Gå til innhold
Hundesonen.no

Marvin og Dany


Guest LXT
 Share

Recommended Posts

Det er nytt år og alle hjerter gleder seg. Ut på tur, aldri sur!

Mamsen skifter til turtøy og pelsene virrer lykkelig fram og tilbake. "Ut på tur, ut på tur, ut på tur.."
På med seler og turbelte, ut av døren og ned trappen. Idèt alle er utenfor og setter sine første ben og poter på glattisen, forstår hele gjengen at her er det bare å ta vare på seg selv og se hvordan det går. Samtlige så ut som diverse tegneseriefigurer som har tråkket på bananskall, men pelsene har fire ben å balansere på, litt værre for mamsen. Så mamsen sklir bortover og klarer så vidt å holde seg på bena idèt hun oppdager at hun heldigvis kommer til å deise rett i gjerdet. Meeen, det stod ikke fast det :P Gjerdet og mamsen dingler fram og tilbake. Falle den ene eller andre veien?
Supermamsen klarte å hente seg inn og ingen falt. Ikke gjerdet heller.

Så ned neste trapp, alles bein går i alle kanter. Og man må jo flire, for det kan ikke ha sett bra ut.

Ute på veien er føret bedre, for det er strødd og smeltet så mye at det er mulig å få fotfeste. I skogen er det nesten bart, så istedet for å :sint_01::sint_01: så kan man snu det og tenke at man kan ta opp sportreningen igjen..

Litt glatt her og der, hundene fyker av gårde med stadig et bein på avveie. Gjerne i været. De løper, sklir, tusler og leker. Så kommer vi til renna der det var tykt med snø sit. Dany tar fart og hopper nedi, men i grøfta er det jo bare pittelitt vann med is på igjen. Kelpisen går rett igjennom den tynne isen, det lager masse brak og knas, og hun får farten på seg. Fy fasan så artig!
Etter en lang strekke tar hun pause og kommer ut på veien til oss igjen.
"Så du det el muttern! Så du det el???Fett!"
Den lille brune, som ikke er så liten lenger, kommer gallopperende bort til mamsen for å fortelle mer.

Marvin vil også ha oppmerksomhet, så han tar turen innom mamsen han også. Han er også flink tenk!
Deretter setter de av gårde og rundt neste sving består en del av grusveien av sølepytt med tynt lag is på.
Man ser det brune ekornet tenker, kaster et blikk på mamsen og så tilbake på isen.
"Akai, skal-skal ikke? Klarer vi dette? Kommer vi oss levende fra det?" Hun tester isen med labben, og det sprekker i alle retninger. Øynene farer over hele den store pytten og følger sprekkene ettersom de blir til. Det ser ut som om hun jakter mus......

"Jepp, det går! Come an folks, sistemann er et råttent egg!"
Danger Mouse tar sats og hopper over som en hare i dypsnø, det bråker idet isen sprekker over alt. Hun er over, snur seg eplekjekt mot følget sitt. "Ja, kommer dere el?"
Marvin har funnet en mer vanlig vei, han går bare snedig på siden av pytten der det akkurat er plass til å sette noen poter. Så er han over han også. Dany har fått blod på tann, det ruser i årene. Hun må ha mer! Deretter tar hun fart og løper hele den lengste veien tilbake til start, og knuser hele dammen. "Driiitfett ass!"

Mamsen vet hun har en fjortis med seg på tur, men hun kan jo ikke annet enn å le av denne kinaputten.

Vel over spoler pelsene av gårde ogsetter fart mot bakken. Mamsen ser det er holke opp hele veien og lurer på hva planen deres er. Eller nei, hun lurer på hva planen til den brune er. Marvin er som vanlig mer forsiktig og bare går opp på siden der det er litt fotfeste. Så er han oppe. Mens kepien kan ikke ta en normal vei. Hun tar rennafart og spoler opp. Ikke så langt på vei sklir hun, og farten er så stor at hun sklir oppover bakken. Jepp, hun sklir oppover. Deretter ruller hun tre ganger rundt og lander litt på alle fire i der det er mulig å få fotfeste. Så snur hun seg mot mamsen og setter opp enda en eplekjekk positur; " Fyyyy flate, så du det el muttern!!"

Resten av turen forløp seg slik og vel hjemme deiset en stk brun pels rett ned på badegulvet og snorket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 260
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

OT, men merk shibaen som bare driver med sitt! Hahahaha - shibahumor

Noe må de vel holde fast i?

Ikke det helt supre BIS-bildet, men tror både hund, eier og fotograf var litt slitne BIR og BIM: Stort grattis til fineste Marvin!

Posted Images

Yo, my name is Dany!

post-4287-0-09830100-1357507082_thumb.jp

Dany the Danger Mouse

post-4287-0-12707200-1357507240_thumb.jp

Hansker opp med aussier og det som er!

post-4287-0-12470600-1357507389_thumb.jp

Men Arla er en hardere nøtt..

post-4287-0-68108100-1357507531_thumb.jp

Bella slipper ikke unna!

post-4287-0-50632100-1357507765_thumb.jp

Og vi holder selvsagt kontroll på...drage-aussier?

post-4287-0-19490700-1357507942_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

I stillheten, i det hvite, i akkurat nå.

