Gå til innhold
Hundesonen.no

Har funnet de jeg liker av de små


Djervekvinnen

Hvem av disse små er "best" for meg mon tro?  

25 stemmer

  1. 1.

    • Pincer
      12
    • Kelpie
      2
    • Lancashire Heeler
      4
    • Korthåret dachs
      5
    • Østerisk Pincher
      2


Recommended Posts

Jeg har sett litt på mindre hunderaser jeg kunne ha vurdert en gang i fremtiden. Har alltid likt store hunder og kan godt tenke med GD blant annet. men så er det jo litt lettere på mange måte med mindre hunderaser, så jeg har utvidet min horisont og tenkt smått. :) Her er de rasene jeg har falt for. Har lest litt om de, og forhør meg litt, og de er nok ikke de letteste rasene av de små man kan skaffe seg, så det blir jo i første omgang bare med tanken. Alltids greit å skaffe seg informasjon til en senere gang jeg evnt. skulle tenke på en til hund.

Hva syns dere? Hvem ville dere ha satset på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt veldig masse flott om Pincheren jeg da :) At det er en ikke minst herlig familiehund, men også at den er veldig hengiven og lærevillig. Det er et nydelig eksemplar på valpekurset :(

Åh, det hadde vært steintøfft med deg, Hera og en Dverdpincher/Pincher :(

Gjett om folk ville spurt om Hera er mamma'en.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien har jeg hørt er et arbeidsjern til tusen så den ville jeg ikke gått for. Hadde nok valgt en pincher av de ovenfor.. selvom jeg har hørt at det er mye dårlig gemytt ute og går der.

Tenkte det samme om Kelpien...

Hvis du ville ha en hund som er litt lettere enn en Dobermann, ville nok heller ikke jeg valgt en kalpie. De er ikke noe lettere enn en BC... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Ja kelpie er på grensen på hva jeg mener er "for mye" hund. Vil ikke ha en hund som er værre enn en dobermann. Men de er i en god størrelse og kjempenydelige.

Av de jeg skrev er Pincher favoritten, men er usikker på gemyttet. Har hørt at de er mer krevende enn en dobermann. Uff, vet ikke om jeg vil det akkurat.. Selv om det hadde vært tøft med en liten og en stor dobbis. :)

Lancashire Heeler (takk Elisabeth :wink: ) er på grensen på for liten. Søte er de ja, men vil ikke at de skal være for små.

Dachs er også søte, men er redd for bjeffing og at de skal være for tverre/vanskelige de og.

Vanskelig dette. hehe. er nok noe negativt med alle uansett. Men når man er så kresen så. :( Av alle raser finnes det jo unntak. Men man må bare tenke på det som er mest typisk/vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev pinscher, men egentlig bare fordi det er den jeg kjenner best til. Jeg tror absolutt ikke de er enklere å ha med å gjøre enn en dobermann, bortsett fra at de kanskje ikke er fullt så sterke. Men de er kjent for å være ganske skarpe hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de rasene der så ville jeg personlig valgt Kelpie..de er utrolig vakre og livlige..men jeg må ha en hund jeg kan jobbe litt med for å trives.

Men hvis du vil ha en trivelig liten krabat så er vel Dachsen tingen?Pinchere er ikke "my cup of tea"på de jeg har møtt har ikke skarpheten stått i forhold til bruksegenskapene.Men det kan være at jeg har møtt noen uheldige eksemplarer :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker veldig godt pincheren eg da..

Passet en dvergpincher i sommer, og den var bare heerlig (vurderer selv denne rasen om noen år).. :wink:

Han var tøffere enn toget mot andre han-hunder da, men ellers super hund.. :oops:

Har hørt at en må passe veldig på når en skal kjøpe valp, fordi det er mye ustabil gemytt ute å går.. (Men det må man vel egentlig uansett hvilken rase en skal anskaffe seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...