Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bull terrier kan bli forbudt i Danmark


Guest Jonna

Recommended Posts

Disse hundene kan bli forbudte i Danmark

Pitbullterrier

Fila brasileiro

Dogo argentino

Amerikansk staffordshire terrier

Tosa inu

Boerboel

Kangal

Sentralasiatisk ovtcharka

Kaukasisk ovtcharka

Sydrussisk ovtcharka

Tornjak

Sarplaninac

Staffordshire bull terrier

Amerikansk bulldog

Ja, særlig den rasen spiser jo småbarn til frokost, så det skjønner jeg godt :icon_confused:

Har de ikke forbud mot noen raser pr. dags dato?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fila brasileiro og pittbull er forbudte, og kan gisne om hvorfor de vil forbyde for eksempel staffordshire, da der i store indvandrergrupper er problemer med hundekampe, og der har i flere år, i nærheden hvor jeg boede førut, været hundekampe, stjålet hunder, og folks hunde er blevet udset som offer for deres hunde.

De avler på de få pittbull blandinger som er gjemt under, politiet finder dem ikke da hundene ofte bor i biler og bliver flyttet rundt.

Kan gjette mig til at liste over hunderacer de vil forbyde, er så lang pga der bliver blandet andre store, og hundeaggressive racer ind i kamphundene, jeg synes kun det er positivt at de endelig går aktivt ind for at få det stoppet.

Selv var den ene af mine hunde blevet udset under en af mine gåture med dem, til at skulle slås/blive angrepet under gåtur, som træning for deres hunde.

Men er glad for at han ikke er impulsiv/agressiv, og havde mere travlt med at checke ejeren af den anden hund, end at lade sig provokere af at han dyttede sin kamphund ind i han hele tiden.

Så er på tide at de våkner i Danmark og har fundet ud af noe må gjøres for at stoppe det, synd det bare må gå ud over mange andre, men hvis det er det der må til, så er det det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes kun det er positivt at de endelig går aktivt ind for at få det stoppet.

Hvordan mener du at raseforbud skal føre til færre hundekamper eller mindre hundekampmiljø? Kan du vise til en eneste plass i hele verden hvor raseforbud beviselig har gjort det tidligere?

Problemet blir bare enda mindre synlig, hundene holdes skjult, og det blir enda vanskeligere å etterforske, og nærmest umulig å få fatt i idiotene som driver med det. Hundene er de mest skadelidende dessverre. Alt vil gå under jorden og hundene vil ikke kunne få hverken behandling for skader eller ordentlig tilsyn.

Så er på tide at de våkner i Danmark og har fundet ud af noe må gjøres for at stoppe det, synd det bare må gå ud over mange andre, men hvis det er det der må til, så er det det.

Men dette rammer bare de lovlydige og uskyldige, og det inkluderer også i høyeste grad hundene selv. Du må ikke glemme at den aller største majoriteten av disse hundene lever gode liv som familiehunder, det er ekstremt få som enten brukes i hundekamper eller som noen gang utgjør en trussel for andre. Jeg kan ikke komme på noen andre lover som går ut over flertallet på denne måten, for å få bukt med et ubetydelig mindretall.

Dessuten synes jeg Arnulf Øverland sa det så godt, "du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv".

Jeg snakker heller ikke bare som raseentusiast her, men som hundeentusiast. Raseforbud er et stort skritt tilbake om vi ønsker større frihet som hundeeiere, om vi ønsker større toleranse fra omverden og flere rettigheter for oss og hundene våre. Dette gagner ikke oss, snarere tvert imot. Det er første skritt mot flere reguleringer, det fientliggjør og farliggjør hunder generelt, det skaper en falsk tryggehtsfølelse, og gir hundefolket både lavere stemme og mindre plass. Det er ikke bare oss raseentusiater dette går utover, det går faktisk utover alle hundeeiere.

Det er fryktelig trist om Danmark også går i samme fella synes jeg. Pøse på med en enkel løsing på et mye mer komplisert problem, det fungerer ikke engang slik det er tiltenkt og det har vi sett gang på gang. Vi har jo sett en tendens i den andre retningen flere andre steder i Europa (Italia, Nederland mm) for fjerning av raseforbud, jeg hadde jo håpet at det kunne åpnet flere øyne når så mange land beviselig ser at raseforbud ikke fører til færre farlige hunder.

