen på prøve og hvor papirer ikke er underskrevet tilhører vel fremdeles gammel eier, eller...?? Isåfall så kan man jo se det sånn at valpene også tilhører gammel eier, denne skal ha betalingen for disse. Om valpene ble gitt bort gratis så har jo ny eier hatt kun utgifter på parringen og da er det vel ikke så mye mer å snakke om kanskje..? Nå er vel hunder sett på som varer i lov og rett (vet ikke om dette er saken alltid?) og isåfall så ville det vel kanskje kunne ses på som om noen har gitt bort noe som ikke er deres...? Ikke lett dette!

(jeg har tydeligvis kun spørsmål å komme med så burde vel helst holdt min munn.. kanskje?? :yawn: )

Skrevet

Uten noen skriftelig avtale, så blir det jo bare ord mot ord. Den nye eieren kan jo si at han fikk hunden (og det kan jo virke som om det er tilfelle, i og med at han kalles "ny eier"), mens gamle eieren sier at avtalen var at hunden skulle være der på prøve og betales senere (dvs steriliseres).

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner dilemmaet her, da :yawn: Altså, man har en hund man ikke vil ha sjøl, som man gir bort, som man har tenkt å avlive om man får igjen.. Og det er mye bedre enn å ha et kull på den fordi?

Konklusjonen min er at hverken ny eller gammel eier er spesielt heldige for denne hunden, og at ingen av de burde få lov til å bestemme hva slags skjebne den skal få..

Skrevet

Uten noen skriftelig avtale, så blir det jo bare ord mot ord. Den nye eieren kan jo si at han fikk hunden (og det kan jo virke som om det er tilfelle, i og med at han kalles "ny eier"), mens gamle eieren sier at avtalen var at hunden skulle være der på prøve og betales senere (dvs steriliseres).

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner dilemmaet her, da :icon_redface: Altså, man har en hund man ikke vil ha sjøl, som man gir bort, som man har tenkt å avlive om man får igjen.. Og det er mye bedre enn å ha et kull på den fordi?

Konklusjonen min er at hverken ny eller gammel eier er spesielt heldige for denne hunden, og at ingen av de burde få lov til å bestemme hva slags skjebne den skal få..

"Ny eier" vurderte å overta hunden, men skulle ha den på prøve først. Siden den ikke var god jakthund, og ikke avlshund, så manglet det vel kanskje noe på den perfekte familiehund også, eg vet ikke. Men i min verden er det normalt å ha en hund på prøve, før man bestemmer seg.

"Ny eier" (kunne kanskje like gjerne kalt denne X) skal altså få hunden for bekostning av sterilisering, fordi den ABSOLUTT IKKE burde gå i avl. (fare for virkelig ikke bra avkom liksom). "Ny eier" var en "siste sjanse" liksom for hunden, om man kan si det sånn.

"Ny eier" sier ok til avtalen, har hunden på prøve, sier etter ca 1 mnd at denne vil ha hunden, og at sterilisering skal bestilles og ordnes.

Eier purrer på dette flere ganger, men får alltid samme svar "ja, snart". På bakgrunn av dette blir jo heller ikke omreg papirer skrevet, og hunden tilhører fortsatt Eier.

Så er det plutselig kommet valper osv...

Er dette virkelig ok? :innocent: Hmm, ja, jeg er fortsatt litt sjokkert jeg da.

Hum....

Og ja, vi er vel alle enige om at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, er vi ikke?? :frantics:

Skrevet

Det er ikke ok av ny eier å sette valper på tispa, men gammeleieren har jo hatt sjans til å hente hunden tilbake i lengre tid virker det som? Istedet for å ta til takke med "ja, snart" kunne han selv fått urført kastreringa og fått penga av ny eier. Uansett, hva skal han ha erstatning for? Han har jo ikke hatrt andre utgifter eller ulemper enn etpar tlfsamtaler? At han nå har henta hunden hjem igjen er så, men da får han kastrere og ev ta kontakt med proffe som omplasserer, ev sette en annonse på finn.

