Gå til innhold
Hundesonen.no

Venninne vil kjøpe hund


tepose

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har ei venninne som har lyst på hund. Hun har hatt to Schäfer-hunder da hun var mindre, men jeg tviler på at hun er veldig erfaren på trening av bikkjer. Dette blir jo på en måte en førstegangshund for henne, siden hun skal være helt alene med den. Hun har helst lyst på en Rottweiler eller en Schäfer, men jeg synes hun skal bli mye mer erfaren med bikkjer før hun skaffer seg en slik rase. Er dere ikke enige, eller har jeg misforstått rasene helt? Jeg har lest og hørt at de rasene trenger en erfaren eier som vet hva han/hun skal gjøre for å trene dem opp til trygge hunder. Det er jo fort gjort å gjøre feil (jeg har f.eks. gjort feil med min Golden Retriever som jeg må få hjelp til atferdsterapeut med)! Hun vil helst ha en hund som ser litt "skummel" ut, men jeg sa at det nytter ikke med en hund som ser skummel ut hvis den faktisk ER skummel. Jeg synes hun kanskje skal kjøpe en annen rase, men hun har lyst på en mellomstor, helst stor hund. Hun går i lære så hun jobber jo 8 timer om dagen (hun må jo selvfølgelig ta seg fri når valpen kommer i hus). Jeg vet at en Rottweiler kan være en super førstegangshund hvis du har tid til nok mosjon og trening, men det føler jeg ikke at hun har. Hun vil selvsagt trene valpen, og ta den tiden hun har til den. Hva synes dere? Har dere forslag til noen andre alternativer?

Jeg har ikke helt peiling på Schäfer og Rottweiler da, men har lest og hørt en del om at de trenger en erfaren eier. Correct me if I'm wrong og de er supre førstegangshunder for ei som skal ta vare på den alene. Men uansett, veldig interessert hvis dere har andre alternativer!

Skrevet

Jeg er tildels enig med deg, men jeg personlig mener det kommer litt an på hvor hardt man går inn for det og hvilke muligheter man har til å få hjelp om det trengs. Selv hadde jeg malamute som min første hund alene, har heller ikke hadt hund i familien før. Det har gått helt fint. Ikke helt samme hund, men om man setter seg inn i hva som kreves og er med på kurs og forskjellig så burde det kunne gå bra!

Skrevet

Jeg vil si at det kommer mer an på innstilling til eier enn hvor mange hunder hun har hatt før. Vet/skjønner hun at det er krevende raser som vil ta mye av tiden hennes, spesielt de to-tre første årene, til trening og aktivisering?

Ta en titt på pinscher eller staff, kanskje? Tøffe hunder som ikke er riktig så krevende.

Skrevet

Det kommer helt ann på kva ho vil med hunden, og litt kva tilbud som er rundt henne. Tenker då på klubber, kurs og div hundeaktiviteter.

Starta sjøl med sch. uten å ha anna erfaring innen rasen enn at eg har vokst opp med sch heime.

Pincher og Staffe kan vere krevende nok dei og. Har begge raser både på sosialisering og ringtrening i klubben og ser jo litt forskjellig der og. (misforstå meg rett no, har absolutt ingenting i mot dei rasene heller)

Trur og det er viktig for henne å sette seg ned og tenke igjennom kor aktiv ho vil/kan vere med hund, for då lettere å kunne luke ut kva som ikkje passer for henne.

Skrevet

Jeg synes det er høl i hue å skulle få seg en rase en ikke har lyst på fordi en "ikke har nok erfaring med rasen". Tenk å skulle ha en hund man ikke vil ha i 14-15 år? Tror min interesse ville sunket fort gitt. Uansett hvilken hund eller erfaring man får/har så må man endre seg etter individets behov, gjøre det som trengs så hunden har det bra og trives sammen med en.

Skrevet

Jeg synes det er høl i hue å skulle få seg en rase en ikke har lyst på fordi en "ikke har nok erfaring med rasen". Tenk å skulle ha en hund man ikke vil ha i 14-15 år? Tror min interesse ville sunket fort gitt. Uansett hvilken hund eller erfaring man får/har så må man endre seg etter individets behov, gjøre det som trengs så hunden har det bra og trives sammen med en.

Jeg vil si meg enig med deg! Det blir jo det samme vi opplevde når vi skulle velge rase. Vi hadde jo såååå lyst på Belgisk fårehund, men alle sa at de krevde så mye. Og at vi burde velge en lettere rase som er mer typisk familie/førstegangs hund. Men altså, hva skal man velge en rase man ikke har lyst på for? Man skal ha den i 15 år liksom. Så vi ble enige om å bare sette oss godt inn i rasestandaren til belgeren, slik at vi viste hva vi gikk til. I tilegg til å gå på kurs osv. Man kommer langt med at man er godt forberedt i tilegg til at man finner en god oppdretter trur jeg. Men, det vil tiden vsie da vi henter valpen om en uke. :)

Skrevet

Det viktige er at man er forberedet på hva rasen krever. Og ut ifra hva trådstarter sier her, så bør venninnen enten sette seg en del mer inn i hva det krever å ha disse rasene, eller revurdere rasevalget. :)

Skrevet

Det kommer helt ann på kva ho vil med hunden, og litt kva tilbud som er rundt henne. Tenker då på klubber, kurs og div hundeaktiviteter.

