Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki-jenta mi kommer til helga.


KristinR

Recommended Posts

Hei Marthe. Klart jeg tar henne med på boxertreningene våre:-) Bare det ikke er for kaldt i været så skal hun få være med.

Pga halvårskarakterer (det som tidligere het terminkarakterer)som skal settes senest i morgen kveld klokka 23.00 er jeg redd ejg ikke kan komme på noe trening. Har fortsatt sykt mye retting fra elevene mine. Men satser på at fra neste uke så er vi igang igjen. Har fått tak i navn og nu,,er til flere boxereiere og blir å kontakte de og.

Ellers så gleder jeg meg til å dra til Sverige. Tror det er en fantastisk flott oppdretter jeg får. Når jeg kommer frem på fredag skal vi besøke moren til kullet først før vi drar hjem til oppdretteren. Lørdag skal vi ha valpetreff med flere av valpene og på kvelden skal vi kose oss med god mat. Og jeg skal overnatte hos henne. Høres hun ikke super ut:-) ?

Dere skal få rapport etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Guest Peersen

Hei !

For en utrolig nydelig liten valp !

Henne kommer du til å få utrolig mye glede av :whistle:

Sletthårs saluki er en utrolig flott rase, jeg har hatt en tispe selv, for mange år siden.

Nå håper jeg vi får se bilder av henne her, etterhvert som hun vokser til !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye! Hun er utrolig nydelig, og som de andre sier vil du få mye glede av henne! Gleder meg til å se masse bilder av henne fremover.

Faren til Saluki frøkna mi er fra samme oppdretter :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Sienna er en gammel ærverdig middelalder by i Italia, det må være ett passende navn til en saluki som skal være motstykke og makker med en bompibjørn av Lykke-boxer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sienna er en gammel ærverdig middelalder by i Italia, det må være ett passende navn til en saluki som skal være motstykke og makker med en bompibjørn av Lykke-boxer!

Stilig... I tillegg er jo også Sienna passende med fargen hennes, som betyr en rødbrun jordfarge :whistle: (teknisk sett er det Burnt Sienna da, men... detaljer :hmm:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei nydelig lita frøken! :whistle:

Jeg synes ho ser ut som ei Suki jeg. :)

Passer til rasenavnet også: S(al)uki. :hmm:

Lykke til med henne, uansett hvilket navn du velger, og håper du får ei riktig fin helg hos oppdretteren din. Ho virker som ei veldig grei dame.

Ser fram til rapport fra reise/opphold, og flere bilder av tøtta. :)

Ha en fin tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var 10 kilo for to uker siden. Da var hun 3,5 mnd.

Så dere salukiene på TV2 i kveld? Morsomt at det var fra Saudi Arabia.

Da tar hun vel snart My igjen da! Morsomt med raser som blir høye og store så fort, det er så annerledes fra det jeg er vant til. Husker godt da jeg møtte Nitro som valp, og neste gang jeg så han var han blitt stoooooooor - enda han ikke var året engang! Lille ponnyen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med et godt valg i både rase og oppdretter (jeg kjenner dem godt) :)

Og så gøy å få flere lukiser her inne og attpåtil en skjønn liten sletthårsfrøken :)

Vi vil ha bildespam (og går min planer etter planen kan vi bildespamme sletthår sammen hihi).

Lykke til og kos deg masse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med et godt valg i både rase og oppdretter (jeg kjenner dem godt) :)

Og så gøy å få flere lukiser her inne og attpåtil en skjønn liten sletthårsfrøken :)

Vi vil ha bildespam (og går min planer etter planen kan vi bildespamme sletthår sammen hihi).

Lykke til og kos deg masse :D

Takk.Er godt å høre at jeg har gjort et bra valg av oppdretter. For meg er salukimiljøet ganske så ukjent. Mye gikk på magefølelsen da jeg lette rundt omkring. Fant nemlig et par andre oppdrettere, blant annet årets oppdretter i Sverige mange år på rad osv. Men syntes kanskje de hadde vel mange hunder og brukte stort sett egne hunder i avl, både hanner og tisper. Jeg fikk straks en god tone med Al Wathba og følte at de likte meg og. Og så så jeg da bilde av hun her røde sletthårete og klarte ikke glemme henne. I utgangspunktet så liker jeg de med fjær best. Men det spiller liksom ingen stor rolle lengre:-)

Så du skal ha sletthår du også? Spennende:)

Bilder skal komme når jeg har kommet meg hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sienna er en gammel ærverdig middelalder by i Italia, det må være ett passende navn til en saluki som skal være motstykke og makker med en bompibjørn av Lykke-boxer!

Kjempefint! Så min stemme går til Gråtass.

Gratulerer med ett stykk nydelig hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk.Er godt å høre at jeg har gjort et bra valg av oppdretter. For meg er salukimiljøet ganske så ukjent. Mye gikk på magefølelsen da jeg lette rundt omkring. Fant nemlig et par andre oppdrettere, blant annet årets oppdretter i Sverige mange år på rad osv. Men syntes kanskje de hadde vel mange hunder og brukte stort sett egne hunder i avl, både hanner og tisper. Jeg fikk straks en god tone med Al Wathba og følte at de likte meg og. Og så så jeg da bilde av hun her røde sletthårete og klarte ikke glemme henne. I utgangspunktet så liker jeg de med fjær best. Men det spiller liksom ingen stor rolle lengre:-)

Ja jeg liker iaf både oppdretter og hundene deres. En av mine "barn" er jo parret med en av deres = Ida's lille Kajsa :D Har jo sett både mor og far til din i utstillingsringen og det var et vakkert syn, flotte hunder er de.