Og som jeger vet han vel alt om skånsom avliving

Skrevet

Jo, muntlige avtaler er jo i utgangspunktet like bindende, men det er jo heller vanskelig og bevise slike avtaler og dermed blir det ord mot ord. Jeg må si meg enig med tulip her, greit er det ikke, men når han må purre flere ganger på og få hunden kastrert og ingenting skjer så skulle han enten tatt tilbake hunden eller tatt den med til vet selv.

Og siden han da ikke helt har gjort det han kunne for og unngå situasjonen så tor jeg ikke han stiller så sterkt. Og jeg mener personlig at han har litt skyld i dette selv, selv om det ikke var intensjonen hans.

Skrevet

Dersom gammel eier fortsatt er registrert som eier på hunden kan han ihvertfall i teorien kreve erstatning for påkjenningen "ny eier" har utsatt hunden for, og muligens avtalebrudd. Reelt sett tror jeg arbeidsmengden for å få gjennom dette er større enn gevinsten...

Skrevet

"Ny eier" vurderte å overta hunden, men skulle ha den på prøve først. Siden den ikke var god jakthund, og ikke avlshund, så manglet det vel kanskje noe på den perfekte familiehund også, eg vet ikke. Men i min verden er det normalt å ha en hund på prøve, før man bestemmer seg.

"Ny eier" (kunne kanskje like gjerne kalt denne X) skal altså få hunden for bekostning av sterilisering, fordi den ABSOLUTT IKKE burde gå i avl. (fare for virkelig ikke bra avkom liksom). "Ny eier" var en "siste sjanse" liksom for hunden, om man kan si det sånn.

"Ny eier" sier ok til avtalen, har hunden på prøve, sier etter ca 1 mnd at denne vil ha hunden, og at sterilisering skal bestilles og ordnes.

Eier purrer på dette flere ganger, men får alltid samme svar "ja, snart". På bakgrunn av dette blir jo heller ikke omreg papirer skrevet, og hunden tilhører fortsatt Eier.

Så er det plutselig kommet valper osv...

Er dette virkelig ok? :frantics: Hmm, ja, jeg er fortsatt litt sjokkert jeg da.

Hum....

Og ja, vi er vel alle enige om at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, er vi ikke?? :P

Jeg sa ikke at det var OK å avle på ei bikkje som hverken er din egen eller bør gå i avl, men jeg syns jo ikke gamle eieren er spesielt bedre, som syns det er bedre å avlive bikkja enn å bruke litt tid på å finne en egnet eier - for det var denne eieren eller ingen, ut fra det jeg kan lese i denne tråden.. Om det var så innmari viktig for han at bikkja ikke skulle gå i avl, så kunne han sterilisert først, så solgt henne for den prisen det kosta - da slipper man sånne overraskelser i ettertid..

Og ja, muntlige avtaler er like bindene som skriftlige, men de er pittelitt vanskelig å bevise - og da blir det ofte ord mot ord. Jeg kan f.eks hevde at du og jeg har en muntlig avtale om at du skal la meg få ha et kull på Gry, kan du motbevise det liksom?

Skrevet

hmm, ja skjønner. Og joda, enig i at eier burde hentet igjen hunden (eller selv tatt den til veterinær for sterilisering, på ny eiers kostnad siden denne sa h*n ville ha hunden). Da hadde ikke denne situasjonen skjedd liksom.

Men hum, ja jo :frantics:

Skrevet

hmm, ja skjønner. Og joda, enig i at eier burde hentet igjen hunden (eller selv tatt den til veterinær for sterilisering, på ny eiers kostnad siden denne sa h*n ville ha hunden). Da hadde ikke denne situasjonen skjedd liksom.

Men hum, ja jo :frantics:

Og jeg er muligens både litt ond og nedlatende nå, men jeg ser ikke helt hva som gjør at gammel eier fortjener kompensasjon på noen måte. Hadde han ikke satt ut hunden til denne nye eieren, så hadde han jo avlivet den, ikke sant? Så på hvilken måte er han skadelidende, mon tro?

