Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse på og leke med hunder man møter på tur.


ida

Recommended Posts

Dette har vi jo diskutert noen ganger før, men jeg syns stadig jeg kommer opp i situasjoner som setter meg i et dilemma. For eksempel: For et par dager siden var vi på hjemvei etter å ha gått en koselig tur der hundene hadde lekt og løpt løs på et jorde, lest avisen langs veien, gått fot og trent litt langs "joggerløypa". I grunnen var vi alle tre fornøyd med turen og da det kom ei dame med sin lille terriersak i flexi i mot oss, klatret jeg opp i brøytekanten og avledet Fibi med musejakt og hadde Scilos i "sitt" for la dem passere uten nærkontakt. Uten å gjøre mine til å snelle inn bikkja si, spør hun damen rimelig surt om ikke mine hunder får hilse. Jeg sier som sant er at den ene er sur og den andre litt for blid, så vi øver på å la andre passere uten bry oss om dem. Da fikk jeg så hatten passet om at hun syns så synd på hunder som ikke fikk leke med andre og alle hunder skulle hilse på alle hunder, for hun hadde hatt hund i 45 år, så det visste hun alt om. Jeg skjønte fort at her var det ikke snakk om noen kjapp og smertefri passering, så jeg slapp Scilos for å unngå at flexisnuppa kom bort til Fibi. Nå hadde Fibi stort sett hele hue under snøen, for det kunne jo hende at det var mus der :lol: , men det er viktigere å unngå utfall med henne, enn å "avsosialisere" Scilos. Så lekte og turna disse to vofsene litt, mens jeg fikk fortalt at hun ikke måtte slippe terriersaken opp til Fibi, noe hun ikke tok nevneverdig hensyn til, for alle hunder skal nemlig leke med alle hunder, og det var forferdelig synd på hunder som ikke fikk leke, så da så. Jeg hadde igrunnen ikke noe behov for forsvare meg, så jeg sa aldri at mine hunder har hverandre å leke med, så behovet for leke med tilfeldig forbipasserende, er ikke så stort.

Hva gjør dere når dere møter slike "verdensmestere?" Er dere feige som meg og tar minste motstands vei, eller står dere på prinsippene? Jeg trener jo likt med mine som regel. Begge to skal la andre passere uten å bry seg, selvom den ene er supervennlig og den andre supersur. Vi leker når jeg syns det er greit, ikke i tide og utide...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heldigvis aldri møtt slike verdensmestere, men kjenner jeg blir skikkelig irritert bare av å lese om dem! Makan til frekkhet, man må da respektere folk!

Jeg er litt både og når det kommer til å la casper hilse på fremmede, egentlig burde jeg jo trent mer passering så han skjønner at alle hunder ikke er potensielle lekekamerater, men jeg gir ofte etter for skravlelysten, og lar ham hilse. Men hvis den jeg møter ikke vil la hunden sin hilse, pga. den er redd, eller casper ser kjempeskummel ut, eller at de driver å trener, så blir jeg selvsagt ikke sur for det. Og sånne som deg som legger mye arbeid i hundene, og trener på passering og ting som er vanskelige burde da vitterlig heller fått ros enn "så hatten passer"... ingen tvil om hvem som var den mest opplyste av dere to iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alltid den som blir spurt om hundene kan få hilse, ikke den som spør :lol:

Jeg går alltid ut ifra at folk jeg møter med hund, ikke vil la dem hilse. Jeg tar ham alltid på plass ved siden av meg, og får derfor stadig spørsmål som "er han sint?" eller "ÅÅÅÅÅH? Kan de ikke få hilse?!"(ofte fulgt av hund som står 30 cm fra min, ytterst i flexilinen). Nei, han er ikke sint, jo, de kan hilse, men jeg vet jo at det er andre som ikke vil hilse, og følge derfor vanlig høflighet ved å holde ham unna.

