Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene hest i mørket ?


MonicaT

Recommended Posts

Hei

På tur med hundene i dag fant jeg et fint sted å gå tur, men dette stedet er tydeligvis et trenings sted for travhester ( traff en hest på vei hjem ).

Mitt spørsmål er om jeg kan gå der om kvelden når det er mørkt med lykt, uten å treffe på noen hester.

Pleier man å trene hester om kvelden når det er mørkt ?

Når jeg drev med hest for mange år siden gjorde vi ikke det, men tidene kan ha forandret seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg regner med at de ikke traver som et lyn gjennom skogen når det er mørkt? Altså når vi rir så rir vi ikke på tur når det er mørkt ute, skal man på tur må man dra så tidlig at man kommer hjem før det blir mørkt, men jeg har jo aldri drevet med trav da. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

På tur med hundene i dag fant jeg et fint sted å gå tur, men dette stedet er tydeligvis et trenings sted for travhester ( traff en hest på vei hjem ).

Mitt spørsmål er om jeg kan gå der om kvelden når det er mørkt med lykt, uten å treffe på noen hester.

Pleier man å trene hester om kvelden når det er mørkt ?

Når jeg drev med hest for mange år siden gjorde vi ikke det, men tidene kan ha forandret seg.

Spør i stallen der traverne står :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi gjør som de fleste andre som har jobb, vi trener hestene når vi kommer hjem, ergo er det ofte mørkt, ihvertfall i vinterhalvåret. Vi kjører med hodelykt da. Har du refleks og lykt så vil jo kusken se deg (og hunden) men hvis det er på en privat treningsløype ville jeg nok ikke lagt turen min dit hver kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg regner med at de ikke traver som et lyn gjennom skogen når det er mørkt? Altså når vi rir så rir vi ikke på tur når det er mørkt ute, skal man på tur må man dra så tidlig at man kommer hjem før det blir mørkt, men jeg har jo aldri drevet med trav da. :)

Jeg rir i mørket. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri gjort det, men med litt feit eier og skvetten hest var vel ikke det så rart.

Ja, men da er vel mer pga av hesten. Hvis hunden min hadde vært skvetten (ikke helt vanlig, men finnes jo hunder som er nervøse på tur), hadde jeg kanskje sørget for å gå i nærheten av lykter og sånn på tur.

Hadde du hatt verdens roligste snille kaldblods f.eks. hadde det vel ikke vært noe problem? Jeg ville ikke galloppert i full fart, men skrittet, kanskje travet hvis jeg kjente veien godt og så nok med lykten min :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IA og en venninne dro ned til Holmestrand og red fredag ettermiddag. I bekmørten med stjernehimmel og løssnø. Nå er det jo ingen fare for å møte på annet enn elg i skogen der, men de hadde galloppert på jordene så snøføyka sto og hatt en super tur :blink: Hodelykter? Tviler på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar

Jeg vet ikke hvor denne/disse hestene kommer fra. Veien startet liksom fra en annen vei - og jeg er ikke kjent der. Det stod ikke merket at det var privat vei heller.

Ikke planlagt å gå der så ofte, men det kan være en grei avvekslings vei når jeg er lei den vanlige runden vår. Da får jeg se om jeg drister meg ut dit en dag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IA og en venninne dro ned til Holmestrand og red fredag ettermiddag. I bekmørten med stjernehimmel og løssnø. Nå er det jo ingen fare for å møte på annet enn elg i skogen der, men de hadde galloppert på jordene så snøføyka sto og hatt en super tur :rolleyes2: Hodelykter? Tviler på det.

Tja, men da var det jo stjernehimmel.. og snøen gjør det ganske mye lysere. Og nå ser man jo like lite på jordene om vinteren uansett om det er dag eller natt.

Mens når det faktisk er høstmørkt og virkelig så bekmørkt at du knapt ser forskjell på grus og gress rett foran deg, da er lykt en god idé!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rir ofte på tur når det er mørkt ja :rolleyes2: fungerer helt fint det, bare å ha på masse reflekser :lol: Går somregel fint å trave og galoppere, så sant det er litt klart ute og man blir vandt med mørket :lol:

Håper/tror hesten ser bedre enn meg i mørten :lol: har i hvertfall ikke opplevd at de sliter med å oppdage ting på bakken selv om det er mørkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

IA og en venninne dro ned til Holmestrand og red fredag ettermiddag. I bekmørten med stjernehimmel og løssnø. Nå er det jo ingen fare for å møte på annet enn elg i skogen der, men de hadde galloppert på jordene så snøføyka sto og hatt en super tur :icon_cry: Hodelykter? Tviler på det.

