Hilse på og leke med hunder man møter på tur.

[Djervekvinnen]

Tja jeg har dobermann, og de blir automatisk en agressiv type hund, i manges øyne. Og Chanti er ingen unntak, og bekrefter det bildet med å blåse seg opp og bjeffe /utagere hvis de andre hundene kommer for nært (2-3 meter) og hun er i bånd. Så de aller fleste holder avstand, og tror hun er farlig. Hun er bare usikker hun, men det hjelper liksom ikke å si det(da mange ikke forbinder bjeffig og halen tilværs som usikkerhet). Hun blir en annen hund når hun er løs. Min forrige dobber var også slik. Hun sa ifra hvis de kom for nært, og hun var "fanget" i båndet. Selv hunder som var løse, holdt avstand eller bråsnudde når hun satte igang.

Nitro derimot, blir superhappy og drar i båndet og logrer med hele kroppen. Her nøler jeg litt med å slippe han til andre i bånd, etter at han selv ble angrepet av en annen hund som eieren sa var "snill" og så skulle vi hilse. Så jeg vet ikke hvordan den andre hunden er. Hvis det er en liten hund eller tispe går det bra. Andre hanner er jeg skeptisk til. Ihvertfall i bånd. Så jeg unngår møter i bånd, og bare går forbi. Noen vil snakke litt, og da stopper jeg og holder litt avstand, og kan vurdere den andre hunden litt før jeg bestemmer om de kan hilse.

Men Nitro har en tendens å bjeffe grovt når han bli ivrig, og dette har utløst bjeffing på andre hunder som har kommer imot oss. De har begynnt å utagere mot han (på avstand) og skutt bust. Akkurat som at de misforstår Nitro litt. Så ja, det er ikke alltid bare bare. Bor nå på landet da, så det er ikke sååå ofte man treffet på andre hunder.

Må bare legge til: Jeg har møtt flere verdensmestre, og de som er den værste typen er de som mener at alle hunden ordner opp selv, og finner ut av det.. Blandt annet onkelen min som vil at Chanti og hans Laika tispe skal treffes. jeg sier at jeg ikke vil det, pga da blir det slåssing, men han bare humrer og sier: neisjda! Det går så bra, de finner ut av det! osv. Ehh, javel.. to skikkelige dominante tisper av disse rasene kan sloss, og de kan bli stygt. jeg er ikke ute etter dyrlegebesøk og sying og betaling av regninger, bare fordi onkelen min ville prøve å se dem ordne opp.. Har snakket med flere, ja bare menn faktisk, som mener at alle hunder kan bare slippes sammen uansett.

[ringblomst]

Synes det er veldig synd når andre hundeeiere ikke forstår at ikke alle hunder skal eller vil hilses på. Selv spør jeg alltid om det er greit før evt hilsing, noe som nok har noe med at jeg har en valp og vil at han kun skal ha positive opplevelser. Får ofte nei, spesielt av hannhundeiere med forklaring at hunden deres ikke er grei mot andre hannhunder. Synes det er flott beskjed å få. Er mer redd for de som sier at hunden er snill uten at den er det, men så langt har vil vært heldige.

Vi hilser ikke på alt og alle, så ser mye på kroppspråket til eier og hund før jeg evt spør. Liker også best at hundene får hilse uten bånd, så det blir ofte en rask sniff og så går vi videre.

Har heldigvis ikke møtt noen verdensmestere ennå, men hvis jeg gjør det, hadde jeg dessverre tatt hunden min på armen og gått min vei. Trenger jo ikke å bli venner med alle og enhver, selv om vi begge har hund.

[ida]

Synes det er veldig synd når andre hundeeiere ikke forstår at ikke alle hunder skal eller vil hilses på. Selv spør jeg alltid om det er greit før evt hilsing, noe som nok har noe med at jeg har en valp og vil at han kun skal ha positive opplevelser. Får ofte nei, spesielt av hannhundeiere med forklaring at hunden deres ikke er grei mot andre hannhunder. Synes det er flott beskjed å få. Er mer redd for de som sier at hunden er snill uten at den er det, men så langt har vil vært heldige.