Foranledningen til slike lovforslag er jo alltid så komplisert, og er et resultat av veldig mange faktorer. Mange av de har ikke engang noe å gjøre med hunder, men handler om helt andre ting. Dessverre er lite basert på fakta, rasjonell tanke og erfaringer med lignende lover. Det skal ikke være enkelt. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Einstein&Charlie, og andre:

Er det noen som kjenner bakgrunnsmateriale, argumentasjonen, som har mer informasjon?

Jeg ble nysgjerrig siden tornjak sto på listen - det er en rase som kom til Danmark for første gang for kun få år siden, om jeg vet riktig. Det har vært diskutert å parre den med berner, fordi den eksteriørt har en del fellestrekk, men visstnok skal ha en betydelig bedre helse og levealder. Så noen krefter ønsker å parre inn den rasen for å forbedre berneren.

Er det foreslåtte forbudet begrunnet i beviselig dårlig - og farlig - gemytt er det jo ikke en rase vi ønsker å blande inn i berneren!

Så skal jeg ikke begi meg inn på alle de andre dårlige argumentene for å blande noe inn i berneren... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det foreslåtte forbudet begrunnet i beviselig dårlig - og farlig - gemytt er det jo ikke en rase vi ønsker å blande inn i berneren!

At en rase er forbudt trenger ikke å si noe som helst om temperamentet til rasen generelt. Snålt men sant. Det er svært lite som skal til for å få en rase på lista om timingen er riktig.

Jeg har for øvrig aldri en eneste gang sett at de har klart å bevise en rase som farlig. Og ikke for å tute mitt eget horn så må jeg jo bare si at jeg har gjort litt research rundt denne problemstillingen.

Her i Norge valgte vi jo også å forby en rase hvor det fantes et helt whopping eksemplar i hele landet, og han hadde vel ikke skadet en flue hverken før eller siden tror jeg. Vi inkluderte også raser som sannsynligvis ikke fantes i landet i det hele tatt.

Jeg hadde en gang en liste over hvilke raser som har vært eller er forbudt rundt omkring i verden, du ville nok blitt overrasket over flere av de. Corgi var en husker jeg. Jeg skal ta en titt for å se om jeg finner den igjen. :icon_confused:

Edit: Jeg fant ikke det jeg lette etter, men etter et kjapt søk fant jeg ut at noen av rasene som visstnok er, eller er foreslått, under en eller annen form for rasespesifikk lovgivning i USA inkluderer bl.a Boston Terrier, Fox Terrier, Schäferhund, Alaska Malamute, Shar Pei, Chow Chow og utrolig nok Mops.

(link)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en rase er forbudt trenger ikke å si noe som helst om temperamentet til rasen generelt. Snålt men sant. Det er svært lite som skal til for å få en rase på lista om timingen er riktig.

Jeg har for øvrig aldri en eneste gang sett at de har klart å bevise en rase som farlig. Og ikke for å tute mitt eget horn så må jeg jo bare si at jeg har gjort litt research rundt denne problemstillingen.

Her i Norge valgte vi jo også å forby en rase hvor det fantes et helt whopping eksemplar i hele landet, og han hadde vel ikke skadet en flue hverken før eller siden tror jeg. Vi inkluderte også raser som sannsynligvis ikke fantes i landet i det hele tatt.

Jeg hadde en gang en liste over hvilke raser som har vært eller er forbudt rundt omkring i verden, du ville nok blitt overrasket over flere av de. Corgi var en husker jeg. Jeg skal ta en titt for å se om jeg finner den igjen. :D

Edit: Jeg fant ikke det jeg lette etter, men etter et kjapt søk fant jeg ut at noen av rasene som visstnok er, eller er foreslått, under en eller annen form for rasespesifikk lovgivning i USA inkluderer bl.a Boston Terrier, Fox Terrier, Schäferhund, Alaska Malamute, Shar Pei, Chow Chow og utrolig nok Mops.

