Tolk på Phoebe

[PhoNuLi]

Jeg bestemte meg for at jeg skulle ha tolk på Phoebe, for å se om jeg fikk noe nyttig ut av det.

Stilte noen spørsmål:

* hva tenker du om at jeg sannsynligvis flytter neste år?

* Skulle du ønske vi var enda mer aktive med agility, lydighetstrening og diverse?

Resultatet:

SAMTALE MED PHOEBE, 21 JANUAR 2010

Hei mamma, jeg prater til deg nå. Dette er min sjanse til å fortelle om hvordan jeg har det, hva jeg ønsker og ikke ønsker. Jeg vet at du elsker meg, jeg kan kjenne det i hele mitt hjerte og hvit at din kjærlighet også blir besvart med samme styrke, med samme intensitet.

Jeg er ei lita frøken, av størrelse er jeg ikke stor, men allikevel har jeg mer enn nok personlighet. Jeg tror du kan kjenne deg litt igjen i meg mamma, kan du ikke det? (ja, jeg og Phoebe har mange fellestrekk når det gjelder personlighet). Jeg tror du forstår meg bedre enn du selv er klar over, for jeg ser at du innimellom klarer å fange opp informasjon jeg sender til deg. På samme måte fanger jeg opp informasjon fra deg. Vi har et godt samhold, jeg elsker deg og jeg er så lykkelig fordi du er mammaen min.

Skal du flytte fra meg? Det visste jeg ikke, dette har jeg ikke klart å fange opp. Kanskje det er fordi jeg ikke har ønsket å fange det opp, men jeg tror allikevel ikke at dette er sannheten. Jeg ønsker å være sammen med deg mamma, du og jeg kan flytte sammen. Det er dette som er riktig og det er også dette som skal skje. Det er ingen grunn til at du skal flytte uten meg, du kommer til å savne meg uendelig mye og jeg kommer også til å savne deg. Vi er på en måte litt avhengige av hverandre, selv om vi nok ikke ønske å innrømme det noen av oss? Vi trenger hverandre, dette er sannhet og slik skal det også være. Jeg ser fremtiden bedre enn deg og jeg vet at vi kommer til å være sammen. Det er dette jeg velger å tro på, for det er dette mitt hjerte forteller meg.

Jeg har det fint i familien, ingen må tro noe annet. Men du vet at jeg savner deg når du ikke er hos meg. Du kjenner meg, du vet så uendelig mye om meg kjære mamma. Men jeg klager allikevel ikke, for jeg vet at du alltid kommer tilbake. Du er min trygghet og jeg kan vente i det uendelige på deg, for jeg vet at du aldri glemmer meg. Ikke en eneste dag er din kjærlighet for meg borte, den er sterk og den er trygg.

Jeg liker å være aktiv, men jeg ønsker helst at det skal være på mine premisser. Visst liker jeg å trene agility og andre grener, men dette er ikke noe jeg trenger. Det er fint å gjøre det som en avveksling, som en variasjon, men jeg har ingen ønsker om å være en konkurransehund. Jeg trives best når vi kan kose oss på tur, når vi kan gå og titte på naturen og alt som er rundt oss, når vi går uten at vi har tiden hengende over oss. Jeg er en nysgjerrig hund, jeg liker å få med meg det som skjer, dette gjelder også i naturen. Det er så mange spennende lukter og lyder. Du burde nyte naturen mer mamma, senke tempoet og se på alt det vakre som er rundt oss, lukte på planter og gress. (Phoebe er verdens treigeste hund, og bruker utrolig mye tid på å snuse rundt. Hun har aldri hastverk og går som regel langt bak meg)

Koseturer i naturen er det beste, også sammen med andre hundevenner. Frihet gir meg glede, frihet gjør at jeg slapper av og har det godt. Men jeg synes ikke det er behagelig når jeg blir våt på bena, når føttene mine blir møkkete og våte. Men det er det nok ikke mange av min rase som liker, jeg er av et fornemt hundeslag og vi ønsker helst å være rene og pene til enhver tid. (Hun unngår vann så langt som mulig. Går rundt).

