Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har du fått til?


ida

Recommended Posts

Vi er så flinke til å dele all bekymringene våre med hverandre og det sitter langt inne å skryte av det vi faktisk har vært flinke til. Legg bort janteloven og del med oss noe i ditt hundeliv du syns du har klart kjempebra. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes selv jeg har gjort en kjempegod jobb med sosialiseringen til Blondie.. Jeg har fra dag 1 hatt henne med meg overalt (tog,bil,båt,t-bane, Carl johan, aker brygge, hestestevner... you name it..) og hun har nå blitt en utroolig snill og grei hund som kan være med meg overalt uten å stresse å mase :whistle::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt initiativ! :whistle:

Selv om jeg sikkert gjør mange feil, og "dyret" mitt er langt fra der jeg vil ha henne enda, fikk jeg en god tilbakemelding her om dagen. Det hører med en (lang?) forhistorie, men hopp gjerne over den og les teksten under den striplede linjen. DER er poenget! :ahappy:

Forhistorie først

Hunden (rottweiler/rottweilerblanding, tispe, pr dd. ca 14 mndr. gammel) var først eid av storesøstren til en venn av meg (N). Hun hadde ikke hatt hund tidligere, og hadde fullt opp med alt det andre hjemme. I sommer skjønte hun at hun hadde tatt seg vann over hodet med "dyret", og ba N (som har hatt flere hunder av sterke raser før) om å ha hunden boende hos seg en periode for å få skikk på henne. I løpet av sommeren, lånte jeg hundepelsen noen ganger, for turer og sleep-overs. Etter å ha ha vært borte fra det dysfunksjonelle hundehjemmet, ble hun etterhvert noe lettere å leve med.

Men DA bestemte storesøster seg for at hun ville ha hunden tilbake. (Nå "virket den" jo!) Med hengende hode leverte N henne tilbake til det hjemmet som hadde gjort henne så ubalansert. Ingen ble overrasket da "dyret" på mindre enn en måned nok en gang ble så uhåndterlig at eieren ikke klarte med henne lengre. Igjen havnet hun hos N, nå enda dårligere til sinns enn hva hun var den første gangen han tok over henne. Mens "dyret" var den ene måneden hos søstra, hadde imidlertid N anskaffet seg en valp av stor rase. Så han og dama måtte skvise 2 store hunder (og to andre dyr) inn i sin knøttlille leilighet.

Det tok ikke lang tid før N hintet kraftig, FLERE ganger, om at kanskje jeg skulle få "dyret" i bursdagsgave. Selv var jeg nølende til om akkurat JEG kunne få henne til å bli en lykkelig og stabil hund. Så jeg sa i utgangspunktet nei takk, og at de burde omplassere henne til noen som hadde "skikkelig peiling" evt. drev med brukshundtrening osv. Bare jeg fikk sagt hadet til henne først! For jeg var glad i henne, og hun var glad i meg. :lol:

MEN - en ettermiddag fikk jeg en telefon med følgende budskap:

"Vi klarer ikke å ha begge hundene her, det er for trangt, og begge går på do inne, og når de går tur sammen, klikker "dyret" i vinkel når vi møter andre hunder. Vi er utslitte av alt det som skjer rundt oss + situasjonen med dyrene osv. Hvis ikke du kan ta henne, eventuelt bare for noen dager fremover, kjører vi henne på FoD-gården i kveld".

Lumpent triks! :DJeg MÅTTE jo i alle fall si hadet til henne, så jeg sa at jeg ville ta henne noen dager først, så de i alle fall fikk et lite pusterom. Jeg håpet å se noen små tegn til bedring etter et par uker, som gjorde at jeg kunne beholde henne selv. Hvis ikke måtte noen med mer "hundeskills" enn meg ta over. Det var et par ganger LIKE før jeg kastet inn håndkleet selv, men her er vi da, fremdeles sammen! ;)

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Forleden dag dro N og jeg på besøk til en venninne av ham (V) og typen hennes (T), som han også hadde delt bolig med en periode mens han hadde "dyret". De hadde ikke sett hunden siden jeg overtok ansvaret for henne, og ville lett kunne se forandringer i adferden hennes sammenlignet med hvordan hun var den gangen.

