Gå til innhold
Hundesonen.no

Marvin og Dany


Recommended Posts

Skrevet

Takk for gratulasjoner! :)

Og tusen takk for fine bilder Ingvild! :)

Jeg synes lille musa er flink jeg. Hun har vokst seg til å bli en fin liten kråke som jeg er så glad i. Hun har hoppefetisj på Sandra, så det jobber jeg med så hun kan få bevege seg litt mer fritt uten hoppeanfall fra et brunt ekorn:P Men hun har også begynt å gi meg et ansiktsutrykk når jeg må være litt streng med henne. Type "unskyld da, jeg bare mååå! Men jeg vet du elsker meg fordet", og gnir seg inntil meg med sorryøyne og flate ører som jeg elsker å tafse på :P

Hun er også 5./6. generasjon grizzlybjørn. Det hører man når jeg står opp om morgenen, når jeg skal på tåan og hun ikke får være med, når ting er kult og spennende og under lek. Hun høres ut som en gærning når vi leker sammen. Og da ligger vi stort sett på gulvet og knuffer på hverandre.

Og så er jeg glad for at hun liker å sitte på fanget og kose :D

  • Svar 259
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

OT, men merk shibaen som bare driver med sitt! Hahahaha - shibahumor

Noe må de vel holde fast i?

Ikke det helt supre BIS-bildet, men tror både hund, eier og fotograf var litt slitne BIR og BIM: Stort grattis til fineste Marvin!

Posted Images

Skrevet

Du skriver på en morsom måte, det må jeg si :) Var kjempeartig å lese om Dany når hun var på rommet og diskuterte med marvin angående papprasering *ler* Mere bilder :D :D ?

Skrevet

Jeg er overbevist om at jeg har verdens goeste og fineste kelpiefrøken <3

Sånn hviler man rumpemusklene og trener front

post-4287-0-52460400-1347651293_thumb.jp

Og sånn holder man baken stram og fin mens fronten får hvile

post-4287-0-11695700-1347651361_thumb.jp

Skrevet

Marvin er helt fra seg fordi Imouto står, og Dany skjønner ikke helt hva som skjer. Hun har forsøkt åfå han med på lek, men han bare gråter og gråter. Så går hun innimellom bort og dulter borti han, litt sånn; "Går det bra eller?"

Prøver å susse litt på han uten respons. Så kommer hun til meg med spørrende øyne. Hun er fullstendig i ro og enten sitter og koser på fanget mitt eller legger seg ned og sover eller bare ser på han. Hun følger meg totalt balansert fra rom til rom og legger seg ned ved siden av meg. Så går hun bort til han og prøver å roe han faktisk. Hun er helt fantastisk. Prøver å legge seg ned helt i ro ved siden av han også.

"Mamsen, det har klikka for bruttern..."

Skrevet

I dag blei forøvrig Dany innvia i pikekosens mysterier. Imouto har så mange heftige følelser i omløp inni seg, at etter at Aiko hadde blitt både ridd og rulla på over en lav sko, var det ekornet sin tur. :P Nøye inspeksjon av underliv, testing av fastheten i låra ved å puffe hardt med nesa, vasking i øret og slikking overalt hvor Imouto kom til. Flate på bakken front mot front og romantisk tannfekting. "Kan det virkelig være sant?" tenkte Dany. "Jeg bare tar imot, jeg!" :wub:

Skrevet

Så feminint, skikkelig dame altså - men hun må vel ha lyd som står i stil med snorkinga.. ellers er jeg enig med Marie - det hørtes merkelig kjent ut! (Nei, de vokser ikke fra det..) :lol:

Skrevet

:lol: Det er mer knirking enn grizzly altså :lol:

Ja det kommer ikke like bra frem på opptaket egentlig. Men i virkeligheten er det greit med brumming og gurgling. Hun høres ikke ut som en hund alltid :P

Skrevet

Hahaha! Kuro lager også sånne fantastiske gromlelyder når jeg står opp om morgenen. Grawlr. Høres nesten ut som en murloch liksom. :lol: Vi får ta opp alle de rare lydene alle hundene lager, og så kan vi lage sang.

Skrevet
Haha. Hun og Leja hadde blitt et bra kor. Mini er sopran med samme type "sang" som Dany. Flott er det altså :D fine kelpien!