Jeg er ung enda, det samme er du (tolken visste ikke hvor gammel jeg er. Jeg er 19). Vi har så mye foran oss, så mye spennende vi skal oppleve. Det er ikke bra at du sier at du skal flytte fra meg, jeg kjenner at denne tanker engster meg. Jeg velger allikevel å ikke feste lit til det, jeg ser ikke at dette kommer til å skje og da er det heller ikke noe å være urolig for, er det vel?

Jeg har ikke noe å klage over mamma, jeg ønske at du skal vite at jeg er din hund nå og for alltid. Det er slik de er ment, det var slik det ble bestemt allerede før vi ble ført sammen. (Høres sikkert merkelig ut, men jeg tror faktisk at det var meningen/skjebnen (?) at jeg skulle få Phoebe. På dagen 1 år før jeg fikk henne, døde den første kaninen min. Denne kaninen var jeg veldig knyttet til, og slet veldig med det at hun døde. Kom aldri over det å miste denne kaninen, men når Phoebe kom i hus akkurat et år etter følte jeg at jeg fikk en ny start. Disse to var også født samme dato)

Jeg gråter som et lite barn her jeg sitter, er så rørt og glad! Selv om jeg forsatt er litt skeptisk til dette, og føler at jeg ikke fikk så veldig mye "ny" informasjon, så var det godt å lese. Og uansett om dette stemmer eller ikke, så var det i hvertfall nok til å overtale de andre i familien til å la meg ta med meg Phoebe

[Carma]

la meg ta med meg Phoebe

Der ser du, da fikk hun rett!

Jeg har aldri vært borti dyretolking og har aldri hatt det på noen av mine dyr så jeg er litt, skal vi si avventede... Vanskelig å tro på noe man ikke har prøvd engang. Har lest en del svar ala det du har lagt ut her og jeg blir litt trist hver gang, jeg... Det slår meg hvor like svarene er på den måten at dyrene (om man da tror på at de har sagt dette) er så fullstendig engasjert i sine mennesker og at de har denne uselviske kjærligheten for dem. Dette "vet" man jo allerede, men det får meg alltid til å føle at jeg aldri noensinne kan fortjene det, at jeg aldri kommer til å gi mine dyr det livet de virkelig fortjener, selv om jeg gjør mitt beste...

Men sånn bortsett fra mine egne sippetanker da... Ser ut til at Phoebe har en god matmor som hun er veldig fornøyd med! Og så er det bra du tar henne med da, hun hadde blitt trist ellers...

[Lola Pagola]

Jeg er ikke i tvil om at hun har det godt hos deg, det vil jeg bare si.

Men dette lukter cold reading lang vei...

[Benedicte]

Jeg er ikke i tvil om at hun har det godt hos deg, det vil jeg bare si.

Men dette lukter cold reading lang vei...

Enig. Jeg tror det er mer mellom himmel og jord, men slikt som dette? Nope Min mor var hos dyretolk med Memphis, for noe sprøyt som kom ut. Det kunne like gjerne vært skrevet om alle de andre hundene vi har hatt.

[PhoNuLi]

Jeg er nok enig i at akkurat dette som er skrevet om Phoebe kunne hun sagt om veldig mange hunder/dyr. Allikevel ble jeg veldig rørt Men,dersom jeg ikke hadde trodd på dette fra før av, ville jeg nok blitt veldig skeptisk. Grunnen til at jeg tror på dette, er at naboen har hatt tolk på alle sine dyr, og hun har selv gått på ett kurs. Tolken hun brukte kunne si helt utrolig ting, som ingen visste (som sykdom i familien), og hun kunne fortelle om hva slags forhold hunden hadde til de ulike kattene, og mye annet.

[xxx12345]

Jeg er nok enig i at akkurat dette som er skrevet om Phoebe kunne hun sagt om veldig mange hunder/dyr. Allikevel ble jeg veldig rørt Men,dersom jeg ikke hadde trodd på dette fra før av, ville jeg nok blitt veldig skeptisk. Grunnen til at jeg tror på dette, er at naboen har hatt tolk på alle sine dyr, og hun har selv gått på ett kurs. Tolken hun brukte kunne si helt utrolig ting, som ingen visste (som sykdom i familien), og hun kunne fortelle om hva slags forhold hunden hadde til de ulike kattene, og mye annet.

