Gå til innhold
Hundesonen.no

TPLO Korsbåndskade


roxy2296
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg vet ærlig talt ikke selv. Ingen av mine hunder er blitt operert etter verken TTA eller TPLO. Men jeg søkte litt på nett og fant et par linker. I den første linken her står blant annet dette: TTA provides a

better long-term prognosis than lateral suture for larger dogs and has potentially less complications than TPLO.

http://www.alleghenyvet.com/TTA_QA.pdf

http://ttasurgery.com/ Her sto det mye interessant. Virker som om TTA gir kortere rehabilitering og at det også er et mindre operativt inngrep enn TPLO.

Men selvsagt fordrer det at man har en veterinær som er dyktig uansett metode.

Her er en dansk side som forklarer metodene godt: http://www.aarhusdyrehospital.dk/Default.aspx?ID=54

Da jeg jobbet ved ODK foretrakk man der TPLO metoden framfor TTA metoden, men jeg vet ikke hvorfor.. Jeg har aldri hørt om noe annet enn TTA og TPLO, så jeg antar at "gamlemetoden" er for meg helt ukjent. Har man noen benevnelse på denne operasjonsmetoden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært med på at korsbånd med "tråd" har gått opp igjen, men som regel så har det ordnet seg etter andre operasjon.

Har rehabilitert flere av mine venners hunder uten noe som helst svømmebasseng eller vanntredemøller, men med "gå tur" program og forskjellige øvelser som de fulgte til pungt og prikke, dette gikk veldig bra (den ene måtte ha litt burhvile inne siden den spant rundt inne og lekte Tarzan, men ga seg når de begynte på øvelsene, da måtte den bruke hodet flere ganger om dagen)

Jeg mener ikke at en korsbåndoperasjon på gamlemåten eller TPLO ikke er noen bagatell, men den er faktisk ikke den største ov alvorligste operasjonen en hund kan ta og den tar ikke så lang tid å rehabilitere som feks Leg perthe, rygg operasjoner, brudd osv.

Og man har såpass god erfaring med rehab av korsbånd siden gjennomsnittlig 5 av 10 som står på en liste om dagen fatisk har hatt en korsbåndskade, at det er veldig skjelden at rehaben går feil (noen ganger må man forlenge rehaben pga hunden har kommet seg løs, falt osv, men oftest er det ikke snakk om mer enn et par uker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TPLO er ikke en korsbånd skade, men måten de opererer korsbåndskaden på :getlost:

Grunnen til at de tok røntgen var kanskje fordi de ville utelukke andre skader i beinet, en korsbåndskade finner man veldig ofte ut ved å finne ut om leddet har "skuff" bevegelse i leddet.

Hei, de sa at det var noe "skuff" bevegels når de sjekket det gang nr 2. Men nå har det gått snart 4 dager og hun blir bedre vær dag. Hun tråkker ned på beinet nå og noen ganger så halter hun nesten ikke. Man ser det når hun stopper opp eller spiser at hun løfter benet litt opp noen ganger. Hun er blid og fornøyd og merker ikke noe på humøret. Skal man vente å se om hun slutter helt å halte også bare ta det med ro ?? eller sende henne til opperasjon ? Jeg ligger ann til å se det ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg er nysgjerrig på hvilke øvelser som ble gjort for å stimulere hunden?

Har en hund som akkurat har vært gjennom TPLO.

Hilsen Ida

Hei Ida, Vi har fått en lang liste av ting vi skal gjøre med hunden våres hvis hun oppereres. Håper dere for ALL del ikke tenker på å avlive hunden deres. Hadde vært fint å snakket litt med deg om hva som skjer da dette er veldigt likt det jeg holder på med i dag. Jeg jobber også i et forsikrings selskap så hvis hun har betalt i Agria og de ikke vil dekke det så håper jeg dere lager ett "#¤%&/(&%¤. Send meg gjerne en mail eller legg meg til msn. Jeg skal snakke med en vetrinær og en som driver med rehab i dag. eirik1oo@hotmail.com ( det ser ut som eirik100, men er o og ikke null )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det var min uttalelse om at man likevel måtte inn i kneet og se du referer til nå, men i så tilfelle: Vi valgte den klinikken vi synes virket best i forhold til å utføre en TPLO og dro dit. 5,5 timer kjøring en vei og vi visste at det kunne vise seg å være noe "mindre" som vi ikke hadde behøvd å reise til en ekspert for. Vi ville heller ta alle forhåndsregler enn å risikere et halvgodt resultat.

For jo - skal man ha en TPLO er det faktisk en fordel å bruke veterinærer som vet hva de driver med. Foreløpig er det vel ikke så mange i Norge som utfører det inngrepet heller.

