Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det for kaldt med "høy" aktivitet ute? (sparktrekking/ski osv)


Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier, når er det for kaldt for aktivitet ute? Altså da mener jeg aktivitet som at hunden trekker på spark, traver/trekker/og litt galopp? Og er det rasebetinget? Vil jo tro at trekkhundraser tåler det mye bedre, de trekker jo tungt, raskt og lenge i mange minus, mens en dalmatiner er jo ikke utviklet for det.

Nå er det -15 her, så er det for kaldt å ta en sparktur der han traver og trekker? Ruten tar ca 45 min å gå, så 20 min på spark. Kan han få lungebetennelse av å puste inn så kald luft? Vi sparket i går, da var det -8 til -9, og jeg ble ikke kald i lungene selv om jeg noen steder løp og sparket hardt, men i dag er det jo kaldere. Han hadde på seg dekken som går over brystet og (er litt ekstra forsiktig med frysing nå iom han nettopp har hatt vannhale, og derfor ble turen ikke så lang heller). Jeg har innmari lyst til å ta en sparktur, er nydelig føre, og Casper var den fødte trekkhund i går. Effektiv måte for han å få ut litt energi og.

Må legge til at jeg pleier å slippe ham løs når det er -15 og, med dekken, og da løper han jo masse. Men det er jo ikke like tungt som å trekker og løpe samtidig...

Ok, det ble kanskje litt langt, men jeg lurer iallefall på hva dere synes, og hvordan dere gjør det med egne hunder?

Skrevet

Nå har jeg vært på fjellet i julen, og der var temperaturen nede i ca. -20 i noen dager. Vi gjorde ingen endringer med tanke på turer og slikt, og han hadde heller ikke dekken på seg. Han stortrives ute i kulden, og viste ikke noen tegn på å ville holde seg inne. Det er jo en irsksetter, så han har jo ikke akkurat voldsomt med pels.

Skrevet

Vet ikke spes mye om akkurat dette, men du spør om det er rasebetinget. Da tenker jeg på alaska husky som i mange tilfeller er små og spinkle med lite pels og som er iblandet blant annet fuglehund. De er jo også ute og trekker i kulda ofte. Har egentlig aldig hørt om hunder som har hatt problemer med dette.

Skrevet

Så da er det ikke skadelig om jeg tar ham med og sparker i -15 da? Jeg synes ikke det er ubehagelig å puste inn luften, blir jo varm når jeg er i aktivitet, men ja, jeg vet ikke så mye om hvordan hunder reagerer på det.

Nå ble det plutselig -19 ute, så da blir det uaktuelt uansett da men. Sukk

Skrevet

Det er vel bare fint å jobbe i kulda. Ville bare husket på oppvarming, nedkjøling og ekstra næring.

Skrevet

Vi sykla i dag, i 13 minus - det var ikke noe problem. Lufta var tørr og fin til her å være, jeg reagerer veldig på rå luft med å hoste - så da tenker jeg at K heller ikke trenger å anstrenge seg.

Eneste jeg angra på i dag var at jeg ikke hadde med flaske med lunkent vann så hun slapp å spise snø underveis. Vi var nøye med å varme opp og gå ned og hun hadde dekken på seg etterpå.

Skrevet

Så bra! Da trenger jeg ikke være såå hønemor altså. Pleier aldri å tenke over oppvarming og nedgåing egentlig, men når jeg tenker meg om blir det gjort ubevisst, som en naturlig del av rutene vi tar, men jeg skal begynne å bli litt mer bevisst på det. Ble litt dårlig oppvarming i går, for da er det så mye energi på begynnelsen så han er vanskelig å stagge, men på slutten av turen gikk vi ned da, var ikke sparkføre heller så hadde ikke noe valg.

Da drar jeg iallefall på sparktur når det blir en god del varmere enn -20 igjen, med dekken og oppvarmet vann (lurt, det har ikke jeg tenkt på, og er jo ikke noe styr å ha det med heller når man er på spark)

:ahappy:

Skrevet

Går nok fint;) Jeg sykklet i minus 20 med forrige hunden min og en dame som så oss syntes jeg var gal!Haha.Grunnen var jo at vi kom oss fortere til turområdet med sykkling;)

Skrevet

Med tanke på om det er rasebetinget eller ikke, så har jeg hørt at man skal være litt oppmerksom på raser med korte snuter, da disse vil ha en noe kortere luftevei til å varme opp luften før den kommer ned i lungene.

Skrevet

Når jeg gikk instruktørkurs fikk vi beskjed om å være forsiktig med høy aktivitet når temperaturen kom ned til - 18/-20 for da kunne lungene til hunden bli skadet.

Skrevet

Uten at jeg har noe svar, så har jeg satt en grense på -15 når jeg skal snørekjøre med hundene. Kan hende det hadde gått til -18, men jeg vet ikke. Føler liksom at -15 er en grense ...?

Tur er noe helt annet, det går vi uansett ( selv om det er -30 )

Noe helt annet, om man bruker mye dekken vil ikke hunden da få en dårligere pels/motstand mot kulde ? Tenker på de som bruker dekken ved -10.

Skrevet

Tror ikke pelsen til dalmatineren forandrer seg ved å bruke dekken/ikke bruke det, har ikke underhull og blir ikke noe mer av pelsen, så for vår del er det nok like greit å bruke dekken først som sist egentlig. Men hadde ikke vært så rask med å ta det på hvis jeg fortsatt hadde gordon setter, han eide ikke dekken han.

Skrevet

Det kommer litt an på hvor i landet det er og været generelt for meg. Tørr kulde i vindstille vær på -15 er ganske mye lettere å være aktiv i enn -10 i kyststrøk med skikkelig vind.

Her går vel egentlig grensa på -10 som oftest. Mindre om det blåser veldig i tillegg. Men det kommer an på at både hund og eier fryser kvekk i hjel omtrent vinterstid, så da må den som elsker alt slags være lide litt på de kaldeste dagene. Så når det kryper ned mot -20 er det bare tisseturer på oss. :whistle:

Men husk å varme godt opp og gå ned hundene etterpå i kulde.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...