Skrevet

Og jeg er muligens både litt ond og nedlatende nå, men jeg ser ikke helt hva som gjør at gammel eier fortjener kompensasjon på noen måte. Hadde han ikke satt ut hunden til denne nye eieren, så hadde han jo avlivet den, ikke sant? Så på hvilken måte er han skadelidende, mon tro?

Jeg tror grunnen til at hundens eier er irritert er vel egentlig det at han skjønner at det innerst inne er hans skyld at tispa ikke var sterilisert på forhånd. Eller at han ikke tok aksjon med en gang han måtte purre på sterilisering fra den nye eieren.

Og nå vil han liksom få tatt igjen! Jeg skjønner det godt, men det er ikke riktig. Det viktigste nå er at hunden får det best mulig. Og det er enkelt.. steriliser deretter selg til steriliseringspris!

Skrevet

Useriøst av begge parter, men jeg vet jaggu ikke hva jeg mener er verst: at en oppdretter planlegger å avlive en frisk hund eller at den som har hunden på prøve har kull på den. Ny eier kan kanskje skylde på uvitenhet, men oppdretter bør i alle fall vite bedre.

Skrevet

Useriøst av begge parter, men jeg vet jaggu ikke hva jeg mener er verst: at en oppdretter planlegger å avlive en frisk hund eller at den som har hunden på prøve har kull på den. Ny eier kan kanskje skylde på uvitenhet, men oppdretter bør i alle fall vite bedre.

Det er vel ikke snakk om oppdretter er det?

Trodde det bare var snakk om en helt vanlig jeger med en helt vanlig elghund (som dog ikke funkerer til jakt eller avl).

Skrevet

Det er vel ikke snakk om oppdretter er det?

Trodde det bare var snakk om en helt vanlig jeger med en helt vanlig elghund (som dog ikke funkerer til jakt eller avl).

Gikk ut i fra det jeg når den skulle omplasseres 1. fordi den ikke kunne brukes til jakt, 2. ikke kunne brukes i avl.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tror vi mangler en side av denne saken kanskje?

Her ligger det mer bak, gammel eier har hentet hunden, og ny eier har ikke protestert - mest sannsynlig fordi de nå har en valp og ser ikke noe poeng i å skulle betale for steriliseringen av tispen - det er ikke viktig å få henne tilbake igjen. Dermed har gammel eier fått ett problem, han har en hund han ikke vil ha fordi den ikke virker, en ny eier som ikke lenger trenger den og da er det jo lett å tenke at han skal jaggu få??

Var kullet tispen fikk renraset?

(det er alltid like gøy når man tilfeldigvis treffer en likens rase og det blir tjuvparring liksom)

Om kullet var renraset så ville jeg bare sagt til "ny eier" (som jeg antar ikke stresser med å forsøke å få tilbake hunden fordi de har en valp) at fordi de nå har en valp og har hatt ett helt kull så får de betale for steriliseringen, få det skriftlig. Steriliser hunden, lever regning til "ny eier" og finn ett egnet hjem til den stakkars hunden.

Skrevet

Gikk ut i fra det jeg når den skulle omplasseres 1. fordi den ikke kunne brukes til jakt, 2. ikke kunne brukes i avl.

Har ikke sagt at eier ikke er oppdretter.. men vi vet jo ikke om han er oppdretter av denne spesifikke hunden. Mange som kjøper hunder fra andre kull, som de da bruker i sin egen avl.

Skrevet

Har ikke sagt at eier ikke er oppdretter.. men vi vet jo ikke om han er oppdretter av denne spesifikke hunden. Mange som kjøper hunder fra andre kull, som de da bruker i sin egen avl.

Kjære vene - oppdretter som i "den som planlegger å avle på hunden" da - var det klart nå?

Skrevet

Kjære vene - oppdretter som i "den som planlegger å avle på hunden" da - var det klart nå?

Herregud.. blir du irritert?? Det er jo veldig vanlig at man snakker med hundens oppdretter hvis man ikke kan ha den selv!

Har ihvertfall en sånn avtale med oppdretter av Tinka..

Beklager at jeg trodde du hadde misforstått.. tråden er vel egentlig ferdig da. Så jeg ser ikke noe poeng i å diskutere hvem er oppdretter av hvem osv osv osv...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...