Hvem verifiserte disse uttalelsene da?

Altså, noen kan nok si noe, mens andre tjener penger på svada. Det som står over her hadde like gjerne passet på mine - og de er veldig forskjellige seg i mellom også.

[Gjest]

Nå blir dette sikket en tråd om hvor utrolig tullete dyretolking er.

Men uansett eier ble rørt, og får ta med seg hunden - og de får sikkert et enda bedre forhold seg i mellom.

Hvorfor ikke la det være med det positive?

[Artemis]

Alt dette kunne passet på min hund. Absolutt alt. Til og med delen med flytting.

(Vel, unntatt at min hund er en hannhund da.)

[Aya]

Jeg er og dyypt skeptisk til dyretolker- ikke fordi jeg ikke tror noen kan kommunisere med dyr, men fordi jeg tror det er en lett måte å tjene penger på, for det er så lett å manipulere resultatet. Når det er sagt vil jeg bare få si at dette på ingen måte passer på noen av mine hunder, selv om min ene er samme rase som din;)

[PhoNuLi]

Hvem verifiserte disse uttalelsene da?

Altså, noen kan nok si noe, mens andre tjener penger på svada. Det som står over her hadde like gjerne passet på mine - og de er veldig forskjellige seg i mellom også.

Joda, det var eieren som fortalte det til meg. Men, hvordan forklarer du at tolken kunne fortelle nøyaktig hva slags type smerter en eldre person i familien hadde? Ingen visste om dette, før dagen etter, da vedkommede hadde vært hos legen, nettopp pga de lidelsene som hunden/tolken hadde nevnt?

Som sagt er jeg helt enig i at dette var et lite spesifikt svar, og som kunne blitt sagt om nesten hvilken som helst hund. Naboen (som har prøvd mange tolker på sine og på andre sine dyr) leste dette, og hun var heller ikke imponert. Jeg tror at det er mulig, på en måte jeg absolutt ikke kan forstå. Men jeg tror også at de kan ta feil, eller evt dikte opp en del ting.

Jeg trenger ingen tolk til å fortelle meg at båndet mellom meg og Phoebe er ubeskrivelig sterkt, men allikevel er jeg sjeleglad jeg gjorde dette- jeg får tross alt ta Phoebe med meg

[PhoNuLi]

Jeg gir meg ikke helt med dette tolk greiene! Tror det ligger noe i det, og nå er jeg ganske sikker. Fikk naboen til å sende inn bilde av Phoebe til en tolk hun kjenner. Denne damen har vært på kurs hos hun forrige, hun er nybegynner og tar ikke betaling. Er imponert over hvor mye som stemte.

Det som er med uthevet skrift, er de kommentarene jeg har sendt til tolken.

Tolk Phoebe 1.februar 2010.

- Inntrykket er en livlig, kjekk og glad hund. En skikkelig gledesspreder. Man blir stort sett i godt humør av å være rundt henne. Elsker å få springe fritt og tøyse litt. ”Livet er herlig dere”. (Phoebe er en livsglad hund. Kanskje ikke så veldig aktiv av seg, men liker absolutt å være fri og tøyse litt)

- Jeg forguder min familie. De betyr alt for meg. De gir meg mye kjærlighet og omsorg og trygghet. De gir meg stort sett det jeg trenger. Så jeg har det helt flott med dem. (det er jeg ganske sikker på stemmer )

- Vil ikke kalle meg for alteter, siler ut det jeg liker best av mat. Men er heller ikke så vanskelig i matveien. Men må si at jeg er veldig glad i saftig og velsmakende mat. (Hun spiser det aller meste, men det stemmer absolutt at hun liker saftig mat best. Pølser er favorittmaten).

