Gå til innhold
Hundesonen.no

Slapp hale


Lola Pagola

Recommended Posts

Casper er litt rar i dag. Oppdaget det vel da han satt på fanget til ei, og plutselig peip av smerte, og hoppet ned fra fanget. La merke til at halen hang rett ned, og at han hadde vondt (han smiler og demper seg veldig når han har vondt). Det var vel i 11 tiden, og siden da har han ikke løftet halen opp, han pleier å føre den paralelt med kroppen, eller litt høyere, men nå henger den bare der. Han vifter med den og beveger den og sånn, men altså ikke opp, akkurat som det bare er de innerste leddene som virker.

Googlet litt, og fant noe som heter "vannhale", kan komme av at hunden har frøset, eller løpt mye i dyp snø fks. Han løp u dyp snø i går, men tror da ikke han frøs noe særlig, var full action hele tiden og bare -4. Googlet bare sjapt så har ikke lest noe særlig enda, men var det jeg fikk med meg. Skal visst ikke være farlig, og går over av seg selv, men ganske vondt. Har klemt litt på halen og sånn, og han klynker ikke, men han er ikke helt fornøyd heller. Brukket er den iallefall ikke, er ganske sikker på det. Nå har han veldig høy smerteterskel da, så vanskelig å si hvor mye han plages, men virker ubehagelig iallefall.

Noen som har opplevd noe lignende? Kan det være vannhale, og hva er det isåfall?

Fant noe på canis

Hei!

Finnes det noe homeopatisk middel eller "naturmedisinsk" hjelp av noe slag for å forhindre vannhale? Hunden min kan få en "lettere" form for vannhale etter tur på noen timer i plaskende regn - i sommertemperatur!. Jeg synes jeg tørkt godt av henne denne gangen (også) men fordi det ble tett luft inne på kjøkkenet, satte jeg opp kjøkkenvinduet, og vips så henger halen hennes slapt ned. Det er tydelig at trekk ikke er bra, men finnes det noe annet som kan hjelpe? Det ser ikke ut som hun bryr som så mye om at halen ikke fungerer helt.

Takk for svar.

Hilsen Ellinor

Hei Ellinor!

Jeg har behandlet hunder for vannhale med homeopati - og med vellykket resultat. Det har imidlertid vært individuell behandling ut fra de eksakte symptomer, hundens karaktertrekk, personlighet, tidligere medisinsk historie osv.

Vannhale er jo et fenomen "de lærde" ikke kan gi noe sikkert svar på årsaken til, men det antas at "lammelsen" skyldes utmattelse av visse muskler. Ved undersøkelser har det vist seg at hundene med denne lidelsen har forhøyet nivå av muskelenzymer i sitt blod - noe som tyder på "muskelutmattethet".

Som regel kommer symptomene etter mye halearbeid (veldig glad, svømming, jakt osv.) i kombinasjon med kulde og/eller vann.

Ut fra disse indikasjonene kan det homeopatiske middelet Rhus Toxicodendron C12 være indikert. Det er slett ikke sikkert at dette passer til din hund, men forslaget kommer på rent generell basis. Gi 2 - 3 piller løst i litt vann (1 cm i et vanlig vannglass) 4 x dgl. når symptomene er der. Ved bedring kan du gradvis gå ned på antall doser. Om det ikke blir noen bedring i løpet av 2 - 3 dager, er dette feil middel i forhold til din hund (se nedenfor).

Et annet middel er kompleksmiddelet Treumeel. Det fås kjøpt i dråpeform og er enkelt å gi til hund. Bruk ca 10 dråper 3 - 4 x dgl. - ellers som ovenfor for Rhus Tox.

Begge de homeopatiske midlene får du kjøpt på apotek.

Nå er det jo slik at homeopatiske midler er kraftig fortynnet og det er ikke fare for forgiftninger eller skumle bivirkninger - så du kan trygt forsøke uten å være redd for å skade hunden din. Om Rhus Tox. ikke er riktig i forhold til din hund vil middelet ikke ha noen eller ha dårlig effekt.

