Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki-jenta mi kommer til helga.


KristinR

Recommended Posts

Lille søtnos :icon_confused:

Leste på siden din og humret godt i skjegget ang kompostgrinder ingen hindring når det er en seng på andre siden :D Saluki liker å ligge med mamma i sengen, og når man attpåtil er glatthår er det ekstra stas å kroe seg under dynen. Og de har et oppkomme av smarte idèer for å få det som de vil så jeg blir ikke overrasket om du en vakker dag bare kapitulerer. Og du er helt klart ikke den første som gjør det :D

Lykke, og Lady, til videre. Skal følge med i ditt nye saluki-liv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
  • 3 weeks later...

Lille lukisvalpen min som slett ikke er så lita har nå vært hos meg i tre uker. Det meste har nå "gått seg til". Jeg ba jo om litt arbeid da jeg skaffet en valp samtidig som jeg har en ettåring i hus.

Lady er en fantastisk behagelig hund. Hun kryper rett inn i hjertet på en. Vil hun ha kos så kommer hun gjerne og legger seg kliss inntil meg og putter snuten i halsgropen min. Hun er glad i varme og nærhet. Samtidig så er det når un vil ha kos at hun kommer, ikke når jeg vil hi hi. Det er saluki det. Jeg gjør hva jeg vil når jeg vil. Dette merkes også når vi jobber med kontakt og innkalling. Om hun ikke vil så vil hun ikke dermed basta.

Jeg utstyrer meg med godbiter som svinestek og lever på tur. Da øker sjansen for at hun kommer når jeg roper. Hun er ikke redd folk vi møter på tur, men er usikker inntil hun har luktet på de. Hjemme når vi får besøk så er hun helt loko i huet. Da er hun minst like glad som boxeren min.

Hun har mer vaktinstinkt enn jeg var klar over at de kunne ha. Jeg har forsøkt å sperre slik at hun ikke kan stå på to i kjøkkenvinduet og se ut. For gjør hun det knurrer og bjeffer hun på alt og alle. Samme om det ringer på døra. Det er også en atferd jeg ikke er så veldig vant med fra boxer. Tar gjerne imot tips da jeg ser at dette er en økende "tendens" hos henne.

Fremmede hunder er hun ganske redd men samtidig nysgjerrig på. Kommer de løpende mot henne blir hun livredd, men om de står i ro går hun gjerne bort og snuser på de.

For å ikke ta knekken på meg selv så har jeg to bur på stua. Når hundene tar helt av og ting går fullstendig bananas så må de inn i hvert sitt bur for å roe seg. Det fungerer fint. ikke en lyd fra noen av de. Bur er ikke noe jeg vil bruke eller har planer om å beholde, men av og til må jeg tvinge de to til ro. På Lady fungerer ikke grinder og slikt, de hopper hun over eller river ned.

Så må jeg si at det er fantastisk å ha en hund som nesten ikke trekker i båndet når vi er på tur.Hun tripper så pent ved siden av at det er en fryd. Jeg har hatt mange boxere gjennom 21 år og alle som en har trukket som besett.

Hun er litt småspist. Hun spiser Proplan valpefòr for store raser. I tillegg får hun Norwegian Polar og ett og annet rått kjøttbein som kyllinglår etc. Men jeg orker ikke stresse med det. Hun legger på seg og vokser og lider ingen nød.

Her er noen bilder tatt de siste dagene av de søte små :icon_confused:

IMG_4382lite.jpg-for-web-large.jpg

IMG_4215lite.jpg-for-web-large.jpg

IMG_4234lite.jpg-for-web-large.jpg

IMG_4423lite.jpg-for-web-large.jpg

IMG_4244lite.jpg-for-web-large.jpg

IMG_4225lite.jpg-for-web-large.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempesøt!

Men litt "trist" at de så fort blir så store (rent fysisk) - regner med at de er akkurat lite barnslige, klumsete og skrullete som alle andre valper i samme alder. Men så er de store som fullvoksne boxere på nulltid..

Moro å se samspillet mellom to skikkelig forskjellige raser, og hvordan de begge to "vokser" når de lærer seg annen kommunikasjon, lekemåte og væremåte enn det de er vant til.

Jentene dine blir sikkert perlevenner - det ser jo ut som om de allerede har det veldig moro sammen i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempesøt!

Men litt "trist" at de så fort blir så store (rent fysisk) - regner med at de er akkurat lite barnslige, klumsete og skrullete som alle andre valper i samme alder. Men så er de store som fullvoksne boxere på nulltid..

Moro å se samspillet mellom to skikkelig forskjellige raser, og hvordan de begge to "vokser" når de lærer seg annen kommunikasjon, lekemåte og væremåte enn det de er vant til.

Jentene dine blir sikkert perlevenner - det ser jo ut som om de allerede har det veldig moro sammen i alle fall.

Susanne

Du peker på noe der Susanne. Det er lett å glemme at hun nesten bare er en baby. Av og til tar jeg meg selv i å forvente at hun skal reagere som om hun var voksen. Når jeg ser på bilder av henne fra hun ble født så sluttet hun å se ut som en valp da hun var såvidt over to måneder. Ble liksom lang og høy med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyyydelig hund! :lol::)

Og dette bildet var bare herlig da! :)

IMG_4215lite.jpg-for-web-large.jpg

Bare måtte legge ved det bildet. Viser veldig godt hvor utrolig stor forskjell det er i kroppen på de. Nå tror jeg Lykke (boxeren) kunne tatt av seg et kilo, men uansett. Frøken Breiræv og Stælken Gundersen ser de ut som. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...