Vi hilser ikke på alt og alle, så ser mye på kroppspråket til eier og hund før jeg evt spør. Liker også best at hundene får hilse uten bånd, så det blir ofte en rask sniff og så går vi videre.

Har heldigvis ikke møtt noen verdensmestere ennå, men hvis jeg gjør det, hadde jeg dessverre tatt hunden min på armen og gått min vei. Trenger jo ikke å bli venner med alle og enhver, selv om vi begge har hund.

Det er ikke så enkelt med sånn ca trettisju kilo hund tilsammen

[borderen]

Jeg sier bare at hunden min er redd, så ikke hils. Funker ikke det, sier jeg at hunden min angriper/har løpetid/har lus.

Hunden min angriper faktisk også. Hun tåler ikke å hilse på andre hunder i bånd - det går alltid galt, så det må jeg bare ta hensyn til og sjerme henne fra. Det eneste som går bra er de hundene som flørter på border collie-vis (ikke så voldsomt, men snus, logring og små bukk til å begynne med).

Går det ikke sparker jeg/dytter vekk fremmed hund og forter meg vekk mens jeg bare lukker ørene.

[lucy]

Hvis folk ikke skjønner av kroppsspråket mitt at vi ikke er interessert i å hilse, så kommer jeg glatt med en eller annen løgn om kennelhoste eller lus eller bare at 'han er syk'. Før prøvde jeg meg på en høflig 'vi vil ikke hilse/vi trener' e.l, men mange har visst problemer med å forstå det, så da lyger jeg heller enn å enda en gang ufrivillig delta i en diskusjon om hilsing eller rett og slett få kjeft for å være en dårlig hundeeier som ikke lar hunden min hilse/leke.. Fordi at han ikke får hilse på alt som kryper og går er jo tydeligvis det samme som at han aldri får hilse på eller leke med andre hunder og at vi ikke har sosialisert han. *frustrert*

[Guest Stella]

Nå har ikke vi noen problemer med andre hunder, Stella har hittil ikke fremprovosert annet enn at hun muligens ikke synes den andre er så kul og bare går videre. Men jeg er sterkt imot hilsing uten at jeg har godkjent det uansett. Vi trener for tiden mye på passering, noe som blir veldig vrient når den møtende hunden slippes ut i flexiline rett i trynet på Stella og etter beste evne går på plass og prøver å være flink...*sukke* I blant er lunta mi kort og eier av den andre hunden får en "hadde vært fint om andre respekterte at vi prøver å trene og utøver normal høflighet" i en litt sur tone Oftest går vi bare videre.

Vi bor jo ved Frognerparken, så vi møter 10-30 hunder hver tur. Kan ikke hilse og leke med alle, og det ser jeg ikke behov av heller. Noen kjenner vi til, og Stella får kose seg en stund i fri lek. Men jeg mener det er viktig å få trent også og hadde ønsket at flere tok hensyn til dette. De må da se at jeg kommanderer Stella inn på plass og jobber med å holde henne der i kontakt mens vi passerer.

Motsatt så tar jeg henne alltid inn når vi møter hunder i bånd. Løse hunder er det ikke alltid så lett å spørre eier om det er greit at de hilser, da hunden ofte kommer rusende lenge før eier er innen snakkeavstand... Men der jeg kan spør jeg alltid om de får hilse, fordi jeg gjerne vil ha den om det hadde vært meg

[Malamuten]

Nå er ikke dette et stort problem når man går med to store hunder, og mange tror jo også at polarhundene er kjempeskumle. Men altså, hvis jeg sier at hundene mine ikke skal hilse, ja så forventer jeg at de hører, gjør de ikke det blir jeg forbanna. Det samme med løse hunder som kommer flyvende med en eier 150 m unna, totalt uten kontroll, det spiller ikke noen rolle hvor snille de er, andre hunder trenger ikke være snille, og si at en av mine hunder ikke liker den hunden å det blir slåsskamp, ja så er det ikke bare hennes problem, det kan bli like mye mitt. Frekt synes jeg, for det kan ikke h*n vite på forhånd.