Hei Lurte på hvor lang tid dere ventet med å opperer hunden din? og haltet hun/han mye ? Roxy blir i hvertfall bedre å bedre dag for dag og det har gått 4 dager i kveld. Og som jeg skrev i første innlegget.. Hva om hun bare har fått en smell ? dette skjer jo med oss mennesker hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lurte på hvor lang tid dere ventet med å opperer hunden din? og haltet hun/han mye ? Roxy blir i hvertfall bedre å bedre dag for dag og det har gått 4 dager i kveld. Og som jeg skrev i første innlegget.. Hva om hun bare har fått en smell ? dette skjer jo med oss mennesker hele tiden.

Vi ventet mange måneder, nøyaktig tid kan jeg ikke gi deg uten å lete i hva jeg har skrevet når (hukommelsen er lite samarbeidsvillig), men det var snakk om måneder.

Skuffebevegelse ser man BARE hvis det er slark i korsbåndet. Hos Argyr var det såvidt skuffebevegelse å snakke om - men den var der, og var blitt verre andre gang (gradvis sliting av leddbåndet), da var det også en betennelsesprosess som var synlig på røntgen. Hvis de fant både skuffebevegelse og et betent kne hos hunden din er det liten tvil om at korsbåndet er skadet..

Det vil ikke bli bedre av seg selv - det som er sannsynlig er at betennelsen går ned når man lar hunden få ro og gradvis trener opp igjen - og så kommer betennelsen tilbake når hunden på nytt utsettes for belastning. Jeg vet om hunder som kun er behandlet med ro og opptrening, og de lever resten av livet med begrensninger - ingen vill løping og herjing. Det er sikkert greit det hvis det er snakk om tydelig gamle hunder, men ellers synes jeg det er feil vei å gå for hundens del.

Akkurat dette så vi hos Argyr. Haltheten forsvant når han ble begrenset, men kom tilbake igjen. Han hadde heller ingen total ruptur (det var bare delvis røket) og det var nesten ingen forkalkninger, så han hadde egentlig ikke noen stygg skade i det hele tatt sammenliknet med hvordan sånt ofte ser ut. Det var også antakelig snakk om gradvis nedsliting på grunn av feilstilte bakbein, og det er ikke usannsynlig at det andre båndet også ryker.

Det er umulig å vite om skaden blir verre eller ikke av å vente. Det kommer an på hva slags ruptur det er snakk om, og alle hunder er forskjellige når det gjelder hvor fort de får forkalkninger, og det er graden av forkalkninger som i stor grad avgjør hvor bra hunden blir, og ikke minst - hvor lenge den holder seg bra. Ettersom hunden eldes vil jo operasjonsstedet bli en "hotspot" for forkalkninger som regel.

Mitt råd - gå til en veterinær som har erfaring med korsbåndskader og be om en vurdering. Har hunden en slik skade ville jeg personlig valgt en TPLO.

Sånn til slutt: Såvidt jeg forstår er TTA basert på reposisjonering av leddbånd, noe jeg vil tro er bedre egnet jo lettere hunden er, på lik linje med tradisjonell reparasjon. Nå har jeg ikke kikket på TTA siden operasjonen til Argyr og den infoen jeg tok inn da er allerede glemt (den tidligere nevnte hukommelsen som ikke virker), det var bare en tanke. Forhør deg, ring veterinær Tore Berg på Gjøvik eller en annen ekspert på området og finn ut mer, så du er trygg på valget du tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ventet mange måneder, nøyaktig tid kan jeg ikke gi deg uten å lete i hva jeg har skrevet når (hukommelsen er lite samarbeidsvillig), men det var snakk om måneder.

Skuffebevegelse ser man BARE hvis det er slark i korsbåndet. Hos Argyr var det såvidt skuffebevegelse å snakke om - men den var der, og var blitt verre andre gang (gradvis sliting av leddbåndet), da var det også en betennelsesprosess som var synlig på røntgen. Hvis de fant både skuffebevegelse og et betent kne hos hunden din er det liten tvil om at korsbåndet er skadet..

Det vil ikke bli bedre av seg selv - det som er sannsynlig er at betennelsen går ned når man lar hunden få ro og gradvis trener opp igjen - og så kommer betennelsen tilbake når hunden på nytt utsettes for belastning. Jeg vet om hunder som kun er behandlet med ro og opptrening, og de lever resten av livet med begrensninger - ingen vill løping og herjing. Det er sikkert greit det hvis det er snakk om tydelig gamle hunder, men ellers synes jeg det er feil vei å gå for hundens del.

Akkurat dette så vi hos Argyr. Haltheten forsvant når han ble begrenset, men kom tilbake igjen. Han hadde heller ingen total ruptur (det var bare delvis røket) og det var nesten ingen forkalkninger, så han hadde egentlig ikke noen stygg skade i det hele tatt sammenliknet med hvordan sånt ofte ser ut. Det var også antakelig snakk om gradvis nedsliting på grunn av feilstilte bakbein, og det er ikke usannsynlig at det andre båndet også ryker.

