Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg vet ærlig talt ikke selv. Ingen av mine hunder er blitt operert etter verken TTA eller TPLO. Men jeg søkte litt på nett og fant et par linker. I den første linken her står blant annet dette: TTA provides a

better long-term prognosis than lateral suture for larger dogs and has potentially less complications than TPLO.

http://www.alleghenyvet.com/TTA_QA.pdf

http://ttasurgery.com/ Her sto det mye interessant. Virker som om TTA gir kortere rehabilitering og at det også er et mindre operativt inngrep enn TPLO.

Men selvsagt fordrer det at man har en veterinær som er dyktig uansett metode.

Her er en dansk side som forklarer metodene godt: http://www.aarhusdyrehospital.dk/Default.aspx?ID=54

Da jeg jobbet ved ODK foretrakk man der TPLO metoden framfor TTA metoden, men jeg vet ikke hvorfor.. Jeg har aldri hørt om noe annet enn TTA og TPLO, så jeg antar at "gamlemetoden" er for meg helt ukjent. Har man noen benevnelse på denne operasjonsmetoden?

Skrevet

Har vært med på at korsbånd med "tråd" har gått opp igjen, men som regel så har det ordnet seg etter andre operasjon.

Har rehabilitert flere av mine venners hunder uten noe som helst svømmebasseng eller vanntredemøller, men med "gå tur" program og forskjellige øvelser som de fulgte til pungt og prikke, dette gikk veldig bra (den ene måtte ha litt burhvile inne siden den spant rundt inne og lekte Tarzan, men ga seg når de begynte på øvelsene, da måtte den bruke hodet flere ganger om dagen)

Jeg mener ikke at en korsbåndoperasjon på gamlemåten eller TPLO ikke er noen bagatell, men den er faktisk ikke den største ov alvorligste operasjonen en hund kan ta og den tar ikke så lang tid å rehabilitere som feks Leg perthe, rygg operasjoner, brudd osv.

Og man har såpass god erfaring med rehab av korsbånd siden gjennomsnittlig 5 av 10 som står på en liste om dagen fatisk har hatt en korsbåndskade, at det er veldig skjelden at rehaben går feil (noen ganger må man forlenge rehaben pga hunden har kommet seg løs, falt osv, men oftest er det ikke snakk om mer enn et par uker).

Skrevet

TPLO er ikke en korsbånd skade, men måten de opererer korsbåndskaden på :getlost:

Grunnen til at de tok røntgen var kanskje fordi de ville utelukke andre skader i beinet, en korsbåndskade finner man veldig ofte ut ved å finne ut om leddet har "skuff" bevegelse i leddet.

Hei, de sa at det var noe "skuff" bevegels når de sjekket det gang nr 2. Men nå har det gått snart 4 dager og hun blir bedre vær dag. Hun tråkker ned på beinet nå og noen ganger så halter hun nesten ikke. Man ser det når hun stopper opp eller spiser at hun løfter benet litt opp noen ganger. Hun er blid og fornøyd og merker ikke noe på humøret. Skal man vente å se om hun slutter helt å halte også bare ta det med ro ?? eller sende henne til opperasjon ? Jeg ligger ann til å se det ann.

Skrevet

Hei

Jeg er nysgjerrig på hvilke øvelser som ble gjort for å stimulere hunden?

Har en hund som akkurat har vært gjennom TPLO.

Hilsen Ida

Hei Ida, Vi har fått en lang liste av ting vi skal gjøre med hunden våres hvis hun oppereres. Håper dere for ALL del ikke tenker på å avlive hunden deres. Hadde vært fint å snakket litt med deg om hva som skjer da dette er veldigt likt det jeg holder på med i dag. Jeg jobber også i et forsikrings selskap så hvis hun har betalt i Agria og de ikke vil dekke det så håper jeg dere lager ett "#¤%&/(&%¤. Send meg gjerne en mail eller legg meg til msn. Jeg skal snakke med en vetrinær og en som driver med rehab i dag. [email protected] ( det ser ut som eirik100, men er o og ikke null )

Skrevet

Vet ikke om det var min uttalelse om at man likevel måtte inn i kneet og se du referer til nå, men i så tilfelle: Vi valgte den klinikken vi synes virket best i forhold til å utføre en TPLO og dro dit. 5,5 timer kjøring en vei og vi visste at det kunne vise seg å være noe "mindre" som vi ikke hadde behøvd å reise til en ekspert for. Vi ville heller ta alle forhåndsregler enn å risikere et halvgodt resultat.

For jo - skal man ha en TPLO er det faktisk en fordel å bruke veterinærer som vet hva de driver med. Foreløpig er det vel ikke så mange i Norge som utfører det inngrepet heller.

Hei Lurte på hvor lang tid dere ventet med å opperer hunden din? og haltet hun/han mye ? Roxy blir i hvertfall bedre å bedre dag for dag og det har gått 4 dager i kveld. Og som jeg skrev i første innlegget.. Hva om hun bare har fått en smell ? dette skjer jo med oss mennesker hele tiden.