[Blondiemamma]

åh joda, har møtt rimelig mange slike ja.. Har jo så liten og søt hund vet dere... Toppen av kransekaka var vel da vi en gang gikk i frognerparken.. Blondie var i slutten av løpetiden og jeg hadde henne i bånd, et godt stykke unna hundehjørnet.. Da kommer det en liten yorkshire terrier løpende rett bort til Blondie. med eieren spaserende etter.. Jeg roper høyt og tydelig "Hun har løpetid, kall inn hunden din" mens damen roper tilbake "åh hunden min har aldri brydd seg om løpetid han, han vil bare hilse" Damen kommer bort og jeg ber henne ta hunden sin i bånd. .me nei, hennes hund hadde aldri gått i bånd, og ikke skulle den det heller....

[Wanderlust]

Møter ikke så mange av dem. Men har vært et par tilfeller. Ene var med Rex hvor jeg hadde han i langline mens jeg trente lydighet. En "dum" dame i nabolaget var på samme gresslette og lurte på om ikke bikkjene kunne leke. Jeg svarer at nei, nå trener vi så passer dårlig akkurat nå. Men damen bare slipper bikkja si, for de måtte jo selvfølgelig få leke (sa hun også). Da lot jeg det bare være, for jeg orket ikke noe oppstyr med hun, og jeg vet hun ikke hadde tatt noe til seg.

Og en tilfelle nå nylig var når jeg gikk tur med Chilli, og hadde henne "på plass" i det en mann med en unghund skulle passere. Han sier "se så flinke de er da.." før han kommer mot meg og lar bikkja gå i helt ut i båndet. Jeg sier helt enkelt og greit "de må ikke hilse på hverandre, min har nesemidd" (det var jo fakta). Og da var den saken grei. De bare tuslet videre

Møter da noen nå og da her i nabolaget også, men da ser jeg faktisk an litt. Noen ganger får de hilse. Mens andre ganger viser jeg tydelig at "vi" ikke hilser.

Jeg har blitt en del eldre siden første episoden jeg skrev om, og nå hadde jeg nok blitt mektig irritert og sagt tydelig i fra. Jeg bryr meg ikke om hva de måtte syntes om meg etterpå.

[Martine]

Jeg har ikke møtt noen av disse frekke "verdensmesterne", men det har jo vært liknende episoder. For eksempel på tirsdag da jeg var på tur med mine hunder, venninna mi og hunden hennes. Det kom en jogger med en løs flat, og dermed fanget jeg mine. Hunden kom mot oss, og flat'en og Santo begynte å knurre til hverandre. Det eneste joggeren gjorde var å si: "Jeg trener på at han skal følge etter meg, så jeg jogger bare videre. Jeg er borti der hvis han ikke kommer etter." og jogget videre. To sekunder etter angrep flat'en Doffen. Kastet seg over han, og skulle virkelig ta han. Doffen er så dumsnill at det eneste han gjør i slike tilfeller er å snu hodet bort. Kjente jeg ble rimelig irritert, og tenkte for meg selv at jeg var glad for at begge mine hunder var i bånd. Om Santo hadde vært løs og denne hunden hadde angrepet han så hadde han nok blitt verre med andre hunder igjen, og all trening bortkastet.

Jeg er av den typen som alltid kaller inn mine hunder om vi ser andre mennesker og/eller hunder. Doffen er den snilleste hunden jeg noen gang har vært borti når det gjelder andre hunder/mennesker, mens Santo ikke er noe glad i andre hannhunder så lenge han er i bånd. Det går ikke alltid like bra om den andre hannhunden er en "tøffing" i tillegg. Derfor er jeg ikke noe spesielt glad i folk som bevisst lar sine hunder hilse på mine når de ser at det ikke kommer til å gå bra. Klart, det blir noe helt annet om det kommer en løs hund bort og eieren henter den igjen med en gang. Det irriterer jeg meg ikke over, slikt kan skje med alle.

