Gå til innhold
Hundesonen.no

en følelsesladet dag..


Cathrine og Killja

Recommended Posts

ja, i dag kom det et brev til meg. måtte hente det på posten..det inneholdt min journal fra det barnehjemmet jeg bodde på da jeg var liten. tok for en tid tilbake kontakt med etpar instangser, for å høre om dette var mulig. lite ante jeg om at dette så snart skulle komme i mine hender. jeg har kun visst hvor, og når jeg var født. ikke noe mer om hverken mor, far eller evt søsken. på omslaget av journalen min står det : ***** ******'s datter. og inni står det at jeg har 2 søsken,yngre enn meg,og min biologiske mors fødselsdato,og adr dit hun bodde den gang... hun var 23 da jeg ble født,og jeg var da nr 3 :lol: jeg har googlet,og søkt i timesvis for å finne info på henne.... men det er jo mulig hun har et annet etternavn nå? hmm,noen som vet om hvordan jeg kan gå fram for å få brikkene på plass i dette følesesladde puslespillet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Det må være spesielt for deg å endelig få dette i hendene!

Kan bli vanskelig det der, avhengig av hvor mye informasjon som står der og hvor vanlige navnene er. Står det navn på søsken eller far? Her må du nok lete på alle fronter..

Jeg driver litt med slektsforskning og har ingen kontakt med familien, så jeg tar ikke fem øre for å kontakte vilt fremmede mennesker med riktig etternavn og høre om de kjenner til person X eller Y. Siden du har fullt navn og tidligere bosted har du jo et sted å starte hvis du leter på samme etternavn kanskje.

Din biologiske mor finnes jo i riksarkivene, men såpass ny informasjon er ikke offentlig. Kan godt være du får ut litt info hvis du sender en søknad med begrunnelse.

http://www.arkivverket.no/

Ønsker deg masse lykke til ihvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det var spesielt! Spennende ja. Men hvis du har fått navn på mor, så skal de ha gitt tillatelse til at du har fått det... så da bør barnehjemmet vite navnet hennes. Kommunen eller interkommunalt arkiv for barnehjemmet har flere opplysninger og antagelig adresser og andre opplysninger, men de må ha hennes tillatelse for å gi dem ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow! Kan tenke meg dette er en spesiell dag for deg, ja! Tror alle har behov for å vite hvor de kommer fra. Bare det å endelig ha fått et navn må jo være veldig spesielt for deg! Vil ikke folkeregisteret ha oversikt over folk selv om de har skiftet navn? Burde jo være mulig å finne en person som du vet het NN i år xxxx? Er jo mulig de har strenge regler for hva de kan gi ut av sånne ting, men navn og bosted er jo stort sett offentlig informasjon... Politiet kan vel kanskje også kunne gi deg noen tips om du treffer på hjelpsomme folk? Hva med kirkebøker? Om hun har giftet seg og skiftet navn kan det kanskje stå registrert der...?

Veldig lykke til med "jakten" iallefall! Vil gjerne høre hva du finner ut! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå vet jeg hva hun heter i dag,hvor hun bor, og at hun er veldig opptatt av hunder.... i tilegg har vi en felles venn på facebook :lol: sukk ;)

Men om hun er på facebook kan du jo bare sende henne en melding! ;) Hvis du tør.. Er ikke bare bare det heller! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun driver oppdrett av en liten rase.... ;) hmmm, er jo 33 år siden hun tok dette valget... :lol:

Hun har helt sikkert lurt på hvordan du har hatt det, og hvor det har blitt av deg. De fleste tar jo et slikt valg av nød og ikke av lyst. Jeg regner med at du har tenkt på alt dette før, men for sikkerhets skyld: husk på at noen ikke ønsker kontakt, og at man også kan oppleve at kontakten ikke er der - altså at man ikke finner noen kjemi eller at ting av andre årsaker ikke fungerer så bra. Etter min mening bør man ikke ta kontakt før man er sikker på om man kan takle også de eventuelle negative reaksjonene/tingene som kan oppstå, og at man er helt sikker på at man faktisk ønsker kontakt og ikke bare kunnskap om det gir mening. Jeg tror også det er lurt å tenke gjennom kanalen man velger - kanskje er ikke facebook den riktige for deg/henne. Lykke til uansett, og gratulerer med viktig kunnskap :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du nå vet hva hun heter så MÅ du jo ikke sende henne en mld, om du ikke føler deg klar! Er lov å vente og la tanken synke litt inn og venne deg til at sånn er det, der er hun. Gjør ting i ditt tempo, akkurat som DU føler for! :)

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! Godt det var såpass lett å finne henne, men samtidig skjønner jeg hvis det gjorde at hun kom veldig nært veldig fort! Og ellers sier Breton mye lurt her. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du nå vet hva hun heter så MÅ du jo ikke sende henne en mld, om du ikke føler deg klar! Er lov å vente og la tanken synke litt inn og venne deg til at sånn er det, der er hun. Gjør ting i ditt tempo, akkurat som DU føler for! :lol:

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! Godt det var såpass lett å finne henne, men samtidig skjønner jeg hvis det gjorde at hun kom veldig nært veldig fort! Og ellers sier Breton mye lurt her. :)

tusen takk... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det breton og Carma sier :lol:

Ta det i ditt tempo.

Selv tok jeg kontakt med pappaen min på facebook, og det fungerer veldig bra for oss. Nå er jo det en litt annen situasjon, i og med at jeg bare er 15 år, og har hatt kontakt med han før - for mange, mange år siden - men det var likevel et veldig stort steg for meg. Og jeg er veldig fornøyd med det valget jeg tok.

Men selv om det er riktig for meg betyr det jo ikke at dere skal gjøre det på den måten. Det kan jo hende et brev hadde vært litt bedre, muligens litt mer personlig også? Ellers fins det jo mange andre muligheter også! Gjør det du føler for.

Når der gjelder følelser og forhåpninger anbefaler jeg deg og ta ett skritt av gangen - ikke tenk for mye fremover. Prøv å ikke ha verken for høye eller lave forhåpninger - det kan snu begge veier. Kanskje det blir litt for mye på en gang, eller kanskje kontakten ikke er der? Eller så kan det jo hende at det går i akkurat passe tempo, og at dere finner hverandre veldig bra :)

Ønsker deg masse lykke til, uansett hva du måtte velge å gjøre! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal tenke nøye gjennom dette ja.... men er jo veldig nysgjerrig på opphavet mitt. hun ser så snill ut på bildene... vet at hun ammet meg i 6 dager,før jeg ble sendt på barnehjemmet :) det fikk fram noen sterke følelser i meg.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi, når jeg kjenner hvordan følelser du satte igang i MEG ved å skrive om dette, kan jeg bare innbilde meg hvordan du har det.

Har desverre ingen råd å komme med til deg, men vil bare ønske deg lykke til med å evnt ta kontakt.

For alt du vet kan jo dette være den beste julegaven hun vil få? Å få kontakt med deg?

Men også.. Som andre sier... Det vil vel være dumt å ta kontakt om du ikke vet du kan takle det værste alternativet liksom. Skumle greier sånn. Ble litt satt ut av dette jeg.

Men, masse lykke til og en stooooor klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...