Gå til innhold
Hundesonen.no

Mens vi venter på en basenji


Raksha

Recommended Posts

  • Svar 212
  • Created
  • Siste svar

Tenker du våkner opp å har sommerfugler i magen i dag ja! Gu som jeg missunder deg nå! Kos deg masse med han, og ja, oppdatteringer er påkrevd så fort basselusken sover, her skal vi høre alt om bror altså, helst ned til minste detalj, haha :ahappy::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du våkner opp å har sommerfugler i magen i dag ja! Gu som jeg missunder deg nå! Kos deg masse med han, og ja, oppdatteringer er påkrevd så fort basselusken sover, her skal vi høre alt om bror altså, helst ned til minste detalj, haha :lol::D

Hihi klabert!

nå har vel ikke du sovi i natt :D

Joda - hele to timer. :D

Okey - da kan jeg bare si: Han er min, han er her og han er perfekt! :lol:

Jeg "jukset" litt da jeg skulle dra i dag, for svensken under meg er sykemeldt med lungebetennelse så da var det lite aktuelt å la Kahlo være igjen. Så siden hun er "noget" heftig og begeistret og ikke syns at tog er den kuleste tingen i verden så fikk hun en valerina før vi dro. (Avslappende naturpreparat) Taximannen var selvsagt forsinka pga. snøværet - men jeg rakk toget fra Halden med omtrent 2 minutters margin. Hm? Stressa? Who me? Midt mellom sarpsborg og fredrikstad stopper toget og der ble vi stående i et kvarter før resten av turen opp gikk smertefritt (men den var fryyyyyyktelig lang). Vel fremme på oslo s så gikk jeg luftet Kahlo godt mens vi ventet på Yodelmann og Kasko. Overleveringen var sånn type skrekkhistorie "valp overlevert i et dystert, skittent parkeringshus" *fnis* Papirer ble signert og gjennomgått, K fikk hilse på Kakso og så ble lillemannen plassert i transportsekken.

Der skulle han ikke være, for tenk! Det var teit og ekkelt og kaldt og fælt og skikkelig valpemishandling på høyt nivå, noe han høylydt fortalte hele verden - så da vi kom på perrongen fikk han jaggu komme ut og inn i jakka. Tisse på den ekle kalde perrongen kom nemlig ikke på tale. Kahlo lurte litt på hva dette knirkende greiene var - men konkluderte med at avstand var greit. Inn på toget - der fikk Kahlo og Kasko hilse igjen, Kahlo konkluderte igjen med at den lille saken ar ekkel og rar så best å holde avstand. Og utenom at hun fortalte noen stakkars passasjerer, som kom inn med en barnevogn, med store bokstaver hva hun mente om dem, så gikk alt bra. Kasko sov i fanget mitt og knirket hver gang jeg beveget meg.

So far so good. Avreise fra oslo 10.12 - så sender melding til taximann om når jeg er i halden og han sier at han må sjekke at kabalen går opp og kommer tilbake til meg om han kan hente eller om jeg må ringe halden. Turen går strålende - heeeelt til vi kommer til Sarpsborg (stoppet før Halden) Der er det stopp gitt. Da får vi beskjed om at pga toghavari på toget som skulle til oslo fra Halden, så måtte vi gå av toget og ta buss resten av veien... Jada - av toget ut i snøværet - Kasko prater, knirker og forteller at nå er jeg bare dust faktisk, han fikk komme ned og tisse og opp igjen, men næææh - knirke mer. En NSBmann mente at dette ble fordumt og jaget alle sammen inn på venterommet, og lovet å gi beskjed når det kom transport. Da gikk det ikke mange minuttene før det kom en fyr inn og sa at de som skulle til halden måtte komme. Utenfor står det to maxitaxier. Ene sjåføren vifter febrilsk at jeg må ta den andre bilen - bil nr en fylles opp og skal til å kjøre - men nei, bil nr 2 har punktert den! Så den kommer faktisk overhodet ingen vei. Neeeida - begynner ikke å bli litt oppgitt, ikke litt engang, Kahlo er lei, jeg er lei og Kasko er hvertfall lei. Mer venting, så dukket det jaggu opp en ny bil med helt dekk. :) Inn i bilen - K er møkka lei, sliten og syns at den bilen var ekkel, men la seg ned og lå pent - Kasko slukna som et lys da vi begynte å kjøre.