[Aussieglis]

Det ser ut som de fleste tar hensyn til oss når jeg møter folk med hunder. Begge mine stresser seg opp og drar i båndene sine mot den andre hunden, og hvis Emma blir så ivrig at hun begynner å pipe er det gjort - for da tar My HELT av og folk går for det meste rett forbi oss. Men av og til møter vi på de som bare MÅÅÅÅÅ stoppe 1 1/2 meter ifra meg og mine hunder og blir stående der å babysnakke til dem, type: "åå så fine dere var, og såååå ivrige og glade, hilse litt på min ivrige og glade hund kanskje???" også slipper de sin bort...

Så nå har jeg lært meg å bare si: "nei, mine får IKKE hilse, for nå er de så mongo at det blir bare tull og krøll på båndene så jeg går bare videre jeg - hade!" Det funker veldig bra hvis man legger til riktig ansiktsuttrykk og tonefall. Sistnevnte er ganske viktig tror jeg.

Men jeg syns det er koselig å la mine hilse på andre hunder. Jeg vil bare at de skal være i en litt riktig modus først, også skal jeg "godkjenne" den andre hunden. Jeg vil ikke slippe de med en hund som virker aggressiv, eller en hund som ser skikkelig skabbete og syk ut. Da kan de jo bli skadet, eller bli syke.

Jeg har selv gått bort til et fremmed menneske og en hund (en dverg pinscher forøvrig) og spurt om Emma kunne få hilse og løpe litt med hunden hennes når jeg så dem på tur. Etter det har vi møttes flere ganger og gått turer sammen, og både jeg og hundene har fått nytt bekjentskap

[Raksha]

Dette har vi jo diskutert noen ganger før, men jeg syns stadig jeg kommer opp i situasjoner som setter meg i et dilemma. For eksempel: For et par dager siden var vi på hjemvei etter å ha gått en koselig tur der hundene hadde lekt og løpt løs på et jorde, lest avisen langs veien, gått fot og trent litt langs "joggerløypa". I grunnen var vi alle tre fornøyd med turen og da det kom ei dame med sin lille terriersak i flexi i mot oss, klatret jeg opp i brøytekanten og avledet Fibi med musejakt og hadde Scilos i "sitt" for la dem passere uten nærkontakt. Uten å gjøre mine til å snelle inn bikkja si, spør hun damen rimelig surt om ikke mine hunder får hilse. Jeg sier som sant er at den ene er sur og den andre litt for blid, så vi øver på å la andre passere uten bry oss om dem. Da fikk jeg så hatten passet om at hun syns så synd på hunder som ikke fikk leke med andre og alle hunder skulle hilse på alle hunder, for hun hadde hatt hund i 45 år, så det visste hun alt om. Jeg skjønte fort at her var det ikke snakk om noen kjapp og smertefri passering, så jeg slapp Scilos for å unngå at flexisnuppa kom bort til Fibi. Nå hadde Fibi stort sett hele hue under snøen, for det kunne jo hende at det var mus der , men det er viktigere å unngå utfall med henne, enn å "avsosialisere" Scilos. Så lekte og turna disse to vofsene litt, mens jeg fikk fortalt at hun ikke måtte slippe terriersaken opp til Fibi, noe hun ikke tok nevneverdig hensyn til, for alle hunder skal nemlig leke med alle hunder, og det var forferdelig synd på hunder som ikke fikk leke, så da så. Jeg hadde igrunnen ikke noe behov for forsvare meg, så jeg sa aldri at mine hunder har hverandre å leke med, så behovet for leke med tilfeldig forbipasserende, er ikke så stort. Hva gjør dere når dere møter slike "verdensmestere?" Er dere feige som meg og tar minste motstands vei, eller står dere på prinsippene? Jeg trener jo likt med mine som regel. Begge to skal la andre passere uten å bry seg, selvom den ene er supervennlig og den andre supersur. Vi leker når jeg syns det er greit, ikke i tide og utide...

Enig med du. Slipper det her da - sjeeeelden vi møter hunder på tur i det heletatt, og folk spør om å få hilse så sier jeg ja, men det hender vel at galskapen skremmer dem bort. *fnis* Gleden med stor hund som mener at ALLE er hennes nye bestevenner og forteller det høylydt.