(link)

Jeg formulerte meg krøkkete - poenget mitt var at jeg gjerne ville se dokumentasjon på hvorfor tornjak'en er foreslått forbudt, finnes det en velfundert og velfundamentert begrunnelse er det jo antagelig ikke noe vi ønsker å parre inn i rasen - hvor gemytt er en av mulige argument. Det kan jo ikke være helse, siden alle skryter så fælt av sunnheten til rasen...

Og implisitt, som jeg skulle skrevet helt ut, var at jeg regnet med at det ikke fantes noe informasjon som forklarte et forbud av tornjak. Og at den enten kom med i dragsuget fordi noen hadde møtt en som så litt skeptisk ut, eller fordi den ansees som urhund i samme forstand som KO og dermed ikke åpenbar familiehund, eller eller eller.

OK, neste gang skal jeg tisse FØRST, og deretter skrive, ikke skrive mens jeg korser beina :D

Jeg husker forresten for en femten-tyve år tilbake at EU kom med en liste over foreslåtte raser som burde forbys - da var begrunnelsen manglende genpool og/eller for mye sykdom på rasen. Det ble selvfølgelig mildt sagt haraball av slikt (en kunne jo bli EU-motstander av mindre...) Der sto blant annet grosser schweizer sennenhund og st. bernhardshund. Også da mener jeg det var problematisk å få noen gjennomtenkte begrunnelser, det var mest byråkratisk synsing og generaliserte oppfattelser som kuliminerte i et farfetched forslag. Om det derimot førte til noen bevissthet rundt sunnere avl og utvidet genpool vet jeg ikke, dette var i betimelig tid før den o stygge BBC-dokumentaren.

I hvert fall slik jeg husker det, jeg mener å huske at jeg den gang da var et lite frø som med store øyne leste lista over raser og tenkte at det var jo for dumt, for jeg kjente jo en st. bernhardshund, og han var både snill og frisk. Og i etterpåklokskapens lys var vel det like god politikk som EU-forslaget var bygget på! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg formulerte meg krøkkete [...] Og implisitt, som jeg skulle skrevet helt ut, var at jeg regnet med at det ikke fantes noe informasjon som forklarte et forbud av tornjak. Og at den enten kom med i dragsuget fordi noen hadde møtt en som så litt skeptisk ut, eller fordi den ansees som urhund i samme forstand som KO og dermed ikke åpenbar familiehund, eller eller eller.

OK, neste gang skal jeg tisse FØRST, og deretter skrive, ikke skrive mens jeg korser beina :aww: politikk som EU-forslaget var bygget på! :D

Det er ikke bare du som er tissatrengt isåfall, for jeg skjønte jo egentlig hva du mente og prøvde på mitt merkelige vis å underbygge ved å beskrive raseforbudenes banalitet og tilfeldigheter... :icon_confused:

Mer enn presserende behov er det vel mere at jeg blir så fortvilet som gjør at jeg bare turer av gårde tror jeg. Det er så frustrerende at det gjøres så drastiske tiltak som straffer så mange og som gagner få eller ingen i det hele tatt. Det er så himla lite konstruktivt og fruktbart, for ikke å nevne lite gjennomtenkt. Jeg vil at verden skal skjønne det goddamit! Jeg har rett! :D :D

I hvert fall slik jeg husker det, jeg mener å huske at jeg den gang da var et lite frø som med store øyne leste lista over raser og tenkte at det var jo for dumt, for jeg kjente jo en st. bernhardshund, og han var både snill og frisk. Og i etterpåklokskapens lys var vel det like god politikk som EU-forslaget var bygget på! :wub:

Njæsjda. Fra barn og fulle folk vettu! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva heter den? Fant bare en gammel debatt om raseforbud, ikke noe om denne saken i Danmark?

Den stod midt i artikkelen omtrent. VG Nett-leser: - Det er ikke rasen, men dårlige hundeeiere som er problemet. Hva mener du? Diskuter her!

