Gå til innhold
Hundesonen.no

Marvin og Dany


Guest LXT
 Share

Recommended Posts

Det er nytt år og alle hjerter gleder seg. Ut på tur, aldri sur!

Mamsen skifter til turtøy og pelsene virrer lykkelig fram og tilbake. "Ut på tur, ut på tur, ut på tur.."
På med seler og turbelte, ut av døren og ned trappen. Idèt alle er utenfor og setter sine første ben og poter på glattisen, forstår hele gjengen at her er det bare å ta vare på seg selv og se hvordan det går. Samtlige så ut som diverse tegneseriefigurer som har tråkket på bananskall, men pelsene har fire ben å balansere på, litt værre for mamsen. Så mamsen sklir bortover og klarer så vidt å holde seg på bena idèt hun oppdager at hun heldigvis kommer til å deise rett i gjerdet. Meeen, det stod ikke fast det :P Gjerdet og mamsen dingler fram og tilbake. Falle den ene eller andre veien?
Supermamsen klarte å hente seg inn og ingen falt. Ikke gjerdet heller.

Så ned neste trapp, alles bein går i alle kanter. Og man må jo flire, for det kan ikke ha sett bra ut.

Ute på veien er føret bedre, for det er strødd og smeltet så mye at det er mulig å få fotfeste. I skogen er det nesten bart, så istedet for å :sint_01::sint_01: så kan man snu det og tenke at man kan ta opp sportreningen igjen..

Litt glatt her og der, hundene fyker av gårde med stadig et bein på avveie. Gjerne i været. De løper, sklir, tusler og leker. Så kommer vi til renna der det var tykt med snø sit. Dany tar fart og hopper nedi, men i grøfta er det jo bare pittelitt vann med is på igjen. Kelpisen går rett igjennom den tynne isen, det lager masse brak og knas, og hun får farten på seg. Fy fasan så artig!
Etter en lang strekke tar hun pause og kommer ut på veien til oss igjen.
"Så du det el muttern! Så du det el???Fett!"
Den lille brune, som ikke er så liten lenger, kommer gallopperende bort til mamsen for å fortelle mer.

Marvin vil også ha oppmerksomhet, så han tar turen innom mamsen han også. Han er også flink tenk!
Deretter setter de av gårde og rundt neste sving består en del av grusveien av sølepytt med tynt lag is på.
Man ser det brune ekornet tenker, kaster et blikk på mamsen og så tilbake på isen.
"Akai, skal-skal ikke? Klarer vi dette? Kommer vi oss levende fra det?" Hun tester isen med labben, og det sprekker i alle retninger. Øynene farer over hele den store pytten og følger sprekkene ettersom de blir til. Det ser ut som om hun jakter mus......

"Jepp, det går! Come an folks, sistemann er et råttent egg!"
Danger Mouse tar sats og hopper over som en hare i dypsnø, det bråker idet isen sprekker over alt. Hun er over, snur seg eplekjekt mot følget sitt. "Ja, kommer dere el?"
Marvin har funnet en mer vanlig vei, han går bare snedig på siden av pytten der det akkurat er plass til å sette noen poter. Så er han over han også. Dany har fått blod på tann, det ruser i årene. Hun må ha mer! Deretter tar hun fart og løper hele den lengste veien tilbake til start, og knuser hele dammen. "Driiitfett ass!"

Mamsen vet hun har en fjortis med seg på tur, men hun kan jo ikke annet enn å le av denne kinaputten.

Vel over spoler pelsene av gårde ogsetter fart mot bakken. Mamsen ser det er holke opp hele veien og lurer på hva planen deres er. Eller nei, hun lurer på hva planen til den brune er. Marvin er som vanlig mer forsiktig og bare går opp på siden der det er litt fotfeste. Så er han oppe. Mens kepien kan ikke ta en normal vei. Hun tar rennafart og spoler opp. Ikke så langt på vei sklir hun, og farten er så stor at hun sklir oppover bakken. Jepp, hun sklir oppover. Deretter ruller hun tre ganger rundt og lander litt på alle fire i der det er mulig å få fotfeste. Så snur hun seg mot mamsen og setter opp enda en eplekjekk positur; " Fyyyy flate, så du det el muttern!!"

Resten av turen forløp seg slik og vel hjemme deiset en stk brun pels rett ned på badegulvet og snorket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 260
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

OT, men merk shibaen som bare driver med sitt! Hahahaha - shibahumor

Noe må de vel holde fast i?

Ikke det helt supre BIS-bildet, men tror både hund, eier og fotograf var litt slitne BIR og BIM: Stort grattis til fineste Marvin!

Posted Images

Yo, my name is Dany!

post-4287-0-09830100-1357507082_thumb.jp

Dany the Danger Mouse

post-4287-0-12707200-1357507240_thumb.jp

Hansker opp med aussier og det som er!

post-4287-0-12470600-1357507389_thumb.jp

Men Arla er en hardere nøtt..

post-4287-0-68108100-1357507531_thumb.jp

Bella slipper ikke unna!

post-4287-0-50632100-1357507765_thumb.jp

Og vi holder selvsagt kontroll på...drage-aussier?

post-4287-0-19490700-1357507942_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

I stillheten, i det hvite, i akkurat nå.

