Tolk på Phoebe

[Nirm]

På den andre siden vet kanskje ikke Tulla hva moren min heter??

Hun trur nok bare at hun heter "mamma", så det ble nok litt forvirring.

Jeg husker bare Maris uftrolige framstilling om da Tøddel ble tolket.

Men ja, jeg er skeptisk. Det blir litt som ukebladhoroskop. Det passer noen om man bare skriver det til mange nok. Og hvem vil vel ikke vite at hunden elsker de over alt på jord? Noen få har kanskje evner som andre ikke har, men det er for mange der ute nå som bare går et kurs og så starter å tjene penger på denne måten. Men hver sin lyst hva man liker å bruke penger på...

Når man tenker på hvor mye industrispionasje som foregår via åpne kilder, så blir liksom dyretolking ikke så avanserte greier føler jeg. Det er jo bare å lese litt om rasen, anta at hunden er rasetypisk, google etter hjemmesider og blogger og legge på litt klisjéaktige ting, så kommer man vel opp med noe som mange vil ta som god fisk.

[Tyfonia]

Kunne tenke meg å prøve dyretolk på Tyson. Bare for å se hvilke svar jeg får

[Guest Gråtass]

Jeg har hatt tolk på hesten min, det eneste jeg sendte inn var bilde av hodet hennes (mitt valg for at tolken ikke skulle kunne se hvilken rase det var) og navnet, altså kallenavnet hennes og ikke stamtavle navnet. Jeg fikk ett svar som jeg i utgangspunktet ikke skjønte bæret av, men essensen dekket ihvertfall ikke slik jeg opplever min hest. Det tolken fant var ett smertepunkt som ble temmelig nøyaktig beskrevet, det er undersøkt i alle vinkler og finner absolutt ingenting som skulle tilsi at hesten har smerter, hverken der eller andre relaterte steder. Jeg syns det er interessant, men forbeholder meg fortsatt retten til å være skeptisk.

[Malamuten]

Jeg er utrolig skeptisk til dyretolking da jeg(igjennom andre) har vært borti de av typen useriøse tidligere. Til tross så bestemte jeg meg for å prøve dette på hesten min, etter mye positivt fra et par som hadde brukt samme tolken, og ble mektig imponert. Jeg bestemte meg for at 500kr kunne jeg avse, og det i beste fall så fikk jeg noe utav det, og det gjorde jeg. Det var liksom ikke bare gennerelt, men t.o.m. motsigende ting(altså en ganske stor sjanse og ta om man skal gjette). Det var ca 2 A4 sider med svar og 99% stemte på en prikk, den siste prosenten kan jeg ikke si så mye om da den innbefant spøkelser i stallen, men det jeg kan si er at hun som eier stallen her mener det stemmer.

Det som taler for er: Jeg oppga 'falskt' navn på hesten(så det er umulig og søke opp info), hun har ikke truffet meg, eller hesten noen gang. Jeg kjenner ingen som kjenner henne. Den eneste opplysningen jeg oppga var at hesten var traver, i et veldig åpent spm. Jeg la med et gammelt bilde så hun ikke er helt lik seg slik hun er i dag.

Like vell fikk jeg utfyllende innfo om alt fra A-Å når det gjaldt hesten og også en del info om meg selv og min livssituasjon.. Dette var ikke bare gennerelt, og hesten min er jo ikke helt generell, så det hadde hun ikke kommet langt med.

Jeg forstår det ikke, men kan ikke annet enn å tro på det etter dette.

[Ulvinne]

Forklaringen jeg har hørt på at alle kan ha evnen er visst at den ligger i oss, men pga vår moderne livstil har vi 'mistet' den mer og mer.

"Feilen"ligger ofte hos foreldre og andre voksenpersoner. Alle mennesker har dette i seg,men når vi er små og forteller om vår usynlige venn og andre "fantasifostre" får vi høre at dette er tull. Hører man det mange nok ganger tror man ofte på det selv og på den måten stenger man "sensorene" eller kall det hva du vil.

Jeg vet at dette er fullt mulig da jeg har gjort det selv på flere hunder,mennesker og et par katter. Skal ikke påstå at jeg er særlig dreven så en eller flere A4 sider klarer jeg nok ikke å hente inn, men jeg har inntrykk av at enkelte dyr rett og slett ikke er så snakkesalige at man får stort med info.Andre igjen er noen skikkelige bøllefrø som finner på masse tull for å forvirre den eventuelle tolken,frustrerende men morro om man gidder å bruke litt humor.

[Blondiemamma]

Jeg har selv vært på kurs med Olav Moldestad (han fra åndenes makt) en gang og selv om det var artig og interessant så var det absolutt ingen der som plutselig ble synske eller noe som helst annet mystisk....

Litt ot, men Olav bor nå i Askim og er forlovet med en gammel arbeidskollega av meg og de driver noe ala healingsenter eller noe i den duren her i byen... Kanskje jeg skal legge turen min innom dem en dag å få tolket Blondie litt