Takk :) De hadde sikkert laget en fin brummesang sammen :P

S&#22566;eminint, skikkelig dame altså men hun måel ha lyd som st&#23712;i stil med snorkinga.. ellers er jeg enig med Marie - det hrtes merkelig kjent ut! (Nei, de vokser ikke fra det..) :lol:

Det er bra det, for jeg liker at det er litt lyd i henne :P Så lenge hun ikke bjeffer eller gjør det på konkurranse..

Hahaha! Kuro lager ogs&#22579;&#23470;e fantastiske gromlelyder n&#23712;jeg st&#23712;opp om morgenen. Grawlr. Hres nesten ut som en murloch liksom. :lol: Vi f&#23712;ta opp alle de rare lydene alle hundene lager, og s&#22571;an vi lage sang.

Ja det er så det er her også. Om morningen er det "opp og hopp skravling" når klokka ringer. Dvs etter at hun har glttet på lynene og sett at vi andre er i ferd med &#22579;t&#22575;pp.

I dag har pelsene mine vært på kurs med Maren, og det har vært en knallfin helg. Gleder meg til neste gang allerede. Selv om jeg ikke vet når det blir ennå.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tispen gikk tom, så det blir ingen valper denne gangen :(

Skal for sikkerhets skyld ta en fertilitetstest av han sånn at jeg vet om alt er som det skal eller ikke. Greit å vite selv om det kan jo skje uhell også selvfølgelig. Og dette var Marvins første romanse.

Sånn er det, men skal ikke stikke under en stol at jeg er litt skuffet.

Heldigvis hadde jeg ingen planer om en mini-Marvin, da hadde det vært enda værre :P

Skrevet

Å, nå ble jeg skuffa! Så post i tråden og tenkte at "nå har de vunnet et eller annet eller rykket opp et sted igjen. De er så flinke!".

Får håpe det var et engangsforeteende. Ikke lett sånn første gangen vettu.

Skrevet

Å, nå ble jeg skuffa! Så post i tråden og tenkte at "nå har de vunnet et eller annet eller rykket opp et sted igjen. De er så flinke!".

Får håpe det var et engangsforeteende. Ikke lett sånn første gangen vettu.

Ååå, I wish.. Men veldig hyggelig at du tenkte det! :P Vi trener og står på, men det blir nok en liten stund til før vi får opprykket.

Håper det jeg også. Jeg får bare ta prøven og vente på resutlat.

Nå har vi vært på tur og han og Dany har hatt raptus på jordet og kost seg. Og Dany har jaget ham med jevne mellomrom til han endelig kaster seg på og blir med på leken. Vi er hjemme igjen og begge ligger ved siden av meg i sofaen og sover. Marvin ligger litt oppå mamsen og varmer seg :)

Skrevet

Kjedelig at hun gikk tom.. Men første gang er ikke enkel for noen virker det som :lol: Prøver dere igjen ved neste løpetid? (så lenge testen viser at han har svømmere)

Skrevet (endret)

LP2 NKK Hamar i dag. Kopiert fra bloggen:

Tre timer søvn gjør ikke akkurat susen. Jeg hadde mulighet til å trene i Drammen Hundepark i går kveld, og da heiv jeg meg på selv om vi skulle starte kl 2 i dag. Vanligvis trener jeg ikke dagen før, men vi var ikke klare uansett og vi måtte hasteterpe på noen ting. For en stund siden innså jeg at vi ikke kom til å være klare til Hamar og vurderte å trekke oss. Men så gikk jeg litt i meg selv og ombestemte meg. Nei vi er ikke klare, men ja vi trenger masse erfaring. Hvis vi bare skal starte hver gang jeg tror vi er sikre på opprykket med god margin og gode resultater, så vil vi aldri bli rutinerte og få nyttige erfaringer. Dette var vår første NKK konkurranse, og det er jo i litt større format enn når den lokale klubben arrangerer. Han er forsåvidt vant til å bli stilt over alt, men jeg må faktisk huske på at jeg har stilt minimalt i år og ikke startet lp en eneste gang. Da kan jeg ikke kreve at hunden skal klare å ha full fokus i Vikingskipet heller.