Så ikke på datoen, så ikke at den var litt gammel. Men interresang lesning fordet :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare du som er tissatrengt isåfall, for jeg skjønte jo egentlig hva du mente og prøvde på mitt merkelige vis å underbygge ved å beskrive raseforbudenes banalitet og tilfeldigheter... :innocent:

Mer enn presserende behov er det vel mere at jeg blir så fortvilet som gjør at jeg bare turer av gårde tror jeg. Det er så frustrerende at det gjøres så drastiske tiltak som straffer så mange og som gagner få eller ingen i det hele tatt. Det er så himla lite konstruktivt og fruktbart, for ikke å nevne lite gjennomtenkt. Jeg vil at verden skal skjønne det goddamit! Jeg har rett! :whistle::ahappy:

Njæsjda. Fra barn og fulle folk vettu! :thumbs:

Men da er vi på samme planet, til og med samme kontinent!

Her er en uttalelse fra DKK, ganske overraskende holdning, spør du meg. Jeg er medlem av DKK, så skal bli spennende å se hva som står i neste medlemsblad, om det blir en debatt der.

De linker til Justisdepartementets vurdering, og den har jeg ikke lest enda - 150 sider. Men jeg klarer ikke å finne noen rasespesifikke utredninger som begrunner hvorfor hver enkelt rase er oppført. Derimot er det statistikk over hvilke raser som er mest representert i bittskader, der rase er identifisert og oppgitt på legevakta. Dette er riktignok bare gjort i cirka fem prosent av alle hundeskader - men rottweiler og schäferhund troner øverst, retriever (som om det er én rase) er også høyt oppe. Men de skal ikke forbys. Så hva har da statistikken å si?

Men mens jeg skummer ser jeg mitt eget rasenavn dukke opp!

Hyrde- og vagthunde fra Centraleuropa tøver ikke med at bide, hvis de bliver provokeret. Som eksempel på hunde af typen hyrde- og vagthund fra Centraleuropa kan nævnes rottweileren, sct. bernhardshunden, sennenhundene og bouvier des flanders.

Hyrde- og vagthunde fra Syd- og Østeuropa samt Asien bor typisk sammen med den flok af dyr, f.eks. får, som de bevogter. Disse hunde er meget mistroiske over for alt fremmed, og modstanderne er ofte større dyr som ulve og bjørne. Hundene er avlet til at skambide eller slå indtrængende ihjel – uanset om det er mennesker eller dyr – således at truslen ikke vender tilbage. Hyrde- og vagthunde fra Syd- og Østeuropa samt Asien er f.eks. racerne kangal, anatolsk hyrdehund, maremma, ovtcharka, tornjak, sarplaniac og tibetansk mastiff.

Dette skriver de med utgangspunkt i Åsa Ahlbom og Agneta Geneborgs bok om rasekunnskap. Den boka har jeg ikke lest, kan noen som har gjort det bekrefte eller avkrefte om danske myndigheter har lest riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skriver de med utgangspunkt i Åsa Ahlbom og Agneta Geneborgs bok om rasekunnskap. Den boka har jeg ikke lest, kan noen som har gjort det bekrefte eller avkrefte om danske myndigheter har lest riktig?

Det er vel ikke så veldig galt, nei. I kapittelet om kamphunder og vakthunder skriver de som introduksjon om kamphundene:

Allerede for flere tusen år siden ble store dogger brukt i krig. Hundene fulgte med hærene, dro last og voktet eiendom og buskap, samt ble brukt til jakt på storvilt. Uttrykkene dogger, mastiffer eller molosser var en allmen betegnelse på de store, kraftige og svært respektinngytende hundene. Bare det øverste sjikt av samfunnet fikk holde slike hunder. Mastiffene ble beskrevet som tunge og stygge, med store hoder og hengende lepper. De var ekstremt storvokste i kroppen med en enorm styrke og uforstyrrelig balanse.

Så fortsetter det med at kamphunder skulle gå i kamp med bjørner, løver og okser, og at vi menneskene frydet oss jo mer blodig det ble (når vi snakker om farlige hunder, liksom). Så er det et avsnitt om vakthundene, hvor det står bl.a.:

Til de opprinnelige vakthundene regner vi blant annet de europeiske rasene bullmastiff, dogue de bordeaux, mastino napoletano, cane corso, mastino espanol og grand danios; den søramerikanske fila brasileiro samt de asiatiske akita inu, tosa og tibetansk mastiff. Disse tunge og imponerende hundene av mastifftype er i slekt med antikkens krigs- og kamp-hunder.