På vei opp trappegangen møtte jeg T, som nervøst begynte å gå den andre veien. "Neida, det er ikke noe problem. Hun er snill nå!", sa jeg.

Og, i løpet av de ca to timene vi var der, beviste "dyret" min påstand til gangs! Hun koste masse med alle som var der, og oppførte seg fint, som hun stort sett gjør nå. Både V og K ble helt overveldet, og de sa gang på gang at "Jøss, SE på henne, da! Hun er jo en helt annen hund! Vi var jo REDD henne før!".

Dét var godt å høre, og når jeg ser på problemområdene vi til nå har jobbet målbevisst med, vet jeg at alt arbeidet absolutt vært verdt innsatsen. Folk som ikke kjenner hunden fra før, tror ikke helt på meg når jeg sier at hun har vært "slik og sånn" før. Men det var jo bare pga understimulering og feil håndtering av ikke-hundevante folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som blondiemamma også veldig fornøyd med min sosialiseringsjobb/miljøtrening på Casper, den fikk jeg til bra :whistle: men om det er meg eller om han bare er en superhund det vet jeg ikke, han er iallefall utrolig miljøsterk, og ikke redd for noe. Også er han flink til å posere på bilder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flirer meg ihjel av Kahlo - hun er innmari dyktig på å trene meg. :whistle: Vi går mye tur forbi en innhegning med geiter - geiter er veldig spennende og de er supernysgjerrige. Og veldig godt gjerdet inn. Kahlo er somregel løs forbi dem og har lært at dersom hun stormer bort mot innhegningen så plystrer jeg... Så scenarioet når vi går forbi der er: hun løper full pinne mot - jeg plystrer - hun snur på femøringen - kommer til meg - får gobiten sin - går to skritt før hun stormer bort igjen - jeg plystrer - hun snur - får belønning... Ser tegninga? :lol:

Begynte å vidt å trene det bort i dag da med å si "bra" før hun rakk å løpe mer enn et skritt, og belønne, så nytt "bra!" litt tidligere og endte med at vi gikk forbi uten en eneste løpetur bort. Mye enklere - jeg slipper å plystrer og hun får gobitene helt uten å løpe. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått til en hund uten noen diller, redsler eller merkelige skavanker - første gangen jeg prøver meg fra valpestadiet av. Går pent i bånd, trygg med barn, maser ikke i hverdagen, kan være hjemme alene en hel arbeidsdag uten å engang mase om å måtte ut å tisse når vi kommer hjem, grei på innkalling og generelt hverdagslydig med masse lekelyst og en kjempeturhund. Med andre ord alt jeg trenger og ønsket meg. Har ikke gått noen andre kurs enn konkuransselydighet, og sånn sett er jeg litt stolt over å ha klart dette. Det være sagt, så fikk jeg en kjempehund hos oppdretter - men noe må man jo ha gjort rett selv også. Eller kom hun kanskje ferdiglaget? :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster var en skikkelig matbeskytter...men etter tips fra en veldig flink dame fikk jeg det HELT bort...nå gir han meg villig alt jeg ber om...tilogmed salami som han har funnet i grøfta! DET er jeg veldig glad for, og litt stolt av :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Er faktisk litt stolt over at jeg klarte å "parkere" mange drevne LP'ere for mange år siden.

Hunden, en Grønnlandshund, kunne absolutt ikke gå i bånd (hun var en skikkelig trekkhund fra gode trekkhundlinjer). Jeg trente med henne og vi hadde det virkelig moro sammen. Så en dag fant jeg ut at jeg skulle stille på en uoffisiell LP-konkurranse. Dit kommer jeg gående med hunden (les: hunden drar meg framover og jeg henger som ett slips etter).