Fellesdekken burde vi fått en 10 på, for det kan han og der har han vært stabil. På NBF Sølen lå han for eks. 5 min med sjult fører. Jeg pleier å trene på opptil 5 min på trening. I går lå han også i fellesdekk, og det samme skjedde da. Han snuser og har tregt neddekk.Det er sånn det er med Marvinius, at når han først "kommer i det hjørnet" (jeg har ingen annen god beskrivelse på det), så blir han gjerne der noen dager/en tid. Og utfordringen min er å klare å få han ut av det og få superlyst til å gjøre akkurat det vi skal. Ihvertfall mye mer enn sånn han var i dag, for det vet jeg at han kan. Men det er vanskelig, for plutselig er det ingen ting som er en god nok forsterker. Hva gjør man da?

Fvf var grusom. Han var treg og jeg var stiv, han hang bak, kikket på bublikum og merket ikke når jeg tok holdter. Ikke mer å si om den saken.

På dekk og stå under marsj var han treg, og på innkalling fra stitt med stå hadde han en superbra stå men loffet inn til meg! Den kunne vi fått en kjempebra karakter på.

Så var det ruta, den nullet vi på på Sonenmesterskapet. Men det var jeg klar over, for den sitter ikke. Jeg nitrene den i går (mot mine egne prinsipper om ikke å trene dagen før), fordi jeg følte vi kunne håve inn en 5'er i det minste. Øvelsen var ikke bra, slett ikke, men vi fikk 7 :P Så der overrasket han meg positivt. Jeg er veldig fornøyd med at han faktisk løp ut, for han har en tendens til å løpe litt og snu seg for å se om ikke vi skal stå snart. Eller løpe rett fram for så å stoppe for å snuse.

Apporten var det værre med. Her hadde vi fått karakter, hadde det ikke vært for at Marvin måtte bæsje. Jepp, det gjorde han. Enda han gjorde det da vi kom, og jeg luftet han da det var tre ekvipasjer før oss sånn at jeg skulle være sikker. Men da hadde han ikke tid til det, for det duftet så gresslig deilig på plenen... Surt, for hadde han ikke gjort det, hadde vi hatt gullmerket nå og vi hadde klart det litt bedre enn antatt.

Hinder. Hinder er en 10'er. Og hvorfor er den det? Marvin elsker å hoppe hinder, og fikk 10 på Sonenmesterskapet i fjor, fikk 10 på opprykket, på kurset til Maren utførte han den til en 10'er, og det har faktisk aldri vært en øvelse vi har hatt problemer med. DEN trodde jeg vi skulle få til. Men igjen, sirup i baken og det duftet så godt bak plankene at han kunne ikke dy seg. Så satt han på dobbeltkommando, for han hørte ikke at jeg snakket til han første gangen. Han manglet fart gjennom hele øvelsen.

Kontroll over hunden på avstand. Vel, hva kan jeg si. Når vi trener, har vi etterhvert kommet til klask neddekk og rask oppsitt. Han synes øvelsen er artig, og han er jevnt over ganske godt motivert til denne øvelsen. Men når vi skal prestere, så blir han liggende. På tredje kommando satte han seg første gangen, andre gangen med èn gang men tregt. Dette er også en øvelse vi burde ha gjort det bedre på .

Alt i alt så var det en rød, seig tråd gjennom hele programmet synes jeg. Jeg savnet mer driv på øvelsene jeg følte var mer "sikre", men samtidig kjenner jeg hunden min veldig godt. Jeg vet at jeg kan prøve så mye jeg vil når han er daff og uinteressert, det er nesten umulig å få på motoren igjen. Jeg sier nesten, for jeg må bli bedre til dette her. Jeg skal klare å få han litt mer jevn, det må da gå an. Det er på en måte frustrerende, men på en annen måte så vet jeg at jeg lærer veldig mye av nettopp en hund som han. Sånn sett får jeg se på det som at jeg kanskje blir litt bedre på problemløsing og kreativitet på sikt.

Helhelt ble 5 ene og alene på grunn av fadesen.

Jeg sitter igjen med følelsen av å ha gjennomført en NKK konkurranse for første gang, jeg kan kjenne det på kroppen og jeg er enda mer klar for flere konkurranser frammover. Dette var en nyttig erfaring akkurat som jeg hadde tenkt, og jeg har enda en plan på hvordan vi kan bli relativt gode og stødige på konkurransedagen.

Neste stevne står for døren og vi skal trene masse. Jeg er i gang med å lage meg ulike treningsplaner for å nå målene innen fristen. Jeg vil ikke ha en gjentagelse fra i dag. Så , her skal det jobbes.

Jeg gleder meg!

Edit: la til noe

Endret av LXT

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...