Men tror jeg fortalte deg om han rare mannen med huskysak jeg møtte da Kahlo var 12 uker? Han tilgav meg aldri for at tispa hans ikke fikk TA kahlo litt. Jeg gikk nemlig glipp av muligheten til å la valpen min sosialisere med en snill og sunn tispe - hun tok nemlig bare valpene litt i starten og så var det greit. Ehm, neitakk sa jeg og tok med meg valpen min unna rekkeviddet for flexilina hans. *fnis* Men han slengte kommentarer hver gang han så meg etter det da, spesielt når han gikk med andre folk om "hun derre som tror hun gjør alt pedagoisk riktig og ikke lar hunden få hilse på andre" - som pedagogikkstudent må man jo flire litt. Og joda, Kahlo hilste på masse hunder der hun, men ikke sure tisper som ville ta henne og oppdra henne 12 uker gammel.

Jeg møter sjelden noen som vil leke med mine. Symra er en laaaaang hund, når hun står på to bein og hopper av iver med all pelsen som en sky rundt seg, og Pippin står og knurrer fordi han irriterer seg over Symra, så går folk raskt og effektivt bort. Genialt egentlig.

Er sånn det er her nå da - bare K er alene om å være lang og veive med "armer og bein" og lager lyd samtidig.

[Nirm]

I dag rant det litt over for meg faktisk. Jeg bruker ikke å være stor i kjeftet mot folk jeg ikke ønsker å la hundene hilse på hverandre, men kanskje jeg kan skylde på lite og dårlig søvn i natt.

Jeg prøver som oftest å vise klart og tydelig at jeg ikke ønsker kontakt med å fjerne meg fra stien et godt stykke, legge/sette hunder, evt vinkle slik at jeg unngår møte med de. Men idag skulle jeg ha hudene inn i bilen. Mot oss fra en gangvei kommer en person med hund. Men en gang den ser mine hunder, så kryper den sammen og starter å nistirre på mine bikkjer. Jeg fortsetter med mitt med å lempe bagasje og bikkjer inn i bilen, men vedkommeden har hverken planer om dra med seg bikkja særlig langt, eller gå forbi i normal hastighet. Så jeg fikk stappet dyra inn og fortalt henne akkurat hva jeg mente om eiere som lar bikkjene sine oppføre seg på den måten. Det ER faktisk ikke nødvendig å la en hund stå 2 meter unna fremmede hunder og nistirre på de. Men h*n regna bare med at de kunne hilse... For det er jo det man vil når man står med ryggen til og lemper bikkjer inn i bilen fort som søren.

Så idag var vel jeg som var verdensmesteren.

Nå skal det sies at mesteparten av hundene her i nabolaget har et passeringsproblem av en eller annen art. Brorparten av de vi passerer utagerer i større eller mindre grad, og noen bør vi faktisk få en bil eller to imellom oss for å kunne passere på en skikkelig måte. Hittil har jeg vel bare passert en hund som har null interesse av andre hunder, og det er en gammel fuglehund (mener å huske den er 11 år eller noe). Så jeg ønsker faktisk ikke noe omgang med hundene som bor i området... Alt freser jo, om det er 20 cm høyt eller 60 cm høyt...

Kanskje en hundeskole burde holde passeringskurs for hunder bosatt her. Det trengs...

[Paien]

Heldigvis har jeg aldri møtt noen "verdensmestere" og ikke vil jeg gjøre det heller. Det er dine hunder, hvilken rett har HUN til å bestemme over de da? Tror nok hun hadde blitt temmelig sint om DU hadde begynt å kritisere henne. Huff, jeg blir sinna av sånne mennesker som hun med terrieren.

Jeg bruker ofte å stoppe å hilse på hunder, men bare om jeg kjenner hunden eller eieren. Og selfølgelig så lar jeg aldri Baltazar leke med hunden om ikke eieren synes det er greit. Baltazar har en tendens til å bli litt overlykkelig over å møte andre hunder (særlig tisper).