Tja, men da var det jo stjernehimmel.. og snøen gjør det ganske mye lysere. Og nå ser man jo like lite på jordene om vinteren uansett om det er dag eller natt.

Mesteparten av turen var midt i skogen, og der lyste verken månen eller stjernene opp. Snøen gjør det bedre, men det gjør den vel for travere og? :whistle:

Jeg ville nok ikke lagt turen min til den løyp, om den er privat. Det kan fort ødelegge mye for de som trener, og både du og hunden kan få noen skremmende oppleverser. Selv om du har refleks og lykt, betyr det ikke at hesten har det. Og det å måtte avbryte en gira hest midt i en vellykka treningsøkt fordi noen hadde bestemt seg for å gå en tur på min private løype, hadde iallefall gjort meg ganske irritert.

Så hør først i stallen, mener jeg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg både rir og kjører i mørket, masse reflekser null hodelykt. Er det helt bekkmørkt så holder jeg meg i skritt ettersom jeg da har nok med og holde meg på veien og det mest sannsynlig er for hardt til og trave/galoppere, men er det slik som nå med litt snø og kanskje måneskinn så kan jeg både trave og galoppere, prøver nå da uansett og ta hensyn til andre på veien.

Folk med hest er jo stort sett i jobb som 'vanlige' folk og har andre gjøremål enn hest og da må man ut i mørket innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri gjort det, men med litt feit eier og skvetten hest var vel ikke det så rart.

Mente selvfølgelig FEIG, ikke feit! ;)

Rir, kjører med vogn eller slede.. Ellers hadde jo hesten bare fått tur i helga :)

Inni skauen? Når du nesten ikke ser hånda forran deg? Er det bare her det er helt mørkt?

Ja, men da er vel mer pga av hesten. Hvis hunden min hadde vært skvetten (ikke helt vanlig, men finnes jo hunder som er nervøse på tur), hadde jeg kanskje sørget for å gå i nærheten av lykter og sånn på tur.

Hadde du hatt verdens roligste snille kaldblods f.eks. hadde det vel ikke vært noe problem? Jeg ville ikke galloppert i full fart, men skrittet, kanskje travet hvis jeg kjente veien godt og så nok med lykten min ;)

Jo, med lykt hadde det vel vært greit. Men jeg hadde allikevel i ridd inn i skogen når det er kjempemørkt. Kan ha noe med at en her ble påkjørt på grusvei av en bil, med full refleks og alt.

Når jeg svarte at jeg ikke trodde folk red i mørket så jeg jo for meg en traver som skulle trenes, og ikke skritte rolig bortover. Altså travet fort gjennom skogen, og det kan jo ikke være forsvarlig når det er kjempemørkt! Man ser jo ikke nok forran seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente selvfølgelig FEIG, ikke feit! ;)

Inni skauen? Når du nesten ikke ser hånda forran deg? Er det bare her det er helt mørkt?

Jo, med lykt hadde det vel vært greit. Men jeg hadde allikevel i ridd inn i skogen når det er kjempemørkt. Kan ha noe med at en her ble påkjørt på grusvei av en bil, med full refleks og alt.

Når jeg svarte at jeg ikke trodde folk red i mørket så jeg jo for meg en traver som skulle trenes, og ikke skritte rolig bortover. Altså travet fort gjennom skogen, og det kan jo ikke være forsvarlig når det er kjempemørkt! Man ser jo ikke nok forran seg.

Å så, jeg kjenner veien. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare tenker, enn om det ligger noe i veien som du ikke ser? Enn om hesten snubler, om du rir inn i noe, om det pluttselig spretter noe ut fra skogen osv. osv.

Men det er min mening, og sånn er den, og jeg orker ikke diskutere det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinterhalvåret er vi stortsett alltid ute i mørket såklart. Folk jobber/går på skole, og er ferdig når mørket senker seg. Hva skal man gjøre da? La hesten stå hele vinteren? Gikk på tur med hunden i bekmørket også. Akkuratt det samme. Så ja, vi trener i mørket. Og travere spesielt, som ikke har fancyschmancy ridehus å skritte på "tur" i. :whistle:

Men alvorlig, det tar øynene null tid å vende seg til mørket - og om man vil ha hodelykt istedet så bruker man det. Har aldri hatt problem med å være ute i mørket. Du kan jo stille spørsmålet rundt da?

Skal hestefolk spørre seg selv - er det hundefolk på tur nå? Fysjåfy, hvorfor det? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi trener når det er mørkt ja, hodelykt er en knall oppfinnelse, pluss at jeg bruker å henge en lykt rundt halsen på hesten, også har vi masse reflekser.

Men til deg so mvar redd for å treffe på hestene brått om du går der på kvelden, så har sikkert de også lys på, og dermed SER du dem jo i mørket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...