Gå til innhold
Hundesonen.no

Utvekst på beinet


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Da møtte jeg endelig Cita igjen, og det første jeg gjør er selvfølgelig å gå over hele kroppen hennes for å sjekke at alt er som det skal være :P På det ene forbeinet hennes fant jeg en liten utvekst og det første jeg tenkte var FLÅTT! Men det var det jo selvsagt ikke, men den nesten mindre enn liten flått. Men den er heller ikke rund, men flat, og det ser ut som at den bare består av hud. Et lite rykk og jeg kunne ha revet den av, så liten er den. Hva kan dette være? Burde jeg få den fjernet? Burde jeg bli bekymret? :)

Skrevet

Jeg ville stukket innom eller ringt dyrlegen, ikke akkurat i kveld, men på mandag...

Jeg syns ikke du trenger å være bekymret, den er jo tross alt liten, men det er alltid greit å snakke med en dyrlege om "unormale ting" - syns jeg ;-)

Skrevet

Den vokser ut fra huden, ja, hvis ikke hadde jeg ikke vært så bekymret :P

Hun skal steriliseres, røntge ryggen og fjerne en tann like over jul, så jeg spør om dette i samme slengen, men vil gjerne vite om noen har vært borti lignende slik at jeg får sove i natt :)

Skrevet

Hunden min hadde et malignt melanom mellom to tær som lignet litt på den der. Men den var større, og rimelig hard å ta på. Satt godt fast i huden mellom tærene.

Skrevet

Det er ikke en brystvorte på aveie da? :)

Neida, men tror ikke det er noe å bekymre seg for, sikkert bare hud som har floket seg (eh..). Vi mennesker kan jo også få slike nupper, ligner litt på det egentlig.

Skrevet

Nei, dessverre. Men det var altså en hard klump som satt godt i huden. Minnet ikke om en hudfold. Jeg ville uansett slappet av, og bedt dem ta en titt på den når hun skal inne for det andre.

Skrevet

Hvor gammel er Cita? Charliebass har flere sånne. Veterinæren kalte dem "gammelmannsvorter". Charlie hadde to som vi fjernet da de ofte bare blir større og større, og veterinæren mente det ikke var mye vits i å bruke penger på sende inn biopsi av det en gang. I de aller fleste tilfeller er det godartet, så vi skippet det. Det har dukket opp noen flere her og der, noen blir større mens andre holder seg i sulten flått størrelse. Vi driter litt i dem vi. For om det nå skulle være noe kreft eller drit så er ikke Charlie en god kandidat for behandling uansett. Ignorance is bliss. :)

Skrevet

Hvor gammel er Cita? Charliebass har flere sånne. Veterinæren kalte dem "gammelmannsvorter". Charlie hadde to som vi fjernet da de ofte bare blir større og større, og veterinæren mente det ikke var mye vits i å bruke penger på sende inn biopsi av det en gang. I de aller fleste tilfeller er det godartet, så vi skippet det. Det har dukket opp noen flere her og der, noen blir større mens andre holder seg i sulten flått størrelse. Vi driter litt i dem vi. For om det nå skulle være noe kreft eller drit så er ikke Charlie en god kandidat for behandling uansett. Ignorance is bliss. :P

Hun blir 8 til sommeren... Men for ett års tid siden hadde hun to bittebittesmå kuler i juret. Kulene ble operert ut og vi fjernet hele juret. Svulstene skulle sendes inn til analyse, men klinikken klarte å rote bort svulstene og vi fikk aldri vite om de var godartet eller ondartet. Såå dersom det bare er en liten mulighet for at den kan være ondartet, så må jeg allikevel sende inn biopsi, for jeg hater å ikke vite :)

Skrevet

Mm. Skjønner den.

Kom på at ei venninne har en Amerikansk Bulldog tispe på ca 8 som også har mange av disse. Hennes veterinær mente også at de var ufarlige, men jeg vet ikke hvor nøye denne veterinæren er. Kom på at fellesnevneren til disse to er at begge har hudproblemer (allergier og furunkulose) og at begge tidvis har måttet gå på kortison. Kan jo kanskje ha noe med det å gjøre, men det er jo bare spekulasjoner fra min side. :)

Klinikken din burde kanskje stå for biopsien siden de fomlet det så til sist, så du har jo lite å tape. For min del gjør det ikke store forskjellen fra eller til siden eventuell behandling er utelukket uansett.

