Gå til innhold
Hundesonen.no

en følelsesladet dag..


Cathrine og Killja

Recommended Posts

Skrevet

ja, i dag kom det et brev til meg. måtte hente det på posten..det inneholdt min journal fra det barnehjemmet jeg bodde på da jeg var liten. tok for en tid tilbake kontakt med etpar instangser, for å høre om dette var mulig. lite ante jeg om at dette så snart skulle komme i mine hender. jeg har kun visst hvor, og når jeg var født. ikke noe mer om hverken mor, far eller evt søsken. på omslaget av journalen min står det : ***** ******'s datter. og inni står det at jeg har 2 søsken,yngre enn meg,og min biologiske mors fødselsdato,og adr dit hun bodde den gang... hun var 23 da jeg ble født,og jeg var da nr 3 :lol: jeg har googlet,og søkt i timesvis for å finne info på henne.... men det er jo mulig hun har et annet etternavn nå? hmm,noen som vet om hvordan jeg kan gå fram for å få brikkene på plass i dette følesesladde puslespillet :icon_redface:

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det må være spesielt for deg å endelig få dette i hendene!

Kan bli vanskelig det der, avhengig av hvor mye informasjon som står der og hvor vanlige navnene er. Står det navn på søsken eller far? Her må du nok lete på alle fronter..

Jeg driver litt med slektsforskning og har ingen kontakt med familien, så jeg tar ikke fem øre for å kontakte vilt fremmede mennesker med riktig etternavn og høre om de kjenner til person X eller Y. Siden du har fullt navn og tidligere bosted har du jo et sted å starte hvis du leter på samme etternavn kanskje.

Din biologiske mor finnes jo i riksarkivene, men såpass ny informasjon er ikke offentlig. Kan godt være du får ut litt info hvis du sender en søknad med begrunnelse.

http://www.arkivverket.no/

Ønsker deg masse lykke til ihvertfall!

Skrevet

Oi, det var spesielt! Spennende ja. Men hvis du har fått navn på mor, så skal de ha gitt tillatelse til at du har fått det... så da bør barnehjemmet vite navnet hennes. Kommunen eller interkommunalt arkiv for barnehjemmet har flere opplysninger og antagelig adresser og andre opplysninger, men de må ha hennes tillatelse for å gi dem ut.

Skrevet

Wow! Kan tenke meg dette er en spesiell dag for deg, ja! Tror alle har behov for å vite hvor de kommer fra. Bare det å endelig ha fått et navn må jo være veldig spesielt for deg! Vil ikke folkeregisteret ha oversikt over folk selv om de har skiftet navn? Burde jo være mulig å finne en person som du vet het NN i år xxxx? Er jo mulig de har strenge regler for hva de kan gi ut av sånne ting, men navn og bosted er jo stort sett offentlig informasjon... Politiet kan vel kanskje også kunne gi deg noen tips om du treffer på hjelpsomme folk? Hva med kirkebøker? Om hun har giftet seg og skiftet navn kan det kanskje stå registrert der...?

Veldig lykke til med "jakten" iallefall! Vil gjerne høre hva du finner ut! :icon_redface:

Skrevet

nå vet jeg hva hun heter i dag,hvor hun bor, og at hun er veldig opptatt av hunder.... i tilegg har vi en felles venn på facebook :lol: sukk ;)

Men om hun er på facebook kan du jo bare sende henne en melding! ;) Hvis du tør.. Er ikke bare bare det heller! :)

Skrevet

hun driver oppdrett av en liten rase.... ;) hmmm, er jo 33 år siden hun tok dette valget... :lol:

