Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly Coated Retriever


ida
 Share

Recommended Posts

Dette er en rase jeg lurer litt på som en mulig neste hund. Jeg har googlet litt og selvfølgelig skravlet med de jeg møter med rasen, men det er ikke så mange av dem her omkring og jeg vil mye heller ha deres erfaring, kunnskap, anbefalinger enn å surfe kjedelig info på wikipedia og slikt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt - jeg passet blant annet en tispe en del da hun var valp/unghund - har vært snille og gode, litt reserverte (det vil si ikke fullt så åpenhjertig hei-vi-møttes-nettopp-men-jeg-elsker-deg-ok? som søskenbarnrasen labrador) og litt tøysete, på en måte. Jeg kunne gjerne tenke meg å ha curly en gang - som "maskothund", en hund jeg vil trene med, men ikke en hund jeg har planer om å konkurrere mye med - til det har de ikke nok driv, nok motor og nok motivasjon. De er heller ikke førerorienterte nok til det, tror jeg.

Det er ikke en rase jeg kan "ut og inn" akkurat, men jeg kunne også gjerne tenke meg å lære mer om dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye erfaring med rasen, men jeg treffer innimellom en curly på tur her vi bor. Stor (!) og trivelig herremann han! Sosial, går godt med hunder av begge kjønn, førerorientert og ja, generelt en fin hund. Uinteressert i fremmede mennesker med mindre man stikker godbiter oppi nesa på'n, da er han plutselig som retrievere flest :icon_redface:

Fascinerende rase, jeg skulle gjerne ha truffet flere av dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres mer og mer ut som min hund :icon_redface:

Samme her! Jeg skal søren meg se om jeg finner noen på utstilling og få snakket med dem. Evt. sammenlignet dem med Canaanhund som er den egentlige rasen jeg har falt på.. men dette (Curly altså) er jo en litt greiere rase og bli kjent med, og jeg vil tro at det er flere en 10 eksemplarer i Norge, selvom det nok ikke er en kjempestor rase.

Selv ser jeg etter en stor hund, gjerne reservert, men glad i sine egne. Til en viss grad førerorientert og mulighet til å lære, men ønsker mer enn gjerne en liten utfordring i treningen. Jeg ser med andre ord etter det stikk motsatte av Tinka! (phalenen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer selvfølgelig ann på hva dere mener med mye HD? Det blir jo en del siden det er en såpass liten rase, men føler at når jeg ser etter HD på Curly blir det noe alà det jeg ser på lab? Mye fritt, men litt mer C enn ønsket og noen med D. Jeg har stilt Curly før, og vurderte faktisk å bruke en i det nordiske jh mesterskapet. Stor, men ikke for tung, men allikevel litt roligere enn de mest kjente retrieverene. Beskrivelsene som er sagt passer greit med mitt intrykk av rasen i hvertfall :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er det samme som de fleste her inne..

Jeg har møtt en god del oppigjennom, og de er vennlige, men litt reservert, og noe selvstendige. De jeg har møtt har vært vennlige mot andre hunder, men ikke særlige lekene. De har heller ikke vært så førerorienterte, og litt vanskligere å motivere enn andre retrivere jeg har møtt.. Men utrolig pene hunder.

Vet om ei her på sørlandet som har lurt på å ha kull etter en veldig pen levertispe, men ho har ikke nok kjøpere, derfor blir det ingenting av.. Sånn sett en lite kjent rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg vet ikke annet om curly'en enn at jeg vet om ei som har en - som er en søt, herlig tispe som skal starte i klasse 3 i løpet av sommeren. De bor i Oslo, og er hyggelige folk jeg sikkert kan sette deg i kontakt med om du vil skravle. De har også hatt labrador, og kan sikkert si noe om likheter og forskjeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Curlyen er ikke allergivennlige nei.

Jeg "hadde" En Curly når jeg var liten. Fra jeg var 7 (!) til jeg var 14 gikk jeg tur med Curlyen Kaja regelmessig. Siden den gang har jeg vært forelsket. Jeg har hilst på noen Curlyer og de fleste er reserverte av seg. De er ikke videre superintressert i alt og alle, helt til det dukker opp godlukter. De er fantastiske badehunder da de har en pels som ikke er lenge våt og jeg syns ikke de hadde samme "våt hund" lukt som Leonberger-venninnen fikk.

Om det er noe spesifikt du lurer på så kan jeg se om jeg kan svare, ellers kan jeg spørre hun som eide Kaja. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjohei :flowers:

Eg mener og tro at oppdretteren Vest Curl er på forumet her inne :banana: (bergen) Så dersom noen snuser hun opp så svarer hun sikkert på det dere måtte lure på.

Tante har ein slik og er absolut greie hunder men har desverre litt av trekka som nevnes ovenfor. Om dette er grunnet miljøbelastning eller rase vet eg ikkje.

