Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hundene avhengig av hverandre?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Dere med flere hunder, hvor avhengige er hundene av hverandre? Er en mer avhengig av den andre?

Nitro piper og klynker når Chanti går ut. Slår seg ikke til ro, men går rundt å ser i vinduene er rastløs og piper helt til hun kommer hjem. På turene hvis Chanti går et stykke fremfor, har han det veldig travelt med å nå henne igjen, og drar i båndet. Chanti er ikke så ille. Hun blir urolig hvis jeg eller samboer går ut uten henne, men tror det har mer med selve turen å gjøre enn Nitro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hjemme er jentene ganske avhengige av hverandre... Og om en av de andre er i "trøbbel", kommer den andre inn som "back-up"...

Et eksempel på hvor avhengig de kan være... Vi var på utstilling på Stord i November. Skulle stille både Gigi og Roma, så jeg hadde begge med meg inn og hvert sitt tøybur. Det var litt trangt, så det ble ikke plass til å sette burene vedsiden av hverandre.

Roma som aldri stresser i bur ellers, var veldig stresset og pep i buret. Tok henne ut og så om hun måtte på do... Nei, ingenting, hun ville bare inn igjen i hallen.

Satte henne i buret, og "kjeftet" litt og ba henne om å tie still...

Gikk ut og tok meg en røyk, og kom inn igjen. Da hadde de jeg var med funnet en plass til Gigi sitt bur, ved siden av Roma. Og de sa det at med én gang Gigi sitt bur stod ved siden av hennes, sovnet hun...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er litt avhengige av hverandre, men de roer seg som regel. Mye av det er min feil da jeg er alt for dårlig til og ta med meg bare en. Skal jeg ut så er de med begge to. Den som er verst er den minst dominante. Han liker ikke at flokken forsvinner, men roer seg så lenge han ligger i buret sitt. Den andre kan begynne og ule vis vi blir borte lenge, men roer seg som regel etter ei stund. Hun som er roligst nå er jo min eldste, og grunnen til at jeg kjøpte en hund til. Hun var en engel på alle mulige måter og var fint hjemme en hel arbeidsdag, men så passet jeg en annen hund sommeren da hun begynte og nerme seg året. Den hunden var til meg i 3 uker og etter det hadde hun ingen planer om og være alene. Det var greit så lenge jeg var hjemme, men jeg kunne ikke gå fra henne. Hun ulte fra jeg gikk ut døra til jeg kom hjem og det er ca 9 timer hvis jeg var på jobb.

Edit: Jeg kan fint ta med en vis samboeren min er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er ikke veldig avhengige av hverandre, men de liker ikke at jeg bare tar med den ene for de vil ikke gå glipp av den moroa som den som blir med får være med på. :ahappy: Minstefrøkna leter litt hvis Cane har gått ut uten at hun har fått det med seg, men utenom det merker jeg ingenting. Cane blir mest bare glad når lille tyrannen er vekke litt, men der er jo gjensynsglede når de treffes igjen etter å ha vært skilt, begge veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke påstå de er avhengig av hverandre nei.  De takler ypperlig å være uten den andre, men gjensynsglede er det massevis av likevel.  De er vant til turer uten den andre, og de er vant å bli forlatt alene.  Men at de trives i hverandres selskap er det overhodet ingen tvil om!  De ligger gjerne tett-i-tett; Aynï graver ofte snuten ned i pelsen til Tulla og ligger og varmer seg..   :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My er avhengig av Emma, men Emma er ikke avhengig av My *ler* My blir urolig, piper og "venter" når Emma er borte med mindre vi gjør noe spesielt. Når jeg reiser bort med My er hun helt normal f.eks. Men hvis Emma drar ut sammen med sambo fra leiligheta mens hun ser på, ser man at det plager henne. Og hun bryr seg nada om det bare er sambo som drar *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pondus viste seg å være veldig avhengig av Stella, da hun dro til oppdretter for å få valpekullet sitt endret han mye adferd. Etter at Pondus flyttet hit for ett år siden har ikke han og stella vært fra hverandre i det hele tatt nesten, og før han kom hit bodde kan konstant med en del andre hunder. Pondus ble mindre happy, mer innesluttet, han sto lenge å så etter stella, han ville ikke spise osv. Det gikk seg et etter noen dager, men hunder kan nok helt klart bli avhengige av hverandre. Ingen av de andre hundene reagerer på samme måte, så det er nok også veldig individuellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arok er "avhengig" av Gross når begge er sammen,har stadig kontroll på hvor han er og hva han gjør.De kan fint være på tur en av gangen men koser seg nok mest sammen.Ingen av dem vil være inne/ute hvis den andre er motsatt.... På tur klarer Gross seg flott uten noen av oss han :blink:mens Arok jobber desperat for å holde styr på alle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de er ikke avhengige av hverandre. Begge vil gjerne være med meg overalt, men tar jeg bare med Chira bråker Shandy inne, Chira bare legger seg om hun blir alene. Hvis de er fra hverandre over et par dager blir det litt uro i "flokken", så det prøver jeg å unngå (kun fordi jeg synes det er slitsomt å følge så nøye med et par-tre dager etterpå så det ikke bygger seg opp å de fyker på hverandre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du trent på dette? Holdt de adskilt mye, gått separerte turer osv?

