Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å like hundebur?


MariaN

Recommended Posts

Vi er på utkikk etter ny bil. Stasjonsvogn er jo genialt mtp på plass til (u)dyret mitt :lol:

Da må han jo selvfølgelig få seg ett BUR under kjøreturen.

Spørsmålet er:

hvordan gå fram for å venne han på det?

Mange sier; "du spør aldri en belger", "en belger skal aldri få muligheten til å tenke" osv.

Skal jeg bare knørve han sammen og trykke han inn i buret da eller?

Det høres jo helt feil ut. Pluss at bikkja er 32 kg. Vanskelig for lille meg å sloss med et sånt beist.

Han steiler og blånekter når det er noe han virkelig ikke vil og har dårlig erfaring med, som feks på vei inn til dyrelegen -hvor de er slemme og setter sprøyter i baken :)

Prøvde å få han baki bagasjen en gang tidligere, da vi lånte en bil. Jeg brukte en halvtime for å få han inn. Og dette uten bur.

Jeg skjønner jo at tålmodighet, ros og godbiter er nøkkelordet her.

Og vil han noen gang trives med å kjøre bil? Blir det bedre med bur for han, enn at han sitter løst??

(Vi hadde sele til han, men han sitter så framover lent at selen presser rundt halsen/brystkasse. Sånn standard bilsele fra Zoo)

Han har sittet baki bil før(ikke baksetet, men bagasjen), og han er desperat etter å komme fram til meg. Stresser og sikler også veldig mye under kjøretur.

Jeg håper ikke at han kommer til å ha det enda mer ubehagelig i bur.

Tips og triks for å gjøre kjøreturen mer behagelig for han, vil jeg gjerne høre om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruke type veldig lang tid på å venne han til den? Slik som vi gjør med hjemme alene tiden. Inn i bilen ut igjen x noen ganger, inn i bilen, vær der litt x noen ganger, inn i bilen lukke nesten igjen luka x noen ganger osv. La det skje noe morsomt etterpå, så han har noe å se frem til :lol: Andre lure forslag har jeg ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare "knørver og trykker", jeg.. Med voksne hunder som plutselig finner det for godt å ikke ville inn i buret jeg har bestemt de skal inn i.

En valp løfter jeg rolig, men bestemt, setter den fra meg der den skal være, lukker grinden og reiser avgårde.. :)

Hvis man skal gjøre det snillere - ja da ville jeg ha ventet til våren, hatt bilen stående åpen utenfor huset - latt hunden få godiser, ben, kanskje til og med middagen sin servert inne i buret i bilen. :lol:

(Forutsetter at man har bilen på egen gårdsplass, da)

Alt 2 - at man tar med hunden en tur i bilen foran hver eneste hyggelige tur i skog og mark. Dvs inn i bilen - vips ut igjen og avgårde på tur! (Hvis man ikke nødvendigvis må kjøre for å komme til skog og mark, såklart). Og viser tydelig - ikke inni buret = ikke noen tur.

Alt 3 - hør med noen som har en løpetispe - la henne hoppe inn først, og han etter. Flere ganger. Også kanskje han forbinner buret med noe veldig positivt etterpå. :)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Nei.. Altså.. Jeg spør ikke mine belgere om de vil noe jeg, men jeg hverken sloss eller er slem med de av den grunn. Belgere er lettlurte hunder, om du later som at det har gått bra hver dag i deres liv, så gjør det som regel det (teite bikkjene :icon_redface: ).

Om det ikke funker, så pælmer jeg inn en pølsebit, løfter bikkja og dytter h*n inn mens jeg sier "hopp". Når man har gjort det X antall ganger, så er hunder ganske greie sånn at de til slutt tror at hopp betyr det å være inni buret, og hopper inn selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden din. Men hvordan er fremgangs måten på valp?? Skal man liksom bare putte de inn i buret å kjøre et stykke, for å så ha det KJEMPEGØY når man kommer frem?? Og skal man overse/høre skrikingen hun garantert kommer til å lage? Sitte på fanget er helt ok, bryr seg overhode ikke, men i dag skal vi endelig kjøpe bilbur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stort sett hatt hunder som synes det er greit å sitte bak i bur i bilen. Så dermed vet jeg ikke så mye om hvordan det er å ha en som hyler og ikke vil.

Jeg har rett og slett bare putta valpen inn. En sånn ting som å venne hunden til bilbur er noe jeg aldri har tenkt på at man skal trene på. Har bare gjort det. Og det funker greit. Salukivalpen min er ikke overbegeistra og trekker gjerne i båndet bort fra bilen. Jeg bare løfter henne inn og lukker igjen. Da legger hun seg ned og sover sammen med "storesøster". Men skjønner at ikke alle reagerer slik. Hyl og skrik ville jeg nok bare oversett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, med alle de valpene jeg har kjørt med, så er det fåtallet som hyler og skriker. Så det ville jeg absolutt ikke regne med som en selvfølge.