Skrevet

Hei Lurte på hvor lang tid dere ventet med å opperer hunden din? og haltet hun/han mye ? Roxy blir i hvertfall bedre å bedre dag for dag og det har gått 4 dager i kveld. Og som jeg skrev i første innlegget.. Hva om hun bare har fått en smell ? dette skjer jo med oss mennesker hele tiden.

Vi ventet mange måneder, nøyaktig tid kan jeg ikke gi deg uten å lete i hva jeg har skrevet når (hukommelsen er lite samarbeidsvillig), men det var snakk om måneder.

Skuffebevegelse ser man BARE hvis det er slark i korsbåndet. Hos Argyr var det såvidt skuffebevegelse å snakke om - men den var der, og var blitt verre andre gang (gradvis sliting av leddbåndet), da var det også en betennelsesprosess som var synlig på røntgen. Hvis de fant både skuffebevegelse og et betent kne hos hunden din er det liten tvil om at korsbåndet er skadet..

Det vil ikke bli bedre av seg selv - det som er sannsynlig er at betennelsen går ned når man lar hunden få ro og gradvis trener opp igjen - og så kommer betennelsen tilbake når hunden på nytt utsettes for belastning. Jeg vet om hunder som kun er behandlet med ro og opptrening, og de lever resten av livet med begrensninger - ingen vill løping og herjing. Det er sikkert greit det hvis det er snakk om tydelig gamle hunder, men ellers synes jeg det er feil vei å gå for hundens del.

Akkurat dette så vi hos Argyr. Haltheten forsvant når han ble begrenset, men kom tilbake igjen. Han hadde heller ingen total ruptur (det var bare delvis røket) og det var nesten ingen forkalkninger, så han hadde egentlig ikke noen stygg skade i det hele tatt sammenliknet med hvordan sånt ofte ser ut. Det var også antakelig snakk om gradvis nedsliting på grunn av feilstilte bakbein, og det er ikke usannsynlig at det andre båndet også ryker.

Det er umulig å vite om skaden blir verre eller ikke av å vente. Det kommer an på hva slags ruptur det er snakk om, og alle hunder er forskjellige når det gjelder hvor fort de får forkalkninger, og det er graden av forkalkninger som i stor grad avgjør hvor bra hunden blir, og ikke minst - hvor lenge den holder seg bra. Ettersom hunden eldes vil jo operasjonsstedet bli en "hotspot" for forkalkninger som regel.

Mitt råd - gå til en veterinær som har erfaring med korsbåndskader og be om en vurdering. Har hunden en slik skade ville jeg personlig valgt en TPLO.

Sånn til slutt: Såvidt jeg forstår er TTA basert på reposisjonering av leddbånd, noe jeg vil tro er bedre egnet jo lettere hunden er, på lik linje med tradisjonell reparasjon. Nå har jeg ikke kikket på TTA siden operasjonen til Argyr og den infoen jeg tok inn da er allerede glemt (den tidligere nevnte hukommelsen som ikke virker), det var bare en tanke. Forhør deg, ring veterinær Tore Berg på Gjøvik eller en annen ekspert på området og finn ut mer, så du er trygg på valget du tar.

Skrevet

Vi ventet mange måneder, nøyaktig tid kan jeg ikke gi deg uten å lete i hva jeg har skrevet når (hukommelsen er lite samarbeidsvillig), men det var snakk om måneder.

Skuffebevegelse ser man BARE hvis det er slark i korsbåndet. Hos Argyr var det såvidt skuffebevegelse å snakke om - men den var der, og var blitt verre andre gang (gradvis sliting av leddbåndet), da var det også en betennelsesprosess som var synlig på røntgen. Hvis de fant både skuffebevegelse og et betent kne hos hunden din er det liten tvil om at korsbåndet er skadet..

Det vil ikke bli bedre av seg selv - det som er sannsynlig er at betennelsen går ned når man lar hunden få ro og gradvis trener opp igjen - og så kommer betennelsen tilbake når hunden på nytt utsettes for belastning. Jeg vet om hunder som kun er behandlet med ro og opptrening, og de lever resten av livet med begrensninger - ingen vill løping og herjing. Det er sikkert greit det hvis det er snakk om tydelig gamle hunder, men ellers synes jeg det er feil vei å gå for hundens del.

Akkurat dette så vi hos Argyr. Haltheten forsvant når han ble begrenset, men kom tilbake igjen. Han hadde heller ingen total ruptur (det var bare delvis røket) og det var nesten ingen forkalkninger, så han hadde egentlig ikke noen stygg skade i det hele tatt sammenliknet med hvordan sånt ofte ser ut. Det var også antakelig snakk om gradvis nedsliting på grunn av feilstilte bakbein, og det er ikke usannsynlig at det andre båndet også ryker.