Et generelt råd er jo at jo bedre helse hunden har totalt jo mindre er sjansen for at den skal få forskjellige typer plager. Så god fôring, rikelig med antioksydanter, tilskudd av Omega 3 fettsyrer, mosjon, aktivitet, trivsel osv. er generelt viktig for helsen.

Om du forsøker noen av rådene er jeg veldig takknemlig for tilbakemelding - enten det går bra eller det ikke går så bra. Det er litt rart å gi "behandling" over nettet på denne måten - som regel hører jeg lite eller ingenting om hvordan det går med "pasienten".

Uansett - lykke til med hund og hale.... :lol:)

Fra et annet sted

Vannhale kan på en måte sammenlignes m senebetennelse som vi får, en overbelastning av halen, da veldig ofte i forbindelse m svømming i kaldt vann. Halen gjør vondt og henger bare rett ned da det er vondt for hunden å bevege den. Går som regel over av seg selv etter 3-4dager. Rottweileren er en utsatt rase når det gjelder vannhale.

Høres unektelig ut som om det er dette Casper har nå altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva det kan være, men mye av det samme skjedde med yippie forrige uke. Halen hadde en tydelig knekk 4-5 cm fra halerota og hang helt slapp ned. Den virket kanskje noe hoven innerst, men er ikke sikker. Etter 3 dager med hengehale og ekstremt godt humør (hun har vært helt GAL de siste 3 ukene..), var halen i orden igjen.

Jeg tenkte på vannhale, siden hun hadde vært ute mange hele dager i -10 til -15 kuldegrader, men det var jo like kaldt den dagen det gikk over! Dessuten logret hun som en gal, bare at nesten hele halen viftet slapt og fort.

Dyrlegen kom innom her hjemme den 3.dagen (når halen var blitt bra igjen), for å gi Amira noen vaksiner og fikse noen kuer. Han sa at hun sikkert bare hadde klemt halen sin eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får bare se det ann da? Mamma snakker med en dyrlegevenn nå, hun skal ringe rundt til noen kollegier nå, og undersøke litt. Hun syntes det hørtes ut som vannhale ja.

Han bruker jo halen sin hele tiden, og nå i jula ekstra mye, besøk osv.

Får vurdere om han skal få ibux.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gi ibux til hunden din. Hunder tåler ikke virkestoffet i ibux og kan bli syke. Vannhale kureres som regel helt av seg selv. I virkelig ille tilfeller kan hunden få en antibiotikakur siden det er en betennelsestilstand. I tillegg kan veterinæren gi smertestillende. Men stort sett går det over av seg selv uten noen behandling i løpet av noen dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vetrinæren som nevnte ibux. Men har det ikke i huset uansett tror jeg, og jeg tror vi dropper smertestillende foreløpig, han ligger bare og slapper av nå, virker ikke som han har vondt, selv om han nok ikke har det helt greit.

Etter det jeg har lest på nettet nå så virker det som om det går over iløpet av noen dager ja, selv om vet. sa det kunne ta uker. Men nå hadde hun ikke vært borti vannhale da, så får se hva de andre vetrinærene sier. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er med vannhale er at det er risiko for at det kommer tilbake om de har hatt det en gang.

Varme og ro er viktig, og dem fleste hunder jeg har vært borti har syns det har vært vondt og fått Rimadyl (smertestillende og betennelse dempende).

For å forebygge er dekken etter aktivitet og tørke dem godt og ganske fort hvis dem har badet. Også være forsiktig med å la de gå "nakene" i kombinasjonen regn+vind =kaldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig ut som vannhale. De får det når de har blitt veldig kalde, og gjerne i kombinasjon med vann (derav navnet). Hold hunden varm, så går det over av seg selv. Pass på så han ikke blir kald senere, så kan det i stor grad unngås. Mange hunder får vannhale, det er ikke unormalt, men det kan være smertefullt når det står på. Og personlig har jeg aldri dratt til dyrlegen for vannhale. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :)

Hva er det som gjør at vann utløser det egentlig? Han har aldri hatt det før, og håper ikke det er noe som blir en vane for ham da :/ jeg kan liksom ikke komme på at han har fryst, har hatt på ham dekken hele vinter, bortsett fra i går, men da var det jo bare -4 og siden han løper og beveger seg hele tiden blir han så innmari varm med dekken... kan godt henne han ble litt våt når han kom inn, men ikke mye...

jeg skjønner bare ikke at han fikk det nå, og ikke da det var -20 for en uke siden. Vi gikk riktignok korte turer med dekken, men dekkenet er litt for kort bak så der var han ikke så varm.