Den første kommentaren jeg fikk da jeg kom dit var: "skal den drittbikkja der delta???! Ja, da får det bli enkeltdekk og alle vi andre får ha våre hunder inne i bilene!". Det gikk en djævel i meg og jeg ville bare bevise at vi faktisk kan LP ("fjortis og veldig optimistisk" mente de andre der). :P

Vi skulle være med på første fellesdekk, og var faktisk de eneste (i hele klassen) som fikk 10 :P Hele "konkurransen" endte med 187,5 poeng og vi ble nr 2, foran alle de som sto og hånet oss innen vi skulle inn i ringen :P

Ellers så er jeg veldig godt fornøyd med de to kullene som er født her. Masse jobbing med å finne riktige partnere, riktige eiere til valpene og ikke minst hvordan valpene var da de dro hjemmefra. Sosialisering på alle mulige plan, samt å gjøre veien videre enklest mulig for de nye familiene (fy! det var selvskryt, men jeg er faktisk veldig fornøyd jeg :yawn: ).

Edit: rettet masse skriveleifs.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(fy! det var selvskryt, men jeg er faktisk veldig fornøyd jeg :yawn: ).

Herlig historie om LP! :P Ellers så synes jeg at janteloven er altfor fremtredende. Det er klart det er lov til å være fornøyd med hva du selv har utrettet! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dratini: ja er det ikke herlig.. Jeg og venninnen min har også hatt det sånn.. Med 2 greyhounds.. Alle så vel på oss som to drittunger som bare lekte oss med hundene.. Vi hadde i tilegg stående hunder som ikke satte seg i utgangsstillingen, men som sto.. Dette trodde de vel også var et tegn på at hundene var helt inkompetente.. En vakker dag var det klubb stevne i klubben, og venninnen min tok 2 plass og jeg tok 4 plass med våre greyhounds, og slo trenerene våre og andre "brukshundfolk" Skal si deg de ble lange i maska.. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klart å få en happy, go lucky hund uten diller, selv om det er min første hund, og en såkalt "kamphund"

Jeg er så glad for at alle som spådde død og begravelse over mitt hundehold, nå fint må spise sine ord:D

jeg er og fornøyd med å ha en hund som syns ALT er kult, så da gjør det ikke noe at hun drasses rundt om for at jeg skal få finne ut hva jeg vil bruke hund til :P

edit: Det jeg er mest forsnøyd med er at dette er en på tross av hund, det er et dårlig planlagt hundekjøp, jeg skulle jo bare ha en rottweielr jeg. Så hun er uregistrert, har aldri møtt foreldrene, ukjent HD-status på foreldrene, og oppdretter sluttet etter 4 mnd og svare på oppdateringsmailer fra meg. På tros av dette har jeg en super hund :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vi har gjort en kjempe god jobb når det kommer til renslighets treningen, han var renslig ved 4 mnd alder og det syns jeg ihvertfall er veldig bra :)

Ellers hadde vi han med på alt mulig fra han kom til oss (buss, bil, byen, parker, skogen, besøk, møte alle mulige hunder osv) så han er veldig trygg i alle situasjoner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jeg har gjort en god jobb med Nitro. Hele grunnpakken da han var valp og alt jeg fikk gjort. Jeg syns jeg har vært flink å være tålmodig og rolig, og har mer forståelse hvordan han er og blir, og dermed er jeg mer rolig i meg, og ikke bekymret. Jeg kan nok ikke bare skryte av meg selv, men Nitro har nok gjort mye av det selv, pga den han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stolt over de små tingene jeg har gjort.

Jeg er stolt over annsvaret jeg tar, kjærligheten jeg gir.. Men mest av alt er jeg stolt over kjærligheten jeg får.

Fra Scilos, Fibi og ikke minst Florida. Å få en hest som jeg ser max to ganger i måneden til å være så hengiven og takknemlig, tror jeg er noe av det beste jeg har gjort. Det betyr jo at jeg har gjort noe riktig, ikke sant?

To love and to be loved. Det gjør meg stolt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva jeg skal si.... Jeg er egentlig stolt av det meste jeg og Jaily har klart sammen! Når hun kom i hus hadde jeg ingen ambisjoner om noe som helst, og det å se at samarbeidet oss i mellom er så bra at vi egentlig får til det meste vi prøver oss på bare vi gidder å legge litt innsats i det ( :blink: ) er kjempe herlig.