Hun har helt sikkert lurt på hvordan du har hatt det, og hvor det har blitt av deg. De fleste tar jo et slikt valg av nød og ikke av lyst. Jeg regner med at du har tenkt på alt dette før, men for sikkerhets skyld: husk på at noen ikke ønsker kontakt, og at man også kan oppleve at kontakten ikke er der - altså at man ikke finner noen kjemi eller at ting av andre årsaker ikke fungerer så bra. Etter min mening bør man ikke ta kontakt før man er sikker på om man kan takle også de eventuelle negative reaksjonene/tingene som kan oppstå, og at man er helt sikker på at man faktisk ønsker kontakt og ikke bare kunnskap om det gir mening. Jeg tror også det er lurt å tenke gjennom kanalen man velger - kanskje er ikke facebook den riktige for deg/henne. Lykke til uansett, og gratulerer med viktig kunnskap :)

Skrevet

Selv om du nå vet hva hun heter så MÅ du jo ikke sende henne en mld, om du ikke føler deg klar! Er lov å vente og la tanken synke litt inn og venne deg til at sånn er det, der er hun. Gjør ting i ditt tempo, akkurat som DU føler for! :)

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! Godt det var såpass lett å finne henne, men samtidig skjønner jeg hvis det gjorde at hun kom veldig nært veldig fort! Og ellers sier Breton mye lurt her. :lol:

Skrevet

Selv om du nå vet hva hun heter så MÅ du jo ikke sende henne en mld, om du ikke føler deg klar! Er lov å vente og la tanken synke litt inn og venne deg til at sånn er det, der er hun. Gjør ting i ditt tempo, akkurat som DU føler for! :lol:

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! Godt det var såpass lett å finne henne, men samtidig skjønner jeg hvis det gjorde at hun kom veldig nært veldig fort! Og ellers sier Breton mye lurt her. :)

tusen takk... ;)

Skrevet

Jeg er veldig enig i det breton og Carma sier :lol:

Ta det i ditt tempo.

Selv tok jeg kontakt med pappaen min på facebook, og det fungerer veldig bra for oss. Nå er jo det en litt annen situasjon, i og med at jeg bare er 15 år, og har hatt kontakt med han før - for mange, mange år siden - men det var likevel et veldig stort steg for meg. Og jeg er veldig fornøyd med det valget jeg tok.

Men selv om det er riktig for meg betyr det jo ikke at dere skal gjøre det på den måten. Det kan jo hende et brev hadde vært litt bedre, muligens litt mer personlig også? Ellers fins det jo mange andre muligheter også! Gjør det du føler for.

Når der gjelder følelser og forhåpninger anbefaler jeg deg og ta ett skritt av gangen - ikke tenk for mye fremover. Prøv å ikke ha verken for høye eller lave forhåpninger - det kan snu begge veier. Kanskje det blir litt for mye på en gang, eller kanskje kontakten ikke er der? Eller så kan det jo hende at det går i akkurat passe tempo, og at dere finner hverandre veldig bra :)

Ønsker deg masse lykke til, uansett hva du måtte velge å gjøre! ;)

Skrevet

Vil bare ønske deg lykke til videre - uansett om du velger å kontakte henne eller ikke. Kan ikke forestille meg hvor rart det må være å få svar på noen av alle spørsmålene du må ha.

Lykke til!

:lol:

Skrevet

skal tenke nøye gjennom dette ja.... men er jo veldig nysgjerrig på opphavet mitt. hun ser så snill ut på bildene... vet at hun ammet meg i 6 dager,før jeg ble sendt på barnehjemmet :) det fikk fram noen sterke følelser i meg.... :lol:

Skrevet

Vil ønske deg lykke til jeg også, uansett hvilke valg du tar med kontakt. Klem

Skrevet

oi, når jeg kjenner hvordan følelser du satte igang i MEG ved å skrive om dette, kan jeg bare innbilde meg hvordan du har det.

Har desverre ingen råd å komme med til deg, men vil bare ønske deg lykke til med å evnt ta kontakt.

For alt du vet kan jo dette være den beste julegaven hun vil få? Å få kontakt med deg?

Men også.. Som andre sier... Det vil vel være dumt å ta kontakt om du ikke vet du kan takle det værste alternativet liksom. Skumle greier sånn. Ble litt satt ut av dette jeg.

Men, masse lykke til og en stooooor klem til deg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...