Så har vi et avsnitt om opprinnelig bruk, det er vel det som siteres:

Over hele verden har disse store, skarpe hunder voktet eiendom og av og til også buskap. I noen land har hundene blitt holdt bundet større deler av livet. Andre steder gikk hundene løse innenfor murer eller stengsler til eiendomenne de skulle vokte. Hundenes oppgave var å skremme bort inntrengere med sine sparsomme bjeff og angripe uten tvil dersom det var nødvendig. Hunder som var bundet voktet aktivt selv om de lå nede, mens de løse hundene gjerne "patruljerte" rundt området. En vakthund skulle være aktiv nattestid og kunne arbeide helt selvstendig.

Rasene arbeider fortsatt som skarpe vakthunder av eiendom og buskap i sine hjemland. Noen raser, for eksempel dogo argentino, brukes også under jakt på skarpe rovdyr. Hunder som eksporteres blir derimot ofte rene selskapshunder. (Min understreking)

Så har man et avsnitt om stor skarphet:

Rasene har opprinnelig blitt avlet for å vokte skarpt, og dette innebærer at også dagens hunder kan forsvare reviret sitt med stor skarphet. Derfor kan de være ganske avventende eller mistenksomme ovenfor utenforstående personer. Mot sin egen familie er de imidlertid svært hengivne og vennlige.

Vaktatferden utvikles i forbindelse med hundens kjønnsmodning. Hos storvokste, tunge hunder innter kjønnsmodningen etter cirka et års alder. En hund av dette store formatet blir ikke helt voksen, verken kroppslig eller mentalt, før ved treårs alderen, og av og til enda senere.

Kombinasjonen av stor kroppssone og stor skarphet i vaktsituasjoner gjør at disse hundene kan utvikle sterk vaktatferd både overfor revir, familiemedlemmer og sitt eget kroppsområdet. Uansett hvor godmodige disse hundene kan virke må man aldri glemme at det finnes en skarp vaktatferd slumrende under overflaten, selv om dette kanskje ikke viser seg før hunden er flere år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Tone!

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken at danske myndigheter ikke helt klarer å skille mellom historisk bakgrunn og dagens situasjon - de er de første jeg har hørt beskrive berner som at "de tøver ikke med at bide, hvis de bliver provokeret". Og da blir jeg skeptisk til resten av deres rasekarakteristikker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en uttalelse fra DKK, ganske overraskende holdning, spør du meg. Jeg er medlem av DKK, så skal bli spennende å se hva som står i neste medlemsblad, om det blir en debatt der.

Huff, det var litt trist lesning synes jeg. :innocent: Enig i at det er overraskende.

Derimot er det statistikk over hvilke raser som er mest representert i bittskader, der rase er identifisert og oppgitt på legevakta. Dette er riktignok bare gjort i cirka fem prosent av alle hundeskader - men rottweiler og schäferhund troner øverst, retriever (som om det er én rase) er også høyt oppe. Men de skal ikke forbys. Så hva har da statistikken å si?

Det er mange aber med slike bitestatistikker, og jeg har enda ikke sett en som kan beskrives å være spesielt representativ. Noe av det mest urovekkende er at det gjerne er offeret selv som får identifisere rase, man kan jo tenke seg til hvermansens rasekunnskap og hvor nøyaktig den er. If it bit it must be a pit liksom. Var hunden black&tan så var det nok en rottis, kan det minne om en ulv så er det en husky, og var'n gråbrun og med ståører så kan du være sikker på at det er en Schäfer...

Og ja, 5% gjør særs dårlig statistikk med enorme feilmarginer, spesielt når innsamlingsmaterialet er så dårlig kvalitetssikret, og det kan egentlig ikke brukes til noe som helst.

Dette skriver de med utgangspunkt i Åsa Ahlbom og Agneta Geneborgs bok om rasekunnskap. Den boka har jeg ikke lest, kan noen som har gjort det bekrefte eller avkrefte om danske myndigheter har lest riktig?

