Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det for kaldt med "høy" aktivitet ute? (sparktrekking/ski osv)


Recommended Posts

Som overskriften sier, når er det for kaldt for aktivitet ute? Altså da mener jeg aktivitet som at hunden trekker på spark, traver/trekker/og litt galopp? Og er det rasebetinget? Vil jo tro at trekkhundraser tåler det mye bedre, de trekker jo tungt, raskt og lenge i mange minus, mens en dalmatiner er jo ikke utviklet for det.

Nå er det -15 her, så er det for kaldt å ta en sparktur der han traver og trekker? Ruten tar ca 45 min å gå, så 20 min på spark. Kan han få lungebetennelse av å puste inn så kald luft? Vi sparket i går, da var det -8 til -9, og jeg ble ikke kald i lungene selv om jeg noen steder løp og sparket hardt, men i dag er det jo kaldere. Han hadde på seg dekken som går over brystet og (er litt ekstra forsiktig med frysing nå iom han nettopp har hatt vannhale, og derfor ble turen ikke så lang heller). Jeg har innmari lyst til å ta en sparktur, er nydelig føre, og Casper var den fødte trekkhund i går. Effektiv måte for han å få ut litt energi og.

Må legge til at jeg pleier å slippe ham løs når det er -15 og, med dekken, og da løper han jo masse. Men det er jo ikke like tungt som å trekker og løpe samtidig...

Ok, det ble kanskje litt langt, men jeg lurer iallefall på hva dere synes, og hvordan dere gjør det med egne hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært på fjellet i julen, og der var temperaturen nede i ca. -20 i noen dager. Vi gjorde ingen endringer med tanke på turer og slikt, og han hadde heller ikke dekken på seg. Han stortrives ute i kulden, og viste ikke noen tegn på å ville holde seg inne. Det er jo en irsksetter, så han har jo ikke akkurat voldsomt med pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke spes mye om akkurat dette, men du spør om det er rasebetinget. Da tenker jeg på alaska husky som i mange tilfeller er små og spinkle med lite pels og som er iblandet blant annet fuglehund. De er jo også ute og trekker i kulda ofte. Har egentlig aldig hørt om hunder som har hatt problemer med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det ikke skadelig om jeg tar ham med og sparker i -15 da? Jeg synes ikke det er ubehagelig å puste inn luften, blir jo varm når jeg er i aktivitet, men ja, jeg vet ikke så mye om hvordan hunder reagerer på det.

Nå ble det plutselig -19 ute, så da blir det uaktuelt uansett da men. Sukk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sykla i dag, i 13 minus - det var ikke noe problem. Lufta var tørr og fin til her å være, jeg reagerer veldig på rå luft med å hoste - så da tenker jeg at K heller ikke trenger å anstrenge seg.

Eneste jeg angra på i dag var at jeg ikke hadde med flaske med lunkent vann så hun slapp å spise snø underveis. Vi var nøye med å varme opp og gå ned og hun hadde dekken på seg etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Da trenger jeg ikke være såå hønemor altså. Pleier aldri å tenke over oppvarming og nedgåing egentlig, men når jeg tenker meg om blir det gjort ubevisst, som en naturlig del av rutene vi tar, men jeg skal begynne å bli litt mer bevisst på det. Ble litt dårlig oppvarming i går, for da er det så mye energi på begynnelsen så han er vanskelig å stagge, men på slutten av turen gikk vi ned da, var ikke sparkføre heller så hadde ikke noe valg.

Da drar jeg iallefall på sparktur når det blir en god del varmere enn -20 igjen, med dekken og oppvarmet vann (lurt, det har ikke jeg tenkt på, og er jo ikke noe styr å ha det med heller når man er på spark)

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har noe svar, så har jeg satt en grense på -15 når jeg skal snørekjøre med hundene. Kan hende det hadde gått til -18, men jeg vet ikke. Føler liksom at -15 er en grense ...?

Tur er noe helt annet, det går vi uansett ( selv om det er -30 )

Noe helt annet, om man bruker mye dekken vil ikke hunden da få en dårligere pels/motstand mot kulde ? Tenker på de som bruker dekken ved -10.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke pelsen til dalmatineren forandrer seg ved å bruke dekken/ikke bruke det, har ikke underhull og blir ikke noe mer av pelsen, så for vår del er det nok like greit å bruke dekken først som sist egentlig. Men hadde ikke vært så rask med å ta det på hvis jeg fortsatt hadde gordon setter, han eide ikke dekken han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hvor i landet det er og været generelt for meg. Tørr kulde i vindstille vær på -15 er ganske mye lettere å være aktiv i enn -10 i kyststrøk med skikkelig vind.

Her går vel egentlig grensa på -10 som oftest. Mindre om det blåser veldig i tillegg. Men det kommer an på at både hund og eier fryser kvekk i hjel omtrent vinterstid, så da må den som elsker alt slags være lide litt på de kaldeste dagene. Så når det kryper ned mot -20 er det bare tisseturer på oss. :whistle:

Men husk å varme godt opp og gå ned hundene etterpå i kulde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...