Skrevet

Mm. Skjønner den.

Kom på at ei venninne har en Amerikansk Bulldog tispe på ca 8 som også har mange av disse. Hennes veterinær mente også at de var ufarlige, men jeg vet ikke hvor nøye denne veterinæren er. Kom på at fellesnevneren til disse to er at begge har hudproblemer (allergier og furunkulose) og at begge tidvis har måttet gå på kortison. Kan jo kanskje ha noe med det å gjøre, men det er jo bare spekulasjoner fra min side. :P

Klinikken din burde kanskje stå for biopsien siden de fomlet det så til sist, så du har jo lite å tape. For min del gjør det ikke store forskjellen fra eller til siden eventuell behandling er utelukket uansett.

Mennesker kan også ha gammelmannsvorter. Jeg har noen selv jeg. :) Typisk for sånne er at hvis man pirker litt borti dem så flasser de av små biter, og skraper man lenge nok så kan man fjerne dem helt. Det blir litt ømt, så ikke gjør det på hunden ...

Skrevet
:P Hvor søtt er ikke det'a? At en trønderdame i beste alder har gammelmannsvorter liksom. Høy sjarmfaktor. Definitivt. :)
Skrevet

:P Hvor søtt er ikke det'a? At en trønderdame i beste alder har gammelmannsvorter liksom. Høy sjarmfaktor. Definitivt. :P

Lekkert rett og slett! Den største skjuler seg heldigvis under en hengepupp! :);)

Skrevet

Mm. Skjønner den.

Kom på at ei venninne har en Amerikansk Bulldog tispe på ca 8 som også har mange av disse. Hennes veterinær mente også at de var ufarlige, men jeg vet ikke hvor nøye denne veterinæren er. Kom på at fellesnevneren til disse to er at begge har hudproblemer (allergier og furunkulose) og at begge tidvis har måttet gå på kortison. Kan jo kanskje ha noe med det å gjøre, men det er jo bare spekulasjoner fra min side. :)

Klinikken din burde kanskje stå for biopsien siden de fomlet det så til sist, så du har jo lite å tape. For min del gjør det ikke store forskjellen fra eller til siden eventuell behandling er utelukket uansett.

Hun har faktisk litt fôrallergi! Men det er veldig beroligende å vite at det mest sannsynlig ikke er noe ille, men jeg skal få sjekket opp i det. Jeg byttet klinikk med en gang og fikk tilbake summen jeg hadde betalt for å få den analysert, men jeg punger gjerne ut en tusenlapp for å få ro i sjelen :P

Mennesker kan også ha gammelmannsvorter. Jeg har noen selv jeg. :P Typisk for sånne er at hvis man pirker litt borti dem så flasser de av små biter, og skraper man lenge nok så kan man fjerne dem helt. Det blir litt ømt, så ikke gjør det på hunden ...

Hihi. Da krysser jeg fingrene for at det ikke er noe værre enn det ;) Den flasser lett ja, og ser bare ut som hud.

Skrevet

Det der lignet på noe som hunden min hadde på foten for et par år siden. Det visste seg for oss og være en "ufarlig" svulst, som gikk ann å fjerne hos dyrlegen.

Det er jo ikke sikkert at det er det hunden din ha, men er kanskje lurt å ta seg en tur til vetrinæren og la dem se på den? :)

Skrevet

Min gamle labrador tispe fik også sådan en udvækst på sit bagben, der voksede sig større og større, det vist sig på hende at det var kræft.

Min tispe var 8 år da hun fik den, og blev aflivet pga kræften havde spredt sig i kroppen da hun var 10 år.

Så sørg for at få den undersøkt, den kan være ufarlig, men er greit at vide om den er god artet eller ond artet.

Skrevet

Orry har hatt noe sånt ved munnen, veldig likt det man ser på bildene du la ut faktisk. Den ble sjekket hos veterinær, og de sa det rett og slett var en vorte. Han hadde den ganske lenge (over 6 måneder i hvert fall), men den ble borte av seg selv for en måneds tid siden.

Edit: den vokste seg større og større over tid, men forsvant altså plutselig.

Skrevet

Det er mange gamle hunder som får vorter etterhvert. Er ikke noe å bekymre seg for. Hvis det ikke er til stor plage for henne, synes jeg det er skikkelig bortkastede penger å fjerne den! hehe

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...