Det slår meg plutselig hvor vakkert alt er. Jeg må stoppe og la det velte innover meg. Ikke en lyd. Teppet isolerer så godt at lyden fra liv dempes. Snøkrystallene har nettopp dalt ned og kledd landskapet i hvitt. Stien er borte, og passasjen er trangere når greinene lener seg utover med det tunge, hvite teppet på. Det er akkurat passe kaldt, og jeg er akkurat passe påkledd. Snøkrystallene ligger oppå hverandre og danner store, tykke greiner. Man ser faktisk tvers igjennom dem også, fordi snøen ligger så lett.

Jeg hører pusten min. Når verden står stille, høres hjerteslagene. Og pusten. Når det er kaldt, kjenner man varmen sin så godt. Blodpumpa er godt i gang og brer en varm følelse ut i alle kroppsdeler. Kaldt, men ikke kaldt. Jeg lever. Liv blir så synlig når alt annet står stille. Tid finnes ikke. Ingen ting er noen ting. Vi bare eksisterer, vi bare er. Og det var da det slår meg, hvor vakkert alt er. Hvor fredlig verden kan være.

Silkepelsen bærer tungt, men han ser ikke ut til å bry seg om det. Han synes også verden er ganske så fantastisk. I dag, som alle andre dager. Det er forskjellen. Alle andre dager. Stillhet. Fred. Hvitt.
Alle andre dager er ikke sånn. Vi er heldige, vi har gått inn i en portal. I skapet til Narnia.
Mens silkepelsen har en egenskap å beundre. Han opplever verden som vakker hver eneste dag. For han vet ikke om noen annet enn det han ser der og da. Det han opplever, der og da. Og da er det det man har.

Det hvite teppet er tungt. Jeg går tvers i gjennom, men gammasjene sørger for at jeg fortsatt er tørr. Den som la teppet har gjort en god jobb, for ingen har rukket å gå opp veien for oss. Det er rett og slett for mye på for kort tid. Bortsett fra en hest. Den har skrittet. Nytt stillheten, det hvite, alt det som ikke er. Men som allikevel er der, rett foran oss. Inni oss. Den har også gått igjennom portalen, til en hvitkledd verden der isdronningen ikke finnes. Der ondskap aldri har satt sine ben.

Trær har veltet, vi kommer oss over og under. Musevisa er lykkelig. Hun har ikke silkepels, men hun trenger ikke det. Hun er brun og synes godt i den hvite verden. Men kontrastene blir for store til at et menneskeøye kan se detaljene. Hun er oppglødd over at verden kan forandre seg slik. Kan det være virkelig? Den slukker tørsten også.

Musevisa løper mellom trærne, fram og tilbake. Stopper. Lytter. Ser. Løper. Hun sørger alltid for å være i nærheten, og hun venter på meg hvis jeg faller eller sklir. Hun tilbyr meg selen sin så jeg kan komme meg opp igjen. Hun venter til jeg er trygt nede i de bratteste bakkene hvor jeg nesten ikke klarer å gå på all isen. Så setter hun av gårde i sin egen lykkerus. I ingen ting.

Der oppe er det en blanding av farger. Turkis rett før lysstrålene titter opp over verdens ende og lager det orangerødt. Før resten dekkes av mørkeblått. Det er mørkt og det er lyst. Det er kontraster, og det er bare ingen ting. Hvordan kan vi bli, må vi følge på videre? Kan det ikke for alltid være akkurat nå? I alt det hvite?

Jeg setter foten foran, og den andre foran der igjen. De går av seg selv, jeg gjør ingen ting. De bare går. På teppet. Silkepelsen og Musevisa gjør det samme. Vi bare går, sammen. I ingen ting, for å finne veien til skapet.
Eller kanskje ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Deepeyes Dream of Spring lll "Dany" fyller 1 år i dag! Hun gratulerer alle kullsøsken med dagen også, og gleder seg til samlingen til høsten. Tiden flyr og valpen har blitt en ung dame... Dany er rock'n roll-jenta, hun som hiver seg ut i ting og sjekker hvordan det går etterpå, elsker alt og alle i denne verden. Det er aldri kjedelig med dette ekornet, hun får deg til å le og hun sjarmerer deg med sine tilgjort uskyldige, kulerunde øyne og ørene bakover når hun vil ha kos. "Duuu... atte...kan vi kose?" Dany er kruttet på lydighetsbanen og trekkoksen på tur. Livet er en eneste stor fest og jeg er så glad for at hun er min <3

Dany er klar for det nye året, men ved siden av alt dette er det godt å ligge inntill bestevennen sin også

post-4287-0-69800500-1362032637_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hipp hipp hurra for Dany! :D

Gratulerer Dany! :D Tenk at det har gått et år allerede. Håper du får en finfin dag!

Hipp hurra for lille Mus! :wub:

Tusen takk folkens! Det er tøft å bli 1 år altså.

Hilsen Danger Mouse :punk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...