Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det for kaldt med "høy" aktivitet ute? (sparktrekking/ski osv)


Recommended Posts

Som overskriften sier, når er det for kaldt for aktivitet ute? Altså da mener jeg aktivitet som at hunden trekker på spark, traver/trekker/og litt galopp? Og er det rasebetinget? Vil jo tro at trekkhundraser tåler det mye bedre, de trekker jo tungt, raskt og lenge i mange minus, mens en dalmatiner er jo ikke utviklet for det.

Nå er det -15 her, så er det for kaldt å ta en sparktur der han traver og trekker? Ruten tar ca 45 min å gå, så 20 min på spark. Kan han få lungebetennelse av å puste inn så kald luft? Vi sparket i går, da var det -8 til -9, og jeg ble ikke kald i lungene selv om jeg noen steder løp og sparket hardt, men i dag er det jo kaldere. Han hadde på seg dekken som går over brystet og (er litt ekstra forsiktig med frysing nå iom han nettopp har hatt vannhale, og derfor ble turen ikke så lang heller). Jeg har innmari lyst til å ta en sparktur, er nydelig føre, og Casper var den fødte trekkhund i går. Effektiv måte for han å få ut litt energi og.

Må legge til at jeg pleier å slippe ham løs når det er -15 og, med dekken, og da løper han jo masse. Men det er jo ikke like tungt som å trekker og løpe samtidig...

Ok, det ble kanskje litt langt, men jeg lurer iallefall på hva dere synes, og hvordan dere gjør det med egne hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært på fjellet i julen, og der var temperaturen nede i ca. -20 i noen dager. Vi gjorde ingen endringer med tanke på turer og slikt, og han hadde heller ikke dekken på seg. Han stortrives ute i kulden, og viste ikke noen tegn på å ville holde seg inne. Det er jo en irsksetter, så han har jo ikke akkurat voldsomt med pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke spes mye om akkurat dette, men du spør om det er rasebetinget. Da tenker jeg på alaska husky som i mange tilfeller er små og spinkle med lite pels og som er iblandet blant annet fuglehund. De er jo også ute og trekker i kulda ofte. Har egentlig aldig hørt om hunder som har hatt problemer med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det ikke skadelig om jeg tar ham med og sparker i -15 da? Jeg synes ikke det er ubehagelig å puste inn luften, blir jo varm når jeg er i aktivitet, men ja, jeg vet ikke så mye om hvordan hunder reagerer på det.

Nå ble det plutselig -19 ute, så da blir det uaktuelt uansett da men. Sukk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sykla i dag, i 13 minus - det var ikke noe problem. Lufta var tørr og fin til her å være, jeg reagerer veldig på rå luft med å hoste - så da tenker jeg at K heller ikke trenger å anstrenge seg.

Eneste jeg angra på i dag var at jeg ikke hadde med flaske med lunkent vann så hun slapp å spise snø underveis. Vi var nøye med å varme opp og gå ned og hun hadde dekken på seg etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Da trenger jeg ikke være såå hønemor altså. Pleier aldri å tenke over oppvarming og nedgåing egentlig, men når jeg tenker meg om blir det gjort ubevisst, som en naturlig del av rutene vi tar, men jeg skal begynne å bli litt mer bevisst på det. Ble litt dårlig oppvarming i går, for da er det så mye energi på begynnelsen så han er vanskelig å stagge, men på slutten av turen gikk vi ned da, var ikke sparkføre heller så hadde ikke noe valg.

Da drar jeg iallefall på sparktur når det blir en god del varmere enn -20 igjen, med dekken og oppvarmet vann (lurt, det har ikke jeg tenkt på, og er jo ikke noe styr å ha det med heller når man er på spark)

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har noe svar, så har jeg satt en grense på -15 når jeg skal snørekjøre med hundene. Kan hende det hadde gått til -18, men jeg vet ikke. Føler liksom at -15 er en grense ...?

Tur er noe helt annet, det går vi uansett ( selv om det er -30 )

Noe helt annet, om man bruker mye dekken vil ikke hunden da få en dårligere pels/motstand mot kulde ? Tenker på de som bruker dekken ved -10.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke pelsen til dalmatineren forandrer seg ved å bruke dekken/ikke bruke det, har ikke underhull og blir ikke noe mer av pelsen, så for vår del er det nok like greit å bruke dekken først som sist egentlig. Men hadde ikke vært så rask med å ta det på hvis jeg fortsatt hadde gordon setter, han eide ikke dekken han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hvor i landet det er og været generelt for meg. Tørr kulde i vindstille vær på -15 er ganske mye lettere å være aktiv i enn -10 i kyststrøk med skikkelig vind.

Her går vel egentlig grensa på -10 som oftest. Mindre om det blåser veldig i tillegg. Men det kommer an på at både hund og eier fryser kvekk i hjel omtrent vinterstid, så da må den som elsker alt slags være lide litt på de kaldeste dagene. Så når det kryper ned mot -20 er det bare tisseturer på oss. :whistle:

Men husk å varme godt opp og gå ned hundene etterpå i kulde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...