Sms'er taximann igjen, han kunne ikke dra før om en halvtime fordi han hadde en annen tur dermed ville jeg måtte vente 30 min ca i halden. Alternativet var å ringe halden taxi, det gadd jeg ikke - siden taximannen er så snill og fleksibel så gikk vi likegreit bort til dyreklinikken i halden og kjøpte hundemat og fikk sjekket operasjonssåret til Kahlo.

Ut å vente i 5 min, Kasko tissa og bæsja, og klarte selvsagt å tråkke i bæsjen *fnis* så våtserviettene jeg hadde med kom til nytte. Turen hjem gikk fint, og nå har jeg en sovende snuser i senga mi og en sovende propell i fanget mitt. :D

Kasko er supertøff! Ingenting er skummelt - kjedelig og kaldt, ja, men skummelt? Nope. Leke med K var en selvfølge og Kahlo lurte fæææælt på hvordan hun skulle leke med denne lille saken som er omtrent på størrelse med huet hennes. Men det løste seg. Video kommer - må bar evente på konvertering. :ahappy:

Han har rukket å tisse to ganger ute og en gang inne siden vi kom hjem. Nøkkelen står bare i døra på utsiden så jeg slipper å lete etter den hver gang vi skal ut (Kahlo åpner og kommer etter om jeg ikke låser) og har lekt masse med Kahlo, drukket vann og bare vært skikkelig propellvalp. :) Hvis dette er han før han blir husvarm så blir det spennende å se hvordan han er når han har rukket å bli det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse gratulerer med liten valpis i hus, godt at dere kom dere helskinna hjem, kjempeflott at de leker så godt sammen(rettere sagt, at Kahlo er forsiktig med lille rynketryne) og at han er så trygg! Gleder meg vilt til å hilse på ham, og til å ta deg med på utstillinger etterhvert! :lol:

Bildespam, takk! (det ene fra toget er ikke nok når det gjelder rynke-babyer!) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at dere kom dere vel hjem, trass komplikasjoner!

Han lever ikke akkratt opp til navnet sitt "GENTLE WinterKnight". KASKO, derimot *Ler*

Gleder seg til film og bilder av det jodlende turbotrollet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med herlig baby.. :ahappy: Var jo litt av en tur dere fikk hjem da, men regner med den ble fort glemt når småen sovnet på fanget? :D

Jeg er MEST sjalu altså, Kasko er noe av det søteste jeg har sett... Du må få ut film og bilder fort! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. :whistle:

Godt å høre at dere kom dere vel hjem, trass komplikasjoner!

Han lever ikke akkratt opp til navnet sitt "GENTLE WinterKnight". KASKO, derimot *Ler*

Gleder seg til film og bilder av det jodlende turbotrollet!

Hihi er ikke så mye som er Gentle med han foreløpig nei. :aww: Er mer å gå på med dødsforakt.

Tror dere meg om jeg sier jeg ikke har bilder faktisk? Men kommer film da, om bare maskina gidder å samarbeide. Dårlig kvalitet - men tror den viser ganske bra hvor gal den lille propellen min er. :wub: (og, ikke minst! Hvor snill Kahlo faktisk er)

Har måttet redde Kahlo en gang da - hun er redd for frembeina sine og tåler masse av Kasko, men her i stad ble hun fortvilet - han hang i beina på henne, hun la seg på det ene, da fant han det andre, hun la seg på det, men da fant han det første igjen, opp og stå og løfte ett frembein, men da tok han bare det andre. :hmm: Da var det greit at jeg kunne plukke om lille saken og Kahlo kunne få ha beina sine ifred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Film! Pcen min er overhodet ikke venn med moviemaker og krasjet ikke mindre enn to ganger - så filmkvaliteten er mildt sagt dårlig og redigeringen enda verre - men hey - Kasko er søt og Kahlo er kul.

Kahlo og Kasko_0002
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...