Det slår meg plutselig hvor vakkert alt er. Jeg må stoppe og la det velte innover meg. Ikke en lyd. Teppet isolerer så godt at lyden fra liv dempes. Snøkrystallene har nettopp dalt ned og kledd landskapet i hvitt. Stien er borte, og passasjen er trangere når greinene lener seg utover med det tunge, hvite teppet på. Det er akkurat passe kaldt, og jeg er akkurat passe påkledd. Snøkrystallene ligger oppå hverandre og danner store, tykke greiner. Man ser faktisk tvers igjennom dem også, fordi snøen ligger så lett.

Jeg hører pusten min. Når verden står stille, høres hjerteslagene. Og pusten. Når det er kaldt, kjenner man varmen sin så godt. Blodpumpa er godt i gang og brer en varm følelse ut i alle kroppsdeler. Kaldt, men ikke kaldt. Jeg lever. Liv blir så synlig når alt annet står stille. Tid finnes ikke. Ingen ting er noen ting. Vi bare eksisterer, vi bare er. Og det var da det slår meg, hvor vakkert alt er. Hvor fredlig verden kan være.

Silkepelsen bærer tungt, men han ser ikke ut til å bry seg om det. Han synes også verden er ganske så fantastisk. I dag, som alle andre dager. Det er forskjellen. Alle andre dager. Stillhet. Fred. Hvitt.
Alle andre dager er ikke sånn. Vi er heldige, vi har gått inn i en portal. I skapet til Narnia.
Mens silkepelsen har en egenskap å beundre. Han opplever verden som vakker hver eneste dag. For han vet ikke om noen annet enn det han ser der og da. Det han opplever, der og da. Og da er det det man har.

Det hvite teppet er tungt. Jeg går tvers i gjennom, men gammasjene sørger for at jeg fortsatt er tørr. Den som la teppet har gjort en god jobb, for ingen har rukket å gå opp veien for oss. Det er rett og slett for mye på for kort tid. Bortsett fra en hest. Den har skrittet. Nytt stillheten, det hvite, alt det som ikke er. Men som allikevel er der, rett foran oss. Inni oss. Den har også gått igjennom portalen, til en hvitkledd verden der isdronningen ikke finnes. Der ondskap aldri har satt sine ben.

Trær har veltet, vi kommer oss over og under. Musevisa er lykkelig. Hun har ikke silkepels, men hun trenger ikke det. Hun er brun og synes godt i den hvite verden. Men kontrastene blir for store til at et menneskeøye kan se detaljene. Hun er oppglødd over at verden kan forandre seg slik. Kan det være virkelig? Den slukker tørsten også.

Musevisa løper mellom trærne, fram og tilbake. Stopper. Lytter. Ser. Løper. Hun sørger alltid for å være i nærheten, og hun venter på meg hvis jeg faller eller sklir. Hun tilbyr meg selen sin så jeg kan komme meg opp igjen. Hun venter til jeg er trygt nede i de bratteste bakkene hvor jeg nesten ikke klarer å gå på all isen. Så setter hun av gårde i sin egen lykkerus. I ingen ting.

Der oppe er det en blanding av farger. Turkis rett før lysstrålene titter opp over verdens ende og lager det orangerødt. Før resten dekkes av mørkeblått. Det er mørkt og det er lyst. Det er kontraster, og det er bare ingen ting. Hvordan kan vi bli, må vi følge på videre? Kan det ikke for alltid være akkurat nå? I alt det hvite?

Jeg setter foten foran, og den andre foran der igjen. De går av seg selv, jeg gjør ingen ting. De bare går. På teppet. Silkepelsen og Musevisa gjør det samme. Vi bare går, sammen. I ingen ting, for å finne veien til skapet.
Eller kanskje ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Deepeyes Dream of Spring lll "Dany" fyller 1 år i dag! Hun gratulerer alle kullsøsken med dagen også, og gleder seg til samlingen til høsten. Tiden flyr og valpen har blitt en ung dame... Dany er rock'n roll-jenta, hun som hiver seg ut i ting og sjekker hvordan det går etterpå, elsker alt og alle i denne verden. Det er aldri kjedelig med dette ekornet, hun får deg til å le og hun sjarmerer deg med sine tilgjort uskyldige, kulerunde øyne og ørene bakover når hun vil ha kos. "Duuu... atte...kan vi kose?" Dany er kruttet på lydighetsbanen og trekkoksen på tur. Livet er en eneste stor fest og jeg er så glad for at hun er min <3

Dany er klar for det nye året, men ved siden av alt dette er det godt å ligge inntill bestevennen sin også

post-4287-0-69800500-1362032637_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hipp hipp hurra for Dany! :D

Gratulerer Dany! :D Tenk at det har gått et år allerede. Håper du får en finfin dag!

Hipp hurra for lille Mus! :wub:

Tusen takk folkens! Det er tøft å bli 1 år altså.

Hilsen Danger Mouse :punk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...