2ne har jo bekreftet. Jeg har boken selv, og husker at jeg ikke var spesielt imponert selv da jeg leste den for noen år siden. Ikke helt så balansert som jeg skulle likt å se.

Jeg hører for øvrig rykter fra noen som visstnok har snakket med justisdepartementet her til lands, hvor signalet er at det virker som Norge kommer til å følge etter Danmark om dette lovforslaget går igjennom. Da er det ekstra hårreisende å tenke på at norske myndigheter kan utvide våre raseforbud uten særlig mye om og men, siden raseforbudene står som en forskrift og ikke i selve lovteksten.

Som sagt, dette er et enormt skritt tilbake for hundesaken og for rettsikkerheten til hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Tone!

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken at danske myndigheter ikke helt klarer å skille mellom historisk bakgrunn og dagens situasjon - de er de første jeg har hørt beskrive berner som at "de tøver ikke med at bide, hvis de bliver provokeret". Og da blir jeg skeptisk til resten av deres rasekarakteristikker også.

En liten misforståelse her, berner sennenhund går ikke under kamp- og vakthunder, det er stort sett de rasene jeg nevnte i forrige innlegg (Til de opprinnelige vakthundene regner vi blant annet de europeiske rasene bullmastiff, dogue de bordeaux, mastino napoletano, cane corso, mastino espanol og grand danios; den søramerikanske fila brasileiro samt de asiatiske akita inu, tosa og tibetansk mastiff.). Berneren går under "Landbrukets hunder", underkategorisert som sau- og buskapsvoktende hunder:

De voktende hundene er tyngre bygd og forsvarer tamdyr og gjeteren mot rovdyr og tyver samt driver dyrene til og fra markeder. Hundene lever med dyreflokken og jobber selvstendig. Det kreves at de er oppmerksomme og skarpt voktende. For en del av rasene kombineres arbeidet blant dyrene med vokting av gården.

De arbeidene buskapsvokterene advarer ikke inntrengeren eller rovdyrene. De avventer stille og interessert til riktig øyeblikk kommer, så angriper de raskt og effektivt. Til tross for størrelse og tyngde er hundene svært raske på korte strekninger og utholdende i trav.

De store hvite sauevoktende rasene er komondor, kuvasz, maremmano abruzzese, pyrenèer og pyrineisk mastiff. Her finnes også de fire sennenrasene; appenzeller-, berner-, entlebucher- og grosser schweizer sennen. Spansk mastiff, Estrela mountain dog, bouvier des flandres, old english sheepdog, risenschnauzer, rottweiler og den letteste - boxer, regnes hit. Flere nye voktende hyrdehundraser har kommet til Norden de siste årene, for eksempel sarplaninac, kavkazskaia ovtcharka og cane corso.

Så har man avsnitt om lynnet til slike hunder, som er Rolige og vaktsomme:

Hundene har et rolig lynne og kan oppfattes som sindige, unntaket er boxeren. Selvstendigheten er stor hos disse hundene, motet og stivsinnet likeså. De er uredde, ubestikkelige og har vanskelig for å underordne seg i en altfor engstelig og forsiktig familie. Forskjellen i størrelse mellom hanner og tisper er ofte svært tydelig. Generelt kan man si at tispene er noe mindre og som oftest mildere i temperamentet. Unntaket finnes blant annet blant de hvite hyrdehundene der man kan treffe på svært skarpe tisper.

I hundenes opprinnelige arbeid inngår at de gjerne vandrer rundt sitt eget revir, ofte nattestid, og markerer grensen. Revirforvaret er svært sterkt. De kan dels varsle og dels vokte skarpt samt angripe med raske angrep mot inntrengeren. De riktig store rasene setter seg gjerne på offeret.

Altså, alt i alt så syns jeg boka er bra jeg. Den tar for seg rasehistorikk for å forklare hvorfor de forskjellige rasene kan være som de er, og selvsagt blir dette veldig negativt når det tolkes som fanden leser bibelen - særlig når disse politikerene ikke informeres om at man har avlet på mildere gemytt hos de fleste rasene nettopp fordi de ikke har det opprinnelige arbeidet de var avlet for lenger. Men det er ikke helt feil at disse grunntrekkene kan ligge i enkelte raser fortsatt heller..