- Mine beste venner er jo min familie. Men det er stadig en jente som dukker opp, en med langt mørke blondt hår. (Det er kanskje meg? Det er jeg som går turer med Phoebe, jeg har hatt henne på diverse kurs. Vi har et sterkt forhold, og det er som regel meg hun velger først i familien)

- Helse: Kan klø litt på kroppen min. Jeg får skikkelig for, men det kan være det for det om. Jeg kjenner også litt i høyre framfot. Punktet er ca i overarmen v/skulder. Og det kan ”stråle” litt derfra. Ellers har jeg det bra. (Det er riktig at hun klødde før. Oppdaget dette da hun var valp, men det ble betraktelig mye bedre etter at vi byttet for. Men klør hun enda altså? Da bør vi nok sjekke dette hos veterinæren! Håper du tar feil ang foten, håper virkelig ikke hun har smerter. Hehe. Skal sjekke det opp  )

- Jeg har en del leker. Noe gummi / tyggeleke. En tau med mange farger som jeg liker godt. Kan ha dra kamp med den noen ganger. Kjekt. Men jeg har også noen myke bamse leker. Jeg brukte det mest da jeg var valp, og trengte det mest, men det er fortsatt kjekt. Den ene jenten i familien og jeg leker en del, og kan ha noen drakamper med dette tauet med ulike farger. Denne jenta kan virke som hun er rundt 8-10 år, men det er vanskelig å si alder. (stemmer godt dette. Det er min yngste søster, hun er 10 år gammel. Er nok hun som leker mest med Phoebe. Hun har blant annet en tau med mye farger)

- Traume; ja, som valp, likte ikke å bli forlatt hjemme alene. Måtte grine da, og ble trist. Men ble VELDIG glad når de kom hjem igjen. (Stakkars  Hun er, og har ALLTID vært hysterisk og overbegeistret når vi kommer hjem!)

- Som sagt kunne jeg ikke hatt et bedre hjem. ELSKER min familie. Høyt. Har det så helt bra. Liker å være en av dem, og være sosial med dem. Liker å være i deres selskap. Jeg blir regnet som et av familiemedlemmene. Jeg er et av barna, Ganske kjekt  Får vær med på mye av det familien får være med på. Får opp en sølvgrå mulig lys bil. Glad for å få være med på å kjøre bil. De voksne i framsete og jeg og barna bak. Kjekt og koselig å bli inkludert som at av barna i familien. Liker det og trives godt i min rolle. (Godt å høre! Hun er med oss stort sett hele tiden, og blir uten tvil sett på som et familie medlem. Vi har en lys sølvgrå/blå bil ja. Det virker ikke som hun liker bilturer i det hele tatt. Hun hopper helst ikke inn frivillig, og virker veldig stresset under hele turen. Men kanskje hun egentlig liker det bedre enn vi har inntrykk av?)

- Jeg er egentlig en veldig snill hund, vil jeg si. Har ikke noen store problemer etter mitt syn i hvert fall. (verdens snilleste er hun ) Liker veldig godt turer (helst de turene der jeg får springe løs og kose meg). Elsker å få springe og sprette litt. Men er veldig rolig og grei inne. Holder meg som regel alltid i nærheten av familiemedlemmene, både inne og ute. Også liker jeg godt å leke med denne jenta. Det er sprett og spenst i kroppen min, så har ingen problemer med å hoppe over ting. F. eks et lavt hinder (får plutselig opp agility). Skogen/ute i naturen er absolutt der det er kjekkest å gå tur. Liker natur. Fredelig og god luft. Og frihet. (alt dette stemmer veldig bra. Hun slapper godt av i naturen, og vi har henne løst daglig. Inne ligger hun alltid i ro, nedenfor beina mine. Vi har gått på agility kurs, hopp hindrene er uten tvil de hun er flinkest på).

- Takk for at jeg har et fantastisk hjem med en super familie. Er glad i dem alle, selv om de kan være noe forskjellige. De tar godt vare på meg, og det setter jeg pris på.

Tommy:

Er stort sett alltid han som kjører når hele familien skal ut å kjøre bil (phoebe er veldig opptatt av disse bilturene). (ja) Mørkt/brunt kort hår, med litt fall. (mørkt brunt, uten fall) Veldig snill, men han er sjefen. (ja, så absolutt. Han er faren min.) Glad i han, og han er egentlig veldig glad meg også.

Tina: Lagt hår. For lyst- mørk blond med striper. Ler alltid, morsom og glad. Livlig. Veldig snill, men kan også være litt streng. Men det er vel best å holde reglene i huset.