dette har jeg tenkt en del på siden jeg skal få en valp til til høsten :ahappy: tenkte å gå en del turer hver for seg, miljøtrening hver for seg osv :ahappy: slik at de lærer å bli trygge på seg selv :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en Eldre Engelsk Setter tispe når hun jeg har nå kom i hus.Hun var jo valp så knyttet seg fort til gamle mor ja.De fikk desverre bare 10 måneder sammen og hun sørget skikkelig i flere uker.

Nå greier hun ikke se en Engelsk Setter uten å hilse på da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke si mine er avhengig av hverandre. Er som belgerguri skrev, de kan bli litt urolig om jeg går ut med den ene fordi de ikke vil gå glipp av noe. De skjønner gjerne at nå skal vi gå tur, trene eller gjøre noe annet gøy. De klarer helt fint å være alene hjemme hver for seg også.

Jeg har alltid gått en del turer med dem hver for seg, hatt de alene litt hver for seg og sånne ting. Nå har jeg de mye hver for seg også generelt, ettersom Bocca som oftest blir igjen hos foreldrene mine når jeg drar bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en gjeng på 6-8 hunder som bor sammen i 2-3 uker annenhver mnd. Hvorav fire av de bor fast med hverandre. Av disse er det to voksne tisper, en hanne og en valp.

To av tispene, Petra og Vigdis er VELDIG avhengige av hverandre. Det er Vigdis som har oppdradd Petra siden vi fikk henne i hus som en liten niuker gammel bolle som var VELDIG skeptisk til det meste. Siden den gang har Vigdis "tatt henne under sine vinger" å der har hun siden grodd fast. Vigdis og Petra fungerer ikke uten hverandre. De hadde dobbeltseng kasse når de hadde valper med to ukers mellomrom og Vigdis lærte petra opp i mammajobben siden Petra var VEL ung når hun ble mamma. (tyvparring!)

Petra "spør" alltid Vigdis før hun gjør noe, noe som til tider kan være irriterende da Vigdis har sine teite nykker :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du trent på dette? Holdt de adskilt mye, gått separerte turer osv?

Blant annet, men jeg tar ikke like mye hensyn til det nå. Nå er begge to voksne og uavhengige av hverandre, og jeg tror det kan holde seg slik siden de aldri ble avhengige av hverandre når Tia var valp. De var sjeldent i samme rom når jeg var borte og det ble mye seperate turer, ja, selv om jeg hadde mulighet til å ta med begge. Spesielt når man er ute og skal sosialisere valpen så tror jeg det er viktig å ikke la hundene gå sammen, valpen kan ha lett for å søke støtte hos den voksne da. Og det var akkurat det som skjedde med Cita, hun var hysterisk og kjempestresset når hun ble tatt ifra moren og kullet sitt, men fant støtte i Balder. Når Balder døde kom stresset tilbake og hun reagerte på alt så hele selvtillitten hennes måtte bygges opp igjen.

Noe av det samme skjedde med Memphis, han kom fra en stor valpeflokk og reagerte veldig på å være alene, så han fant støtte i mine hunder, og når vi flyttet så fikk han seperasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...