Boka er skrevet for å hjelpe folk med å velge riktig rase, og da syns jeg det er et pluss at de nevner negative sider ved de forskjellige rasene/rasegruppene. Det er jo ingen tvil om at riktig rase til riktig bruk (eller menneske) minsker faren for "farlige" hunder, men akkurat den delen er det neppe så interessant å si noe om når man er ute etter å forby raser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker at det stod et eller annet om at man ikke måtte finne på å leke kampleker med kamphundrasene, det er direkte farlig. De kan begynne å angripe fremmede eller andre hunder om man leker kampleker med de, uten noe slags forvarsel. Da himler jeg litt med øynene liksom, det er jo bare sprøyt.

Men det er riktignok noen år siden jeg leste boken, det kan hende jeg hadde fått noe helt annet ut av den i dag.

Uansett. Off topic og bygones.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker at det stod et eller annet om at man ikke måtte finne på å leke kampleker med kamphundrasene, det er direkte farlig. De kan begynne å angripe fremmede eller andre hunder om man leker kampleker med de, uten noe slags forvarsel. Da himler jeg litt med øynene liksom, det er jo bare sprøyt.

Men det er riktignok noen år siden jeg leste boken, det kan hende jeg hadde fått noe helt annet ut av den i dag.

Uansett. Off topic og bygones.

Nja, ordrett så står det vel:

Det er et stort ansvar å oppdra en kamp- eller vakthund til en fungerende selskapshund. Det er uten tvil viktig at man har kunnskap om rasens nedarvede kamp- og vakt-atferd. Unngå alle former for kamplek med en slikt hund, og finn heller noen andre passende aktiviteter. Med mye miljøtrening, kroppshåndtering og rasetilpasset lydighetstrening kan man få en vennlig, sosial og håndterbar hund.

Anbefalte aktiviteter er forøvrig:

.. Aktiviteter som kan være passende for denne typen hunder er for eksempel personspor og forskjellige søksøvelser. Balanseøvelser på lav høyde kan passe de mindre rasene. Bare tradisjonell lydighetstrening blir de fleste hundene i gruppen oppfattet som kjedelig. De trenger å få bruke hodet og finne ut av forskjellige problem.

Om det er noen trøst, så står det om gjeterhundene (BC, belger, schäfer, aussie, sheltie osv):

.. Å kaste ball, pinner, steiner, frisbee'er og lignende er svært stressende for denne hundetypen. Det er lettere å gjemme gjenstander som hunden får lete etter eller spore opp enn å leke heftig.

Og selv om jeg bruker både ball og pinne (og drakamp, men det er jo lov med disse *flir*) når jeg leker med mine hunder, så vet vi jo også at uerfarne hundeeiere ikke alltid ser når det er på tide å gi seg med sånt, slik at de ender opp med ball- og/eller pinne-fikserte hunder. Det er noe av det samme med drakamp, tenker jeg - folk som ikke helt har styring på bikkjene sine trenger neppe å kampe med de, særlig ikke om de har hunder som faktisk legger litt i dette med kamping (og før du føler deg fornærmet på "kamphundenes" vegne, så sleit jeg litt med Herverket, som hadde masser av kamplyst, men ingen slipplyst - og det er litt kjipt når han foretrakk å kampe om armen min.. Jeg kamper rett nok med Nora, men hun lærte slippkommando samtidig som hun lærte at det var artig å kampe med meg).

Åsa Ahlbom og Agneta Geneborg er forøvrig ikke de eneste instruktørene som anbefaler å holde seg unna både ballkasting og drakamper. Men det var kanskje OT det, ja :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boka er skrevet for å hjelpe folk med å velge riktig rase, og da syns jeg det er et pluss at de nevner negative sider ved de forskjellige rasene/rasegruppene. Det er jo ingen tvil om at riktig rase til riktig bruk (eller menneske) minsker faren for "farlige" hunder, men akkurat den delen er det neppe så interessant å si noe om når man er ute etter å forby raser..