(Det er meg. Stemmer det med håret. Streng? Hehe, har aldri trodd jeg var det. Men det er mulig hun ser på meg som streng, fordi det kun er jeg som trener henne i lydighet og diverse. De andre koser og leker helst)

Marie: Den eldste jenta. Snill, men hun har sine interesser. Brunt hår. (her har du bommet litt. Marie er 10 år, sannsynligvis hun du nevnte tidligere. Hun har kort og lyst hår. Tror kanskje du har blandet henne med Tonje, for dette passet bra til henne? Bortsett fra at hun ikke er eldst)

Marianne: Leken, snill, går på skole. (Dette er mamma, hun er veldig snill, og en person jeg tror Phoebe finner mye trygghet i. Mamma er mye hjemme på dagtid, men jobber i helsesektoren og går ikke på skole.)

Tonje: morsom og livlig. Liker henne godt. (De har et godt, vennskapelig forhold. Men Tonje har ikke noen stor interesse, utenom lek og kos)

/quote]

[Argyr]

Fikk naboen til å sende inn bilde av Phoebe til en tolk hun kjenner. Denne damen har vært på kurs hos hun forrige, hun er nybegynner og tar ikke betaling. Er imponert over hvor mye som stemte.

Er det mulig å få kontakt med henne og prøve? Vil gjerne sjekke jeg ser du, men gidder ikke betale for det.

Det som står her imponerer meg null og niks.

[Margrete]

Jeg kan strekke meg til å tro at NOEN mennesker har en slik evne, men det er slettes ikke bare å gå på kurs for å lære dette. Man kan kurse seg i tolking, healing og snakking til man spyr, men har du det virkelig ikke i deg, blir det vanskelig å gjøre det riktig og overbevisende. Jeg tror mye handler om å være menneskekjenner også. Hva vil en hundeier høre? Se på tolkingen til hunden i denne tråden, enten går den rett i humør"senteret" eller så går den rett i samvittigheten (hjemme alene)

Har vel hørt om en tolk som kunne fortelle at hunden hadde falt ned en trapp som liten og derfor var redd trapper nå. Dette var en omplassering og ny eier viste ikke om dette, gamle eier hadde glemt det. Så den var litt snedig

Utover denne episoden har det meste bare vært slik alle sier til alle hunder. Ser jo at PhoNuLi har fått noen greier som er litt spesielle og som tolken ikke kunne vite. Likevel blir det litt for generelt for meg og det skal mer til for å overbevise meg om at dette går.

Det hadde vært artig å sende inn ett bilde av en omplassering, som man VET hva har skjedd med og hvor tolken kun får oppgitt denne ene opplysningen + bilde. Det er ett reelt tilfelle og ikke bare tull altså.

Nå sklir denne tråden til å bli skepsistråd, hvilket er litt ufint kanskje... men snu det og tenk at vi er jo litt nysgjerrige likevel, siden vi gidder å svare

[Aya]

Mm, Margrete, jeg har vurdert å gjøre det på Zima. Der har vi jo kontroll på hele livet hennes (fra hun ble hentet hos oppdretter iallefall). Jeg kunne tenkt meg å ikke nevne at hun har vært omplassert heller, men å se om tolken finner det ut. Hvis ikke- vel ... Synes det er litt spennende jeg da, men sliter med det at ALLE skal kunne lære seg dette, etter bare noen kurs. Men at noen har evnen synes jeg egentlig ikke er så veldig rart!

[Gjest]

Forklaringen jeg har hørt på at alle kan ha evnen er visst at den ligger i oss, men pga vår moderne livstil har vi 'mistet' den mer og mer.

Mens mange mediterer jo..og at det blir noe av det samme.

Eneste jeg vet er at det funker veldig bra å 'sende bilder' til hesten min, feks hvis han er løs - forestille seg at han kommer gående bort til meg - da gjør han det. Eller hvis jeg rir i skritt kan jeg få trav eller holdt, kun ved å forandre tankebildet. Selvfølgelig kan det være ørsmå fysiske signaler han fanger opp, men det er gøy uansett

[Margrete]

Forklaringen jeg har hørt på at alle kan ha evnen er visst at den ligger i oss, men pga vår moderne livstil har vi 'mistet' den mer og mer.

Mens mange mediterer jo..og at det blir noe av det samme.