Starta sjøl med sch. uten å ha anna erfaring innen rasen enn at eg har vokst opp med sch heime.

Pincher og Staffe kan vere krevende nok dei og. Har begge raser både på sosialisering og ringtrening i klubben og ser jo litt forskjellig der og. (misforstå meg rett no, har absolutt ingenting i mot dei rasene heller)

Trur og det er viktig for henne å sette seg ned og tenke igjennom kor aktiv ho vil/kan vere med hund, for då lettere å kunne luke ut kva som ikkje passer for henne.

Nå ble jeg egentlig litt nysgjerrig på på hvilken måte du har fått inntrykk av at Pinscheren er krevende på, siden det ikke er så mange Pinschere i distriktet så er det sannsynligvis oss du har fått dette inntrykket av på sosialiseringa? :)

Men jeg er enig, Pinscheren er ikke akkurat det jeg ville kallt enkel eller en typisk "førstegangshund" (selv om jeg er veldig fornøyd med rasen). :)

Skrevet

Hvis jenta vil ha en schæfer eller rottweiler så er pinscher eller staff atskillig lettere å ha ift. trening og mengde aktivisering. Nå kjenner jeg ikke schæfere så godt, men jeg kjenner en god del pinschere og noen staffer, og de er helt greie for førstegangseiere - fortsatt med forutsetning at folk har satt seg inn i rasen, men det gjelder alle raser. :)

Skrevet

Hvis jenta vil ha en schæfer eller rottweiler så er pinscher eller staff atskillig lettere å ha ift. trening og mengde aktivisering. Nå kjenner jeg ikke schæfere så godt, men jeg kjenner en god del pinschere og noen staffer, og de er helt greie for førstegangseiere - fortsatt med forutsetning at folk har satt seg inn i rasen, men det gjelder alle raser. :)

Av de Rottweilerne jeg kjenner så er ikke de noe verre å ha med å gjøre enn (hvertfall min) Pinscher. :) Og jeg vil tro en Schæfer er lettere å trene enn en Pinscher, Schæfer er veldig førerorinterte og lydhøre generelt. Men de krever nok mer mosjon/aktivisering enn Pinscheren igjen, ja.

Skrevet

Nå ble jeg egentlig litt nysgjerrig på på hvilken måte du har fått inntrykk av at Pinscheren er krevende på, siden det ikke er så mange Pinschere i distriktet så er det sannsynligvis oss du har fått dette inntrykket av på sosialiseringa? :)

Men jeg er enig, Pinscheren er ikke akkurat det jeg ville kallt enkel eller en typisk "førstegangshund" (selv om jeg er veldig fornøyd med rasen). :aww:

Nei det er nok ikke dere eg tenker på her. Har en som nå går på ringtrening og som tidligere gikk på sosialisering.

Det er en ganske aktiv herremann som må ha klare grenser. Og det at en hund/rase kan være krevende behøver ikke å være negativt.

Fikk forresten inn en ny Pincher på sosialisering på onsdag. :)

Skrevet

Det viktige er at man er forberedet på hva rasen krever. Og ut ifra hva trådstarter sier her, så bør venninnen enten sette seg en del mer inn i hva det krever å ha disse rasene, eller revurdere rasevalget. :aww:

Det er det jeg mener. Jeg føler hun vil ha Rottweiler eller Schäfer på feil grunnlag. Mye av grunnen til at hun vil ha en av disse rasene er fordi de ser litt skumle ut. Hun sier hun skal trene hunden osv, men jeg er bekymret for at hun ikke skal ta seg nok tid og drøye å trene hvis hun er trøtt og sliten. Hun har også tenkt på å få seg en retriever... Hun er veldig på å få seg en stor hund, og det skal hun nok klare. Det er selvfølgelig opp til hun hvilken rase hun skal velge, men det at hun revurderer valget sitt selv etter hva jeg har sagt til henne viser jo egentlig at de rasene kanskje ikke er rett for henne. Jeg vet ikke. Håper hun tar seg veldig god tid før hun tar valget, og forbereder seg skikkelig. Hvem vet? Kanskje jeg har tolket det hun har sagt feil, og hun blir en toppers hundeeier. Det er også en mulighet.

Skrevet

Nei det er nok ikke dere eg tenker på her. Har en som nå går på ringtrening og som tidligere gikk på sosialisering.

Det er en ganske aktiv herremann som må ha klare grenser. Og det at en hund/rase kan være krevende behøver ikke å være negativt.

Fikk forresten inn en ny Pincher på sosialisering på onsdag. :)

Jeg trodde ikke at du mente noe negativt heller altså, jeg ble bare veldig nysgjerrig på om det var oss du tenkte på og evt hva du hadde observert. :aww:

Så kjekkt å høre at det kommer flere Pinschere til distriktet! Vi har ikke vert på sosialiseringa på en stund siden Nadira vel egentlig er en smule for gammel til at vi kan fortsette å tråppe opp nå :P , men det hadde vert kjekkt å fått hilse på denne nye Pinscheren! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...