Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki-jenta mi kommer til helga.


KristinR

Recommended Posts

Hei Marthe. Klart jeg tar henne med på boxertreningene våre:-) Bare det ikke er for kaldt i været så skal hun få være med.

Pga halvårskarakterer (det som tidligere het terminkarakterer)som skal settes senest i morgen kveld klokka 23.00 er jeg redd ejg ikke kan komme på noe trening. Har fortsatt sykt mye retting fra elevene mine. Men satser på at fra neste uke så er vi igang igjen. Har fått tak i navn og nu,,er til flere boxereiere og blir å kontakte de og.

Ellers så gleder jeg meg til å dra til Sverige. Tror det er en fantastisk flott oppdretter jeg får. Når jeg kommer frem på fredag skal vi besøke moren til kullet først før vi drar hjem til oppdretteren. Lørdag skal vi ha valpetreff med flere av valpene og på kvelden skal vi kose oss med god mat. Og jeg skal overnatte hos henne. Høres hun ikke super ut:-) ?

Dere skal få rapport etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Guest Peersen

Hei !

For en utrolig nydelig liten valp !

Henne kommer du til å få utrolig mye glede av :whistle:

Sletthårs saluki er en utrolig flott rase, jeg har hatt en tispe selv, for mange år siden.

Nå håper jeg vi får se bilder av henne her, etterhvert som hun vokser til !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye! Hun er utrolig nydelig, og som de andre sier vil du få mye glede av henne! Gleder meg til å se masse bilder av henne fremover.

Faren til Saluki frøkna mi er fra samme oppdretter :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Sienna er en gammel ærverdig middelalder by i Italia, det må være ett passende navn til en saluki som skal være motstykke og makker med en bompibjørn av Lykke-boxer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sienna er en gammel ærverdig middelalder by i Italia, det må være ett passende navn til en saluki som skal være motstykke og makker med en bompibjørn av Lykke-boxer!

Stilig... I tillegg er jo også Sienna passende med fargen hennes, som betyr en rødbrun jordfarge :whistle: (teknisk sett er det Burnt Sienna da, men... detaljer :hmm:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei nydelig lita frøken! :whistle:

Jeg synes ho ser ut som ei Suki jeg. :)

Passer til rasenavnet også: S(al)uki. :hmm:

Lykke til med henne, uansett hvilket navn du velger, og håper du får ei riktig fin helg hos oppdretteren din. Ho virker som ei veldig grei dame.

Ser fram til rapport fra reise/opphold, og flere bilder av tøtta. :)

Ha en fin tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var 10 kilo for to uker siden. Da var hun 3,5 mnd.

Så dere salukiene på TV2 i kveld? Morsomt at det var fra Saudi Arabia.

Da tar hun vel snart My igjen da! Morsomt med raser som blir høye og store så fort, det er så annerledes fra det jeg er vant til. Husker godt da jeg møtte Nitro som valp, og neste gang jeg så han var han blitt stoooooooor - enda han ikke var året engang! Lille ponnyen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med et godt valg i både rase og oppdretter (jeg kjenner dem godt) :)

Og så gøy å få flere lukiser her inne og attpåtil en skjønn liten sletthårsfrøken :)

Vi vil ha bildespam (og går min planer etter planen kan vi bildespamme sletthår sammen hihi).

Lykke til og kos deg masse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med et godt valg i både rase og oppdretter (jeg kjenner dem godt) :)

Og så gøy å få flere lukiser her inne og attpåtil en skjønn liten sletthårsfrøken :)

Vi vil ha bildespam (og går min planer etter planen kan vi bildespamme sletthår sammen hihi).

Lykke til og kos deg masse :D

Takk.Er godt å høre at jeg har gjort et bra valg av oppdretter. For meg er salukimiljøet ganske så ukjent. Mye gikk på magefølelsen da jeg lette rundt omkring. Fant nemlig et par andre oppdrettere, blant annet årets oppdretter i Sverige mange år på rad osv. Men syntes kanskje de hadde vel mange hunder og brukte stort sett egne hunder i avl, både hanner og tisper. Jeg fikk straks en god tone med Al Wathba og følte at de likte meg og. Og så så jeg da bilde av hun her røde sletthårete og klarte ikke glemme henne. I utgangspunktet så liker jeg de med fjær best. Men det spiller liksom ingen stor rolle lengre:-)

Så du skal ha sletthår du også? Spennende:)

Bilder skal komme når jeg har kommet meg hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sienna er en gammel ærverdig middelalder by i Italia, det må være ett passende navn til en saluki som skal være motstykke og makker med en bompibjørn av Lykke-boxer!

Kjempefint! Så min stemme går til Gråtass.

Gratulerer med ett stykk nydelig hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk.Er godt å høre at jeg har gjort et bra valg av oppdretter. For meg er salukimiljøet ganske så ukjent. Mye gikk på magefølelsen da jeg lette rundt omkring. Fant nemlig et par andre oppdrettere, blant annet årets oppdretter i Sverige mange år på rad osv. Men syntes kanskje de hadde vel mange hunder og brukte stort sett egne hunder i avl, både hanner og tisper. Jeg fikk straks en god tone med Al Wathba og følte at de likte meg og. Og så så jeg da bilde av hun her røde sletthårete og klarte ikke glemme henne. I utgangspunktet så liker jeg de med fjær best. Men det spiller liksom ingen stor rolle lengre:-)

Ja jeg liker iaf både oppdretter og hundene deres. En av mine "barn" er jo parret med en av deres = Ida's lille Kajsa :D Har jo sett både mor og far til din i utstillingsringen og det var et vakkert syn, flotte hunder er de.