Hverken jeg eller Jaily er perfekte, langt i fra, men jeg er rett og slett stolt over å være hennes eier. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig stolt alt meg og den forrige hunden min klarte å oppnå på de to årene vi hadde sammen. Han lærte å svømme, hente ball, vi deltok på bronsemerkekurs og vant konkurransen i slutten, vi har fått flere førsteplasser i agilityen og reist masse sammen. Jeg fikk utrolig mye skryt over hvor fin han var, og jeg er veldig stolt over at han var en sånn snill hund. Sloss aldri, løp ikke etter katter og var glad i all slags mennesker. Epilepsien tok han to uker etter han fylte to år :D

Jeg er VELDIG STOLT over ALT gutten min gjorde! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øyeblikekt er vi vel mest stolt av å ha apporten omtrent i mål innendørs. Det har vært en kamp med mange skuffelser, men nå ser det endelig ut til at apporten sitter. Så da er det bare å flytte kampen til nye områder... he he

Ellers er vi veldig stolte av at Rex har blitt en real kløvhund og at han er kongen av gå- bak i ulendt terreng

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stolt,faktisk kjempestolt*kremt :blink: av ene hannhunden min,og det vi har fått til sammen:Han kom til oss som et mishandla lite nervevrak,men etter omtrent 1 år med sosialisering og trening ble han en trygg,stødig og glad gutt som går overens med alle.Han betyr så ufattelig mye for meg,den hunden! :) ...

For omlag 3 år siden hadde jeg mitt første kull.Av 8 spretne valper er det idag 4 av dem som er aktive løpshunder,3 av dem har gjort det svært bra.De andre er trivelige familiehunder,alle er ved god helse,har finfint gemytt,og det er også kommet et barnebarn.Ble nesten rørt da jeg fikk mail med bilder av den lille krabaten som ble født i fjor,det skal bli trivelig å følge ham videre,både i trening og i hverdagsliv.

Ellers må jeg si jeg er stolt av å ha gjennomført et Finnmarksløp,50 mila,med et spann satt sammen i all hast,etter å ha veddet med oppdretter om jeg skulle delta eller ikke :D ..Fullførte med noenlunde stil,men må si at jeg kommer til å planlegge bedre neste gang,for det var mildt sagt galskap.Kan ikke skjønne hvorfor oppdrettern min drar fram den historien hver gang jeg er innom,altså :D ...Har fortsatt som mål å banke ham i neste løp,for meg vil det si Femund400 i 2013,hehe..

red.pga.skriveleifer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stolt av at hver eneste hund jeg har er og har vært fantastisk trygge med alle mennesker, superenkle å håndtere, og hunder man kan gjøre "alt" med uten protester. Jeg tror jeg må ha gjort noe riktig der altså- eller så har jeg bare vært ekstremt heldig med hundene mine:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mektig stolt av Nansen, bare fordi han på merkelig vis har blitt mye flinkere enn meg i klikkertrening selv før vi har kommet i gang med valpekurset; han skjønner tegninga selv om jeg er en håpløs klikkernovise som knøler en masse :wub:

Spesielt i dag ble jeg superstolt, da han kom på kommando i det jeg trodde var en umulig situasjon etter bare en drøy uke med morotrening i blant: Nansen løp løs og koste seg i parken i nabolaget (hvor vi aldri har møtt på en levende sjel før), da det plutselig dukket opp en voksen hund i full lek med eieren sin; den løp rundt etter en sak som ble kasta innover i parken, bare 10-15 meter fra der vi var. :lol: Nansen satte selvsagt i vei mot hunden i stormende fart da jeg prøvde meg på et "kom!", og (hurra hurra hurra!) flinke valpen min bråstoppa med én gang, og kom settende mot meg i samme superentusiastiske galopp. Og var strålende fornøyd med den vesle tørrforbiten og kosen han fikk. For en supervalp som er så entusiastisk lydig allerede i 10 ukers alder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er utrolig stolt over å ha klart og få rottisen husrein, komme på inkalling og at hun er så positiv til Klikker trening, jeg var jo igrunn lit negativ i begynnelsen til klikker trening, men etter og ha sett hvor gøy det faktisk er, så går det i klikker trening.