Det er umulig å vite om skaden blir verre eller ikke av å vente. Det kommer an på hva slags ruptur det er snakk om, og alle hunder er forskjellige når det gjelder hvor fort de får forkalkninger, og det er graden av forkalkninger som i stor grad avgjør hvor bra hunden blir, og ikke minst - hvor lenge den holder seg bra. Ettersom hunden eldes vil jo operasjonsstedet bli en "hotspot" for forkalkninger som regel.

Mitt råd - gå til en veterinær som har erfaring med korsbåndskader og be om en vurdering. Har hunden en slik skade ville jeg personlig valgt en TPLO.

Sånn til slutt: Såvidt jeg forstår er TTA basert på reposisjonering av leddbånd, noe jeg vil tro er bedre egnet jo lettere hunden er, på lik linje med tradisjonell reparasjon. Nå har jeg ikke kikket på TTA siden operasjonen til Argyr og den infoen jeg tok inn da er allerede glemt (den tidligere nevnte hukommelsen som ikke virker), det var bare en tanke. Forhør deg, ring veterinær Tore Berg på Gjøvik eller en annen ekspert på området og finn ut mer, så du er trygg på valget du tar.

Takk for svar, Var greit å høre at det tok litt tid før dere opererte. jeg har nå snakket med 5-6 vetrinærer og har fått 5-6 forskjellige svar:). Men sånn det ser ut nå på fremgangen så holder vi henne i ro og tar en sjekk etter noen uker. Hvis halting fortsetter i 2-3 uker så blir det opperasjon. Hvis ikke så tar vi det roligt og trener henne opp i noen mnd og gjør det forebyggende.. Hvis hun skulle begynne å halte igjen så er det ingen tvil om at det blir tplo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg er nysgjerrig på hvilke øvelser som ble gjort for å stimulere hunden?

Har en hund som akkurat har vært gjennom TPLO.

Hilsen Ida

Jeg kan desverre ikke legge ut sånne ting på nettet uten å ha sett hunden og snakket med eier :banana:

Eneste jeg kan råde deg til er å holde hunden i bånd, den skal gå sakte (etterhvert øker man dette, men suksessivt) og sette ned beinet, ut mange ganger om dagen, men kort tid (ca 5min) pr gang (man skal ikke passivisere hunden, men heller ikke gjøre for mye med den)

Får den for mye energi så må den ha burhvile så den ikke skader seg mer med sprell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Vår kjære Hermes røk korsbåndet rett før jul i fjor. Da var han bare et halvt år gammel. Hermes hadde haltet noe frem og tilbake en stund, men så plutselig så røk korsbåndet tvers av, og da sluttet han helt å bruke beinet. Dette fikk vi påvist både ved røtgen og at det ble påvist "skuffe-bevegelse" i leddet. Dette ble påvist på Gjøvik dyreklinikk da vi var på juleferie på østlandet. Så ble røntgenbilder sendt over til vår vetrinær i Bergen og så ble Hermes operert der dagen før nyttår. Røtgenbildene ga tydelige tegn på at korsbåndet var helt røket og at senefestet hadde funlgt med, men helt sikker kunne ikke vetrinær være før hun fikk åpnet kneet og sett det med egne øyne i det hun skulle utføre operasjonen.

Vi dirkuterte litt frem og tilbake mellom TPLO og den gamle metoden, som, om jeg husker riktig, heter lateral sutur. Da settes det inn en tråd (sutur) som gjør den jobben som korsbåndet tidligere gjorde. Som nevnt tidligere i tråden her så er det ikke så uvanlig at en sånn tråd ryker, men i teorien skal da musklene og alt det andre rundt da støtte kneet så bra at hunden alikevel går som normalt. Lateral sutur er et mye mindre inngrep enn TPLO så vi endte opp med det -og det har gått kjempefint!

Opptreningsperioden med en valp med altfor mye energi var tålmodighetskrevende og føltes lang akkurat da det stod på, men nå føles det bare som om en vondt drøm jeg hadde for lenge siden. Vi er studenter og klarte oss helt fint uten fysioterapi og annen dyr behandling. Og Hermes er like god som før. Men jeg har hørt om en annen whippet som aldri ble bra igjen og dessverre etter mye frem og tilbake måtte avlives.

Når det gjelder Bordeaux dogge så er de så tunge at jeg vil tro at det kun er TPLO som er aktuelt for dere. Jeg ville alikevel ikke nøle med å ta den operasjoenen dersom vetrinær anbefaler det. Men som så mange andre her sier: finn noen som virkelig kan dette og har gjort operasjoenen mange ganger før. Da har dere gode sjanser for at hunden kan ha mange flere gode år fremover.

Oj, først nå så jeg at dette var en urgammel tråd ja..

Endret av Krokus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...