Skal iallefall passe ekstra godt på i vinter, men sånn som skitur da, gjerne i -8 ca, er jo skikkelig upraktisk om han skal drive å trekke med dekken på?

Og jeg som blir mobbet for min pysete hund som må ha dekken om vinteren, der kan de se ja... at det ikke bare er meg som er hønemor... :)

Kommer ikke til å dra til dyrlegen, men dyrlegevennen av familen fakser inn en resept på smertestillende til apoteket i morgen, så da får han få det hvis han ikke er bedre. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig ut som vannhale ja. Jeg har ikke hatt det på noen av mine, men kjenner flere andre hunder som har hatt det. Det eneste forebyggende er vel å holde hunden tørr og varm, men etter det jeg har hørt er enkelte hunder mer disponert for vannhale enn andre.

Halen er neppe brukket i hvert fall, da hadde Casper vist tydeligere smertetegn vil jeg tro. Norma brakk halen i høst; hun klarte ikke å bruke den i det hele tatt (den hang bare rett ned), og hylte og kastet seg ned på gulvet/i bakken ved minste bevegelse bak der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du ikke kan forstå hva som utløste det. Sånn var det med min også. Han hadde ikke bada, eller blitt våt. Heller ikke kald. Eneste at han hadde vært veldig glad, og logra mye hele den dagen (var på ferie hos folk han kjenner, og var lenge siden han hadde sett.)

Mulig navnet vannhale er litt misvisende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har logret veldig mye i jula ja, masse besøk, hunder alt mulig så den har vel vært i aktivitet hele dagen omtrent... synes det er en veldig merkelig "tilstand" dette her altså...

Vel, halen er ikke noe bedre enn i går, så jeg skal hente en resept på apoteket i dag med betennelsesdempende smertestillende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vetrinæren glemte å sende inn resept til apoteket i går, så fikk den ikke før akkurat nå. Derfor lurer jeg på en ting, er det noen vits i å gi ham det? Han er mye bedre, men halen er ikke oppe enda. Men den er mer bevegelig, og Casper er i mye bedre humør, mauler seg opp i sofaen og er sitt sedvanlige brautende jeg, noe han ikke har vært disse dagene.

Det virker altså ikke som om han har vondt, men det er jo sikkert ubehagelig da.

Selvsagt gir jeg ham medisin om det er best for ham, og om det har noen hensikt nå. Men hvis det er slik jeg har lest mange steder nå, at dette går over av seg selv etter et par-tre dager, så er det kanskje ikke så mye vits lenger`?

Har også forstått det slik at det er litt større sjanse for at de kan få vannhale igjen om de har fått det en gang, så kanskje det hadde vært lurt å spare på medisinen (holdbar til 2012, og da er det jo uansett verdens undergang), mens åpner jeg den nå er den bare holdbar i 6 mnd, og jeg håper jo at han holder seg frisk lenger enn det. Dette går ikke bare på penger altså, jeg betaler gjerne 200 kr neste gang om jeg bruker medisinen nå, men jeg er bare så usikker på hva som er hensiktsmessig her, liker heller ikke å proppe i ham slike ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier jo at han allerede er mye bedre så da hadde nok jeg latt være. Vår hund fikk vannhale to ganger; første gangen pga ellevill bading, andre gangen etter masse logring da vi hilste på halvsøsteren hans, og det gikk over på noen dager som andre her også har nevnt og det uten noen type medisinering. Så ville tro at han er «på bena» om ikke så lenge!:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...