Hva har du fått til?

[jma]

veldig fin tråd

men hannen jeg har nå, som er 9 mnd, så er jeg veldig fornøyd med at jeg har fått en så god kontakt med han. terpa masse på kontakt da han var liten. har delt ut myyyyye pølsebiter, hehe.. er også fornøyd med at jeg begynte med grunnleggende lydighetstrening så tidlig som jeg gjorde. og jeg er stolt av å trene lydighet med "en stor og skummel kamphund". det skal vi garantert fortsette med, og bli enda flinkere på.

Tispa som var min første hund sleit jeg en del med.. jeg var veldig i tvil på å skaffe meg denne type hund som førstegangshund, men bestemte meg for å gå inn for det. jeg var klar for å lære mye, lese, gå valpekurs osv. Jobbe for å få en god hund. Men instruktøren jeg hadde på valpekurset var ikke vant til den problemstillinga hun fikk med tispa mi, så hun ga oss rett og slett litt opp tror jeg.. tispa var veldig aktiv, stor/sterk og rampete. brukte munnen mye. og det funka IKKE med avledning og ignorering.. og jeg klarte ikke helt å sette de grensene jeg burde ha satt. så da hun var 9 mnd var hun i ferd med å bli en problemhund... hver tur feks. var et *******, da hun hver eneste gang hadde minst en runde med å bite etter vantene mine, nappe meg i henda, bite i båndet, osv osv. jeg kasta meg på et annet kurs, og lærte utrolig mye, og fikk øynene opp for hvor langt ting hadde gått. Etter dette fulgte flere tøffe mnd med jobbing og grensesetting. Mye lydighetstrening også. Og jeg lærte at jeg måtte være 100% konsekvent hele tiden med denne hunden for at hun skulle fungere bra. Etter en del mnd fikk jeg endelig en veloppdragen og lydig hund, som hørte på meg i de aller fleste situasjoner, og som elsket å jobbe sammen med meg. hundelivet ble harmonisk Det er jeg utrooolig stolt over at jeg klarte. Fikk mye skryt av de som så meg "før og etter". Hun var en veldig sterk tispe på 54 kg, med utrolig mye energi og vilje. De hundene vi har hatt siden føles jo såå lette å ha med og gjøre, etter å ha slitt med henne. haha...

[:)Kine]

Jeg tror jeg er mest stolt av å ha trent bort seperasjonsangsten. Vi er fortsatt veldig forsiktige med å følge rutinene, men nå har han ingen problemer med å være hjemme alene. Det er utrolig deilig!

I tillegg har vi oppnådd bedre kontakt, han har blitt flinkere med andre hunder og ikke minst flink til å gå i bånd. Vi er faktisk så fornøyde at vi nå har begynt å se etter hund nummer to. (Noe vi før aldri trodde ville bli mulig så lenge umuliusen levde.) Han har blitt drømmehunden vår.