Gå til innhold
Hundesonen.no

en følelsesladet dag..


Cathrine og Killja

Recommended Posts

ja, i dag kom det et brev til meg. måtte hente det på posten..det inneholdt min journal fra det barnehjemmet jeg bodde på da jeg var liten. tok for en tid tilbake kontakt med etpar instangser, for å høre om dette var mulig. lite ante jeg om at dette så snart skulle komme i mine hender. jeg har kun visst hvor, og når jeg var født. ikke noe mer om hverken mor, far eller evt søsken. på omslaget av journalen min står det : ***** ******'s datter. og inni står det at jeg har 2 søsken,yngre enn meg,og min biologiske mors fødselsdato,og adr dit hun bodde den gang... hun var 23 da jeg ble født,og jeg var da nr 3 :lol: jeg har googlet,og søkt i timesvis for å finne info på henne.... men det er jo mulig hun har et annet etternavn nå? hmm,noen som vet om hvordan jeg kan gå fram for å få brikkene på plass i dette følesesladde puslespillet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Det må være spesielt for deg å endelig få dette i hendene!

Kan bli vanskelig det der, avhengig av hvor mye informasjon som står der og hvor vanlige navnene er. Står det navn på søsken eller far? Her må du nok lete på alle fronter..

Jeg driver litt med slektsforskning og har ingen kontakt med familien, så jeg tar ikke fem øre for å kontakte vilt fremmede mennesker med riktig etternavn og høre om de kjenner til person X eller Y. Siden du har fullt navn og tidligere bosted har du jo et sted å starte hvis du leter på samme etternavn kanskje.

Din biologiske mor finnes jo i riksarkivene, men såpass ny informasjon er ikke offentlig. Kan godt være du får ut litt info hvis du sender en søknad med begrunnelse.

http://www.arkivverket.no/

Ønsker deg masse lykke til ihvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det var spesielt! Spennende ja. Men hvis du har fått navn på mor, så skal de ha gitt tillatelse til at du har fått det... så da bør barnehjemmet vite navnet hennes. Kommunen eller interkommunalt arkiv for barnehjemmet har flere opplysninger og antagelig adresser og andre opplysninger, men de må ha hennes tillatelse for å gi dem ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow! Kan tenke meg dette er en spesiell dag for deg, ja! Tror alle har behov for å vite hvor de kommer fra. Bare det å endelig ha fått et navn må jo være veldig spesielt for deg! Vil ikke folkeregisteret ha oversikt over folk selv om de har skiftet navn? Burde jo være mulig å finne en person som du vet het NN i år xxxx? Er jo mulig de har strenge regler for hva de kan gi ut av sånne ting, men navn og bosted er jo stort sett offentlig informasjon... Politiet kan vel kanskje også kunne gi deg noen tips om du treffer på hjelpsomme folk? Hva med kirkebøker? Om hun har giftet seg og skiftet navn kan det kanskje stå registrert der...?

Veldig lykke til med "jakten" iallefall! Vil gjerne høre hva du finner ut! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå vet jeg hva hun heter i dag,hvor hun bor, og at hun er veldig opptatt av hunder.... i tilegg har vi en felles venn på facebook :lol: sukk ;)

Men om hun er på facebook kan du jo bare sende henne en melding! ;) Hvis du tør.. Er ikke bare bare det heller! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun driver oppdrett av en liten rase.... ;) hmmm, er jo 33 år siden hun tok dette valget... :lol:

Hun har helt sikkert lurt på hvordan du har hatt det, og hvor det har blitt av deg. De fleste tar jo et slikt valg av nød og ikke av lyst. Jeg regner med at du har tenkt på alt dette før, men for sikkerhets skyld: husk på at noen ikke ønsker kontakt, og at man også kan oppleve at kontakten ikke er der - altså at man ikke finner noen kjemi eller at ting av andre årsaker ikke fungerer så bra. Etter min mening bør man ikke ta kontakt før man er sikker på om man kan takle også de eventuelle negative reaksjonene/tingene som kan oppstå, og at man er helt sikker på at man faktisk ønsker kontakt og ikke bare kunnskap om det gir mening. Jeg tror også det er lurt å tenke gjennom kanalen man velger - kanskje er ikke facebook den riktige for deg/henne. Lykke til uansett, og gratulerer med viktig kunnskap :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du nå vet hva hun heter så MÅ du jo ikke sende henne en mld, om du ikke føler deg klar! Er lov å vente og la tanken synke litt inn og venne deg til at sånn er det, der er hun. Gjør ting i ditt tempo, akkurat som DU føler for! :)

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! Godt det var såpass lett å finne henne, men samtidig skjønner jeg hvis det gjorde at hun kom veldig nært veldig fort! Og ellers sier Breton mye lurt her. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du nå vet hva hun heter så MÅ du jo ikke sende henne en mld, om du ikke føler deg klar! Er lov å vente og la tanken synke litt inn og venne deg til at sånn er det, der er hun. Gjør ting i ditt tempo, akkurat som DU føler for! :lol:

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! Godt det var såpass lett å finne henne, men samtidig skjønner jeg hvis det gjorde at hun kom veldig nært veldig fort! Og ellers sier Breton mye lurt her. :)

tusen takk... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det breton og Carma sier :lol:

Ta det i ditt tempo.

Selv tok jeg kontakt med pappaen min på facebook, og det fungerer veldig bra for oss. Nå er jo det en litt annen situasjon, i og med at jeg bare er 15 år, og har hatt kontakt med han før - for mange, mange år siden - men det var likevel et veldig stort steg for meg. Og jeg er veldig fornøyd med det valget jeg tok.

Men selv om det er riktig for meg betyr det jo ikke at dere skal gjøre det på den måten. Det kan jo hende et brev hadde vært litt bedre, muligens litt mer personlig også? Ellers fins det jo mange andre muligheter også! Gjør det du føler for.

Når der gjelder følelser og forhåpninger anbefaler jeg deg og ta ett skritt av gangen - ikke tenk for mye fremover. Prøv å ikke ha verken for høye eller lave forhåpninger - det kan snu begge veier. Kanskje det blir litt for mye på en gang, eller kanskje kontakten ikke er der? Eller så kan det jo hende at det går i akkurat passe tempo, og at dere finner hverandre veldig bra :)

Ønsker deg masse lykke til, uansett hva du måtte velge å gjøre! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal tenke nøye gjennom dette ja.... men er jo veldig nysgjerrig på opphavet mitt. hun ser så snill ut på bildene... vet at hun ammet meg i 6 dager,før jeg ble sendt på barnehjemmet :) det fikk fram noen sterke følelser i meg.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi, når jeg kjenner hvordan følelser du satte igang i MEG ved å skrive om dette, kan jeg bare innbilde meg hvordan du har det.

Har desverre ingen råd å komme med til deg, men vil bare ønske deg lykke til med å evnt ta kontakt.

For alt du vet kan jo dette være den beste julegaven hun vil få? Å få kontakt med deg?

Men også.. Som andre sier... Det vil vel være dumt å ta kontakt om du ikke vet du kan takle det værste alternativet liksom. Skumle greier sånn. Ble litt satt ut av dette jeg.

Men, masse lykke til og en stooooor klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...