Nå har jeg en hund som er utrolig grei i møte med andre hunder, uansett kjønn, så jeg gidder ikke å irritere meg noe videre over folk som mangler skikkelige manerer, for det blir aldri problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter sjelden noen som vil leke med mine. :lol:

Symra er en laaaaang hund, når hun står på to bein og hopper av iver med all pelsen som en sky rundt seg, og Pippin står og knurrer fordi han irriterer seg over Symra, så går folk raskt og effektivt bort. Genialt egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter sjelden noen som vil leke med mine. :lol:

Symra er en laaaaang hund, når hun står på to bein og hopper av iver med all pelsen som en sky rundt seg, og Pippin står og knurrer fordi han irriterer seg over Symra, så går folk raskt og effektivt bort. Genialt egentlig.

;):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter heldigvis aldri verdensmestre, kun hjernedøde mennesker...

Nå har jeg en hund som det forsåvidt ikke er noe problem at får hilse på andre hunder i bånd. Hun er kort og godt alltid snill og grei, og hører på meg med en gang vi skal gå videre. Jeg har bare ikke noe behov for at hun skal hilse på alt og alle som kryper og går. Hun syns det er veldig gøy å leke løs med andre hunder (og det får hun tatt ut en del energi på også), men hun får jo ingenting utav å snuse litt på en annen hund i bånd. Dessuten foretrekker jeg at hun leker med de hundene jeg har møtt noen ganger før - jeg gidder ikke å slippe henne løs med en fremmed hanne bare for å se at hun blir voldtektsoffer... Så når jeg møter andre hunder på tur - uavhengig av om Tinka og den andre går løs eller ikke - får jeg inn Tinka på plass. Jeg ser an den andre hunden og eieren litt. Enten stopper jeg opp og har Tinka liggende ved siden av meg, eller så tar jeg henne i bånd og går med kort bånd raskt forbi den andre hunden.

Selv om jeg gjør dette, hender det stadig vekk at folk slipper bort hundene sine, og det gjør jo strengt tatt ingenting. Tinka bare logrer og snuser, hun.

Men da hun hadde lus, fikk jeg erfare hvor raskt eiere med tilsynelatende ulydige hunder plutselig fikk stålkontroll på bikkja allikevel! "Hunden min har lus, du burde kanskje holde hunden din unna henne" = vips så var flexilina snellet inn og hunden gikk fot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri øyekontakt med de jeg passerer, og hvis jeg stopper opp, har jeg alltid ryggen til (også for å kunne ha fullt fokus på hundene). Min erfaring er at tilnærmet ingen da spør om de kan hilse eller snakker til meg i det hele tatt (hva de tenker vet jeg ikke...). Dersom de spør, kan det hende jeg lar dem hilse, men jeg gjør da som deg og sender den gladeste gutten først. Disse ytterst sjeldne møtene ødelegger uansett ikke treningen for oss i særlig grad, selv om jeg ikke er så glad for dem. Dersom jeg hadde fått kjeft, hadde jeg antakelig blitt så sjokkert at jeg hadde gjort som deg. Om jeg hadde fått sjansen til å hente meg inn litt, hadde jeg nok bare trukket med meg hundene uten å svare. Mot idioter og alt det der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er bare jeg som synes det er greit å la hundene hilse på andre hunder på tur!? Derimot så syntes jeg det var frekt av den damen å ikke godta det du sa, jeg lar aldri mine hunder gå bort til fremmede hunder uten at eier gir tillatelse (jeg bruker heller aldri flexi). Om de ikke vil la de hilse så sier jeg bare god tur, smiler og går videre :lol: Det er egentlig lett å se på eierne om de er interessert i å la de hilse eller ikke, er ikke alltid jeg har tid eller vil heller. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er bare jeg som synes det er greit å la hundene hilse på andre hunder på tur!? Derimot så syntes jeg det var frekt av den damen å ikke godta det du sa, jeg lar aldri mine hunder gå bort til fremmede hunder uten at eier gir tillatelse (jeg bruker heller aldri flexi). Om de ikke vil la de hilse så sier jeg bare god tur, smiler og går videre ;) Det er egentlig lett å se på eierne om de er interessert i å la de hilse eller ikke, er ikke alltid jeg har tid eller vil heller. :D