Det blir feil å komme med kjappe sammendrag av en bok som helt sikkert er mer utbrodert og nyansert enn det jeg leste i det danske skrivet:

Hyrde- og vagthunde fra Centraleuropa tøver ikke med at bide, hvis de bliver provokeret. Som eksempel på hunde af typen hyrde- og vagthund fra Centraleuropa kan nævnes rottweileren, sct. bernhardshunden, sennenhundene og bouvier des flanders.

Men, vi får se hva som skjer, en skulle jo tro at danske rasemiljø også vil steile og protestere? Eller mener de det samme som DKK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bah, nå måtte jeg jo sjekke! :innocent:

Fra side 45 i min bok:

"Med tanke på kamphundenes opprinnelige arbeid er det helt forkastelig, for ikke å si farlig, å ha noen form for kamplek mellom hund og menneske eller hund og hund. Hunden kan altfor lett gå til angrep. Kampatferden disse hundene er i besittelse av sitter dypt i genene. Det kan ta flere år før atferden viser seg og hunden plutselig kan angripe en annen hund eller et menneske, som oftest utenfor sin egen familie."

Og neida, jeg er enig i at man ikke skal oppfordre til uhemmet og hemningsløs kamplek/ballkasting. Det er ikke dét. Men at kampleker er direkte farlig med disse rasene fordi de kommer til å angripe synes jeg er en tullete begrunnelse, og rett og slett uriktig.

Det er en forskjell mellom å fraråde fordi det kan ha uheldige konsekvenser om det går helt ut av kontroll og det å si at det er forkastelig og direkte farlig, om du skjønner?

Jeg tror vi egentlig er enige, jeg. Tilbake til dumme dansker. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg syns det er hårreisende nok i seg selv at Danmark tenker å gjennomføre dette; jeg har enda ikke sett noe tilfredstillende resultat på forbud i andre land og her i Norge, men at Norge kanskje bare adopterer forbud mot de samme rasene uten egen research er jo helt tragisk. Spesielt hvis argumentasjonen i Danmark er såpass vag og intetsigende som det kommer fram her. Blir bare lei meg jeg :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Det løser ikke problemet fuldt ud at forbyde 14 hunderacer. Det vil være for nemt for Brian Båtnakke, som går rundt i Amager Strandpark med en amstaff at anskaffe sig en anden hund, som ikke står på listen. Derfor er vi nødt til at have et typeforbud, som findes i nogle boligforeninger og er ret effektivt, siger han.

Se her, ja.. Raseforbud er neinei, typerforbud er bra. :innocent: Alle hunder over 20cm mankehøyde forbys vel da. Noen som har forutsett akkurat dette og blitt møtt med latterliggjøring?

»Ovtcharkaerne kan veje op til 85 kg og er opdrættet til at passe på fåreflokke i Afghanistan, hvor de altså sender både ulve og bjørne på flugt. De hunde hører ikke hjemme i Danmark,« siger han.

Her briljerer man med kunnskap, både om rasehistorie og geografi! :whistle: Eller har Afghanistan flytta på seg, kanskje?

Kan en hunds race ikke bestemmes, foreslås det, at justitsministeren løser den udfordring ved at kigge mod Norge. Her har man oplevet samme problemer med de farlige hunde og følgelig indført et forbud kombineret med omvendt bevisbyrde.

Det vil sige, at det er op til hundeejeren at bevise, at ”Fido” ikke har gener fra én af de farlige racer. Kan ejeren ikke det, skal ”Fido” i forbudsmodellen ikke alene holdes i snor og gå med mundkurv, men også steriliseres. I den anden model slipper hunden for at blive steriliseret."

Nei, i Norge blir hunder mistenkt for å inneha ulovlige gener avlivet. Sterilisering uten medisinsk grunn er ulovlig, det. Genetisk opphav er ikke klassifisert som sykdom her til lands, bare mindreverdighet.

Linker:

http://jp.dk/indland/indland_politik/article1953632.ece

http://jp.dk/indland/indland_politik/article1953303.ece

Sånn ellers: Setter meg i et hjørne og griner litt jeg. Det er ihvertfall ikke noe å le av. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...