Men eg oppfatter curlyen som meget reservert og selvstendig mot andre en eiger. (med mindre mann somsagt smører godbiter i tryne på den hele tiden) Slik eg har skjønt det nå er dem mye betre helsemessige jevnt over i forhold til hva dem var for noen år tilbake.

Legger ved eit bilde fra Retriver utstillingen på Nordfjordeid

post-6107-1277370489,6623_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig at denne tråden våknet litt, da :flowers: Nå skal jo ikke jeg ha ny hund på lenge, lenge, men jeg er alltid glad i å skravle, Emma :banana: Dette høres virkelig ut som en hund for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Så koselig at denne tråden våknet litt, da :flowers: Nå skal jo ikke jeg ha ny hund på lenge, lenge, men jeg er alltid glad i å skravle, Emma :banana: Dette høres virkelig ut som en hund for meg.

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Ja, jeg hadde selvfølgelig glemt hele tråden :) I sommer fikk vi jo Tinka (phalene) og jeg dro på meg noe giktskit i vinter, så det blir nok med drømmen om curly :) Tre hunder får være nok i denne omgang. Med vonde armer og knær, ser jeg også hvor mye enklere det er med liten hund, også. Men fy søren for en drømmerase du har :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da, ja da er nok ikke curly rasen, for selv min er STERK, og trekker godt om hun får annledning til det. Og hun veier bare 26 kg, mens de fleste tispene egentlig veier ca. 35. Jo takk, jeg er absolutt enig i at det er drømmerasen jeg har. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Oj, så kult! Jeg skrev litt med en finsk oppdretter i sommer, etter at jeg hadde truffet på en curly for første gang på en utstilling. Jeg ble så fascinert av rasen, at jeg stod og snakket med eieren i evigheter. Den finske oppdretteren tilbød meg en valp, men det hadde jeg ikke noen planer om med det første i hvert fall, så hun sluttet å svare på mailene mine... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, så kult! Jeg skrev litt med en finsk oppdretter i sommer, etter at jeg hadde truffet på en curly for første gang på en utstilling. Jeg ble så fascinert av rasen, at jeg stod og snakket med eieren i evigheter. Den finske oppdretteren tilbød meg en valp, men det hadde jeg ikke noen planer om med det første i hvert fall, så hun sluttet å svare på mailene mine... :P

Callabus? De er råååflinke, og har så fine hunder! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida, jeg har curly og er oppvokst med de, så har vært borti en god del individer opp gjennom! Ser at denne tråden er litt gammel, men har du noen spørsmål, så bare kom med de! Jeg elsker rasen over alt på jord, men det stemmer at de er litt mer reserverte enn andre retrievere. Katteaktig vil jeg ikke si de er, men litt tøysete, og annerledes enn mange andre raser er de. Stemmer heller ikke at det er veldig mye HD på de i hvertfall ikke i forhold til de andre retriever rasene. Men om det var noe annet du ville vite, så svarer jeg gjerne!

Hvordan er aktivitetsbehovet på curlyen.. Og dette med reserverthet, kan det gi utslag i usikkerhet ift mennesker, eller er de stort sett stødige..

Ca hvor store er hannene.. Traff en hanne på utstilling en gang, og han var svaer! Og nydelig <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er aktivitetsbehovet på curlyen.. Og dette med reserverthet, kan det gi utslag i usikkerhet ift mennesker, eller er de stort sett stødige..

Ca hvor store er hannene.. Traff en hanne på utstilling en gang, og han var svaer! Og nydelig <3

De har generelt et høyt aktivitetsbehov. I hvert fall de fire individene jeg har bodd med, har alle vært krevende, spesielt som unghunder. Dessverre er det en del som er usikre på mennesker ja, noe jeg dessverre har fått erfare selv. Om man skal ha curly er dette noe man bør være obs på, med tanke på å finne oppdretter, og sosialisering fra tidlig stadie.

De ER store. Mamma og pappa sin hannhund er 11 måneder, og veier godt over 35 kg. De fleste hannene ender vel på ca. 42-43 kg. Det er en snodig forskjell på hannene og tispene, tispene er ofte ikke mer enn 28-29 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har generelt et høyt aktivitetsbehov. I hvert fall de fire individene jeg har bodd med, har alle vært krevende, spesielt som unghunder. Dessverre er det en del som er usikre på mennesker ja, noe jeg dessverre har fått erfare selv. Om man skal ha curly er dette noe man bør være obs på, med tanke på å finne oppdretter, og sosialisering fra tidlig stadie.

De ER store. Mamma og pappa sin hannhund er 11 måneder, og veier godt over 35 kg. De fleste hannene ender vel på ca. 42-43 kg. Det er en snodig forskjell på hannene og tispene, tispene er ofte ikke mer enn 28-29 kg.

Nå har jeg allerede en som er litt usikker på folk, så neste vil jeg helst gå for en rase der sjansen er stor for å få en som er stødig og trygg rundt folk. Men kanskje en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...