Jeg synes det er helt greit å la hundene hilse på tur jeg og, men man må bare se folkene litt ann, og ikke bare trenge seg på. Men jeg har full forståelse for at løse hunder kan finne på å komme bort på tur, og ignorere eieren. Slik er min og, og jeg kunne jo ønske det var litt mer akseptert :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er bare jeg som synes det er greit å la hundene hilse på andre hunder på tur!? Derimot så syntes jeg det var frekt av den damen å ikke godta det du sa, jeg lar aldri mine hunder gå bort til fremmede hunder uten at eier gir tillatelse (jeg bruker heller aldri flexi). Om de ikke vil la de hilse så sier jeg bare god tur, smiler og går videre :lol: Det er egentlig lett å se på eierne om de er interessert i å la de hilse eller ikke, er ikke alltid jeg har tid eller vil heller. :D

Det handler også litt om hva slags hunder man har. Freya er ikke spesielt imponert over hunder hun ikke kjenner som skal stikke snuten i rompa på henne. Da kan hun lage ganske mye lyd og det høres ikke pent ut. Jeg vet jo at det bare er lyd, og det kan jeg også si fra om på forhånd til folk jeg kjenner. Fremmede derimot vet jeg ikke hvordan vil reagere så da dropper jeg det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt rasende hadde jeg møtt på henne! Jeg har møtt på en lignende person før, som ble snurt fordi mine ikke fikk hilse og slang en kommentar til oss og jeg slang ti tilbake. Hundene mine får ikke hilse på forbipasserende hunder, om de andre hundene kommer bort til mine så tar jeg til meg Cita og lar Tia snuse i forbifarten (litt som dine så er Cita sur på andre, mens Tia er oversosial, så bedre å gjøre dem opptatt med Tia så jeg kan konsentrere meg om Cita), før jeg drar dem videre.

Edit: Hvorfor skal hunder hilse på alt som passerer? Jeg kan ikke skryte på meg at mine hunder akkurat er likegyldige til hunder vi passerer, men hadde de fått hilse på annenhver hund hadde det blitt et helsikkes styr og enorm forventning fra dem sin side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit å la hundene hilse på tur jeg og, men man må bare se folkene litt ann, og ikke bare trenge seg på. Men jeg har full forståelse for at løse hunder kan finne på å komme bort på tur, og ignorere eieren. Slik er min og, og jeg kunne jo ønske det var litt mer akseptert :lol:

Vimesettere har jeg ingen problemer med. (Altså hunder som stikker innom og sier hei, før de fyker videre). Innmellom kommer det en eier tuslende fem minutter etterpå og vi sier hei, vi også. Slikt er uforpliktende og en del av hundelivet. Jeg har da ikke monsterhunder, heller :D Men når jeg (som en annen skrev her), står med ryggen til, har godbit i hånda og hundene sitter med kontakt og fronten vendt mot det som måtte passere, skulle det være ganske tydelig at her trener vi på noe. Det har da hendt at det kommer en annen hund eller to og setter seg med kontakt fordi de ser tegninga, ja så får de en godbit, også. ;) Fremdeles helt greit. Men når folk forventer at jeg bryter treningen fordi de har en eller annen idè om at hunden deres (ja, eller mine da) skal fritt få hilse på alle de møter også når de går i bånd, blir jeg litt satt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke møtt sånne frekkheter her nei og det er jeg glad for. Nå har jo Tinka bare meg, så jeg er jo egentlig interessert i at hun skal få hilse på en del hunder når vi er på tur.. men ikke hvemsomhelst altså. Hadde jeg derimot hatt litt flere hunder, og de lekte bra sammen hadde behovet mitt minket betraktelig!

Og når jeg selv møter en annen hund/eier på tur så ser jeg an situasjonen. Evt. roper jeg bort og spør om det er greit at jeg slipper Tinka bort dit. Men ser jeg at den andre hunden er i bånd og eier gir tydelige signaler (sånn som TS gjorde) så tar jeg enten Tinka i bånd eller ber henne gå på plass.