Eneste jeg vet er at det funker veldig bra å 'sende bilder' til hesten min, feks hvis han er løs - forestille seg at han kommer gående bort til meg - da gjør han det. Eller hvis jeg rir i skritt kan jeg få trav eller holdt, kun ved å forandre tankebildet. Selvfølgelig kan det være ørsmå fysiske signaler han fanger opp, men det er gøy uansett

og for å dra denne tråden enda lenger ut hihi, så har jo sitsen mye å si. Når du tenker trav eller skritt gjør du noe med musklaturen, du forbereder gangartskifte. Se bare på dressurryttere, det er ikke mye signaler de gir hestene sine. Men klart, det kan jo være tankeoverføring, selv om realisten i meg sier nei... Eller de som driver med horsemanship (?), de kan jo gjøre ufattelig mye med bare ørsmå signaler. Det synes jeg er intressant! Altså, hvor små signaler hester og hunder og sikkert mange andre dyr forstår og her står vi å skriker med store bokstaver og mellomrom og utropstegn. De må jo synes vi er skikkelig teite

[Whoopsis]

og for å dra denne tråden enda lenger ut hihi, så har jo sitsen mye å si. Når du tenker trav eller skritt gjør du noe med musklaturen, du forbereder gangartskifte. Se bare på dressurryttere, det er ikke mye signaler de gir hestene sine. Men klart, det kan jo være tankeoverføring, selv om realisten i meg sier nei... Eller de som driver med horsemanship (?), de kan jo gjøre ufattelig mye med bare ørsmå signaler. Det synes jeg er intressant! Altså, hvor små signaler hester og hunder og sikkert mange andre dyr forstår og her står vi å skriker med store bokstaver og mellomrom og utropstegn. De må jo synes vi er skikkelig teite

Vi ER skikkelig teite

Jeg har et litt både og forhold til dyretolkning ol. Jeg er sikker på at det går an, men tror det er mange useriøse aktører rundt om. Men jeg vil veldig gjerne bli helt overbevist, tenk så gøy? Men før den tid er jeg enda litt skeptisk..

[Gjest]

og for å dra denne tråden enda lenger ut hihi, så har jo sitsen mye å si. Når du tenker trav eller skritt gjør du noe med musklaturen, du forbereder gangartskifte. Se bare på dressurryttere, det er ikke mye signaler de gir hestene sine. Men klart, det kan jo være tankeoverføring, selv om realisten i meg sier nei... Eller de som driver med horsemanship (?), de kan jo gjøre ufattelig mye med bare ørsmå signaler. Det synes jeg er intressant! Altså, hvor små signaler hester og hunder og sikkert mange andre dyr forstår og her står vi å skriker med store bokstaver og mellomrom og utropstegn. De må jo synes vi er skikkelig teite

Enig

Jeg er åpen for det men slett ikke sikker.

[Carma]

Jeg tror at det er med dyretolker som det er med alt annet "overnaturlig", at noen har evnen, andre har den ikke! De som evt kan lære det på et kurs tror jeg må være de som allerede har evnen. Jeg har selv vært på kurs med Olav Moldestad (han fra åndenes makt) en gang og selv om det var artig og interessant så var det absolutt ingen der som plutselig ble synske eller noe som helst annet mystisk....

Men ellers tror jeg på alt jeg da! Spøkelser, ufoer, telepati, hjelpere, guddommelige krefter i universet, ormehull, healing, you name it! Eneste jeg ikke tror på er vel h.elvete...

[SandyEyeCandy]

Jeg fikk en dyretolk til å gjøre en fjernsamtale med Aiko bare for morro, da hunden bare er 5,5 mnd gammel og følgelig ikke har opplevd så mye i livet sitt enda. Jeg stilte spørsmålene hvor hun helst ville være hvis vi ikke kunne være sammen, og hva hun likte best å gjøre.

Men det jeg lurte mest på var om hun visste at hun var elska. Jeg bryr meg ikke så mye om det tolken sier er sant eller ekte, fordi det jeg ønsker meg, er en stemme til Aiko som jeg ikke kan gi henne sjøl. Jeg kan jo ikke si at hunden min veit veldig godt at jeg elsker henne over alt på jord, det må på en måte noen andre si, sant?