Jeg putter valpen i bur - har gjerne buret slik at den kan se meg, et eller annet menneske eller en/fler av de andre hundene. Alle andre er jo rolige i bilen - hvorfor skal da valpen gå helt bananas?

Skulle den pipe litt, snakker jeg litt eller synger (fortrinnsvis hvis jeg er alene i bilen, da!) - og da pleier de å roe seg ned og sovne så søtt.

Er det en riktig liten valp (dvs lite bur), setter jeg det på setet ved siden av meg - da er det jo aldri noe problem.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Nei.. Altså.. Jeg spør ikke mine belgere om de vil noe jeg, men jeg hverken sloss eller er slem med de av den grunn. Belgere er lettlurte hunder, om du later som at det har gått bra hver dag i deres liv, så gjør det som regel det (teite bikkjene :) ).

Om det ikke funker, så pælmer jeg inn en pølsebit, løfter bikkja og dytter h*n inn mens jeg sier "hopp". Når man har gjort det X antall ganger, så er hunder ganske greie sånn at de til slutt tror at hopp betyr det å være inni buret, og hopper inn selv..

*nikke*

Ikke for å kuppe tråden din. Men hvordan er fremgangs måten på valp?? Skal man liksom bare putte de inn i buret å kjøre et stykke, for å så ha det KJEMPEGØY når man kommer frem?? Og skal man overse/høre skrikingen hun garantert kommer til å lage? Sitte på fanget er helt ok, bryr seg overhode ikke, men i dag skal vi endelig kjøpe bilbur!

Jepp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vendt de til bur fra valpestadiet, og framgangsmåten er å ha buret tilgjengelig hele tiden, gi godbiter og bein inni der, og er valpen søvning, bære den inn der og la den sove, og så lukke igjen døren. Ikke åpne før den er stille hvis den piper, og så flytte buret til soveplassen for natten, og gjør buret til hundens plass, på samme måte som en kurv.

Da blir hunden vandt, og kan lett legges i bur i bilen. Men helt ibegynnelsen har jeg valpen på fanget i bilen.

Men når det er en voksen hund det er snakk om, ville jeg vel egentlig bare tatt den inn der og lukket igjen, og oversett bråket og kjørt avsted. Gitt et tyggebein eller noe for å distrahere. Så vil nok hunden venne seg til buret etterhvert, når han innser at det ikke nytter å gjøre motstand eller bråke. Er det ille, ta på hørselsvern. Det gjorde jeg med første valpen. Hun skrek som et uvær i begynnelsen. Er han virkelig ille, ville jeg tatt med buret innomhus og trent på det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke buret som er problemet, men å sitte adskilt fra deg, da? Hiv noen godbiter inn og hiv bikkja etter. Må du sloss med ham en halvtime, trenger du hjelp slik at det blir en kort og grei og "her er det ikke rom for noe dill, for det er faktisk sånn det skal være", prossess. Så får han heller sitte baki der og hyle, uten å gi noe oppmerksomhet på det, whatsoever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte bare jeg skulle si at kjøreturen gikk kjempefint. Vi fant nemlig en fint bur på tilbud i dag, så vi dro å kjøpte det. La henne i buret, ga hu litt små godis runt i buret og kjørte avsted. Hu "kvitra" og peip en 5min, så la hu seg for å sove. Vi måtte stoppe innom svigers, så på neste kjøretur var det piping 1min eller noe før hu roet seg!

Så takk for tipsene.

(skal slutte å kuppe tråden til trådstarter nå :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Nei.. Altså.. Jeg spør ikke mine belgere om de vil noe jeg, men jeg hverken sloss eller er slem med de av den grunn. Belgere er lettlurte hunder, om du later som at det har gått bra hver dag i deres liv, så gjør det som regel det (teite bikkjene :) ).

Om det ikke funker, så pælmer jeg inn en pølsebit, løfter bikkja og dytter h*n inn mens jeg sier "hopp". Når man har gjort det X antall ganger, så er hunder ganske greie sånn at de til slutt tror at hopp betyr det å være inni buret, og hopper inn selv..

Enig. Belgere er lettlurte (nei, ikke prøv å si noe annet. Jeg har Border collie ;) ), si at "sånn fungerer verden", så tror de det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er smarte, de små(store) beistene. Men heldigvis kan man lett lure de litt :)

Han skulle bare ha vært en liten Chi, som jeg bare kunna ha løftet rett inn i buret.

Med mine stakkars få kg, veier jeg jo nesten like mye som bikkja og knekker ryggen om jeg skal løfte han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...