Hilse fra meg når du henter valpen din da :)

Er vel egentlig mest fan av fjær jeg også, men en vakker slett bare må man ha :)

Så du skal ha sletthår du også? Spennende:)

Venter på den berømmelige rabiesblodprøven skal analyseres og godkjennes, så kommer hun forhåpentligvis.... Det gikk jo skeis med egen tispe til parring så da ble denne her et alternativ da hun er fra samme linjer som han som skulle blitt pappa.

Bilder skal komme når jeg har kommet meg hjem igjen.

Glede seg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei. Nå er jenta kommet hjem. Hun er foreløpig navnløs. Kjempetrivelig besøk hos oppdretter i helga. Fikk sett mange salukier og ble tatt godt i mot.

Nå er vi kommet hjem og har ei natt bak oss. Hun var ganske redd boxertispa mi de første par timene. Lykke blir nok noe tung og brå for henne. Men allerede nå ser jeg at dette kommer til å gå bra. Nå er de løs sammen her på stua. Det eneste jeg må passe på foreløpig er at ikke Lykke kaster seg frem og blir for brå. Da skvetter hun. Men de har sovet noen timer sammen i sofaen, delt vannskål og ser ut til å skulle bli gode venner:-)

Hun er jo 4 mnd og ikke bittelita lengre. Men det er litt morsomt. Hun er både stor og lita i mine øyne. Når hun krøller seg sammen i en ring for å sove ser hun bittelita ut. Men strekker hun seg i sofaen eller står på to så er hun diger, hi hi:-) Har ikke veid henne, vil gjette på 10-12 kilo. Hun har spist godt og virker å være et matvrak foreløpig. Jeg har sovet på stua i natt og blir nok å å gjøre det noen dager. Planen er at de skal sove løs på stua begge to uten meg til stede.

Jeg ser allerede nå at det er store ulikheter mellom disse rasene. Det visste jeg jo fra før, men det er noe annet å oppleve det selv. Hun setter stor pris på kos og nærhet, samtidig som hun helt tydelig skal bestemme når og hvor selv. De sier at hun har vært mye løs og stikker ikke av. Skal ta henne med til et inngjerdet jorde i dag med lommene fulle av godbiter, så får vi se hvordan hun er på innkalling. Jeg ser jo at dette er selvstendige vesener som har egne meninger.

Når man er vant til en hopp og sprett borrelåshund som gjør alt jeg sier så kommer dette til å bli en utfordring:-)

Har ikke fått tatt bilder av hundene i lag, men her er et par bilder fra helga.

DSC_0057%20-%20Kopia.jpg-for-web-normal.jpg

IMG_3448.jpg-for-web-normal.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye igjen! Hun ser kjempe nydelig ut, og gleder meg til å se flere bilder av henne utover.. Kajsa var også veldig skeptisk til Mira selv om hun var dobbelt så stor som Mira. Nå har de blitt velig godt venner, og koser seg sammen :frantics:

Kajsa er også sånn som du beskriver din. Kosing på hennes premisser. Litt som en katt på en måte... Frøkna her gidder heller ikke å sitte bare fordi jeg ber henne om det, eller å komme når jeg står like ved henne. Må være en grunn liksom..hehe.. Det har ikke vært noe problem at hun er sånn heller, er ikke så nøye på det bare hun kan oppføre seg, og kan det grunnleggende hverdags lydighet, og det syntes jeg at hun kan :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går utrolig bra så langt. Lady som navnet blir virker å ha slått seg til ro her etter bare et par dager. Jeg er litt imponert over det.

Og noe annet som imponerer meg er psyken hennes. Siden de er litt reservert disse myndene og kanskje kan virke litt sånn fjern og katteaktig, er det lett å tro at de er noen pingler. Men det er de virkelig ikke. Boxeren min klarte å rive overende 10-15 tomme brusflasker som sto i en krok på kjøkkenet. Det ble veldig leven da de ramlet om. Lykke hoppa baklengs og skvatt skikkelig, men lille Lady satt bare helt rolig og så på. Ikke berørt i det hele tatt.

Hun er flink å gå til verandadøren når hun vil ut og har ikke uhell inne. Hun spiser godt og virker tilfreds med sin nye tilværelse.

Foreløpig koser jeg meg med den nye situasjonen. Er spennende å se på to så ulike vesener som alikevel ser ut til å bli gode venninner. De spiser av samme skål og ligger i lag i sofaen. Har kjøpt inn masse ulike godbiter og skal trene mye innkalling. Det er øverst på lista over nødvendig lydighet. Ellers så stresser jeg ikke med noe.

Er sppent på hvordan det går når jeg skal flytte inn på soverommet igjen. Foreløpig ligger jeg på sofaen. Egentlig tror jeg Lady vil sove greit uten meg. Er verre med Lykke som ofte vandrer endel rundt på natta. Håper hun vil bli påvirket av rolige Lady. Folk sier jeg skal putte Lykke i buret på natta så hun skal forstå at hun skal sove, men det vil jeg ikke. Har tror for at hun bare er i en "urolig periode" og at det vil gå over.

IMG_3587.jpg-for-web-large.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh nå ble jeg jo helt valpesyk av å lese om henne :) Husker selv så godt når My ble "stor nok" valp etter at hun kom til oss og hun og Emma begynte å få et forhold seg imellom. Det var sååå koselig og sååå interessant å se at to så forskjellige hunder kunne finne en måte å kjenne hverandre på, leke med hverandre på osv. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...