Gå til innhold
Hundesonen.no

en følelsesladet dag..


Cathrine og Killja

Recommended Posts

ja, i dag kom det et brev til meg. måtte hente det på posten..det inneholdt min journal fra det barnehjemmet jeg bodde på da jeg var liten. tok for en tid tilbake kontakt med etpar instangser, for å høre om dette var mulig. lite ante jeg om at dette så snart skulle komme i mine hender. jeg har kun visst hvor, og når jeg var født. ikke noe mer om hverken mor, far eller evt søsken. på omslaget av journalen min står det : ***** ******'s datter. og inni står det at jeg har 2 søsken,yngre enn meg,og min biologiske mors fødselsdato,og adr dit hun bodde den gang... hun var 23 da jeg ble født,og jeg var da nr 3 :lol: jeg har googlet,og søkt i timesvis for å finne info på henne.... men det er jo mulig hun har et annet etternavn nå? hmm,noen som vet om hvordan jeg kan gå fram for å få brikkene på plass i dette følesesladde puslespillet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Det må være spesielt for deg å endelig få dette i hendene!

Kan bli vanskelig det der, avhengig av hvor mye informasjon som står der og hvor vanlige navnene er. Står det navn på søsken eller far? Her må du nok lete på alle fronter..

Jeg driver litt med slektsforskning og har ingen kontakt med familien, så jeg tar ikke fem øre for å kontakte vilt fremmede mennesker med riktig etternavn og høre om de kjenner til person X eller Y. Siden du har fullt navn og tidligere bosted har du jo et sted å starte hvis du leter på samme etternavn kanskje.

Din biologiske mor finnes jo i riksarkivene, men såpass ny informasjon er ikke offentlig. Kan godt være du får ut litt info hvis du sender en søknad med begrunnelse.

http://www.arkivverket.no/

Ønsker deg masse lykke til ihvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det var spesielt! Spennende ja. Men hvis du har fått navn på mor, så skal de ha gitt tillatelse til at du har fått det... så da bør barnehjemmet vite navnet hennes. Kommunen eller interkommunalt arkiv for barnehjemmet har flere opplysninger og antagelig adresser og andre opplysninger, men de må ha hennes tillatelse for å gi dem ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow! Kan tenke meg dette er en spesiell dag for deg, ja! Tror alle har behov for å vite hvor de kommer fra. Bare det å endelig ha fått et navn må jo være veldig spesielt for deg! Vil ikke folkeregisteret ha oversikt over folk selv om de har skiftet navn? Burde jo være mulig å finne en person som du vet het NN i år xxxx? Er jo mulig de har strenge regler for hva de kan gi ut av sånne ting, men navn og bosted er jo stort sett offentlig informasjon... Politiet kan vel kanskje også kunne gi deg noen tips om du treffer på hjelpsomme folk? Hva med kirkebøker? Om hun har giftet seg og skiftet navn kan det kanskje stå registrert der...?

Veldig lykke til med "jakten" iallefall! Vil gjerne høre hva du finner ut! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå vet jeg hva hun heter i dag,hvor hun bor, og at hun er veldig opptatt av hunder.... i tilegg har vi en felles venn på facebook :lol: sukk ;)

Men om hun er på facebook kan du jo bare sende henne en melding! ;) Hvis du tør.. Er ikke bare bare det heller! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun driver oppdrett av en liten rase.... ;) hmmm, er jo 33 år siden hun tok dette valget... :lol:

Hun har helt sikkert lurt på hvordan du har hatt det, og hvor det har blitt av deg. De fleste tar jo et slikt valg av nød og ikke av lyst. Jeg regner med at du har tenkt på alt dette før, men for sikkerhets skyld: husk på at noen ikke ønsker kontakt, og at man også kan oppleve at kontakten ikke er der - altså at man ikke finner noen kjemi eller at ting av andre årsaker ikke fungerer så bra. Etter min mening bør man ikke ta kontakt før man er sikker på om man kan takle også de eventuelle negative reaksjonene/tingene som kan oppstå, og at man er helt sikker på at man faktisk ønsker kontakt og ikke bare kunnskap om det gir mening. Jeg tror også det er lurt å tenke gjennom kanalen man velger - kanskje er ikke facebook den riktige for deg/henne. Lykke til uansett, og gratulerer med viktig kunnskap :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du nå vet hva hun heter så MÅ du jo ikke sende henne en mld, om du ikke føler deg klar! Er lov å vente og la tanken synke litt inn og venne deg til at sånn er det, der er hun. Gjør ting i ditt tempo, akkurat som DU føler for! :)

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! Godt det var såpass lett å finne henne, men samtidig skjønner jeg hvis det gjorde at hun kom veldig nært veldig fort! Og ellers sier Breton mye lurt her. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du nå vet hva hun heter så MÅ du jo ikke sende henne en mld, om du ikke føler deg klar! Er lov å vente og la tanken synke litt inn og venne deg til at sånn er det, der er hun. Gjør ting i ditt tempo, akkurat som DU føler for! :lol:

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! Godt det var såpass lett å finne henne, men samtidig skjønner jeg hvis det gjorde at hun kom veldig nært veldig fort! Og ellers sier Breton mye lurt her. :)

tusen takk... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det breton og Carma sier :lol:

Ta det i ditt tempo.

Selv tok jeg kontakt med pappaen min på facebook, og det fungerer veldig bra for oss. Nå er jo det en litt annen situasjon, i og med at jeg bare er 15 år, og har hatt kontakt med han før - for mange, mange år siden - men det var likevel et veldig stort steg for meg. Og jeg er veldig fornøyd med det valget jeg tok.

Men selv om det er riktig for meg betyr det jo ikke at dere skal gjøre det på den måten. Det kan jo hende et brev hadde vært litt bedre, muligens litt mer personlig også? Ellers fins det jo mange andre muligheter også! Gjør det du føler for.

Når der gjelder følelser og forhåpninger anbefaler jeg deg og ta ett skritt av gangen - ikke tenk for mye fremover. Prøv å ikke ha verken for høye eller lave forhåpninger - det kan snu begge veier. Kanskje det blir litt for mye på en gang, eller kanskje kontakten ikke er der? Eller så kan det jo hende at det går i akkurat passe tempo, og at dere finner hverandre veldig bra :)

Ønsker deg masse lykke til, uansett hva du måtte velge å gjøre! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal tenke nøye gjennom dette ja.... men er jo veldig nysgjerrig på opphavet mitt. hun ser så snill ut på bildene... vet at hun ammet meg i 6 dager,før jeg ble sendt på barnehjemmet :) det fikk fram noen sterke følelser i meg.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi, når jeg kjenner hvordan følelser du satte igang i MEG ved å skrive om dette, kan jeg bare innbilde meg hvordan du har det.

Har desverre ingen råd å komme med til deg, men vil bare ønske deg lykke til med å evnt ta kontakt.

For alt du vet kan jo dette være den beste julegaven hun vil få? Å få kontakt med deg?

Men også.. Som andre sier... Det vil vel være dumt å ta kontakt om du ikke vet du kan takle det værste alternativet liksom. Skumle greier sånn. Ble litt satt ut av dette jeg.

Men, masse lykke til og en stooooor klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...