Samtalen var ganske generell, men om jeg skal være raus, synes jeg hele samtalen var veldig typisk Aiko - selvstendig, klok og glad. Og hun takka for at jeg elska henne så høyt og tok henne for det hun er, og da blei jeg veldig glad uansett om det kom fra Aiko eller denne ukjente dama.

[PhoNuLi]

Gjør ingenting om dette blir en "skepsistråd", er spennende å høresynspunkt, uansett meninger!

Forklaringen jeg har hørt på at alle kan ha evnen er visst at den ligger i oss, men pga vår moderne livstil har vi 'mistet' den mer og mer.

Det har jeg også hørt

At folk er skeptiske, forstår jeg så absolutt, selv er jeg heller ikke overbevist. Jeg gjør ikke dette fordi jeg tror at det skal komme noe kjempe viktig informasjon om Phoebe ut i fra dette, men fra ren nysgjerrighet egentlig Selv om den første samtalen var veldig generell, vet jeg at alt som står der stemmer, hun sa i hvertfall ingentingsom ikke stemte. og det var flere småting i samtale nr 2 som jeg ikke forstår hvordan tolken kunne vite. F.eks dette med alder på min yngste søster (10 år), farge på bil, at Phoebe har hatt/har problemer med kløe osv. Og det fasinerer meg!

[Guest Jonna]

Dere som har fått dyrene tolket: Er dere og hunden tilstedet med en person når de gjøres eller er det over tlf?

Også lurer jeg på hvor mye informasjon personen som tolker får om dere og hunden før den tolker?

[Nirm]

Dere som har fått dyrene tolket: Er dere og hunden tilstedet med en person når de gjøres eller er det over tlf?

Også lurer jeg på hvor mye informasjon personen som tolker får om dere og hunden før den tolker?

En annen ting. Har dere hjemmeside og/eller blogg om de hundene som blir tolket?

[Huldra]

Dere som har fått dyrene tolket: Er dere og hunden tilstedet med en person når de gjøres eller er det over tlf?

Også lurer jeg på hvor mye informasjon personen som tolker får om dere og hunden før den tolker?

En annen ting. Har dere hjemmeside og/eller blogg om de hundene som blir tolket?

Jeg fikk Tulla tolket en gang, lurer på om hun var rundt året? La ut tolkingen her forresten, så det skal vel være søkbart.

Jeg hadde vel en hjemmeside på den tiden, men den var jo fryktelig dårlig da.. Hadde ikke blogg. Hsuker at jeg oppga navnet til hunden, og et bilde, men er usikker på om jeg måtte sende dette pr brev eller om det gikk bra med mail. Lurer på om jeg måtte sende pr brev altså? Tolkingen skjedde uten at jeg visste noe; hun skulle snakke med Tulla via telepati eller noe sånt, og jeg trengte ikke å gjøre noe. For alt jeg vet, kunne hun ha snakket med henne når vi var på tur, eller hos dyrlegen, eller på besøk, eller om natta, eller... Ville gjerne vite NÅR hun snakket med henne, for å se om jeg kunne se noe på Tulla, men fikk ikke lov å vite det, noe som gjorde meg skeptisk..

Husker at ikke alt stemte, og at de spørsmålene jeg sendte inn ble litt så som så besvart. Spurte hva Tulla syntes om moren min (tolken fikk kun vite navnet til moren min), og fikk til svar at hun ikke betydde noe og/eller at Tulla ikke visste hvem det var, noe jeg synes er merkelig, siden Tulla alltid har forgudet moren min. På den andre siden vet kanskje ikke Tulla hva moren min heter??

[PhoNuLi]

Dere som har fått dyrene tolket: Er dere og hunden tilstedet med en person når de gjøres eller er det over tlf?

Du og hunden/dyret kan være til stedet når tolken der der, eller du kan kun sende et bilde av dyret. Førstnevnte er dyrere

Også lurer jeg på hvor mye informasjon personen som tolker får om dere og hunden før den tolker? Alder, Kjønn og navn

En annen ting. Har dere hjemmeside og/eller blogg om de hundene som blir tolket? Nei, ingenting. Og det ligger i hvertfall ingenting ute om familien min, bilen eller om Phoebe sin kløe, så