Gå til innhold
Hundesonen.no

Biologi 1


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Det blir da ikke valp på meg denne gangen, da tispen ser ut til å gå tom. Veldig trist, men det er ikke til å skjule at jeg da får enda mer tid til valpen når den kommer, siden jeg da er ferdig med alt maset som er dette året :flowers: Tenkte å benytte meg av sjansen til å fortsette å arbeide mye dette året, og lurer litt på om jeg skal ta biologi 1. Da har jeg mulighet til å øke snittet mitt og i tillegg få et halvt realfagspoeng. Men nå er det slik at jeg tar vanlig VGS + kjemi2 (3KJ) + naturfag (VG1, forbedrer karakteren) - og hvis jeg da skal ta biologi så er jeg avhengig av at det ikke er et altfor tøft fag slik at det ikke går utover de andre fagene jeg har.

Så, er dette et krevende fag? Jeg elsker naturfag og det går enkelt for meg. At jeg fikk 4 i naturfag på VG1 er bare latskap fra min side, så det faget krever nok ikke mye fra meg. Er biologi 1 mye av det samme som i naturfag? Ser at pensum går en del på formering, biologisk mangfold m.m., og dette er jo ting jeg har hatt veldig mye om gjennom 3 år på naturbruklinje. :wub:

Skrevet

Det er vel nytt system i år (ifjor?), så vet ikke 100% sikkert hva Bio1 er, men vil tro det er 1Bi/2Bi. Det er så og si det samme som naturfag, bare litt lettere (altså minus fysikkdelen... og kjemidelen for den sakens skyld). Jeg tok 2 Bi på 6 mnd og kunne oppnå toppkarakterer uten å måtte gi noe spesielt mye for det. Det er fordi at det glir inn i alle de andre naturfagene, så det er lite "ekstra" man trenger å lære.

Egentlig anbefaler jeg å ta høyeste grad i både biologi og naturfag men da begynner det å bli litt stress ;)3Bi er i hvertfalle et suuupert fag med f.eks etologi :

Ps. jeg gikk jo også naturfagslinje (natuforvaltning/realfag), så hadde 2 naturforvaltning, 3kj, 3Bi, 3Na og 2MX. Da overlapper fagene hverandre og man forstår sammenhengen mye lettere - altså er det er fordel for ALLE fagene.

Skrevet

Nå er det mange år siden jeg gikk vgs, men biologi var ett av "sove"fagene mine, det var lett og med liten og ingen insats ble det 6 på standpunkt. Til eksamen (3bi) leste jeg vel fort igjennom boka en gang, og hadde det ikke vært for at laksemerder var hovedoppgaven som telte 50 % hadde jeg nok fått 6 der også. (fikk 5 og er fornøyd med det)

Skrevet

Jeg har 1Bi nå, og det er absolutt yndlingsfaget mitt. Ganske enkelt, men det er MYE pugging av navn og uttrykk. Liker du puggefag ville jeg absolutt tatt det. Hittil i år har vi hatt biologisk mangfold, eukaryote celler, aktiv og passiv transport gjennom cellemembranen, systematikk, formering og litt annet. Spennende emner (i hvert fall det meste), og ikke så alt for vanskelig å lære. Men som alle puggefag krever det jo en innsats. Men det høres ikke ut som om det blir noe problem :flowers:

Skrevet

Jeg synes at det er piece of cake(2BI), men jeg valgte jo å studere biologi på universitetet etter vgs, så jeg likte faget godt. En del pugg, men ikke noe veldig vanskelig. Har du tid til å lese, så fikser du det helt fint.

Skrevet

2BI var det enkleste valgfaget jeg hadde på vgs - samtidig som det var spennende :flowers: Likte spesielt den delen om hjernens funksjoner og hvordan nervene fungerer.

Skrevet

Jeg tok blant annet 2Bi og 3Bi som privatist på vgs som forberedende til vet.høyskolen, og det var knallgøy, og veldig enkelt. Veldig interessant fag :flowers:

Skrevet

Okei, tusen takk for svar! Da tror jeg at jeg tar et halvår med biologi også gitt :thumbs:

Det tror jeg ikke du vil angre på! :banana: Bio1 er ikke vanskelig, spesielt ikke om man har litt interesse for fagområdet! Et interesant, nyttig og lærerikt fag syns jeg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...