Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki-jenta mi kommer til helga.


KristinR

Recommended Posts

Lille søtnos :icon_confused:

Leste på siden din og humret godt i skjegget ang kompostgrinder ingen hindring når det er en seng på andre siden :D Saluki liker å ligge med mamma i sengen, og når man attpåtil er glatthår er det ekstra stas å kroe seg under dynen. Og de har et oppkomme av smarte idèer for å få det som de vil så jeg blir ikke overrasket om du en vakker dag bare kapitulerer. Og du er helt klart ikke den første som gjør det :D

Lykke, og Lady, til videre. Skal følge med i ditt nye saluki-liv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
  • 3 weeks later...

Lille lukisvalpen min som slett ikke er så lita har nå vært hos meg i tre uker. Det meste har nå "gått seg til". Jeg ba jo om litt arbeid da jeg skaffet en valp samtidig som jeg har en ettåring i hus.

Lady er en fantastisk behagelig hund. Hun kryper rett inn i hjertet på en. Vil hun ha kos så kommer hun gjerne og legger seg kliss inntil meg og putter snuten i halsgropen min. Hun er glad i varme og nærhet. Samtidig så er det når un vil ha kos at hun kommer, ikke når jeg vil hi hi. Det er saluki det. Jeg gjør hva jeg vil når jeg vil. Dette merkes også når vi jobber med kontakt og innkalling. Om hun ikke vil så vil hun ikke dermed basta.

Jeg utstyrer meg med godbiter som svinestek og lever på tur. Da øker sjansen for at hun kommer når jeg roper. Hun er ikke redd folk vi møter på tur, men er usikker inntil hun har luktet på de. Hjemme når vi får besøk så er hun helt loko i huet. Da er hun minst like glad som boxeren min.

Hun har mer vaktinstinkt enn jeg var klar over at de kunne ha. Jeg har forsøkt å sperre slik at hun ikke kan stå på to i kjøkkenvinduet og se ut. For gjør hun det knurrer og bjeffer hun på alt og alle. Samme om det ringer på døra. Det er også en atferd jeg ikke er så veldig vant med fra boxer. Tar gjerne imot tips da jeg ser at dette er en økende "tendens" hos henne.

Fremmede hunder er hun ganske redd men samtidig nysgjerrig på. Kommer de løpende mot henne blir hun livredd, men om de står i ro går hun gjerne bort og snuser på de.

For å ikke ta knekken på meg selv så har jeg to bur på stua. Når hundene tar helt av og ting går fullstendig bananas så må de inn i hvert sitt bur for å roe seg. Det fungerer fint. ikke en lyd fra noen av de. Bur er ikke noe jeg vil bruke eller har planer om å beholde, men av og til må jeg tvinge de to til ro. På Lady fungerer ikke grinder og slikt, de hopper hun over eller river ned.

Så må jeg si at det er fantastisk å ha en hund som nesten ikke trekker i båndet når vi er på tur.Hun tripper så pent ved siden av at det er en fryd. Jeg har hatt mange boxere gjennom 21 år og alle som en har trukket som besett.

Hun er litt småspist. Hun spiser Proplan valpefòr for store raser. I tillegg får hun Norwegian Polar og ett og annet rått kjøttbein som kyllinglår etc. Men jeg orker ikke stresse med det. Hun legger på seg og vokser og lider ingen nød.

Her er noen bilder tatt de siste dagene av de søte små :icon_confused:

IMG_4382lite.jpg-for-web-large.jpg

IMG_4215lite.jpg-for-web-large.jpg

IMG_4234lite.jpg-for-web-large.jpg

IMG_4423lite.jpg-for-web-large.jpg

IMG_4244lite.jpg-for-web-large.jpg

IMG_4225lite.jpg-for-web-large.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempesøt!

Men litt "trist" at de så fort blir så store (rent fysisk) - regner med at de er akkurat lite barnslige, klumsete og skrullete som alle andre valper i samme alder. Men så er de store som fullvoksne boxere på nulltid..

Moro å se samspillet mellom to skikkelig forskjellige raser, og hvordan de begge to "vokser" når de lærer seg annen kommunikasjon, lekemåte og væremåte enn det de er vant til.

Jentene dine blir sikkert perlevenner - det ser jo ut som om de allerede har det veldig moro sammen i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempesøt!

Men litt "trist" at de så fort blir så store (rent fysisk) - regner med at de er akkurat lite barnslige, klumsete og skrullete som alle andre valper i samme alder. Men så er de store som fullvoksne boxere på nulltid..

Moro å se samspillet mellom to skikkelig forskjellige raser, og hvordan de begge to "vokser" når de lærer seg annen kommunikasjon, lekemåte og væremåte enn det de er vant til.

Jentene dine blir sikkert perlevenner - det ser jo ut som om de allerede har det veldig moro sammen i alle fall.

Susanne

Du peker på noe der Susanne. Det er lett å glemme at hun nesten bare er en baby. Av og til tar jeg meg selv i å forvente at hun skal reagere som om hun var voksen. Når jeg ser på bilder av henne fra hun ble født så sluttet hun å se ut som en valp da hun var såvidt over to måneder. Ble liksom lang og høy med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyyydelig hund! :lol::)

Og dette bildet var bare herlig da! :)

IMG_4215lite.jpg-for-web-large.jpg

Bare måtte legge ved det bildet. Viser veldig godt hvor utrolig stor forskjell det er i kroppen på de. Nå tror jeg Lykke (boxeren) kunne tatt av seg et kilo, men uansett. Frøken Breiræv og Stælken Gundersen ser de ut som. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...