Nå kan hun sitt, gi labb, ligg, ligge på gulvet med hode mellom forlabbene, gå rundt meg og deppe. nå har jeg nettop startet med klikker trening, så det er ike satt noen komandoer på alt enda bortsett ifra Sitt. Men jeg er utrolig stolt over framgangen :whistle:

Border collien kan, sitte, ligge, sitt bjørn, ule og gi labb. Hun kan nesten rull rundt:)

Hun er 4 år og klikker trening er noe hun er kjent med fra hun var valp hos den andre eieren, så hun forstår va det innebærer, bare hun er litt skeptisk til og gjøre nye ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster var en skikkelig matbeskytter...men etter tips fra en veldig flink dame fikk jeg det HELT bort...nå gir han meg villig alt jeg ber om...tilogmed salami som han har funnet i grøfta! DET er jeg veldig glad for, og litt stolt av :)

HVORDAN klarte du det? Jeg driver og får hjelp av atferdsterapeut til akkurat det samme problemet nå, men lurer fælt på hvilke metoder andre har brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Da jeg kjøpte hunden min var alle veldig negativ siden jeg var førstegangseier, og at jeg valgte den blandingen av raser. Alle sa at dette burde jeg ikke gjøre siden jeg sikkert ville få en problemhund. Han er blanding av vorsther, pointer, husky og rottweiler. Spesielt min svigerfar som har drevet med jakthunder i over 40 år. Som den naive førstegangseieren jeg var tenkte jeg at med mye kjærlighet ville jeg få en fin hund... Var veldig opptatt av at hunden hver dag skulle få leke med andre hunder, oppleve nye ting å få mye kjærlighet. Men når han nærmet seg året og begynte å bli stor kom problemene alle snakket om. Han var ekstremt energisk, kunne ikke gå i bånd eller være alene hjemme +++. Da var det bare å hive seg rundt med valpekurs, lydighetstrening, klikkertrening, gå spor osv. I tillegg leste jeg mange hundebøker, så dvd`er og leste om hundehold på nettet. 3 år etter er han blitt en fantastisk hund, går overens med alle hunder som mennesker, er en engel på lydighetstrening der han tar ting veldig fort. Han har aldri vært aggresiv til tross for at han har blitt angrepet flere ganger og er blitt en meget stødig, selvsikker hund. Nå går vi tur uten bånd tom i byen, og alle disse problemene alle snakket om er borte :) Så jeg er utrulig stolt over at jeg klarte å få dette til, det har vært tungt og jeg har brukt mye tid, men vi klarte det! Selv svigerfar er forundret over hvor stødig og flink hunden er blitt, som selv sliter med en usikker, aggressiv hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte hunden min var alle veldig negativ siden jeg var førstegangseier, og at jeg valgte den blandingen av raser. Alle sa at dette burde jeg ikke gjøre siden jeg sikkert ville få en problemhund. Han er blanding av vorsther, pointer, husky og rottweiler. Spesielt min svigerfar som har drevet med jakthunder i over 40 år. Som den naive førstegangseieren jeg var tenkte jeg at med mye kjærlighet ville jeg få en fin hund... Var veldig opptatt av at hunden hver dag skulle få leke med andre hunder, oppleve nye ting å få mye kjærlighet. Men når han nærmet seg året og begynte å bli stor kom problemene alle snakket om. Han var ekstremt energisk, kunne ikke gå i bånd eller være alene hjemme +++. Da var det bare å hive seg rundt med valpekurs, lydighetstrening, klikkertrening, gå spor osv. I tillegg leste jeg mange hundebøker, så dvd`er og leste om hundehold på nettet. 3 år etter er han blitt en fantastisk hund, går overens med alle hunder som mennesker, er en engel på lydighetstrening der han tar ting veldig fort. Han har aldri vært aggresiv til tross for at han har blitt angrepet flere ganger og er blitt en meget stødig, selvsikker hund. Nå går vi tur uten bånd tom i byen, og alle disse problemene alle snakket om er borte :) Så jeg er utrulig stolt over at jeg klarte å få dette til, det har vært tungt og jeg har brukt mye tid, men vi klarte det! Selv svigerfar er forundret over hvor stødig og flink hunden er blitt, som selv sliter med en usikker, aggressiv hund...

For en solskinnshistorie! *liker*

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...