Hilse fra meg når du henter valpen din da :)

Er vel egentlig mest fan av fjær jeg også, men en vakker slett bare må man ha :)

Så du skal ha sletthår du også? Spennende:)

Venter på den berømmelige rabiesblodprøven skal analyseres og godkjennes, så kommer hun forhåpentligvis.... Det gikk jo skeis med egen tispe til parring så da ble denne her et alternativ da hun er fra samme linjer som han som skulle blitt pappa.

Bilder skal komme når jeg har kommet meg hjem igjen.

Glede seg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei. Nå er jenta kommet hjem. Hun er foreløpig navnløs. Kjempetrivelig besøk hos oppdretter i helga. Fikk sett mange salukier og ble tatt godt i mot.

Nå er vi kommet hjem og har ei natt bak oss. Hun var ganske redd boxertispa mi de første par timene. Lykke blir nok noe tung og brå for henne. Men allerede nå ser jeg at dette kommer til å gå bra. Nå er de løs sammen her på stua. Det eneste jeg må passe på foreløpig er at ikke Lykke kaster seg frem og blir for brå. Da skvetter hun. Men de har sovet noen timer sammen i sofaen, delt vannskål og ser ut til å skulle bli gode venner:-)

Hun er jo 4 mnd og ikke bittelita lengre. Men det er litt morsomt. Hun er både stor og lita i mine øyne. Når hun krøller seg sammen i en ring for å sove ser hun bittelita ut. Men strekker hun seg i sofaen eller står på to så er hun diger, hi hi:-) Har ikke veid henne, vil gjette på 10-12 kilo. Hun har spist godt og virker å være et matvrak foreløpig. Jeg har sovet på stua i natt og blir nok å å gjøre det noen dager. Planen er at de skal sove løs på stua begge to uten meg til stede.

Jeg ser allerede nå at det er store ulikheter mellom disse rasene. Det visste jeg jo fra før, men det er noe annet å oppleve det selv. Hun setter stor pris på kos og nærhet, samtidig som hun helt tydelig skal bestemme når og hvor selv. De sier at hun har vært mye løs og stikker ikke av. Skal ta henne med til et inngjerdet jorde i dag med lommene fulle av godbiter, så får vi se hvordan hun er på innkalling. Jeg ser jo at dette er selvstendige vesener som har egne meninger.

Når man er vant til en hopp og sprett borrelåshund som gjør alt jeg sier så kommer dette til å bli en utfordring:-)

Har ikke fått tatt bilder av hundene i lag, men her er et par bilder fra helga.

DSC_0057%20-%20Kopia.jpg-for-web-normal.jpg

IMG_3448.jpg-for-web-normal.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye igjen! Hun ser kjempe nydelig ut, og gleder meg til å se flere bilder av henne utover.. Kajsa var også veldig skeptisk til Mira selv om hun var dobbelt så stor som Mira. Nå har de blitt velig godt venner, og koser seg sammen :frantics:

Kajsa er også sånn som du beskriver din. Kosing på hennes premisser. Litt som en katt på en måte... Frøkna her gidder heller ikke å sitte bare fordi jeg ber henne om det, eller å komme når jeg står like ved henne. Må være en grunn liksom..hehe.. Det har ikke vært noe problem at hun er sånn heller, er ikke så nøye på det bare hun kan oppføre seg, og kan det grunnleggende hverdags lydighet, og det syntes jeg at hun kan :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går utrolig bra så langt. Lady som navnet blir virker å ha slått seg til ro her etter bare et par dager. Jeg er litt imponert over det.

Og noe annet som imponerer meg er psyken hennes. Siden de er litt reservert disse myndene og kanskje kan virke litt sånn fjern og katteaktig, er det lett å tro at de er noen pingler. Men det er de virkelig ikke. Boxeren min klarte å rive overende 10-15 tomme brusflasker som sto i en krok på kjøkkenet. Det ble veldig leven da de ramlet om. Lykke hoppa baklengs og skvatt skikkelig, men lille Lady satt bare helt rolig og så på. Ikke berørt i det hele tatt.

Hun er flink å gå til verandadøren når hun vil ut og har ikke uhell inne. Hun spiser godt og virker tilfreds med sin nye tilværelse.

Foreløpig koser jeg meg med den nye situasjonen. Er spennende å se på to så ulike vesener som alikevel ser ut til å bli gode venninner. De spiser av samme skål og ligger i lag i sofaen. Har kjøpt inn masse ulike godbiter og skal trene mye innkalling. Det er øverst på lista over nødvendig lydighet. Ellers så stresser jeg ikke med noe.

Er sppent på hvordan det går når jeg skal flytte inn på soverommet igjen. Foreløpig ligger jeg på sofaen. Egentlig tror jeg Lady vil sove greit uten meg. Er verre med Lykke som ofte vandrer endel rundt på natta. Håper hun vil bli påvirket av rolige Lady. Folk sier jeg skal putte Lykke i buret på natta så hun skal forstå at hun skal sove, men det vil jeg ikke. Har tror for at hun bare er i en "urolig periode" og at det vil gå over.

IMG_3587.jpg-for-web-large.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh nå ble jeg jo helt valpesyk av å lese om henne :) Husker selv så godt når My ble "stor nok" valp etter at hun kom til oss og hun og Emma begynte å få et forhold seg imellom. Det var sååå koselig og sååå interessant å se at to så forskjellige hunder kunne finne en måte å kjenne hverandre på, leke med hverandre på osv. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...