Det er som regel alltid en god grunn til at noen hundeeiere velger å ikke la hunden sin leke med den andre. Det kan være alt fra at hunden er litt sur, til at man faktisk har litt dårlig tid. Så det er jo ikke noe vits å blande seg inn der, da går man heller rett forbi, og evt. slenger på et vennlig "Hei" i det man passerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt en liknende opplevelse for ikke så lenge siden. Jeg så det kom en jogger med en hund svinsende rundt seg mot oss, så jeg tok mine i bånd for at vi ikke skulle være i veien. Kanskje 100 meter etter kommer det en mann med et bånd i hånden, men uten hund. Han var skikkelig sur for at jeg hadde tatt hundene mine i bånd da vi passerte joggeren. For det var nemlig han sin hund, og han kunne ikke skjønne hvorfor ikke jeg lot hundene mine hilse på han sin hund. Den var jo snill :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere når dere møter slike "verdensmestere?" Er dere feige som meg og tar minste motstands vei, eller står dere på prinsippene? Jeg trener jo likt med mine som regel. Begge to skal la andre passere uten å bry seg, selvom den ene er supervennlig og den andre supersur. Vi leker når jeg syns det er greit, ikke i tide og utide...

Jeg sliter innimellom med det samme, Valpis vil hilse på alle mens Gubben vil bite alle.. Så om folk ikke tar hintet når jeg har full fokus på mine to som skal gå fot, så sier jeg det rett ut; om du ikke kaller inn hunden din blir den bitt, og jeg betaler ikke et rødt øre om det skjer! Du hører klikk og snur, klikk og snurr på flexisnella ganske fort, ja.. (en annen ting, har flere lagt merke til at de fleste med flexi ikke snakker (kommando) til hunden sin, men bare bruker snora?)

Går jeg bare med Valpis sier jeg at de godt kan hilse, om du har kontroll på din løs, for min får ikke hilse på hunder som er i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilsynelatende er det ofte vi som ikke lar hundene hilse på alt som kryper og går som er sære.

Min hund er veldig sosial, men som rottweileren hun er det ikke så ofte folk spør om å la hundene hilse( ser vel skummel ut der hun går fot)Men spør noen så får de hilse med mindre vi trener passering, og ja Embla hadde nok blitt litt på tuppa om hun forventet og få hilse på alle hundene hun møtte.

Idag var jeg og min søster ute på langtur og gikk innom et populært turområde. Søstera mi sin hund har fryktagresjon i bånd etter flere ublide angrep av store mørke hunder(Litt sånn hadde jeg ikke vert i bånd hadde jeg banka deg!)Dette blir det jobbet mye med og hun har kommet langt, idag var det bare litt knurring på en av hundene(stor og svart) av de ca 15 hundene vi møtte:) Men på slutten kom det en sånn vimsebikkje med vimseeier i flexibånd, søstra mi jobba med Zita forbi og da plutselig tusler hunden så godt som oppi zita, det gikk fint, men det var en litt drøy utfordring når hun enda ikke er trygg på passeringer.

Selv tar jeg alltid Embla inn når vi passerer gående med og uten hund for jeg vet at mange er redd rottweilere og da vil jeg heller gi et positivt bilde av hunden enn å presse den på dem. Spør folk om de/hundene kan hilse så må de vel det så lenge vi ikke trener.

Folk må respektere at noen verdsetter at hundene kan passere uten å henge logrende i enden av båndet ved synet av hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vimesettere har jeg ingen problemer med. (Altså hunder som stikker innom og sier hei, før de fyker videre). Innmellom kommer det en eier tuslende fem minutter etterpå og vi sier hei, vi også. Slikt er uforpliktende og en del av hundelivet. Jeg har da ikke monsterhunder, heller :blink: Men når jeg (som en annen skrev her), står med ryggen til, har godbit i hånda og hundene sitter med kontakt og fronten vendt mot det som måtte passere, skulle det være ganske tydelig at her trener vi på noe. Det har da hendt at det kommer en annen hund eller to og setter seg med kontakt fordi de ser tegninga, ja så får de en godbit, også. :thumbs: Fremdeles helt greit. Men når folk forventer at jeg bryter treningen fordi de har en eller annen idè om at hunden deres (ja, eller mine da) skal fritt få hilse på alle de møter også når de går i bånd, blir jeg litt satt ut.

Dette er jeg selvfølgelig enig med deg i :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kryr av hunder i naolaget, og jeg blir noen ganger forsinket til det jeg skal fordi vi møter noen med hund - og hvis jeg ikke stopper, prater og lar hundene leke litt så ødelegger jeg 'den gode tonen' og får et dårligere naboskap.