Det er umulig å vite om skaden blir verre eller ikke av å vente. Det kommer an på hva slags ruptur det er snakk om, og alle hunder er forskjellige når det gjelder hvor fort de får forkalkninger, og det er graden av forkalkninger som i stor grad avgjør hvor bra hunden blir, og ikke minst - hvor lenge den holder seg bra. Ettersom hunden eldes vil jo operasjonsstedet bli en "hotspot" for forkalkninger som regel.

Mitt råd - gå til en veterinær som har erfaring med korsbåndskader og be om en vurdering. Har hunden en slik skade ville jeg personlig valgt en TPLO.

Sånn til slutt: Såvidt jeg forstår er TTA basert på reposisjonering av leddbånd, noe jeg vil tro er bedre egnet jo lettere hunden er, på lik linje med tradisjonell reparasjon. Nå har jeg ikke kikket på TTA siden operasjonen til Argyr og den infoen jeg tok inn da er allerede glemt (den tidligere nevnte hukommelsen som ikke virker), det var bare en tanke. Forhør deg, ring veterinær Tore Berg på Gjøvik eller en annen ekspert på området og finn ut mer, så du er trygg på valget du tar.

Takk for svar, Var greit å høre at det tok litt tid før dere opererte. jeg har nå snakket med 5-6 vetrinærer og har fått 5-6 forskjellige svar:). Men sånn det ser ut nå på fremgangen så holder vi henne i ro og tar en sjekk etter noen uker. Hvis halting fortsetter i 2-3 uker så blir det opperasjon. Hvis ikke så tar vi det roligt og trener henne opp i noen mnd og gjør det forebyggende.. Hvis hun skulle begynne å halte igjen så er det ingen tvil om at det blir tplo.

Skrevet

Hei

Jeg er nysgjerrig på hvilke øvelser som ble gjort for å stimulere hunden?

Har en hund som akkurat har vært gjennom TPLO.

Hilsen Ida

Jeg kan desverre ikke legge ut sånne ting på nettet uten å ha sett hunden og snakket med eier :banana:

Eneste jeg kan råde deg til er å holde hunden i bånd, den skal gå sakte (etterhvert øker man dette, men suksessivt) og sette ned beinet, ut mange ganger om dagen, men kort tid (ca 5min) pr gang (man skal ikke passivisere hunden, men heller ikke gjøre for mye med den)

Får den for mye energi så må den ha burhvile så den ikke skader seg mer med sprell.

  • 2 years later...
Skrevet (endret)

Vår kjære Hermes røk korsbåndet rett før jul i fjor. Da var han bare et halvt år gammel. Hermes hadde haltet noe frem og tilbake en stund, men så plutselig så røk korsbåndet tvers av, og da sluttet han helt å bruke beinet. Dette fikk vi påvist både ved røtgen og at det ble påvist "skuffe-bevegelse" i leddet. Dette ble påvist på Gjøvik dyreklinikk da vi var på juleferie på østlandet. Så ble røntgenbilder sendt over til vår vetrinær i Bergen og så ble Hermes operert der dagen før nyttår. Røtgenbildene ga tydelige tegn på at korsbåndet var helt røket og at senefestet hadde funlgt med, men helt sikker kunne ikke vetrinær være før hun fikk åpnet kneet og sett det med egne øyne i det hun skulle utføre operasjonen.

Vi dirkuterte litt frem og tilbake mellom TPLO og den gamle metoden, som, om jeg husker riktig, heter lateral sutur. Da settes det inn en tråd (sutur) som gjør den jobben som korsbåndet tidligere gjorde. Som nevnt tidligere i tråden her så er det ikke så uvanlig at en sånn tråd ryker, men i teorien skal da musklene og alt det andre rundt da støtte kneet så bra at hunden alikevel går som normalt. Lateral sutur er et mye mindre inngrep enn TPLO så vi endte opp med det -og det har gått kjempefint!

Opptreningsperioden med en valp med altfor mye energi var tålmodighetskrevende og føltes lang akkurat da det stod på, men nå føles det bare som om en vondt drøm jeg hadde for lenge siden. Vi er studenter og klarte oss helt fint uten fysioterapi og annen dyr behandling. Og Hermes er like god som før. Men jeg har hørt om en annen whippet som aldri ble bra igjen og dessverre etter mye frem og tilbake måtte avlives.

Når det gjelder Bordeaux dogge så er de så tunge at jeg vil tro at det kun er TPLO som er aktuelt for dere. Jeg ville alikevel ikke nøle med å ta den operasjoenen dersom vetrinær anbefaler det. Men som så mange andre her sier: finn noen som virkelig kan dette og har gjort operasjoenen mange ganger før. Da har dere gode sjanser for at hunden kan ha mange flere gode år fremover.

Oj, først nå så jeg at dette var en urgammel tråd ja..

Endret av Krokus

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...