Gå til innhold
Hundesonen.no

Infoside om rasen


Huldra

Bør alle oppdrettere ha en infoside om rasen?  

12 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      9
    • Nei
      0
    • Vet ikke/kommer an på
      3


Recommended Posts

Skrevet

Ser at mange oppdrettere har en infoside om rasen de avler, men er det nødvendig?  Hvilken hensikt har en slik side?  Bør ikke folk som vurderer rasen vite såpass om rasen, eller skal oppdretteres hjemmesider være et sted å finne slik info?  Har virkelig rasehistorie (som ofte er en stor del av en slik side) betydning på rasevalget?  Ofte er det jo mer eller mindre samme tekst hos alle med samme rase, hva blir da vitsen?  Kanskje er det mer spennende med oppdretters tanker om rasen?  Eller bør sistnevnte komme under "avlsmål" eller lignende?  

Hva tenker sonen-folket? :)  Kanskje noen har utfyllende tanker om hvor grundig en slik side skal være?

Skrevet

Jeg har lagt inn rasebeskrivelsen jeg laget for portalen her i sin tid, litt historie, litt praktisk. De som allerede er kjent med dette kan jo bare droppe å lese, men da finnes det tilgjengelig for de som leter etter mer info om rasen.

Skrevet

Ofte leser man jo slikt stoff fordi man sluker alt man kommer over om favorittrasen med stor appetitt. Jeg sitter ofte og leser om mine raser på all verdens (bokstavlig talt) hjemmesider og klubbsider, selv om det aller meste er kjent stoff. Hvis du lager en egen tekst, altså ikke bare kopierer standarden m.m, vil det jo uansett være unikt, og sikkert veldig interessant å lese for både nye og gamle i rasemiljøet.

Skrevet

Når jeg ønsker å lære om nye raser, oppsøker jeg først rasestandarden og raseklubbens sider, og der finner man jo ofte mye om rasens historie og hvordan rasen skal se ut også videre. Ofte er det jo ønskelig å vite litt mer om hvordan rasen er i dagliglivet, som brukshund, helseproblemer, ting man bør være obs på når man skaffer rasen og lignende, og for meg er det i alle fall naturlig å oppsøke oppdrettere sine hjemmesider for å finne slik informasjon. Da kan man jo også få en oppfatning av hva akkurat denne oppdretteren legger vekt på, og utifra informasjonen på hjemmesiden vurdere om dette er en oppdretter man ønsker å ta ytterligere kontakt med (for å få vite mer om rasen og/eller melde seg som interessert valpekjøper).

Om man velger å skrive sin egen vurdering av hvordan rasen er på ulike områder, kan det jo være viktig å poengtere at det er nettopp det - en subjektiv vurdering.

Samtidig kan det jo være interessant om man skriver en slik "Om rasen"-tekst slik man skriver alle andre faglige artikler - med kilder og referanser til for eksempel helseresultater på Dogweb, MH-resultater, utstillingsresultater og andre statistiske opplysninger.

Skrevet

Link til raseklubben er mer "dynamisk" og vil gi mer god info om rasen (forhåpentligvis). Noe jeg forøvrig har lagt merke til som jeg ikke er så happy for er at mange mennesker, ikke bare oppdrettere, har ulike rasebeskrivelser på siden sin, uten å skrive hvor de er fra. Noen er "stjålet" fra Canis, hvor ikke alle beskrivelsene er like gode. Andre er selvskrevet eller kopiert fra andre. Ganske få er fra raseklubben eller FCI. :/

Skrevet

Jeg synes ofte det er fint med rasebeskrivelse på nettsidene til oppdretter. Leser sånne innimellom. Men blir skuffet hvis det er klipp og lim fra andre sider! Nyttig info om rasen, gjerne fra ditt synspunkt. Og ikke side opp og side ned... Rasestandard med lengde på haseskjegg eller millimetermåling av rygglengde blir litt mye i denne settingen, synes jeg.

Skrevet

Jeg liker at oppdrettere har en rasebeskrivelse som sier noe om hva rasestandarden betyr i praksis. Hvilke konsekvenser har det at springeren er en støtende fuglehund, hva ligger i "allsidig" osv. Jeg synes Streamside sine sider er forbilledlige i så måte, spesielt på jaktdelen. Det hadde vært særdeles interessant med noe lignende også på "hverdagsdelen". De som kan dette ut og inn fra før og ikke ønsker å vite mer om det, kan jo bare hoppe over det. For dem som leter etter nye raser, vil dette være veldig interessant. Emm.

Skrevet

Jeg syns det er fint med rasebeskrivelse som er annerledes enn alle andre man finner på internett. Ikke bare klipp og lim av rasestandard f.eks, den kan jeg finne selv. Men mer personlige erfaringer med rasen kanskje, tips og råd osv...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...