(Dette er kanskje bare inni hodet mitt, men gjør at jeg nesten alltid stopper selv om jeg har dårlig tid.)

Hvis det er hunder vi ikke kjenner og jeg har Ellie inntill meg og prøver å gå målbevisst forbi, men likevel får en utrullet snellehund oppi oss blir jeg bare sur inni meg men sier sjelden noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom plutselig på at det kanskje ikke er så lett for folk å forstå at vi trener når Fibi stuper med hue ned i snøen og jeg heier med pipestemme, mens jeg peker mot der jeg vil hun skal stupe;"Hvor er musa?" :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av typen som klart og tydelig sier ifra at "MIN HUND SKAL IKKE HILSE", tar de ikke hintet så kan jeg faktisk be dem om å ta inn fillebikkjene sine. Trener jeg på noe, så trener jeg på noe, og da skal jeg ikke forstyrres fordi noen vil at hundene skal leke. Min har 13 hjemme og leke med hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette problemet har jeg støtt på flere ganger selv, med lundehunden vi hadde før.

Han var verdens snilleste som ALDRI gjorde utfall mot en annen hund, og så har vi Bichonen vår som er redd gitte hunder og da reagerer med først å prøve komme seg unna og så med biting..

Men problemet vårt var at Lundehunden gang på gang ble angrepet :thumbs: Så jeg fikk rett og slett vegring mot andre hunder. Han fikk dog ikke det da, ikke før på slutten av sitt liv, da hadde han fått nok av utallige angrep :blink:

Nå kan det jo høres ut som jeg ikke passet på, lot han bli angrepet osv, mend dette var ikke tilfellet! Vi gikk omveier, sa i fra, sto med ryggen til og alt som kunne fungere for å slippe unna andre hunder, men like fullt var det noen frekke folk som ble bortimot sint fordi deres hund skulle få hilse på alle den møtte. Og den var såååå snill. Å så endte det hver gang med at Ulrik ble angrepet og kastet seg på rygg for å avverge situasjonen.. :P Enkelte ganger kunne vi bortimot brøle til folk at de skulle dra seg bort med hunden sin, som helt klart var redd Ulrik. (jeg liker ikke å kalle alle hunder aggressiv, som har angrepet Ulrik, det er som regel en grunn til at de angriper. Og i Ulriks tilfelle ble de nok redd han, for han hadde en veldig "høy på pære" kroppsholdning)

Men har folk sluppet hunden bort og vi ikke har kommet oss unna, eller fått sagt i fra har jeg dessverre vært tvingt til å ta Ulrik foran Bamse, for å skåne Bamse. Han var altså LIVREDD mange av disse hundene, og da følte jeg det var bedre å slippe Ulrik som jo, merkelig nok, alltid ville bort å leke. Bare en gang reiste Ulrik bust og flekka tenner til en annen løshund som kom løpende bort, men da skulle han forsvare ilderprinsessa si :D

Jeg skjønner ikke at folk kan være så frekke, men enkelte er nå bare sånn. Men de fikk så hatten passet når min hund ble lagt i bakken! Tro meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter sjelden noen som vil leke med mine. :thumbs:

Symra er en laaaaang hund, når hun står på to bein og hopper av iver med all pelsen som en sky rundt seg, og Pippin står og knurrer fordi han irriterer seg over Symra, så går folk raskt og effektivt bort. Genialt egentlig.

Om mine er i bånd er det få som vil hilse på oss også gitt :P Norma er noe usikker på fremmede hunder på tur, og hun har "lært" seg at det skumle kan bli borte om man bjeffer og knurrer litt :P Om de andre hundene kommer bort likevel er hun ikke spesielt høy i hatten lenger (hun har det i kjeften ja!), men de færreste gidder jo å hilse når hun ser rabiesinfisert ut.

Om hun er løs er dette et mye mindre problem, hun blir mer usikker når hun "sitter fast" i bånd.

Kom plutselig på at det kanskje ikke er så lett for folk å forstå at vi trener når Fibi stuper med hue ned i snøen og jeg heier med pipestemme, mens jeg peker mot der jeg vil hun skal stupe;"Hvor er musa?" :blink:

:D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...